Får vel utdype litt, da.
Sist jeg var i Langesund, låt anlegget annerledes. Den gang var lyden preget av en helt ekstrem detaljrikdom, noe som gjorde det lekende lett å følge hver eneste tråd i opptaket. Innvendingen min den gang var at den skrudde lydpreferansen gjorde det lettere å obdusere opptaket enn det ga fornøyelsen av å lytte til musikk. Sikkert en helt fantastisk egenskap for en mastering-ingeniør, men ikke noe jeg etterstreber hjemme. Lydbildet bidro også til den følelsen, jeg følte at jeg satt inni verdens største øretelefoner.
Det første jeg la merke til denne gangen var at alt låt mørkere og mindre hifi. The_Shy fortalte at det var mest ratting av de aller dypeste frekvensene som ga denne effekten. Heldigvis var alt det andre der, det var ingen tegn til at økningen i dypbassen maskerte noe i diskanten. For meg fikk både stemmer og instrumenter mer "kjøtt og blod", og den lille økningen i brysttone på alle vokaler gjorde at alt fikk et islett av mer nærvær. Følelsen av mer nærvær ga forøvrig også et litt annet lydbilde, det var som om hovedinstrumentene og stemmene la seg såvidt fremfor nesen på meg.
Jeg likte det veldig godt. Når jeg kommer hjem, kommer jeg til å eksperimentere litt med å ratte litt helt nede i bassen, men jeg er langt ifra sikker på at jeg får til samme effekten i tkr Towers.
Vis vedlegget 655125
Mvh