Noen som så dokumentaren på TV2 i går om abortklinikken i Spania som utfører aborter som langt som til 32 svangerskapsuke? Ganske makabert, eller hva? Samtidig skjønner jeg ikke hvorfor dette opprører folk som er for abort tidligere i svangerskapet. Hva er den prinsipielle forskjellen på en abort i 8. måned og 8. uke? Enten har barnet i mors liv menneskeverd, eller så har det det ikke.
|
Abortklinikken
- Trådstarter Fush
- Startdato
- Ble medlem
- 03.12.2006
- Innlegg
- 2.486
- Antall liker
- 2
Selvvalgt abort er en selvfølgelig rettighet som bør tilfalle alle gravide. Diskusjonen rundt antall uker er først og fremst et medisinsk-teknisk betraktning rundt når fosteret begynner å utvikle bevissthet. Det er bred filosofisk konsensus om at "livsverdet" avhenger av selvbevisstheten, det er allment akseptert at en hund har større "livsverd" enn en flue, eller at et foster i 8. måned har større "livsverd" enn en sædcelle. Forskjellen på 8. uke og 8. måned er åpenbar. Dog hadde nok i mine øyne en viss liberalisering av dagens regelverk vært på sin plass, det er for galt om man ikke skal oppdage at man er gravid før "fristen" er ute. Grensen bør være av en slik art at enhver normalt oppegående kvinne har funnet ut at hun faktisk er gravid og får anledning til å ta en selvstendig avgjørelse før den inntrer.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.262
- Antall liker
- 6.634
Et foster på 7 mnd er i stand til å klare seg uten navlestreng, for å si det sånn. Det begynner å nærme seg overlagt drap, og ikke en abort.
Dette stemmer ikke. Antallet uker er fastsatt av historiske årsaker, og henger sammen med de metodene som var tilgjengelig da abortloven ble vedtatt. På søttitallet var metodene som ble brukt etter 12. svangerskapsuke mye mer risikofulle for moren enn de som ble brukt før 12. uke. Derav denne grensen. Det ligger ingen vurdering av bevissthet/menneskeverd bak.
Hvilken konsensus? Er det filosofene som avgjør når abort kan tas/ikke tas? Hvorfor varierer da dette uketallet så mye fra land til land? I dokumentaren så vi at det i Spania er tillatt med senaborter dersom moren har store psyiske problemer. Betyr det at barnets livsverd henger sammen med morens psykiske tilstand?
Hvilken indikasjoner har vi på at et foster i 32. uke er mer selvbevisst enn et i 12. uke? Og hvorfor har selvbevissthet noe å si? Det er nettopp bevist at elefanter har selvbevissthet. Betyr det at de er mere verdt enn spedbarn, som ikkje kan kjenne igjen seg selv i et speil? Hva med mennesker som sover, og pr. definisjon da er ubevisste? Kan de tas livet av?
Det er selvsagt en enorm forskjell på et foster i utvikling og et sædcelle. Menneskeverdet inntrer i det sædcellen smelter sammen med eggcellen, og utviklingsprosessen starter.
Hva er den avgjørende forskjellen som gjør at det første er greit å ta livet av, men det andre ikke?
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Veldig godt spørsmål, og jeg kan ikke se noen gode svar her. Med Ivar Løkken sin logikk så burde det ikke være noe i veien for å ta livet av en del mennesker her til lands som går under betegnelsen "grønnsak", det finnes nok av nærmest hjernedøde mennesker og dette med selvbevissthet er neppe grunnen til skillet.
Om man dreper en kvinne med et 9 måneder gammelt forster i magen tror jeg ikke man kan tiltales for dobbeldrap.
Det er merkelig hvordan man kan kjempe iherdig for livet til et nyfødt barn på 26 uker som foreldrene ønsker å beholde, mens man gjerne kan ta lovlig senabort på et foster på nesten samme alder som foreldrene ikke ønsker. I enkelte andre land kan man ta senabort helt frem til fødselen.
Man klarer ikke å gi noen god forklaring på hvortid et barn får egen verdi og blir et barn og ikke lenger "celleklump". Et 12 uker gammelt foster er ferdig dannet, det skal bare vokse og bli sterk og i stand til å leve på egenhånd. Det føler smerte, ingen vet hva det tenker, kanskje like greit.
Om man dreper en kvinne med et 9 måneder gammelt forster i magen tror jeg ikke man kan tiltales for dobbeldrap.
Det er merkelig hvordan man kan kjempe iherdig for livet til et nyfødt barn på 26 uker som foreldrene ønsker å beholde, mens man gjerne kan ta lovlig senabort på et foster på nesten samme alder som foreldrene ikke ønsker. I enkelte andre land kan man ta senabort helt frem til fødselen.
Man klarer ikke å gi noen god forklaring på hvortid et barn får egen verdi og blir et barn og ikke lenger "celleklump". Et 12 uker gammelt foster er ferdig dannet, det skal bare vokse og bli sterk og i stand til å leve på egenhånd. Det føler smerte, ingen vet hva det tenker, kanskje like greit.
- Ble medlem
- 03.12.2006
- Innlegg
- 2.486
- Antall liker
- 2
I så fall, og hvis disse metodene ikke lengre brukes, burde naturligvis loven revurderes. Jeg har ikke medisinteknisk kompetanse og vil derfor ikke blande meg inn i noe sånt, dog mener jeg som sagt at grensen må være av en slik art at man har reell selvvalgt abort, dvs at risikoen for at man ikke vet at man er gravid før fristen er ute må minimeres.
Det avgjøres naturligvis til syvende og sist av lovgivende statsmakt, dvs. politikere. Selvsagt bør disse i en slik prosess rådføre seg med et representativt utvalg av både medisinsk, filosofisk og kulturelt kyndige.
Utviklingen av hjernen vil jeg anta. Som sagt, jeg er ingen medisinsk ekspert. 32 uker virker på meg veldig sent, alle bør ha funnet ut at de er gravide lenge før den tid, mao kan man ha en tidligere grense og likefullt sikre reell rett til selvvalgt abort.
Hva ellers skulle ha noe å si? Det er greit å sprute bensin på og brenne et vepsebol som plager deg, det er ikke greit å sprute bensin på og brenne en hund som plager deg. Det er gradering av livsverd, etter min oppfatning basert på selvbevissthet. Har du noe bedre forslag til kriterier er jeg lutter øre.
Der er jeg fullstendig uenig. Et embryo er ikke noe annet enn en celleklump og har ingen verdi. Jeg er derfor 100% tilhenger av selvvalgt abort, stamcelleforskning, terapeutisk kloning og andre medisinske fremskritt som kan kurere sykdommer og forbedre menneskers liv. Det er synd om kristenfolk og andre dogmatikere trumfer gjennom ting som dette og gjør oss til en medisinteknisk sinke. Høybråtens "kamp" mot lille Mehmet Yildiz fant jeg direkte kvalmende.
Dette er en sak som gjelder liv eller død for millioner av mennesker. Hvis det er en eneste gang at man bør være 100% sikker og hevet over enhver tvil at man vet hva man definerer og avgjør, så bør det være her. I dag virker det som om holdningene til abort er styrt av følelsen av når barnet i magen er en "baby", og ikke lenger et "foster". Det er skremmende at det mangler en prinsipiell linje her hvor vi trenger det som mest.
For min del er dette ganske klart. Den tydeligste grensen vi har for når menneskelivet starter, er når cellene smelter sammen, og utviklingen starter. Da bør grensen for abort gå der (i praksis ingen abort), inntil vi finner en annen grense som er enda tydeligere.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.262
- Antall liker
- 6.634
Det som er litt tragisk i vårt samfunn er det høye antallet aborter som foretas. Mange kunne nok med fordel hatt litt mer ansvarsfulle seksualvaner.
Jeg kjenner ikke til noen vestlige land der noe annet enn medisinske grunner har blitt benyttet.
Når skal denne grensen gå, og hvorfor? Som nevnt i posten over, dette er et spørsmål om liv eller død for millioner av mennesker. Er det en eneste gang vi har behov for en tydelig, prinsipiell grense, så her det her. Vi kan vel ikke overlate en slik viktig sak til synsing?
Det er en prinsipiell forskjell på mennesker og dyr. Vi definerer menneskers verdi av en helt annen kvalitet enn det vi gjør for dyr. Det er fortsatt lov å drepe en hund. Det du snakker om her er måten det gjøres på. Forskjellen på bier og hunder handler mer om hvordan vi opplever medfølelse overfor dem, sannsynligvis basert på hvor mye vi føler at de likner oss.
Når det gjelder skillet mennesker/dyr er ikke det noen gradering for meg. Det er et kvantesprang. Det er to kvalitativt forskjellige verdier det er snakk om her. Menneskelivet er ukrenkelig, et dyrs liv er det ikke. Spørsmålet er: når starter menneskelivet, som gir skapningen dette kravet på ukrenkelighet? Jeg mener det skjer i unnfangelsen, av mangel på en tydeligere grense.
Dette er jeg selvsagt veldig uenig i, men det er en egen debatt som i såfall fortjener sin egen tråd.
Dette er noe jeg heller ikke skjønner hos folk som er pro abort. Dersom et barn først er verdiløst fram til 12. svangerskapsuke, eller når det måtte være, hvorfor har det noe å si hvor mange slike fostre man kvitter seg med? Om det er 5 eller 50000 spiller vel ingen rolle, så lenge alle er verdiløse?
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.262
- Antall liker
- 6.634
Mener du på alvor at du ikke skjønner det?
Z
Zomby_Woof
Gjest
Det er nok riktig. Er et 'menneske' noe annet, eller noe mer?
Når får man verdi, om noen gang? Og i så fall hvorfor?
1. Kvantesprang er eit dårleg bilde på stor avstand...det er vel den kortaste avstanden vi kjenner til?
2. Det har vel aldri vore krenka meir menneskeliv enn no for tida....det måtte i så fall vere under store krigar. Abort er ikkje noko ein bør stimulere, snarare tvertimot. Betre seksualvanar er nok lurt. Det er nok slik at abort er for lettvint, samstundes som eg tykkjer dogmatiske forståingar og lettare/tyngre fanatisme innan dette spørsmålet er skadeleg - ein må rett og slett reagere negativt på t.d. sjukepleiarar som seier "no drepte du babyen din" til unge jenter som har valt å gjere slike inngrep.
Ei betre tilrettelegging for at desse jentene skal velje å fullbyrde svangerskapa vil nok vere luraste tiltaket. Ikkje blodstenkte dokker, nedrakking på jentene, brenning av klinikkar og skyting av legar, som visstnok praktiserast av einskilde fundamentalistar.
b. Bortsett frå dyr som ligg innanfor "Bambisyndromet", då, sjølvsagt (dvs. kval, reinsdyr og dyr med pene auge)
3. Ein gong etter pappa sin sædavgang.... går det bra med abortframkallande pillar, såkalla angepillar eit døgn eller tre etter samleie?
Ikke stor avstand, men to kvalitativt forskjellige nivåer. Se gjerne på menneskeverd som en boolsk verdi. Enten har man det, eller så har man det ikke. Det er ikke noen graderinger her.
Enig. Det hadde vært en stor fordel om man kunne bli enige om en velbegrunnet definisjon av når livet starter.
Spør du meg? Jeg er skeptisk til angrepiller også ja, dersom det kan medføre at en utviklingsprosess som er startet avbrytes. I prinsippet fungerer angrepiller på samme måte som en tidlig abort.
Utifra følelsen, så er jeg imot abort. Hvis jeg skulle blitt abortert, ville jeg ikke fått oppleve alt som har skjedd i mitt liv. Altså en kjempetragedie for meg, men samtidig så ville jeg heller ikke visst hva jeg gikk glipp av.
Samtidig, så har jeg hørt at ekstreme motstandere ikke vil godta noen aborter. Tenker vi oss en kvinne som er voldtatt, og må bære frem fosteret, kan vi også forstå at barn vil bli født, som er uønsket. Mennesket er et sosialt vesen, og en oppvekst hvor man blir ekskludert følelsemessig fra starten av fortoner seg som ille.
Det burde kanskje være slik at de som velger å få barn selv må vurdere hva de er i stand til, og villige til, å gi/ofre for avkommet før de får barn. Dermed glemme lovgivning, antall uker etc. som jo er en avsporing i forhold til oppvekst og livskvalitet.
Kanskje all kvinner burde blitt sterilisert ved fødselen, etterat man hadde tatt ut en viss mengde egg. Så kunne de som ville, og var i stand til å ta vare på, søke om å få barn i voksen alder
Samtidig, så har jeg hørt at ekstreme motstandere ikke vil godta noen aborter. Tenker vi oss en kvinne som er voldtatt, og må bære frem fosteret, kan vi også forstå at barn vil bli født, som er uønsket. Mennesket er et sosialt vesen, og en oppvekst hvor man blir ekskludert følelsemessig fra starten av fortoner seg som ille.
Det burde kanskje være slik at de som velger å få barn selv må vurdere hva de er i stand til, og villige til, å gi/ofre for avkommet før de får barn. Dermed glemme lovgivning, antall uker etc. som jo er en avsporing i forhold til oppvekst og livskvalitet.
Kanskje all kvinner burde blitt sterilisert ved fødselen, etterat man hadde tatt ut en viss mengde egg. Så kunne de som ville, og var i stand til å ta vare på, søke om å få barn i voksen alder
Men er det verre å være uønsket, enn å aldri bli født? Hva ville du valgt selv, om du kunne velge og det var deg det gjaldt? Uansett så kan et samfunn fint ha institusjoner som tar vare på "uønskede" barn. Rent samfunnsøkonomisk er jo det faktist en god investering, noe som samfunnet vil tjene på i lengden.
Jeg mener jo at valget om man vil ha barn eller ikke er noe man bør ta før dama blir gravid, og ikke etterpå.
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Jeg er helt enig med deg, de som ikke klarer å skille mellom en sædcelle og et befruktet foster har i grunn skjønt lite.
Vi har satt en beleilig grense ved 12 uker, den er kunstig og ingen kan forsvare den på andre måter enn medisinsk med tanke på kvinnen, jeg hørte en lege uttale at den godt kunne utvides til 16. uke nå, legen tenkte kun på kvinnens helse, fosterets verdi var helt uten betydning for ham. Jeg synes dette er skremmende holdninger fra de som skal redde andres liv, men vi har definert et foster som uten menneskeverd, så da så. Snart definerer vi kanskje de gamle som uten menneskeverd og. Og hva med de utviklingshemmede? Alle grenser kan flyttes, det er greit vi slipper å se det som skjer, om noen prøver å vise det, da er det de som får kritikk for å vise frem den grusomme sannheten.
Folk må begynne å ta ansvar for sine handlinger. Må man drikke seg full og hoppe til sengs med kreti og pleti så går det galt før eller siden. Er man voksen så får man oppføre seg som en voksen, et barn er ingen tragedie, og er man i en vanskelig økonomisk situasjon får man hjelp, i verste fall går det an å adoptere.
Jeg prøvde å få fram at siden jeg har levd en stund ville jeg foretrukket å ikke bli adoptert. Men om det hadde skjedd i 32 uke så ville jeg ikke visst hva det ville si å leve, og dermed var i grunnen ingen skade skjedd.
Det er stått mye om barnevernsinstitusjoner i avisene, og det som virker tydelig er at disse ikke har følelser for barna som bor der. De gjør en jobb, og svært mange av dem som har vokst opp under slike forhold mestrer ikke livet. I Stavanger lever altfor mange av disse med store psykiske problemer, som igjen har drevet dem inn i alkohol og narkotika verden. Et liv vi andre ikke engang kan begynne å forstå tragedien i.
Samfunnsøkonomisk? Hvordan da?
Hvis det hadde fungert slik du mener ville vi ikke hatt tema abort. Men nettop siden mennesker feiler så sørgelig ofte, og er så usikre, skriker mange etter retningslinjer, tidsfrister og alt det diskusjonene inneholder
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.262
- Antall liker
- 6.634
Da får jeg forklare det, da.
Det tar opp midisinsk kapasitet som kunne vært brukt på andre viktige områder.
Det påfører samfunnet betydelige kostnader.
Det er en stor påkjenning å få utført inngrepet, som kan gi problemer for de det gjelder.
Så da mener du det er greit med abort i 32. uke? Et spedbarn som er 6 måneder gammelt har sikkert heller ingen oppfatning av hva det er å leve. Er det greit å gjennomføre en slags "post-fødsel-abort" på disse? Hvor bør da grensen gå?
Og du finner sikker mange eksempler på barnehjemsbarn det har gått bra med. Uansett, er det verre å vokse opp på barnehjem enn å aldri bli født? Og hvem er vi til å vurdere det for andre? Bør ikke hvert enkelt menneske få ta det valget selv?
Når mennesket blir gammelt nok til å bidra til verdiskapningen i landet, vil det gi tilbake mange ganger det det koster å oppdra denne personen som barn. For å ta Norge i dag, så mangler vi så mye arbeidskraft at vi må importere arbeidere fra andre land. Ikke noe galt i det, men om alle barn som har blitt abortert hadde blitt født, så ville vi i mye større grad ha vært selvforsynt her.
Det er sant. Jeg mener at abort ikke bør være noen løsning. Menneskelivet bør være ukrenkelig, uansett hvor gammelt det er.
Dette er jeg med på.
Det er dette jeg ikke skjønner, om du ikke mener utelukkende "fysisk påkjenning" da. Jeg ser ingen grunn til at noen skal oppleve en psykisk påkjenning ved å abortere et verdiløst foster. Når så mange nettopp har moralske kvaler ved dette, så tyder vel det på at de færreste opplever et foster som verdiløst. Er det ikke en naturlig konsekvens at vi også juridisk gir barnet i mors liv menneskeverd fra dag 1?
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.262
- Antall liker
- 6.634
Det at noen tar det skrittet å få utført et abortinngrep betyr ikke nødvendigvis at de tar lett på det. Noen gjør tilsynelatende det, men for mange er dette den vanskeligste avgjørelsen de tar i løpet av livet. Det kan være mye anger og skyldfølfelse involvert. Vi har ytterlighetene her, fra de som levde utsvevende i sydenferien, til de som opplevde grove voldtekter, til mennesker som har psykiske lidelser fra før, som kan ha det skikkelig ille. Det er ikke bare snakk om fosteret er verdiløst.
T
Thomas1
Gjest
På barselavdelingen her i Skien blir jobbsøkende sykepleiere spurt om de er villige til å hjelpe til med aborteringer opp til 16 uker!
Sier du nei, det er jeg imot....Bye bye, du er ikke den vi ser etter!
Sier du nei, det er jeg imot....Bye bye, du er ikke den vi ser etter!
Jeg skjønner godt at det kan være problematiske følelser knyttet til årsaken til graviditeten. Men når det gjelder selve det moralske ved en abort; hvorfor har så mange kvaler ved det, dersom de samtidig mener at fosteret er verdiløst? Abortloven gir jo et tydelig signal om at et foster er uten verdi fram til 12. uke, og om man velger å gjennomføre en abort, så aksepterer man samtidig dette premisset.
- Ble medlem
- 24.10.2005
- Innlegg
- 7.597
- Antall liker
- 10
Det skulle bare mangle. Når man er ansatt gjør man som man får beskjed om, så lenge det er innenfor jobbinstruksen som følger stillingen. Basta.
- Ble medlem
- 03.12.2006
- Innlegg
- 2.486
- Antall liker
- 2
Det blir til syvende og sist et eksistensielt og filosofisk spørsmål, uansett hvordan man vrir og vender på det. I kosmisk sammenheng betyr det ingenting om menneskeheten dør ut, for planeten vår er det trolig bare en fordel. Naturen kan legge oss i grus på et blunk, alt som skal til er en stor nok meteoritt og menneskeheten forsvinner på brøkdelen av et sekund. Ville det egentlig gjort noe? Neppe. Vi vet alle at vi før eller siden skal dø, og verden går ufortrødent videre når det skjer. Det eneste som påvirkes når vi dør er følelsene til gjenlevende venner og familie. Slik sett kan man argumentere for at liv defineres ved dets interaksjon med annet liv. Om det gjør noe at jeg dør når jeg dør, vil egentlig kun avhenge av hvilken påvirkning dette vil ha på de som fortsatt lever. Derfor har jeg ingen dødsangst, og ei heller noen innvendinger mot selvbestemt abort. Jeg var én av en milliard, en ren tilfeldighet, det var også alle andre.
Den typen absolutter gjør seg dårlig som svar på filosofiske problemstillinger.
En kjempetragedie for deg? Det hadde aldri eksistert noe "deg".
Det er en selvfølgelighet. Siden man kan bli gravid ved uhell, bør selvbestemt abort også være en selvfølgelighet. Prevensjonsmidler, angrepiller og abort er alle flotte nyvinninger som gir folk dette valget og reduserer sannsynligheten for å bli født til en uønsket eksistens.
Selvsagt er det verre, å aldri bli født er ikke noe onde, det er....ingenting.
Å lage en institusjonalisert pariakaste som deponeres hvor ingen ser dem er ikke akkurat i henhold til moderne, humanistiske idealer.
Nå har det seg slik at dama kan bli gravid uten viten og vilje, ingen prevensjonsmidler har 100% virkningsgrad. Angrepille og abort er komplementer til disse. De som er mot dette sorterer i samme kategori som Vatikanet som vil forby kondomer.
Eller verre: http://www.alternet.org/story/43182
K
kbwh
Gjest
Jeg har Fulgt debatten i dag med interresse.
Tar abortloven i sin utforming overhodet stilling til fosterets menneskeverd?
Tar abortloven i sin utforming overhodet stilling til fosterets menneskeverd?
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.262
- Antall liker
- 6.634
Jeg kjenner ikke abortloven veldig godt, og langt mindre forarbeidene, men jeg mener å tro at loven først og fremst ivaretar kvinner som har fått i seg noe de ikke har spist.
Det ufødte barnet og barnefaren har ingen rettigheter her.
Det er også en svært viktig lov for feministene, så hvis man ønsker et fredlig liv unngår man å angripe denne loven offentlig.
Det ufødte barnet og barnefaren har ingen rettigheter her.
Det er også en svært viktig lov for feministene, så hvis man ønsker et fredlig liv unngår man å angripe denne loven offentlig.
Abortloven forholder seg kun til hvor langt ut i svangerskapet det er medisinsk forsvarlig å gjennomføre en abort.
Den etiske siden er noe som det har blitt mere fokus på i senere tid da vi har fått teknikker som gjør det mulig å fjærne fosteret på et langt senere tidspunkt uten fare for kvinnen.
Mannen har ingen rettigheter når det kommer til kvinnens valg om å ta abort og slik må det nesten være, det er tross alt hennes kropp.
Den etiske siden er noe som det har blitt mere fokus på i senere tid da vi har fått teknikker som gjør det mulig å fjærne fosteret på et langt senere tidspunkt uten fare for kvinnen.
Mannen har ingen rettigheter når det kommer til kvinnens valg om å ta abort og slik må det nesten være, det er tross alt hennes kropp.
Vi snakker i første rekke om den samfunnsmessige betydningen av menneskeverd her. Om det er slik du sier at menneskeverd avgjøres av andres følelser overfor en, så betyr det da at alle venne- og familieløse kan avlives? Uteliggere, gamle og ensomme som ingen er glad i? Hva om du har 20 som liker deg og 30 som hater deg, er du da verdiløs? Det er ikke slik det fungerer. Samfunnet trenger en entydig definisjon av hva som er et menneske og hva som ikke er det. De kosmiske dimensjonene kan vi snakke om senere.
"Ved et uhell"? Det er uhyre sjelden at folk blir gravide uten aktivt å være med på det selv. Voldtekter hender selvsagt, men 99% av alle aborter utføres på grunn av frivillig sex.
Hvorfor ikke? Fordi man ikke er bevisst? Hva med et barn i første måned etter fødselen? Det kan helles ikke sies å være bevisst. Er det greit å ta livet av dette? Du ville heller ikke merket det om noen tok livet av deg mens du sov. Ville det være OK og moralsk helt uproblematisk? Hvorfor/hvorfor ikke?
Men å ta livet av millioner av barn hvert eneste år er det??
Dette er alle oppegånde mennesker klar over. Du tar en kalkulert, men potensielt dramatisk, risiko, dersom du har sex med noen du ikke ønsker barn med.
Dette har jeg problemer med å ta seriøst. Det er vel nødvendigvis ingen likhet mellom de som er prinsipielt mot abort, og de som går til ekstreme virkemidler for å bli kvitt det.
Z
Zomby_Woof
Gjest
Ikke at jeg er den mest ivrige leser av kjendisspaltene, men...
Var det ikke noe greier for noen år siden, med Boris Becker og en dame som fikk i seg noe hun hadde spist først... ??
;D
Vel hadde det ikke vært for at kvinnen bar rundt på fosteret i ni måneder hadde det ikke blitt et barn. Så derfor må kvinnen få lov til å velge om hun vil bruke 3/4 år på å bære frem et barn. Hadde det vært slik at hun kunne legge fosteret i kjøleskapet og hente ut en baby etter ni måneder så hadde selvfølgelig saken vært en helt annen...
Z
Zomby_Woof
Gjest
Visst er det et eksistensielt spørsmål. Men du kommer langt på vei med en påstand om at det er en forskjell i verdi mellom et foster og et født menneske. Denne 'påstanden' fortjener et forsøk på begrunnelse.
A
Affa
Gjest
Jeg kan kjøre en dolk i hjertet på degoslegen
A
Affa
Gjest
som å klippe en negl
Jeg vet ikke om du noen gang har hatt æren av å gjøre en kvinne gravid, men la meg fortelle deg at det er ikke som om det kommer et grønt lys i panna hennes når dine svømmere treffer egget.
At en kvinne vil ha sex betyr ikke nødvendigvis at hun vil ha barn. Verken kondomer, ppiller eller andre former for prevansjon er 100% sikkert.
Noen ganger er det ikke sikkert at kvinnen merker at hun er gravid før det har mange uker - til og måneder. Hun har ikke hatt noen mulighet til å forbrede en eventuell fødsel, avtale ting med arbeidsgiver/skole. Kanskje hun ikke lenger har et forhold til barnets far? Kanskje hun er i en desperat livssituasjon?
Kanskje hun rett og slett ikke kan ta seg råd til ha et barn på det tidspunktet?
Grunnene for å ta abort er mange, og det er ikke et valg kvinner tar lett på.