Nei, jeg husker ikke noe uvær, men jeg bodde hjemme hos mine foreldre på Hamar, så jeg syklet hjem for overnatting.
Jeg har likevel hørt om folk som brukte utallige doruller for å prøve å suge opp alt vannet som samlet seg i teltet!
Jeg husker likevel en del andre ting.
Bl.a. Veslefrikk som jeg så for første gang. Med Anne Grete Preuss i front framstod bandet som friskt og energisk. Selv om Veslefrikk var et slags Folkrockband, forsøkte de å skape liv blant publikum og viste nærmest punk-attitude. De var tydelige på venstreradikale holdninger og utsagn.
Preuss var uredd og rå. Hun skrek til publikum :Riv ned gjerdet!
Noe som skjedde umiddelbart.
Det jeg husker best var Dexys Midnight Runners. De hadde sin beste besetning på det tidspunktet, og Rowland var på sitt kreative peak. Hadde jo selvfølgelig albumet "Searching For The Young Soul Rebels", men ellers hadde vi aldri hørt eller sett makan.
Ikke var det rock, og ikke var det pønk.
Med blåsere. Jeg ble nærmest blåst av banen, og er fremdeles fan av DMR.
At festivalen hyrte inn et band med det navnet, på et statsstøtte arrangement "mot rus", sier litt om hvor lite kontroll det var.
På den annen side var det vel ikke så mange som hadde hørt om Dexidrine eller Deksamfetamin. Heldigvis får vi vel si.
Per Vestby (Veslefrikk) sa visstnok til Rowland at dere får ikke noe penger her.
"I don't give a shit we are playing anyway.
There are kids out there that want us to play, svarte Rowland.