Bent
Hi-Fi freak
Deep Purple – Machine Head (1972)
Et av det mest kjente albumet med en av de mest kjente rockelåtene fra et av de største rockegruppene.
Dette skulle vel oppsumere det viktigste om denne platen, men en får vel gå litt grundigere til verks også.
Dette er Deep Purples sjette studioplate og den fjerde med den klassiske MkII besetningen: Ritchie Blackmore, Roger Glover, Ian Paice, Ian Gillan og Jon Lord.
De fleste har vel fått med seg dramatikken rundt innspillingen av albumet (som Smoke On The Water omhandler) så den hopper jeg glatt over.
Dette er en plate jeg har hørt mange ganger før stafetten og liker godt, uten at jeg har tenkt så mye over hvorfor eller hva jeg liker med den.
Det ble mye mer arbeid og mene noe skriftlig om denne enn hva jeg hadde trodd, men jeg får prøve.
Soundet på platen er vel så klassisk 70-talls hard-rock som det er muligt og få det; drivende trommer, tung bass, tøffe gitar-riff (og soloer), vokal som til tider går veldig lyst og den umisskjennelige Hammond orgellyden (mye av tiden). Blant låtene finner man flere rocke-klassikere som Highway Star, Lazy og ikke minst Smoke On The Water, men det er helheten i platen som er den største fordel og selv om jeg synes When A Blind Man Cries er en fantastisk fin rockebalade må jeg si meg enig med Ritchie Blackmore som ikke ville ha den med på albumet (og fikk viljen sin), den passer rett og slett ikke inn.
Jeg synes ikke noen av sporene er dårlige, men har nok et par favoritter som jeg synes er et hakk over resten; Highway Star (orgelspillinga 2:14 ut i sangen er bare råtøff) og Pictures Of Home (kanskje albumets beste låt med perfekt rocke-orgelspilling) . Det er ingen låter på platen jeg ikke liker selv om jeg nok kan finne på og skippe forbi Smoke On The Water, den har en flott tekst og en av rockehistoriens mest kjente riff, men jeg tror nok rett og slett jeg er gått litt lei den.
Det er ikke mye som mangler på at dette er den perfekte rockeplate og karakteren må nesten bli deretter.
9(+)/10
Et av det mest kjente albumet med en av de mest kjente rockelåtene fra et av de største rockegruppene.
Dette skulle vel oppsumere det viktigste om denne platen, men en får vel gå litt grundigere til verks også.
Dette er Deep Purples sjette studioplate og den fjerde med den klassiske MkII besetningen: Ritchie Blackmore, Roger Glover, Ian Paice, Ian Gillan og Jon Lord.
De fleste har vel fått med seg dramatikken rundt innspillingen av albumet (som Smoke On The Water omhandler) så den hopper jeg glatt over.
Dette er en plate jeg har hørt mange ganger før stafetten og liker godt, uten at jeg har tenkt så mye over hvorfor eller hva jeg liker med den.
Det ble mye mer arbeid og mene noe skriftlig om denne enn hva jeg hadde trodd, men jeg får prøve.
Soundet på platen er vel så klassisk 70-talls hard-rock som det er muligt og få det; drivende trommer, tung bass, tøffe gitar-riff (og soloer), vokal som til tider går veldig lyst og den umisskjennelige Hammond orgellyden (mye av tiden). Blant låtene finner man flere rocke-klassikere som Highway Star, Lazy og ikke minst Smoke On The Water, men det er helheten i platen som er den største fordel og selv om jeg synes When A Blind Man Cries er en fantastisk fin rockebalade må jeg si meg enig med Ritchie Blackmore som ikke ville ha den med på albumet (og fikk viljen sin), den passer rett og slett ikke inn.
Jeg synes ikke noen av sporene er dårlige, men har nok et par favoritter som jeg synes er et hakk over resten; Highway Star (orgelspillinga 2:14 ut i sangen er bare råtøff) og Pictures Of Home (kanskje albumets beste låt med perfekt rocke-orgelspilling) . Det er ingen låter på platen jeg ikke liker selv om jeg nok kan finne på og skippe forbi Smoke On The Water, den har en flott tekst og en av rockehistoriens mest kjente riff, men jeg tror nok rett og slett jeg er gått litt lei den.
Det er ikke mye som mangler på at dette er den perfekte rockeplate og karakteren må nesten bli deretter.
9(+)/10