Har prøvd å høre litt på David Mayfield, men det traff ikke meg så bra. Jeg kan skylde på gamle Bjøro Haaland kassetter jeg også. Det hjelper heller ikke at denne ikke er på Wimp. Og det å bli avbrutt av Tiesto reklamer er særdeles ubehagelig.
|
Albumstafetten 26
- Trådstarter Dazed
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Kikket forresten litt på noen youtube snutter av David med band i går,og det virker som han kjører noen veldig underholdende liveshow.Karismatisk,morsom og energisk fyr.Virker ikke som han har så mye filter innebygget,noe som kan by på morsomme ting.
Ser ut som de har det artig.Fekk plutselig lyst å turnere med et band.
"On the road again"
David Mayfield har gitt ut en jævlig irriterende plate; omtrent alle låtene gir meg en sånn deja vu følelse, hvor du vet du har hørt dette før, men du husker ikke hva og hvem. Dyktig håndverk er det og, det irriterer meg at de er så gode uten å få meg til å like det, men mest irriterende er at jeg egentlig ikke finner noen grunn til å mislike denne skiva. Kommer nok til å spille denne igjen, fx som oppvarming til å ringe å klage på faktura, eller ringe supporttelefon.
David Mayfield har gitt ut en irriterende god plate; omtrent alle låtene gir meg en skikkelig godfølelse, sjøl om de ikkje akkurat finner opp kruttet på nytt. Dyktig håndverk er det også, og det gleder meg at eg de er så gode og eg klarer å like det - ingen flinkissperrer kicker inn. Det mest gledelige er at eg egentlig ikkje finner noen grunner til å mislike denne skiva. Kommer til å bli spilt titt og ofte
8/10 herfra - Er jo glad i både feler og det som verre er.
Fine anmeldelser av det jeg syns er ei skikkelig godplate. Syns anmelderne har catcha essensen bra.
David Mayfield er for den som liker Avett Brothers på det beste, og gjerne hater Bjøro Håland.
Her er mye fele, men den holder seg - for meg - hårfint innenfor det akseptable. Ingen steel så vidt jeg kan høre, musikken er vel mer folk/bluegrass/pop enn det jeg tenker på som country. Langt unna Nashville, vaffal.
Fryktelig gledelig at det kom ut ei plate til som tåler å måle seg med Emotionalism og I and Love and You, Avettbrødrene selv har jo skuffet mye med de to siste platene. Mayfield er ikke ren copycat heller, her er mer variasjon, han synger som en gud, og både melodiene og tekstene er gode. Spent på fortsettelsen, ja.Prøvde bare å fyre litt angående den fela
Hater ingen instrument,ikke engang sekkepipe,det kommer helt ann på den som trakterer den. Fele,som alle ande instrument,kan bli litt travelt viss man nesten spiller rent 3 av 100 toner,og bommer totalt på de resterende 97. Og så kan den låte like fantastisk som vilket som helst annet instrument.
På denne plata blir det gjort med stil.
Jeg er langt fra en som hører etter perfeksjon,det er i grunnen ganske så kjedelig etter veldig kort tid.
Hater heller ikke Bjøro Håland,eller noen annen musikk.Takler alt veldig fint i passelige doser og etter dagsform.
Var ivertfall en interesant plate og artist å bli litt bedre kjent med,så takk for et bra valg United
La oss stemme i alle mann : " I love Norwegian country,and I like ........ "
1
underdimensjonert oppgjør i OK Corral. david mayfield stiller til duell bevæpnet med en sjarmløs og flat .22-kaliberstemme. over tid (kan måles i sekunder) går dette hardt ut over godviljen. middelmådig køntrijodling gjør verden ingen tjenester.
2
en insisterende og jæzzfusionglatt fiolin(*) stikker seg tidvis fram i et «moderne» lydbilde – i overkant polert og produsert med andre ord. skjønner utifra bandbildene at det er skjegg og flanellskjorte og uvøren hipstermodus som gjelder, men dette korrelerer dårlig med hva som høres i good man down.
3
garth-brooks-svulstige (?) human cannonball markerer begynnelsen på slutten av min tålmodighet… lar gnålet fortsette på overtid (mens jeg skriver), men en tvungen was it only me setter punktum for min del.
beklager. mvh e.
(*) som i; ikke feleKKaare G. Opsahl
Gjest
Liker skiva. den holder seg godt innenfor grensen når det gjelder felebruk. godt å komme seg opp på hesten innimellom. gode anmeldelserStereolab - Dots and Loops (Duophonic/Elektra, 1997)
Fra Manchester, UK. 5. utgivelse. Duophonic er deres egen label.
Det er vel to måter å anmelde en plate på:
1. Konkludere først og så komme med begrunnelsen.
2. Resonnere, begrunne og så komme med konklusjonen.
Velger det siste.
Aldri hørt noe av disse folkene, dermed ingen referanser til øvrige utgivelser, så forventningene var midt på treet. Satte det igang og det ble helt klart at dette ikke akkurat er «hive-ræva-taket-musikk». Musikk? Heller Muzak.
Det svever avgårde med mye synth, vibra-/xylofon (?), trommemaskiner, blåsere noen steder, strykere (hvis det ikke er juks da) og vokal på fransk av Laetitia Sadier, selv om det enkelte kutt har en engelsk tittel. Sadier synger behagelig som bare det, så behagelig at jeg gikk og hentet meg en øl (til).
Egentlig hadde vel en joint passet bedre, men det er det bare Høyrefolk som driver med. Nå om dagen.
Hørt på «Refractions in the Plastic Pulse» flere ganger. Den varer i drøye 17 minutter og minner meg om deltagelse i en 5-mil på ski: Interessant i begynnelsen, noe variasjon, lag på lag med kladdete instrumenter, men mot slutten blir det slitsomt. Det blir rett og slett for mye. Må bryte.
Kuttet som følger, «Parsec», er i samme stilen og ble t.o.m. benyttet i ´97 i en reklamefilm i lanseringen av VW Beetle.
Niks, dette er ikke min kopp med te. Bra fremført, men det blir for mange gjentagelser og dermed for lite variasjon. Dessuten er instrumentene for lite distinkte og lagt på i for mange lag, det hele blir en graut. Behagelig, men ikke utfordrende (nok). Kanskje kline- og pulemusikk for noen. Foretrekker Rock der óg. Og en overanalysering av dette er nok ikke lurt.
Noe av albumtittelen er treffende: Loops. Det er det mye av her. For mye.
Verdict: 4/10
Stereolab - Dots and Loops (1997)
Haha, hva er nå dette da? var min første tanke da plata gikk på for første gang.
Morsetelegraf? Og så noe plingplong? Og så kommer det en dame som messer bossanova, med pingplonget liggende under?
Albumet har siden blitt spilt daglig i over ei uke, og jeg har vel fortsatt ikke noe mer vettig å si om musikken enn det over. Dette er for meg lounge music, småfiks (eller enda mer avansert) bakgrunnsmusikk. Kul nok, men plent umulig for denne karen å konse på i over to minutter. Den ene låta avløser den andre uten at jeg egentlig hører forskjell. Merker at effektene varierer noe, trolig undergrunnsrytmene også. Men det er og blir en gående - eller stående - bossanova, asossiasjonene går ikke til Brasil, men til til en imaginær TV-serie fra tidlig 70-tall fra den franske Middelhavskysten, kanskje soundtracket til rare scener i en film noir? Det er litt psychpop over den også? Klarer ikke å høre på Dots and Loops uten å se for meg slengbukser og skygge (og dermed sol). Jeg hører stemmen til dama, den er faktisk god nok, på samme tid er den både tilbaketrukken og fremtredende. Noen låter er halvkorte og en er veldig lang - Refractions in the Plastic Pulse - hvordan de har tenkt at temaet i akkurat den låta fortjener 17 minutter, er et av tilværelsens mange små mysterium for denne anmelder. Men noe må fylle ut et helt allbum, hvorfor ikke ta for seg her?
Selv om bossanovaen er behagelig nok, er det kun introene - godt hjulpet av pausen mellom sporene - som fenger min interesse. Skjønner at det er rare rytmer og elektronica her. So what?
Syns dette er kjønnsløs musikk som muligens kan appellere til noen hjerner. Mens underlivet blir pinlig uberørt. Dette er altså musikk man bør vurdere om man skal ha musikk gående i sin hotellresepsjon. Ellers er det greit å styre unna.
Hørbar nok så jeg gir den en treer.Sist redigert:
Ikkje nødvendgivis gitar OAlex, men strengeinstrumenter generelt hjelper jo på; banjo, mandolin, dobro, ukulele, (pedal) steel, fele - you just name it
Men, er vel ingen stooooooooooor overraskelse at eg er på linje med anmelderne her. Har i det minste hørt om Stereolab før (siden eg fortsatt bare er 93 år), og tykjen steikje meg ikkje utenkelig at eg har hørt Stereolab også, men det må være en stund siden. Veldig enig med united at dette er lounge music. Det er sånt som kan være kult at durer og går i bakgrunnen, enten i en eller annen ventehall, eller på sånne kooole kaffebarer der man drikker drita dyre kaffe, fra kopper som er like store som, eller større enn, suppeskåler.
Men å sette seg ner i søtplassen og lytte til dette? No way, Jose!
3-4ish/10 herfra.Sist redigert:Mmfufu
Gjest
Hehe slenger meg på denne, hørte ikke på hele men tenkte på det nå at det nok var fordi jeg manglet jointen
Var ikke så galt, bare fryktelig ensformig. Ingen karrakter siden jeg ikke hørte hele.Stereolab er heller ikke helt min greie. Etter å ha hørt den et par ganger er det ikke helt skivebom. Jeg liker av og til monotone repitive ting og det er nok av det her. Men det blir likevel litt for slapt. Blir en 4'er fra meg.
Når det er sagt vil jeg gi et stort pluss for nominasjonen! Vi trenger variasjon i albumstafetten. Det er nok plater i sjangeren gubberock som blir nominert.
Jeg tror jeg også hadde havnet der anmelderne ender opp, jeg også. Mulig det bare krever mange flere gjennomlyttinger, men jeg tror uansett ikke dette kommer til å fenge meg. jeg hører jo at det er flinke folk og "bra" greier, men jeg klarer ikke helt å like sånn eksperimentell electronica. Spesielt ikke når den består av SÅ mange lag, som jeg ikke får til å henge sammen.
Og ja, OAlex. Når du sier det så er det nok mye gitar på 99% av platene i samlingen min. (Når jeg tenker meg om er det minst et band som ikke baserer seg på gitarer i denne runden, som jeg vet jeg liker.)
Bra nominasjon. Vi trenger å få utvidet horisonten litt innimellom.
nei og neiKKaare G. Opsahl
Gjest
det må være noen år siden?Ikkje nødvendgivis gitar OAlex, men strengeinstrumenter generelt hjelper jo på; banjo, mandolin, dobro, ukulele, (pedal) steel, fele - you just name it
Men, er vel ingen stooooooooooor overraskelse at eg er på linje med anmelderne her. Har i det minste hørt om Stereolab før (siden eg fortsatt bare er 93 år), og tykjen steikje meg ikkje utenkelig at eg har hørt Stereolab også, men det må være en stund siden. Veldig enig med united at dette er lounge music. Det er sånt som kan være kult at durer og går i bakgrunnen, enten i en eller annen ventehall, eller på sånne kooole kaffebarer der man drikker drita dyre kaffe, fra kopper som er like store som, eller større enn, suppeskåler.
Men å sette seg ner i søtplassen og lytte til dette? No way, Jose!
3-4ish/10 herfra.Prikkar og sløyfer,jauda.
Er fersk i albumstafetten,og har ikke helt fått med meg om vi må uttale oss om alle album?
Synst i grunnen at skal jeg komme med noe som er i nerheten av fornuftig,likevel lave odds,så bør jeg høre et album i området 4-5 ganger. Problemet er at jeg som regel ikke orker høre for mye musikk i løpet av en dag.Lar meg storlig imponere av tempoet til guttaboys i "Hva hører du på nå" tråden,og har plukket opp en mengde kjempespennende tips der!
Men jeg sliter litt med å bruke for mye tid på plater som ser ut til å ligge i 5'er området pluss minus,når livet kanskje er kort og jeg har haugen full av plater som nærmer seg 10,pluss mye annet nytt spennende som jeg gjerne vil lytte på.
Så dette albumet og forrige Betasuppe greiene,har fått omtrent en hel gjennomkjøring,1 sporet på begge kanskje 3-4,så går jeg litt lei og tenker jeg har så mye annen musikk som må lyttes til. Så beklager,føler ikke jeg har nok grunnlag til å gi en karakter,så tar utgangspunkt i en nøytral 5'er på begge de 2 siste,der begge hadde svinget sikkert både +1 og -3 over tid.
Synst for så vidt denne prikk og sløyfe plata har en litt større umiddelbar appell,litt mer variasjon enn Betagjengen,men Betaband er litt barskere. Stereolab litt mer hipster caffelatte stil.
Viss ej e steikje låke i haudet så foretrekke ej stillheit framfor slik musikk som bakgrunns hjernevasking.
Gir plata 5 av 10
Evig ung, finger'n. Evig ung... Bare spør Roberten
det må være noen år siden?Ikkje nødvendgivis gitar OAlex, men strengeinstrumenter generelt hjelper jo på; banjo, mandolin, dobro, ukulele, (pedal) steel, fele - you just name it
Men, er vel ingen stooooooooooor overraskelse at eg er på linje med anmelderne her. Har i det minste hørt om Stereolab før (siden eg fortsatt bare er 93 år), og tykjen steikje meg ikkje utenkelig at eg har hørt Stereolab også, men det må være en stund siden. Veldig enig med united at dette er lounge music. Det er sånt som kan være kult at durer og går i bakgrunnen, enten i en eller annen ventehall, eller på sånne kooole kaffebarer der man drikker drita dyre kaffe, fra kopper som er like store som, eller større enn, suppeskåler.
Men å sette seg ner i søtplassen og lytte til dette? No way, Jose!
3-4ish/10 herfra.
Du må ikkje. Det er mer frivillig tvang
Men det er litt artig både for anmelderne og den som nominerte skiva om det blir litt drøs rundt skiva. Spesielt artig kan det bli om man begynner å diskutere kopiering/plagieringSist redigert:KKaare G. Opsahl
Gjest
Jeg sitter 20 meter fra han til daglig. Så det blir nok råd med det
Evig ung, finger'n. Evig ung... Bare spør Roberten
det må være noen år siden?Ikkje nødvendgivis gitar OAlex, men strengeinstrumenter generelt hjelper jo på; banjo, mandolin, dobro, ukulele, (pedal) steel, fele - you just name it
Men, er vel ingen stooooooooooor overraskelse at eg er på linje med anmelderne her. Har i det minste hørt om Stereolab før (siden eg fortsatt bare er 93 år), og tykjen steikje meg ikkje utenkelig at eg har hørt Stereolab også, men det må være en stund siden. Veldig enig med united at dette er lounge music. Det er sånt som kan være kult at durer og går i bakgrunnen, enten i en eller annen ventehall, eller på sånne kooole kaffebarer der man drikker drita dyre kaffe, fra kopper som er like store som, eller større enn, suppeskåler.
Men å sette seg ner i søtplassen og lytte til dette? No way, Jose!
3-4ish/10 herfra.
Syntes den plata var en nøtt å anmelde (og det er jo bra), men jeg hører omtrent ikke forskjell på sporene, derfor klarte jeg ikke anmelde den skikkelig.
Hjernen min vandret for fort ut i foajeen...
Håper Oalex etter hvert kan fortelle oss hva som er så bra her.
Frivillig tvang?Du må ikkje. Det er mer frivillig trang
Men det er litt artig både for anmelderne og den som nominerte skiva om det blir litt drøs rundt skiva. Spesielt artig kan det bli om man begynner å diskutere kopiering/plagiering
Hehe,tror jeg vet vilken plate i en ganske nylig staffett du sikter til Ble en av de mest underholdende det!
heh!
Frivillig tvang?Du må ikkje. Det er mer frivillig trang
Men det er litt artig både for anmelderne og den som nominerte skiva om det blir litt drøs rundt skiva. Spesielt artig kan det bli om man begynner å diskutere kopiering/plagiering
Hehe,tror jeg vet vilken plate i en ganske nylig staffett du sikter til Ble en av de mest underholdende det!
lovely typo...
Jeg er i utgangspunktet positiv til litt loungejazzkokainbozzanovatriphop av og til, og liker den minimalistiske jazzete og repetetive elektronikaen her til Stereolab, men vokalen vipper meg av pinnen hele veien igjennom. Hun virker uengasjert og får meg til å miste konsentrasjonen og tenke på noe annet. Bra musikk skal ikke få meg til å slå på autopiloten. Ble ikke venner med denne plata.Regner med at alle kjenner klassikeren ''Emperor Tomato Ketchup''? men mener at den nominerte ikke nådde helt opp?
Tribunen tar bølgen og det er tendenser til stående applaus for en slik nominasjon!
(Dette er selvsagt ikke ment som dissing av andre nominasjoner!)
...hva jeg syns om albumet...vel, som sagt over - når nok ikke helt opp.
Føler med deg der, det er et velkjent fenomen for undertegnede. Ingen nevnt - ingen glemt
Kudos for brillefin sjangerbenevnelse!Sist redigert:
- Ble medlem
- 02.01.2005
- Innlegg
- 4.960
- Antall liker
- 517
Jeg har denne Stereolab-plata på dobbel farget vinyl.Kjøpte den under en ferietur til New Orleans i '98.Dette bandet ble spilt endel i min vennekrets på den tiden.Når jeg nå hører den igjen syns jeg at det er fortsatt behagelig,men også litt kjedelig.Er enig med Handsoer at 'emperor tomato ketchup' er en bedre plate fra dette bandet.
mvh.s,
Gleder meg.Et forsøk på forklaring vil bli gitt
lounge skal ingen steder. lounge er ikke på vei. lounge er her og nå… stikker ikke dypt – stiller ingen vanskelige spørsmål. man er i lounge’n for å drikke martinis og mingle… ikke noe mer.
drar selv fram martin denny og les baxter ved (antatt) passende anledninger. ironisk distanse og alt det der.
litt verre å nærme seg stereolabs kjønnsløse sjangervariant med tilsvarende utgangspunkt.
temperert jæzzbeib, kroppsbarbert bossakomp; temamusikk for de såpeglatte og selvtilfredse.
og velger man å slutte seg til dette cocktailselskapet må man være forberedt på det verste… for plutselig står man der, iført fuskepelshatten til jamiroquai, og veksler plattheter med simone fra d’sound.
mvh eKKaare G. Opsahl
Gjest
Fine anmeldelser. sier meg enig med anmelderne vedr. sterolab. Blir litt sint og lei etter et par låterTakk for gode anmeldelser og kommentarer til Stereolab. For meg er dette lyden av sent nittitall. Det er mulig easy listening som trend var litt på vei ut da denne plata kom. Denne plata har frisk stemning og noen gode melodier. Spor 2, Miss Modular, er helt super. Likedan enkelte deler av spor 7, Refractions of the Plastic Pulse. Og Spor 8, 9, og 10 fungerer godt.
Men jeg kan være enig i at noen av orgelsekvensene er litt lange og masete. Lydbildet som kunne oppfattes som moderne og gav plata et løft da den kom ut, har kanskje falmet litt.
Edit: Noen nevner albumet Emperior Tomato Ketchup. Det har jeg faktisk ikke hørt.Sist redigert:
ang. stereolab;
må sies at "emperor tomato…" ikke fenget vesentlig mer enn nominasjonen, men velger for skams skyld å gå litt sporadisk bakover i katalogen og synes det tar seg opp – innimellom nevneverdig.
hører i øyeblikket (akkurat nå: "the groop played…" fra 1993) noe av den forespeilete (ref. spotibio) krautrocken og en dose VU – begge på plass i låten we’re not adult-orientated. mere gitar (!) også – uten at akkurat det er prerekvirert – og ikke minst er den fargeløse vokalen til frk. francaise i større grad plassert i baksetet/bagasjerommet… absolutt et positivt trekk.
flere lyspunkter (imho) enn "dots and loops" skulle antyde altså, men jevnt over mangler det likevel litt nerve.
espenSist redigert:
- Ble medlem
- 02.01.2005
- Innlegg
- 4.960
- Antall liker
- 517
Social Distotion - Somewhere between heaven and hell (1992)
Social Distortion ble dannet av frontfigur Mike Ness i California tilbake i 1978.De er dermed som veteraner å regne innen punkrocksjangeren.Det er bare Ness som er igjen av orginalbesetningen.Et stort antall musikere har vært innom dette bandet,og en del av disse ligger under torva i dag.Mike Ness og bandet hans er fortsatt aktive,og har bebudet et nytt album i år.Tror vi kan ta det med en klype salt.I løpet av over 35 år er det bare kommet sju album og et par livealbum.
'Somewhere between heaven and hell' åpner friskt med en uptempo punkrocklåt,'Cold feelings'.Dette er nok platas høydepunkt.Etter denne låten dabber det noe av.Bare kutt nummer 8,'king of fools' og bonuskuttet 'ghost town blues' kommer opp på nivå med førstelåta.
De har en egen evne til å mikse sjangere.Her er punk,rockabilly og countryelementer.Spor nr.3 f.eks.,'making believe',er en gammel countrysviske som jeg har hørt Emmylou Harris fremføre.De har ofte fått merkelappen "ku-punk".Etter å ha hørt dette albumet mange ganger hører jeg at de har hentet inspiriasjon fra tidlig Rolling Stones.En cover av deres 'under my thumb' er å finne på et annet album.
Denne plata er gruppas tredje studioalbum.Jeg kjøpte denne og deres selvtittulerte plate på niceprice for en fire-fem år siden.Må innrømme at de er blitt lite spilt.Social Distortion er blant de punkrockbandene som har solgt flest plater worldwide,og de gamle platene deres fortsetter å selge den dag i dag.Et ganske bra album dette,men jeg syns det har tapt seg litt med tidens tann.Jeg ender med å gi det 6/10.Sist redigert:
- Ble medlem
- 01.06.2012
- Innlegg
- 765
- Antall liker
- 389
Dette er et band jeg bare har hørt litt sporadisk opp gjennom årene, aldri liksom festa seg helt.
Kan ikke påstå å ha hørt gjeldende skive før så dette er nytt materiale for meg.
Albumet starter med et smell, Cold Feelings er skikkelig deilig rå pønk, så følger de greit opp med Bad luck som også fenger greit.
Men så begynner det å gå nedover, veldig mye seige låter med vokal som jeg blir sliten av,
jeg liker skikkelig pønk og kan fint høre på ei god køntriskive men dette blir litt mye fjøspønk, blir liksom verken fugl eller fisk.
Det er jo ikke dårlig, men med tanke på alle de sjangere som blir blir blandet sammen her så har de fått til å låte fryktelig monotont, dette kan med fordel inntas i små doser.
Syns de kunne vært litt mer tro til pønken og ikke miksa så mye, Mommy`s Little Monster er jo ei killer skive og hadde havna helt der oppe med de store guttene, men Somewhere between heaven and hell blir etter en meget god åpning litt mer middelmålig.
Strekker meg til en 5/10
To fine anmeldelser der.
Mine første tanker om dette bandet, som jeg utrolig nok ikke hadde hverken hørt eller hørt om fører: Herregud! Har de holdt på siden 1978? *klaske meg selv i panna*
Hvorfor i svarteste har jeg ikke fått med meg dette før? Det er jo dritfett!
En slags blanding av de mer poppa Ramones-låtene og Bad Religion. En helt distinkt Los Angeles-sound. punken i LA er nok en del glættere enn punken andre steder.
Jeg har ikke hørt mer enn en runde eller to som bakgrunnsmusikk på jobben, på denne plata, men jeg mistenker at jeg skal høre gjennom bandets katalog i sin helhet, og at det resulterer i noen platekjøp.
Takk for tipset!
Vi tro at etter ytterligere noen gjennomlyttinger vil jeg ende opp med en 7-8 av 10 til denne plata.Sist redigert: -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…