Albumstafetten 26

[OAlex]

For mej... Førr dei so tvila, so gleda det mej å konde informere om at "this joke sport servered" e rett og slett ei dritlåt. Den trur ej trekke fire av ti poeng heilt åleine for mitt vedkomande.

Hvordan endte du da på en karakter større enn seks?

 

[Rune S]

Viss det er for vanskelig å forstå grautmålet så er det ingen problem å skrive mer gammeldansk.Ingen problem,viss det er mest stemning for det så gjør vi det?
Vi er vant med østlendinger som ikke har så lett for å forstå

 

[ErosLoveking]

østlendinger? hvor?

 

[Rune S]

Que? Que pasa?

Men seriøst,ser det selv at det kanskje blir litt for sært med grautdialekt.Skal vi bestemme at vi kutter det ut? Ikke noe poeng å skrive noe som ingen forstår,selv om det neppe blir så minneverdig på bokmål heller

 

[BurntIsland]

Vi har da ingen problemer med dialekten deres, det er matematikken vi sliter med

 

[Rune S]

Skjiiit,den er det verre å gjøre noe med

 

[espege]

Manic Street Preachers, Journal For Plague Lovers
(2009)

Før lytt har jeg to tanker:
1. Fan! Hater dette bandet. Kjøpte faktisk de to første platene deres for mange år siden. Skjemmes. De ligger i bunnen av en eske et sted.
2. Så innmari pompøse og ekle. Sminkede menn med kommersiell musikk og pretensiøse tekster. Kan ikke bli mye værre. *

Så hva er dette egentlig for noe? De ligner litt på Queen imellom. Vokalen som følger gitarlinjene og dominerer lydbildet. Og vokalisten kan faktisk synge. Han bruker stemmen litt på samme måte Freddy Mercury. I tillegg har vi tromme-lomme-lom med millitært preg og romantiske strykere.

Tekstene bikker over. Det er noe insisterende og pretensiøst over det. Ord som kan tattoveres på underarmen. Jeg registrerer ingen humor eller selvironi i dette? En gjeng med viktigperer.

Et kort øyeblikk på nittitallet trodde jeg at jeg likte dette bandet. Gode riff, dyktig vokal med fine fraseringer, frisk power rock. Hva er det å mislike? Men det er noe med helheten som gjør meg litt kvalm. Tror det er de insisterende tekstene. Eller kanskje det dreier seg om image? En type musikk jeg har bestemt meg for å mislike? Et fremmed territorium? Som om jeg skulle iføre meg trange skinnbukser og en tøff piratskjorte, og så oppdage at bare tullinger bruker slike plagg?

Karakter: 3

Proto-emo:

Det foresvever meg at jeg så Manic Street Preachers omtalt som "emo" relativt lenge (årevis) før jeg registrerte at emo var etablert som kommersiell sjanger. Minnet er ikke skuddsikkert så betvil/motsi meg gjerne, men føler ovenstående uthevinger gir litt støtte til en slik forestilling.

mvh esp

 

[stingrayV]

Hehe, godt noen så det.
QUOTE=OAlex;1774749]

For mej... Førr dei so tvila, so gleda det mej å konde informere om at "this joke sport servered" e rett og slett ei dritlåt. Den trur ej trekke fire av ti poeng heilt åleine for mitt vedkomande.

Hvordan endte du da på en karakter større enn seks?[/QUOTE]

 

[stingrayV]

På Sunnmøre er matematikk relativt. Tydeligvis.

 

[OAlex]

Manic Street Preachers, Journal For Plague Lovers
(2009)

Før lytt har jeg to tanker:
1. Fan! Hater dette bandet. Kjøpte faktisk de to første platene deres for mange år siden. Skjemmes. De ligger i bunnen av en eske et sted.
2. Så innmari pompøse og ekle. Sminkede menn med kommersiell musikk og pretensiøse tekster. Kan ikke bli mye værre. *

Så hva er dette egentlig for noe? De ligner litt på Queen imellom. Vokalen som følger gitarlinjene og dominerer lydbildet. Og vokalisten kan faktisk synge. Han bruker stemmen litt på samme måte Freddy Mercury. I tillegg har vi tromme-lomme-lom med millitært preg og romantiske strykere.

Tekstene bikker over. Det er noe insisterende og pretensiøst over det. Ord som kan tattoveres på underarmen. Jeg registrerer ingen humor eller selvironi i dette? En gjeng med viktigperer.

Et kort øyeblikk på nittitallet trodde jeg at jeg likte dette bandet. Gode riff, dyktig vokal med fine fraseringer, frisk power rock. Hva er det å mislike? Men det er noe med helheten som gjør meg litt kvalm. Tror det er de insisterende tekstene. Eller kanskje det dreier seg om image? En type musikk jeg har bestemt meg for å mislike? Et fremmed territorium? Som om jeg skulle iføre meg trange skinnbukser og en tøff piratskjorte, og så oppdage at bare tullinger bruker slike plagg?

Karakter: 3

Proto-emo:

Det foresvever meg at jeg så Manic Street Preachers omtalt som "emo" relativt lenge (årevis) før jeg registrerte at emo var etablert som kommersiell sjanger. Minnet er ikke skuddsikkert så betvil/motsi meg gjerne, men føler ovenstående uthevinger gir litt støtte til en slik forestilling.

mvh esp

Du har helt rett, esp. Det er emo.

Forøvrig er anmeldelsen min nesten like sutrete som musikken. Denne emoen brer om seg.

 

[Dazed]

Emo? Er ikke det sånn fjortispunk, det da?

 

[stingrayV]

Synes det er litt svakt av tekstforfatteren å stikke av lenge før plata blir gitt ut. Men det er jo ikke helt ulikt emo'er å ta sorgene på forskudd om jeg har skjønt riktig.

 

[stingrayV]

østlendinger? hvor?

Jeg så opptil flere på Skøyen en gang.

De drakk caffelatte og hadde skjerf.

 

[espege]

Emo? Er ikke det sånn fjortispunk, det da?

Idag kan det vel – på kortfattet vis – sies å være det, men det var føleriet (sutringen) til MSP (alene) som som fødte betegnelsen ("emo") i britisk musikkpresse… for ca. 20 år siden. Tok forunderlig lenge før det hele utviklet seg til en bred og identifiserbar sjanger.

e

 

[Bent]

Likte MSP godt på siste halvdel av 90-tallet med plater som Everything Must Go og This Is My Truth Tell Me Yours og de to platene spilles fremdeles en gang i blandt.
Synes ikke utgivelsene deres etter årtusenskiftet holder samme klasse og jeg hadde vel helt mistet innteressen i 2009, men det går jo fint og høre på en gang i blandt. Mange år siden sist jeg hørte Jourual For Plague Lovers før i dag og synes kanskje den virker friskere nå enn jeg husket, tror rett og slett denne må inn i samlingen. For min del er det en 7/10.

 

[espege]

Emo? Er ikke det sånn fjortispunk, det da?

Idag kan det vel – på kortfattet vis – sies å være det, men det var føleriet (sutringen) til MSP (alene) som som fødte betegnelsen ("emo") i britisk musikkpresse… for ca. 20 år siden. Tok forunderlig lenge før det hele utviklet seg til en bred og identifiserbar sjanger.

e

Kan jo hende det var meg som ikke fulgte med i timen… slikt skjer fra tid til annen – særlig hvis det er noe jeg i utgangspunktet ikke bryr meg om.

espen

 

[Kaare G. Opsahl]

The tree ep`s by The Beta Band

Denne skiva er en samling av 3 EPer spil inn mellom 1997-99. Disse guttene likte vinyl virker det som og det er jo fint for de av dere som liker slike ting.
Bandet ble etablert i 1996 og er fra Edinburgh, Scotland. Så vidt jeg vet la de ned mikrofon og instrumenter I 2004.

Denne platen var tilsynelatende enkel å få et grep på. De første låten er forholdsvis tradisjonelt oppbygget men etterhvert blir ting mere komplisert med flere lag av stemninger og rytmeskift. Av og til tror jeg enkelte partier er spilt inn hjemme, andre ganger studio. Poenget er at denne blandingen funker og bidrar til den generelle stemningen på EPene eller albumet.
Epene henger bra sammen I en helhet. Denne skiva er mørk. Det virker som om guttene på den tiden var en smule deprimerte over livets tillstand. Jeg liker det melankolske og mørke stemningen denne platen setter meg i.

Musikalsk er det en salig blanding av eksprimentell pop, jazz, folk og triphop (eller hva det nå heter ) vare akustiske partier brekkes opp I mere sinna partier og med lange sjarmerende monotone stemninger blir det en fin miks. En del gøyale lyder og effekter skaper liv. Munnharpe og munnspill bidrar av og til, noe som gir en sprø folkemusikkvibb. Man kan ikke beskylde orkesteret for å søke mot toppen av hitlistene men det er fint å lytte til dagen derpå.
Fint å lytte til Ganske ofte mener nå jeg.

9

 

[Townes]

Phew!

Glad eg er i lag med ei frå Sunnmøre, ellers hadde eg hatt store problemer med å dekode meldinga fra stingrayV.
Ellers er eg mest enig med OAlex her, tenker mye det samme som ham - bortsett fra eg at eg ikkje trodde eg llitke de på 90 tallet engang.
Treffer meg bare ikkje. I det hele tatt.

 

[ErosLoveking]

Blir en smule forsinket idag, uforutsett jobb og møter på en fridag. Er ajour med skriblerier før 1600..........

 

[ErosLoveking]

The Beta Band - «The Three EPs»
1998 - Regal / Astralwerks

Musikk som mantra.


Åpningskuttet Dry In the Rain minner mye om Soundtrack Of Our Lives på sift mest nedtonede, og setter raskt stemningen for hele plata. 12 kutt, alle mer eller mindre nedpå, tidvis ekstremt repetetivt, ikke sammen, men hver for seg. Hver låt lever i sin egen boble, og etter noen runder sitter Beta Band´s univers, midt i planeten. Rent bortsatt fra den over femten minutter lange og fragmenterte The Monolith, klarer Beta Band å fange ihvertfall min interesse. Lavmælt electronica som tar i bruk mange lyder og effekter i sin musikalske smeltedigel, gjerne med litt folk-undertoner, og også hyperfengende dansbart som i The House Song, like herlig monotont.


sterk 7+ /10 herifra

 

[BurntIsland]

Takk til begge anmeldere - hyggelig at plata falt i smak. Så vidt jeg husker hadde jeg nokså lik opplevelse med Eros av denne plata etter de første gjennomlyttingene, men den vokste på meg, så 65fingers beskrivelse og konklusjon er nokså dekkende for hvordan jeg opplever denne plata i dag. Fin musikk å lytte til ganske ofte.
En av tingene jeg liker er latskapen/arrogansen, det er noe skissepreget over de tre ep'ene, men denne gjengens skisser er bedre enn mange andres (livs)verk. Bakpå og oppesen på samme tid!
Liker også det tidlige 70-tallet som jeg tror må være inspirasjonskilder her. Tenker da fx på denne:

Bare så synd at the Beta Band aldri gjentok bragden fra starten; alt etter Champion Versions (97), The Patty Patty Sound (98 ) og Los Amigos del Beta Bandidos (98 ) har en nedadgående kurve. Siden Beta Band kom så høyt på 3ep's tar det litt tid å synke helt, så skivene som kommer etter dette har flere gode øyeblikk, men når aldri like høyt.

 

[united]

Bra anmeldelser!

Ei merkelig plate, syns jeg. De lydene og effektene som finger'n syns er gøyale, blir bare ødeleggende for meg.
Særlig i bakrus, og har vel vært i det landet de to gangene jeg har hørt den.
Samtidig er det ikke vanskelig å høre bra ting i hver eneste låt.
Blir litt irritert jeg.

 

[ErosLoveking]

Bakrus united?
Selv tar jeg meg i at det er en finfin plate å strekke seg på sofaen og se i taket til, med eller uten dagen derpå promille.

 

[united]

Gretten ja
Er minst 100 år for gammel for gøyale effekter i dag.
I morra vil jeg formodentlig bare være 50 år for mye, og på onsdag er jeg på normalen min som er på pluss30, og da bærer det jo løs igjen, haha.

Neida, plata er sikkert bra den, for hipsterne.

PS: har jekka første øllen nå, snart er jeg vel oppe på minus en i promille, da blir alt så meget bedre.

 

[Kaare G. Opsahl]

Gretten ja
Er minst 100 år for gammel for gøyale effekter i dag.
I morra vil jeg formodentlig bare være 50 år for mye, og på onsdag er jeg på normalen min som er på pluss30, og da bærer det jo løs igjen, haha.

Neida, plata er sikkert bra den, for hipsterne.

PS: har jekka første øllen nå, snart er jeg vel oppe på minus en i promille, da blir alt så meget bedre.

kle på deg en blyantbart og en trang dress så blir det så bra så

 

[mikefish]

Har hørt gjennom denne plata to ganger.Ganske bra og passe sært.Mener at jeg har en Beta Band-skive i samlinga,men jeg husker ikke hvilken.

Gode anmeldelser !

mvh.s,

 

[united]

Gretten ja
Er minst 100 år for gammel for gøyale effekter i dag.
I morra vil jeg formodentlig bare være 50 år for mye, og på onsdag er jeg på normalen min som er på pluss30, og da bærer det jo løs igjen, haha.

Neida, plata er sikkert bra den, for hipsterne.

PS: har jekka første øllen nå, snart er jeg vel oppe på minus en i promille, da blir alt så meget bedre.

kle på deg en blyantbart og en trang dress så blir det så bra så

Haha, tror heller det hjelper hvis jeg tar av meg de greiene der.
Men seriøst, det var ei interessant plate. Jeg blir bare så irritert når jeg ikke klarer å mislike plater.

 

[Kaare G. Opsahl]

Kjenner følelsen. brukte noen runder for å riste den av meg faktisk.

 

[Eviledorf]

Jeg liker The Beta Band ganske bra. I alle fall denne platen. Jeg synes kanskje den mangler låter av den typen som er slik at man bare MÅ høre dem en gang til. Synd bandet aldri kom i release...

 

[Bent]

Jeg har aldri hørt om The Beta Band tidligere, men har hørt gjennom plata tre ganger nå og det blir jo bare bedre for hver gang så den skal absolutt få seg noen flere runder. Den er nok fint verdt 7/10 fra meg, vurderer faktisk om den må kjøpes.

 

[Townes]

 

[Townes]

Mjo mja tjah...

Eg er nok neppe en av de fem som hadde kjøpt beta band cd'n om eg hadde befunnet meg på Championship vinyl da innehaveren bestemte seg for å selge 5 ex.

Det sagt, så har eg den faktisk allerede - men det er vinter og vår siden den har blitt spilt. Tok et gjenhør med den nå, for å se om min oppfatning har endret/modnet de siste år - det tror eg egentlig ikkje. Får ikkje helt fot på denne. Eg kan like de låtene som er mest akustiske og minst eklektiske av seg, som åpningslåta, Dogs got a bone og siste låt ut Needles in my eyes. Når det blir for repeterende, svevende og/eller funky mister eg interessen - vet ikkje korfor, det er jo ikkje dårlig, det treffer bare ikkje helt oss pensjonister tror eg. Så dete er nok meg det er noe gale med, ikkje betabandet. Godt mulig at eg kunne likt det bedre hvis eg bare kastet fordommer og sånt på dør, men fordommer er noe av det kjæreste eg har, så skal litt til før de lempes.

Det ep'n skal ha, er at den føles helhetlig, den fungerer jo som et album, flyter fint og sømløst avgårde. Dessverre flyter ikkje eg helt med den.

Men det er vel noe veldig tidsriktig og innovativt over dette allikevel, om man skal se objektivt på tingene (men det skal man jo strengt tatt ikkje), så eg strekker meg til et sted mellom 5.63 og 6.11/10, litt avhengig av dagsform.

 

[BurntIsland]

så du tar det gamle og velprøvde " det er ikke deg, men meg" trikset ja

 

[Townes]

Ja? Funker ikkje det alltid da?

 

[Bent]

Ser fra HF-klippet Townes la ut at jeg nok både har hørt om og hørt litt av The Beta Band tidligere.

 

[OAlex]

The Beta Band minner litt om Happy Mondays (..ene sang jeg har hørt) + litt Kåre and the Cavemen, kanskje. Tror ikke plinge-plonge lydene distraherer meg. Plata treffer meg ikke umiddelbart, men irriterer meg ikke så veldig. Bortsett fra det grusomme Neutral Milk Holel -trekkspillet på Dogs Got a Bone. Enormt enerverende.

Er det feil å hele tiden referere til andre band når man skal beskrive musikk?

 

[Dazed]

David Mayfield Parade - Good man Down

​

Jeg pleier å innlede anmeldelsene med alt Wikipedia har å by på av bakgrunnsinformasjon om det aktuelle bandet, men denne gangen måtte jeg jammen tenke sjøl! David Mayfield Parade er det neimen ikke skrevet mange spaltemeter om.

Mayfield m/band har varmet opp for mer kjente musikere som Avett Brothers og Mumford & Sons, og platedebuterte i 2011 med albumet "The Parade". Denne plata, "Good Man Down" er oppfølgeren. Den er "Crowdfunded". Altså er den produsert med midler samlet inn etter kronerullingsprinsippet blant fansen. Det funket jo.

David selv vokste opp med å spille bass i familiens bluegrass-band, og ble etter hvert en jævel både på gitar og mandolin.

​

Good Man Down åpner med en snill folk-låt med en enkel og god melodi, med fine vokalharmonier, fiolin, mandolin, etc. God, gammel oppskrift, men det funker. Utover dreier plata mot den mørkere og skumlere. En ganske uvant stemning for en bluegrass/Country & Western-plate. Jeg tenkte en stund at "Dette er sånn det ville høres ut hvis Nick Cave bestemte seg for å spille bluegrass."

Plata er en slags rar miks av Country, bluegrass og psykdelisk folk, med alternativ goth-ish stemning, men altså: Det funker. Ganske bra også. Knallbra gitarprestasjoner, passende vokal med litt skeive harmonier og melodier, og varierende munter og gloomy stemninger.

Jeg liker dette! God musikk å slappe av til. Favorittsporene mine er nok "Another Year", "Trapepd Under The Ice", og ...la gå da: "Love Will Only Break Your Heart".

Plata får 7/10 av meg! En mann å følge med på i årene som kommer, dette!

 

[mfufu]

Hørte på denne kun en gang i går, og det hørtes bra nok ut til at jeg kommer til og gjøre meg bedre kjent. Tenkte samme som skrevet over, god musikk og slappe av til, og ganske "kul" stil til og være country
Vanskelig og gi karrakter etter kun en lytt, men generelt virket det som ett veldig bra album med flere bra låter og gav lyst til mere lytting, og det er ikke så rent dårlig det

 

[Rune S]

The David Mayfield Parade - "Good man Down"

Jaja,så vart det noke felegreier på mej.

Dyktige trubadura dette her,til og med fjompen med felå.De spiller jordnært,variert,naturlig,uten alt for mange påtrengende country klisjeer.
Melodiene synst jeg jamnt over er bra håndverk og alt i alt et ganske helhetlig bra album.Liker igrunnen de fleste låtene.

En av favorittene er deilige "Superfluous instrumental",som jeg vel ikke helt vet om er tenkt som en sang/snutt eller bare opptakt til neste spor .Andre er "The willow and the babe" ,den meksikanske/Calexico/tango-inspirerte "Little blue car" ,og siste sporet "Goodbye farewell so long" .

Er vel kun "Was it only me" som jeg sliter litt med etter en 6-7 gjennomlytninger.Den begynner å gå meg på nervene.Tenker "rocke"-greiene på slutten av den låta kunne vert overlatt til noen andre som kanskje har spillt slikt litt oftere,eller et annet album.Første gang jeg hørte slutten av den låta føltes det veldig ute av kontekst med resten,og det gjør det fortsatt.Men samtidig liker jeg variasjon og at folk tar sjanser.De tok ivertfall en sjanse der...

Nå er ikke dette en sjanger jeg hører mye på.Lurer på om gamlingen sine Bjøro Håland kassetter ødela noe for meg i oppveksten.
Men selv om dette kanskje ikke er et album jeg kommer til å spille noe mer,så hører jeg likevel kvalitetene og synst at albumet fortjener en 7'er idag siden jeg er i ganske bra humør.
7 av 10.

　
No fekk ej lyst på bønne i tomat og bacon.

 

[mikefish]

Supre anmeldelser ! Har dessverre ikke fått hørt denne plata da den ikke er i wimp,men utifra omtalen her er nok dette musikk som jeg ville ha likt.

mvh.s,