Anbefalinger av innspillinger med god lydkvalitet

[DagT]

Av de artistene som ikke er for det mer spesialiserte markedet vil jeg anbefale innspillingene fra disse for spesielt god lyd og musikk i kombinasjon:

- Pink Floyd
- Dire Straits
- Steely Dan
- Jethro Tull
- Supertramp
- Tom Waits
- Neil Young
- Leonard Cohen
- Johnny Cash
- Bob Dylan
- Donald Fagan
- Roger Waters
- David Gilmour
- Mark Knopfler
- Alan Parsons
- Peter Gabriel
- Paul Simon
- Brian Wilson

Ellers er fokuset på særdeles god produksjon hos disse mainstreamartistene også vært veldig høyt, men man kan kanskje diskutere det musikalske:

- Michael Jackson
- Celine Dion

Mvh
Roysen

Jeg ble litt nysgjerrig på det her, for jeg har de fleste førsteutgavene på CD av Alan Parsons Project, og med mulig unntak av "Tales of mystery and Imagination" (som kom senere og remastret) har de ikke spesielt god lyd. Hørte på "Pyramide" fra 1984 og der var lyden litt grøtete. Har du fått tak i noen spesialutgaver?

 

[Voff]

Jeg ble litt nysgjerrig på det her, for jeg har de fleste førsteutgavene på CD av Alan Parsons Project, og med mulig unntak av "Tales of mystery and Imagination" (som kom senere og remastret) har de ikke spesielt god lyd. Hørte på "Pyramide" fra 1984 og der var lyden litt grøtete. Har du fått tak i noen spesialutgaver?

Mye rart i denne tråden ja. Jethro Tull bra lyd? Ingen av dem utmerker seg vel i lydkvalitet. Peter Gabriel? Ingen av dem har spesielt god lyd. Han plages av hipsterprodusenter som får selv akustiske instrumenter til å låte syntetisk. "So" har direkte fryktelig lyd.

Også denne Hugh Masakelaplata folk trekker fram; jada den har bra dynamikk eller trøkk, men den er "død" og uten klang og rom. Nesten hva som helst jeg lytter på etter denne låter bedre. Og hvis vi snakke om liveplater med bra lyd slår vel de færreste Brand X* Livestock (det er to låter på plata som ikke låter fullt så bra som resten da de er tatt opp ved en annen anledning enn de øvrige).

* Var av den formening at Brand X var ett av disse studioperfeksjonist bandene som umulig kunne gjenskape det samme live. Så feil kan man ta: De er akkurat like perfekt live!

 

[Hb 52]

Jeg ble litt nysgjerrig på det her, for jeg har de fleste førsteutgavene på CD av Alan Parsons Project, og med mulig unntak av "Tales of mystery and Imagination" (som kom senere og remastret) har de ikke spesielt god lyd. Hørte på "Pyramide" fra 1984 og der var lyden litt grøtete. Har du fått tak i noen spesialutgaver?

Mye rart i denne tråden ja. Jethro Tull bra lyd? Ingen av dem utmerker seg vel i lydkvalitet. Peter Gabriel? Ingen av dem har spesielt god lyd. Han plages av hipsterprodusenter som får selv akustiske instrumenter til å låte syntetisk. "So" har direkte fryktelig lyd.

Også denne Hugh Masakelaplata folk trekker fram; jada den har bra dynamikk eller trøkk, men den er "død" og uten klang og rom. Nesten hva som helst jeg lytter på etter denne låter bedre. Og hvis vi snakke om liveplater med bra lyd slår vel de færreste Brand X* Livestock (det er to låter på plata som ikke låter fullt så bra som resten da de er tatt opp ved en annen anledning enn de øvrige).

* Var av den formening at Brand X var ett av disse studioperfeksjonist bandene som umulig kunne gjenskape det samme live. Så feil kan man ta: De er akkurat like perfekt live!

Enig i at Jethro Tull ikke har spesiellt bra innspillinger . Jeg har mye musikk av de ..... Derimot kan jeg varmt annbefale : Lee Ritenour , Larry Carlton ,og Fourplay . Dette er musikk av samme kategori , jazz/rock/ blues instrumental ... meget bra innspillinger !

 

[Jim.I.Hendriksen]

Jeg ble litt nysgjerrig på det her, for jeg har de fleste førsteutgavene på CD av Alan Parsons Project, og med mulig unntak av "Tales of mystery and Imagination" (som kom senere og remastret) har de ikke spesielt god lyd. Hørte på "Pyramide" fra 1984 og der var lyden litt grøtete. Har du fått tak i noen spesialutgaver?

Og hvis vi snakke om liveplater med bra lyd slår vel de færreste Brand X* Livestock (det er to låter på plata som ikke låter fullt så bra som resten da de er tatt opp ved en annen anledning enn de øvrige).

* Var av den formening at Brand X var ett av disse studioperfeksjonist bandene som umulig kunne gjenskape det samme live. Så feil kan man ta: De er akkurat like perfekt live!

Vet ikke om du snakker CD eller vinyl her men LP`en låter fantastisk, det er ikke mange liveplater som overgår denne.

 

[Roysen]

Jeg ble litt nysgjerrig på det her, for jeg har de fleste førsteutgavene på CD av Alan Parsons Project, og med mulig unntak av "Tales of mystery and Imagination" (som kom senere og remastret) har de ikke spesielt god lyd. Hørte på "Pyramide" fra 1984 og der var lyden litt grøtete. Har du fått tak i noen spesialutgaver?

Mye rart i denne tråden ja. Jethro Tull bra lyd? Ingen av dem utmerker seg vel i lydkvalitet. Peter Gabriel? Ingen av dem har spesielt god lyd. Han plages av hipsterprodusenter som får selv akustiske instrumenter til å låte syntetisk. "So" har direkte fryktelig lyd.

Også denne Hugh Masakelaplata folk trekker fram; jada den har bra dynamikk eller trøkk, men den er "død" og uten klang og rom. Nesten hva som helst jeg lytter på etter denne låter bedre. Og hvis vi snakke om liveplater med bra lyd slår vel de færreste Brand X* Livestock (det er to låter på plata som ikke låter fullt så bra som resten da de er tatt opp ved en annen anledning enn de øvrige).

* Var av den formening at Brand X var ett av disse studioperfeksjonist bandene som umulig kunne gjenskape det samme live. Så feil kan man ta: De er akkurat like perfekt live!

Jo da, Jethro Tull har gitt ut mye med god lyd. Aqualung er en av de beste innspillingene som finnes når vi henviser til Steve Hoffman remasteren. Peter Gabriel og Alan Parson legger stor vekt på god produksjon. Dersom man ikke klarer å høre det burde man sjekke sine ører eller sitt anlegg. Men det kan jo selvsagt være at dette er skiver som skiller klinten fra hveten.

Hugh Masekela Hope er en klassiker blant de audiofile og at man ikke klarer å høre at det er fantastisk lyd i den plate tyder på noe betydelig feil i avspillingskjeden eller med ørene.

Mvh
Roysen

 

[rolfb*123]

Kan anbefale denne

 

[Syncrolux]

Mye rart i denne tråden ja. Jethro Tull bra lyd? Ingen av dem utmerker seg vel i lydkvalitet. Peter Gabriel? Ingen av dem har spesielt god lyd. Han plages av hipsterprodusenter som får selv akustiske instrumenter til å låte syntetisk. "So" har direkte fryktelig lyd.

Det registreres at smaken er som baken. Jeg synes alle Peter Gabriel plater har god lyd, og spesielt "So".

Enkelte Jethro Tull plater låter da bra, f.eks "Songs from the wood" og "Thick as a brick".

 

[Goggen8]

Fantastisk lyd på George Benson -Give Me The Night. På QWEST HS 3453 fra 1980.

 

[DagT]

Jeg ble litt nysgjerrig på det her, for jeg har de fleste førsteutgavene på CD av Alan Parsons Project, og med mulig unntak av "Tales of mystery and Imagination" (som kom senere og remastret) har de ikke spesielt god lyd. Hørte på "Pyramide" fra 1984 og der var lyden litt grøtete. Har du fått tak i noen spesialutgaver?

Mye rart i denne tråden ja. Jethro Tull bra lyd? Ingen av dem utmerker seg vel i lydkvalitet. Peter Gabriel? Ingen av dem har spesielt god lyd. Han plages av hipsterprodusenter som får selv akustiske instrumenter til å låte syntetisk. "So" har direkte fryktelig lyd.

Også denne Hugh Masakelaplata folk trekker fram; jada den har bra dynamikk eller trøkk, men den er "død" og uten klang og rom. Nesten hva som helst jeg lytter på etter denne låter bedre. Og hvis vi snakke om liveplater med bra lyd slår vel de færreste Brand X* Livestock (det er to låter på plata som ikke låter fullt så bra som resten da de er tatt opp ved en annen anledning enn de øvrige).

* Var av den formening at Brand X var ett av disse studioperfeksjonist bandene som umulig kunne gjenskape det samme live. Så feil kan man ta: De er akkurat like perfekt live!

Jo da, Jethro Tull har gitt ut mye med god lyd. Aqualung er en av de beste innspillingene som finnes når vi henviser til Steve Hoffman remasteren. Peter Gabriel og Alan Parson legger stor vekt på god produksjon. Dersom man ikke klarer å høre det burde man sjekke sine ører eller sitt anlegg. Men det kan jo selvsagt være at dette er skiver som skiller klinten fra hveten.

Pussig nok svarte svaret til det forventede (om ikke forventingen), så jeg burde sikkert ikke gå videre i diskusjonen.
Ingen spesialutgave altså, det kunne vært interessant å høre en slik. Jeg tror jammen jeg skal sammenligne de originale vinylskivene også når platespilleren kommer hjem igjen.

Jeg synes Alan Parsons gjorde en bedre jobb både med Al Stewart (som forøvrig har mange ganske bra innspillinger) og Pink Floyd enn på sine egne første CD-plater. "Tales og Mystery...." da den endelig kom på CD i ny utgave, var også bedre. Sikkert noe galt med meg siden autoriteten er uenig, men det kan jeg leve med.

 

[Distinctive]

Og hvis vi snakke om liveplater med bra lyd slår vel de færreste Brand X* Livestock (det er to låter på plata som ikke låter fullt så bra som resten da de er tatt opp ved en annen anledning enn de øvrige).

* Var av den formening at Brand X var ett av disse studioperfeksjonist bandene som umulig kunne gjenskape det samme live. Så feil kan man ta: De er akkurat like perfekt live!

Jeg skal lete lenge her inne for å finne noen med min musikksmak, men der slo det faktisk til

 

[Outport]

Olga konkova, Carl Morten Iversen & Audun Kleive Låta yesterdays fra albumet «Going with the flow».

 

[lars_erik]

Jeg ble litt nysgjerrig på det her, for jeg har de fleste førsteutgavene på CD av Alan Parsons Project, og med mulig unntak av "Tales of mystery and Imagination" (som kom senere og remastret) har de ikke spesielt god lyd. Hørte på "Pyramide" fra 1984 og der var lyden litt grøtete. Har du fått tak i noen spesialutgaver?

Mye rart i denne tråden ja. Jethro Tull bra lyd? Ingen av dem utmerker seg vel i lydkvalitet. Peter Gabriel? Ingen av dem har spesielt god lyd. Han plages av hipsterprodusenter som får selv akustiske instrumenter til å låte syntetisk. "So" har direkte fryktelig lyd.

Også denne Hugh Masakelaplata folk trekker fram; jada den har bra dynamikk eller trøkk, men den er "død" og uten klang og rom. Nesten hva som helst jeg lytter på etter denne låter bedre. Og hvis vi snakke om liveplater med bra lyd slår vel de færreste Brand X* Livestock (det er to låter på plata som ikke låter fullt så bra som resten da de er tatt opp ved en annen anledning enn de øvrige).

* Var av den formening at Brand X var ett av disse studioperfeksjonist bandene som umulig kunne gjenskape det samme live. Så feil kan man ta: De er akkurat like perfekt live!

Jo da, Jethro Tull har gitt ut mye med god lyd. Aqualung er en av de beste innspillingene som finnes når vi henviser til Steve Hoffman remasteren. Peter Gabriel og Alan Parson legger stor vekt på god produksjon. Dersom man ikke klarer å høre det burde man sjekke sine ører eller sitt anlegg. Men det kan jo selvsagt være at dette er skiver som skiller klinten fra hveten.

Hugh Masekela Hope er en klassiker blant de audiofile og at man ikke klarer å høre at det er fantastisk lyd i den plate tyder på noe betydelig feil i avspillingskjeden eller med ørene.

Mvh
Roysen

Aqualongs beste mastring er denne;

Jethro Tull - Aqualung. Ariola 610016-222. 1983.

Dette er noe Hoffman selv har gitt uttrykk for. Fabelaktig lydkvalitet på denne. Den har også med de siste 23 sekundene på Wind Up, som mangler på noen mastringer.

 

[Voff]

Jo da, Jethro Tull har gitt ut mye med god lyd. Aqualung er en av de beste innspillingene som finnes når vi henviser til Steve Hoffman remasteren. Peter Gabriel og Alan Parson legger stor vekt på god produksjon. Dersom man ikke klarer å høre det burde man sjekke sine ører eller sitt anlegg. Men det kan jo selvsagt være at dette er skiver som skiller klinten fra hveten.

Hugh Masekela Hope er en klassiker blant de audiofile og at man ikke klarer å høre at det er fantastisk lyd i den plate tyder på noe betydelig feil i avspillingskjeden eller med ørene.

Mvh
Roysen

Øh? Aqualung blir regnet som en fiasko lydmessig av bandet selv. De plagdes svært mye med studioet pga av elendig akkustikk. Led Zeppelin spillte inn IV samtidig i nabostudioet som var langt å foretrekket. Jada, jeg har alle disse Aqualungutgavene men jeg trodde denne tråden var for plater med spesielt god lyd, ikke normalt bra lyd. Aqualung har i ettertid blitt remastret og remikset slik at den omsider er fullt brukbar. Og selv om Tull har plater som låter rimelig bra i katalogen er dette ikke et band jeg vil fremheve som ett med spesielt god lyd. At Aqualung er en av de beste innspillinger som finnes er direkte absurd. Jeg har 1500 innspillinger sånn personlig som låter bedre.
Peter Gabriel legger vekt på produksjon men produksjon er ikke det samme som god lyd; som regel tvert imot. So låter fælt og syntetisk og blottet for dybde. Resten av katalogen hans, med den merkelige unntak av tre'ern (med tanke på at den er produsert av den monumentalt talentløse Steve Lillywhite, han som får multitracking til høre ut som multitracking), låter som overlessa graut der musikaliteten (og god lyd) er manipulert ut av musikken. (Førsteplata hans låter også overprodusert)

Hugh Masakela har sånn der rett i fleisen lyd (ikke ulikt hva GRP drev på med) som låter godt på ethvert annlegg; også dårlige. Bortsett fra dynamikk er det ikke mye spesielt med denne; myriader av detaljer finnes ikke. Dette kunne vært en lav res digital innspilling noe det kanskje er. At en innspilling er Audiofil er ikke alltid en god ting. Jada, den låter bra, men er ikke noe jeg ville ha brukt for å teste anlegg.

 

[Roysen]

Jeg snakker om Aqualung på DCC Gold remastret av Steve Hoffman tror jeg. Den er en audiofil klassiker og låter svært bra. Hva bandet selv måtte mene om orginalunnspillingen er egentlig lite relevant.

Denne: Aqualung:Amazon:Music

Mvh
Roysen

 

[Goggen8]

Jo da, Jethro Tull har gitt ut mye med god lyd. Aqualung er en av de beste innspillingene som finnes når vi henviser til Steve Hoffman remasteren. Peter Gabriel og Alan Parson legger stor vekt på god produksjon. Dersom man ikke klarer å høre det burde man sjekke sine ører eller sitt anlegg. Men det kan jo selvsagt være at dette er skiver som skiller klinten fra hveten.

Hugh Masekela Hope er en klassiker blant de audiofile og at man ikke klarer å høre at det er fantastisk lyd i den plate tyder på noe betydelig feil i avspillingskjeden eller med ørene.

Mvh
Roysen

Øh? Aqualung blir regnet som en fiasko lydmessig av bandet selv. De plagdes svært mye med studioet pga av elendig akkustikk. Led Zeppelin spillte inn IV samtidig i nabostudioet som var langt å foretrekket. Jada, jeg har alle disse Aqualungutgavene men jeg trodde denne tråden var for plater med spesielt god lyd, ikke normalt bra lyd. Aqualung har i ettertid blitt remastret og remikset slik at den omsider er fullt brukbar. Og selv om Tull har plater som låter rimelig bra i katalogen er dette ikke et band jeg vil fremheve som ett med spesielt god lyd. At Aqualung er en av de beste innspillinger som finnes er direkte absurd. Jeg har 1500 innspillinger sånn personlig som låter bedre.
Peter Gabriel legger vekt på produksjon men produksjon er ikke det samme som god lyd; som regel tvert imot. So låter fælt og syntetisk og blottet for dybde. Resten av katalogen hans, med den merkelige unntak av tre'ern (med tanke på at den er produsert av den monumentalt talentløse Steve Lillywhite, han som får multitracking til høre ut som multitracking), låter som overlessa graut der musikaliteten (og god lyd) er manipulert ut av musikken. (Førsteplata hans låter også overprodusert)

Hugh Masakela har sånn der rett i fleisen lyd (ikke ulikt hva GRP drev på med) som låter godt på ethvert annlegg; også dårlige. Bortsett fra dynamikk er det ikke mye spesielt med denne; myriader av detaljer finnes ikke. Dette kunne vært en lav res digital innspilling noe det kanskje er. At en innspilling er Audiofil er ikke alltid en god ting. Jada, den låter bra, men er ikke noe jeg ville ha brukt for å teste anlegg.

Hvilke av disse 1500 vil du trekke frem som spesielt gode? Gjerne på vinyl?

 

[Roysen]

Etter å ha lest hele det siste innlegget ditt, Voff må jeg bare si at jeg mener du har smak som avviker ganske mye fra drn normale audiofil. Jeg tror folk bør høre selv før de tar dine ord for god fisk. Jeg er i hvert fall uenig på de cleste punkter og det er meninger som går igjen blant de fleste audiofile.

Mvh
Roysen

 

[Roysen]

Jeg ble litt nysgjerrig på det her, for jeg har de fleste førsteutgavene på CD av Alan Parsons Project, og med mulig unntak av "Tales of mystery and Imagination" (som kom senere og remastret) har de ikke spesielt god lyd. Hørte på "Pyramide" fra 1984 og der var lyden litt grøtete. Har du fått tak i noen spesialutgaver?

Mye rart i denne tråden ja. Jethro Tull bra lyd? Ingen av dem utmerker seg vel i lydkvalitet. Peter Gabriel? Ingen av dem har spesielt god lyd. Han plages av hipsterprodusenter som får selv akustiske instrumenter til å låte syntetisk. "So" har direkte fryktelig lyd.

Også denne Hugh Masakelaplata folk trekker fram; jada den har bra dynamikk eller trøkk, men den er "død" og uten klang og rom. Nesten hva som helst jeg lytter på etter denne låter bedre. Og hvis vi snakke om liveplater med bra lyd slår vel de færreste Brand X* Livestock (det er to låter på plata som ikke låter fullt så bra som resten da de er tatt opp ved en annen anledning enn de øvrige).

* Var av den formening at Brand X var ett av disse studioperfeksjonist bandene som umulig kunne gjenskape det samme live. Så feil kan man ta: De er akkurat like perfekt live!

Jo da, Jethro Tull har gitt ut mye med god lyd. Aqualung er en av de beste innspillingene som finnes når vi henviser til Steve Hoffman remasteren. Peter Gabriel og Alan Parson legger stor vekt på god produksjon. Dersom man ikke klarer å høre det burde man sjekke sine ører eller sitt anlegg. Men det kan jo selvsagt være at dette er skiver som skiller klinten fra hveten.

Hugh Masekela Hope er en klassiker blant de audiofile og at man ikke klarer å høre at det er fantastisk lyd i den plate tyder på noe betydelig feil i avspillingskjeden eller med ørene.

Mvh
Roysen

Aqualongs beste mastring er denne;

Vis vedlegget 287691

Jethro Tull - Aqualung. Ariola 610016-222. 1983.

Dette er noe Hoffman selv har gitt uttrykk for. Fabelaktig lydkvalitet på denne. Den har også med de siste 23 sekundene på Wind Up, som mangler på noen mastringer.

Det er jeg ikke enig i Lars Erik. Jeg foretrekker helt klart DCC Gold remasteren av Steve Hoffman. Jeg har begge.

Mvh
Roysen

 

[Steinar_Lund]

Jeg snakker om Aqualung på DCC Gold remastret av Steve Hoffman tror jeg. Den er en audiofil klassiker og låter svært bra. Hva bandet selv måtte mene om orginalunnspillingen er egentlig lite relevant.

Denne: Aqualung:Amazon:Music

Mvh
Roysen

Også jeg har endt opp med denne som den beste av de versjonene jeg har hørt. I den forbindelse har jeg lyst til å trekke frem spor 7, My God. Den begynner relativt forsiktig med Ian Anderson og akustisk gitar, og etter drøyt 2 minutter kommer resten av bandet inn med fullt øs. Da får jeg... da får jeg... Da får jeg!

 

[lars_erik]

Jeg er av de som ikke kan fordra Hoffmans mastringer. For spisst og tynt for meg. Ariola er fyldigere.

 

[E. Largo]

Jeg er av de som ikke kan fordra Hoffmans mastringer. For spisst og tynt for meg. Ariola er fyldigere.

Smaken er som baken, men spisst og tynt er ikke det jeg forbinder med Hoffman. Og jeg har hørt en del av dem.

 

[Bartesam]

Har den hjemme jeg oxo Lars Erik. Meget bra

Jeg ble litt nysgjerrig på det her, for jeg har de fleste førsteutgavene på CD av Alan Parsons Project, og med mulig unntak av "Tales of mystery and Imagination" (som kom senere og remastret) har de ikke spesielt god lyd. Hørte på "Pyramide" fra 1984 og der var lyden litt grøtete. Har du fått tak i noen spesialutgaver?

Mye rart i denne tråden ja. Jethro Tull bra lyd? Ingen av dem utmerker seg vel i lydkvalitet. Peter Gabriel? Ingen av dem har spesielt god lyd. Han plages av hipsterprodusenter som får selv akustiske instrumenter til å låte syntetisk. "So" har direkte fryktelig lyd.

Også denne Hugh Masakelaplata folk trekker fram; jada den har bra dynamikk eller trøkk, men den er "død" og uten klang og rom. Nesten hva som helst jeg lytter på etter denne låter bedre. Og hvis vi snakke om liveplater med bra lyd slår vel de færreste Brand X* Livestock (det er to låter på plata som ikke låter fullt så bra som resten da de er tatt opp ved en annen anledning enn de øvrige).

* Var av den formening at Brand X var ett av disse studioperfeksjonist bandene som umulig kunne gjenskape det samme live. Så feil kan man ta: De er akkurat like perfekt live!

Jo da, Jethro Tull har gitt ut mye med god lyd. Aqualung er en av de beste innspillingene som finnes når vi henviser til Steve Hoffman remasteren. Peter Gabriel og Alan Parson legger stor vekt på god produksjon. Dersom man ikke klarer å høre det burde man sjekke sine ører eller sitt anlegg. Men det kan jo selvsagt være at dette er skiver som skiller klinten fra hveten.

Hugh Masekela Hope er en klassiker blant de audiofile og at man ikke klarer å høre at det er fantastisk lyd i den plate tyder på noe betydelig feil i avspillingskjeden eller med ørene.

Mvh
Roysen

Aqualongs beste mastring er denne;

Vis vedlegget 287691

Jethro Tull - Aqualung. Ariola 610016-222. 1983.

Dette er noe Hoffman selv har gitt uttrykk for. Fabelaktig lydkvalitet på denne. Den har også med de siste 23 sekundene på Wind Up, som mangler på noen mastringer.

 

[Roysen]

Hoffman er definitivt ikke spisst og tynt, men dersom anlegget ikke er helt balansert kan selvsagt alt låte slikt.

Mvh
Roysen

 

[Roysen]

Har den hjemme jeg oxo Lars Erik. Meget bra

Jo da, Jethro Tull har gitt ut mye med god lyd. Aqualung er en av de beste innspillingene som finnes når vi henviser til Steve Hoffman remasteren. Peter Gabriel og Alan Parson legger stor vekt på god produksjon. Dersom man ikke klarer å høre det burde man sjekke sine ører eller sitt anlegg. Men det kan jo selvsagt være at dette er skiver som skiller klinten fra hveten.

Hugh Masekela Hope er en klassiker blant de audiofile og at man ikke klarer å høre at det er fantastisk lyd i den plate tyder på noe betydelig feil i avspillingskjeden eller med ørene.

Mvh
Roysen

Aqualongs beste mastring er denne;

Vis vedlegget 287691

Jethro Tull - Aqualung. Ariola 610016-222. 1983.

Dette er noe Hoffman selv har gitt uttrykk for. Fabelaktig lydkvalitet på denne. Den har også med de siste 23 sekundene på Wind Up, som mangler på noen mastringer.

Ingen tvil om at den er bra. Tror ingen her har vært inne på det. Drt er bare at DCC Gold remasteren er enda bedre.

Mvh
Roysen

 

[Kalle Klovn]

Voff, kan det tenkes at bandet er misfornøyd med "sounden" på albumet - at de ikke fikk den klangen som de ønsket - og ikke nødvendigvis at de ikke var fornøyd med troverdigheten? Jeg har inntrykk av at muskerne ofte er mer opptatt av å skape en spesifikk klang (sound) og ikke nødvendigvis troverdighet (fidelity).

 

[Final]

Veldig fin norsk plate med meget god lyd:

Final

 

[Steinar_Lund]

Jeg er av de som ikke kan fordra Hoffmans mastringer. For spisst og tynt for meg. Ariola er fyldigere.

Min opplevelse av Hoffmans utgave er stikk motsatt av din. Av de versjonene jeg har hørt, er hans utgave den minst spisse og tynne (som forøvrig har vært et problem i mine ører i dette albumet). Nå skal det sies at jeg ikke har hørt Ariola, men det kunne jeg tenke meg å gjøre. Er denne noenlunde tilgjengelig kommersielt? Ut fra bildet du har lagt ut, er det en redbook cd.

 

[Hardingfele]

Aqualung-utgivelser er vanskelige greier. I utgangspunktet finns det ikke noen gode utgivelser av denne innspillingen, hverken på vinyl eller CD.

Problemet er enkelt. De gjorde innspillingen i et helt nytt og ikke innkjørt lydstudio, og vurderingsgrunnlaget for innspillingen var dårlig. Trommene fikk ikke detaljer (dump-dump-dump) og det er mye one-note-bass. Noe Anderson også kommenterte i forbindelse med den seneste utgivelsen, der man brukte moderne muligheter for å manipulere resultatet i et forsøk på å forbedre dette.

Fantastisk musikk. Elendig produsert utfra hva som var mulig dengang.

Beste versjoner? Det tok sju år før Hoffmann fikk overlevert masterne han var på utkikk etter. Kaos i plateselskapet og hos Anderson selv, dårlig oversikt og mange feil bud på hva han trengte. Han var på jakt etter to bånd, begge kopier av master (som tydeligvis ikke finnes lenger.) Den ene kopien ble brukt for å lage UK-utgivelsene, den andre ble brukt i USA. Kvarttomsbånd.
Disse fant Anderson til slutt og Hoffmann brukte dem som utgangspunkt, men måtte skjøte inn bånd fra en safety-master, på grunn av skader i båndet han valgte å bruke av de to. Begge hadde skader.

Deretter tweaking og ratting i bordet for å få mest mulig ut av dette utgangspunktet, før DCC versjonen var klar. Sistnevnte har klart å få fram detaljer som er grauta til på Chrysalis, men vi snakker om oksygen til en som har emfysem i utgangspunktet.
Elsker musikken, men det er ikke noe man lytter til om det er kvalitetsarbeid opptaksteknisk man er ute etter å vurdere.

Finnes mange forskjellige utgivelser, remastere o.a.
Mobile Fidelity kjørte på med bass og spisset topp som de pleier.
Det er brukt noise reduction, komprimering, heftig EQ og mye annet på ulike utgivelser. I tillegg er mange uten rett intro på selve tittelsporet, og mangler utløpet på Wind-Up. Dette er korrigert på DCC-versjonen (og påfølgende versjoner). Finnes også en USA CD der avspillingshastigheten er økt!

Er på utkikk etter Reprise-utgivelse på vinyl fra Canada/USA. Har hørt denne og liker den godt, men er vanskelig å finne med rett stamper i matrisen på A og B. Men Reprise utgivelsen kom i så stort antall at jeg kanskje kommer i mål en dag.
UK Rosa utgivelse med A: 1U og B: 2U på matrisen har jeg ikke hørt, men skal også være verdt å kikke etter.

 

[Roysen]

Tror jeg vet hvem du er nå, Hardingfele. Takk for historietimrn. Særdeles interessant lesing.

Mvh
Roysen

 

[lars_erik]

Hoffman er definitivt ikke spisst og tynt, men dersom anlegget ikke er helt balansert kan selvsagt alt låte slikt.

Mvh
Roysen

Vil nok ikke definere mitt anlegg som "ikke helt balansert". Jeg bare liker ikke Hoffmans mastringer. Har aldri gjort det.

Ser at Hardingfele sier at DCC har med de siste sekundene på Wind Up. Dette har også Ariola-mastringen. At denne mastringen (Ariola) er best, er allment anerkjent. Men, som E. Largo sier; baken er også delt.

 

[Roysen]

Slik jeg leser nettet er det snarere DCC versjonen som er anerkjent som den beste, Lars Erik. Men om du er fornøyd med din Ariola så er det selvsagt ikke noe som er bedre enn det.

Men dersom du opplever Steve Hoffmans mastringer generelt for tynne og spisse må det være noe alvorlig galt et sted.

Mvh
Roysen

 

[lars_erik]

Slik jeg leser nettet er det snarere DCC versjonen som er anerkjent som den beste, Lars Erik. Men om du er fornøyd med din Ariola så er det selvsagt ikke noe som er bedre enn det.

Men dersom du opplever Steve Hoffmans mastringer generelt for tynne og spisse må det være noe alvorlig galt et sted.

Mvh
Roysen

De erfaringene jeg har dette med, er hans mastringer fra 80-tallet. Der finnes det som oftest bedre alternativer. Og jeg snakker da kun om CD.

 

[Hardingfele]

Tror jeg vet hvem du er nå, Hardingfele. Takk for historietimrn. Særdeles interessant lesing.

Mvh
Roysen

Liker denne, jeg. Live-versjon for 40 spesielt inviterte gjester i et godt forberedt studio:

Jethro Tull – Aqualung

 

[Voff]

Hvilke av disse 1500 vil du trekke frem som spesielt gode? Gjerne på vinyl?

Av de jeg har spillt i dag vil jeg nevne Andrew Lloyd Webbers's "Variations" på original britisk MCA pressing. Vinyl selvsagt.
Amazing Blondel "Bad dreams" er også en plate langt over gjennomsnittet lydmessig. Ingen av disse er overproduserte men låter naturlig med god dynamikk tredimensjonalitet.
Ellers ser jeg at Hardingfele har utdypet Aqualung: alle som påstår at dette er noe av det beste lydmessig må ha en usedvanlig begrenset samling plater....

 

[Jim.I.Hendriksen]

Hvilke av disse 1500 vil du trekke frem som spesielt gode? Gjerne på vinyl?

Av de jeg har spillt i dag vil jeg nevne Andrew Lloyd Webbers's "Variations" på original britisk MCA pressing. Vinyl selvsagt.

Colloseum II...fin plate det der, er det den utgaven som har en 7" inkludert? Synes på huske at den har det...

 

[Voff]

Hvilke av disse 1500 vil du trekke frem som spesielt gode? Gjerne på vinyl?

Av de jeg har spillt i dag vil jeg nevne Andrew Lloyd Webbers's "Variations" på original britisk MCA pressing. Vinyl selvsagt.

Colloseum II...fin plate det der, er det den utgaven som har en 7" inkludert? Synes på huske at den har det...

Ikke min! Kjøpte den i '78. Har ikke sett den med 7"

 

[Jim.I.Hendriksen]

Hvilke av disse 1500 vil du trekke frem som spesielt gode? Gjerne på vinyl?

Av de jeg har spillt i dag vil jeg nevne Andrew Lloyd Webbers's "Variations" på original britisk MCA pressing. Vinyl selvsagt.

Colloseum II...fin plate det der, er det den utgaven som har en 7" inkludert? Synes på huske at den har det...

Ikke min! Kjøpte den i '78. Har ikke sett den med 7"

Hvis jeg tenker meg ekstra godt om så lurer jeg på om det er US utg som har en 7"...ikke helt sikker..er ikke hjemme så kan ikke sjekke.

 

[nma]

Nå høres jo dcc sin aqualung temmelig am-radio ut sammenlignet med den nye 24-96 remixen, så det er litt dødfødt å krangle om gamle cd-utgivelser når det eksisterer en høyoppløst remix som lydmessig går de alle en rund gang. Samme mann burde fått lov å remixe lz 1-4, det hadde fan vært no det..

 

[Roysen]

Hvilke av disse 1500 vil du trekke frem som spesielt gode? Gjerne på vinyl?

Av de jeg har spillt i dag vil jeg nevne Andrew Lloyd Webbers's "Variations" på original britisk MCA pressing. Vinyl selvsagt.
Amazing Blondel "Bad dreams" er også en plate langt over gjennomsnittet lydmessig. Ingen av disse er overproduserte men låter naturlig med god dynamikk tredimensjonalitet.
Ellers ser jeg at Hardingfele har utdypet Aqualung: alle som påstår at dette er noe av det beste lydmessig må ha en usedvanlig begrenset samling plater....

Voff, nå må du rulle inn! Det er nå faktisk et lite knippe medlemmer som liker denne utgivelsen. Flere av de inkludert undertegnede har betydelige platesamlinger. Hva er så problemet ditt? Kan du ikke akseptere at ikke alle synes god lyd er det samme som du og for den del at du ikke sitter inne med fasiten på hva som er god lyd.

Mvh
Roysen

 

[Hardingfele]

Samme mann burde fått lov å remixe lz 1-4, det hadde fan vært no det..

Enig. Steve Wilson (Porcupine Tree) burde få den jobben også, for der trengs det en innsats. Og ingen tvil om at 40-åringen er den beste versjonen av opprinnelig opptak av Aqualung. Men jeg anbefaler enda en gang at man lytter til Live versjonen linket til over. På Spor 13 snakker de litt om utfordringene i studioet de brukte i gamle dager. Spor 12-17 er kommentarene de har til det spesielt inviterte publikummet mellom hver sang.

 

[Kalle Klovn]

Hoffman er definitivt ikke spisst og tynt, men dersom anlegget ikke er helt balansert kan selvsagt alt låte slikt.

Mvh
Roysen

Folkens, ikke hiss hverandre opp mer enn nødvendig. Vi har alle litt forskjellig hørsel, slik at vi vil ha litt ulik opplevelse av en spesiell plate eller av et spesielt anlegg. Jeg har feks en kompis som har litt mindre ører enn meg, og litt trangere øreganger. Om det er utslagsgivende vet jeg ikke, men hvertfall blir han mye mer plaget enn meg av lyder i et spesiellt frekvensområde. Feks driver fløytelyden i Verdi's requiem han til vanvidd. Han og meg ville ikke avgitt samme rapport på lydkvaliteten på Verdi's rekviem, og kanskje heller ikke på Aqualung.