ganilsen
Bransjeaktør
Litt enkelt forklart angir VA maksimal effekt forsterkeren kan trekke. Trekker man bort varmetap(virkningsgrad) sitter man igjen med hvor mye effekt(W) den er i stand til å levere. I MAX sitt tilfelle finner man 1stk 1'000VA strømforsyning til + delen av signalet og 1stk 1'000VA til - delen av signalet i effekttrinnet, altså oppgitte 2'000VA. I tillegg finner man en dedikert 80VA strømforsyning til inngangstrinnet. Dette er også tall per side, slik at totalen er 4'000VA! Dette betyr i rene tall at hver MAX kan trekke 2'000W ut av kontakten, og om man regner rundt 60% virkningsgrad har man en teoretisk makseffekt(avhengig av motstanden til høyttaleren, ohm) på 1'200W.
I tillegg har man en kondensatorbank som definerer hvor mye "styrke"(sliter med å forklare det på annen måte) forsterkeren har i form av hvor mye energi som kan frigis på kort tid. Totalen her er 156'000uF(microFarad) per side, noe som burde være rikelig for det aller fleste.
Det at den leverer en stabil økning i effekt jo lavere impedansen synker gjør at jeg føler dette er en god konstruksjon. Noen vil nok mene at en forsterker burde doble effekten for hver halvering av motstand(altså dobbelt så mye watt i 4ohm som 8ohm), men dette er i praksis umulig og jeg ser dermed på tallene Audionet leverer som ganske troverdig.
Det er i allefall min oppfatting av konstruksjonen.
Geir Arne
I tillegg har man en kondensatorbank som definerer hvor mye "styrke"(sliter med å forklare det på annen måte) forsterkeren har i form av hvor mye energi som kan frigis på kort tid. Totalen her er 156'000uF(microFarad) per side, noe som burde være rikelig for det aller fleste.
Det at den leverer en stabil økning i effekt jo lavere impedansen synker gjør at jeg føler dette er en god konstruksjon. Noen vil nok mene at en forsterker burde doble effekten for hver halvering av motstand(altså dobbelt så mye watt i 4ohm som 8ohm), men dette er i praksis umulig og jeg ser dermed på tallene Audionet leverer som ganske troverdig.
Det er i allefall min oppfatting av konstruksjonen.
Geir Arne