Synes nå du repeterer en del lite velformulerte tanker OldBoy.
vi må ha et par ting klart for oss:
1. Avhengighet er noe som antar former av tvangshandlinger, noe man ikke klarer å avstå fra, selv når man ser at alt går til helvete, og man for alt i verden vil ut av det. Dette minner ikke mye om korsang en til to ganger i uka. Det blir alt for naivt å sammenligne disse sakene. Da tar du ikke inn over deg at spilleavhengighet faktisk er sosialt og økonomisk ødeleggende for deg selv og din familie.
2. Vi debatterer hvorvidt personlig frihet skal innnebære retten til å rasere andre menneskers liv, ikke om du skal ha rett til å synge i kor. Det er saken uvedkommende. Alkohol har restriksjoner i Norge og de fleste andre land i større om mindre grad. Dette er grunngitt i skadeomfanget man kan dokumentere. Diskusjonen er går på om det burde være en type restriksjoner / fartsgrenser / forbud også innenfor spillbransjen. Det er ikke vanskeligere enn det, faktisk.
Honkey
Beklager hvis min formuleringsevne ikke holder mål, men jeg gjorde faktisk så godt jeg kunne. Lang tid brukte jeg også.
Når du er inne på tvangshandlinger, har jeg faktisk ikke korsang i tankene. Jeg tenker mer på tvangshandlinger av typen: bare
må sjekke mailen min, bare
må løpe en mil før frokost, bare
må ha det (=CD, ny kabel, ny forsterker, ny sofa, ny farge på veggen, ny bil, ny ....). Eller tvangshandlinger av mer sykelig karakter: bare
må slutte å spise, bare
må skjære meg litt i armen, bare
må ha et par drinker, og så videre. En del tvangshandlinger er i og for seg "normale" og bør kunne passere, andre er "sykelige" og krever en eller annen form for behandling.
Jeg synes ikke at "lyst til å spille på en spilleautomat" kommer i noen annen kategori enn "lyst til å kjøpe meg ny bil" eller "lyst til å prøve en ny kabel (selv om det skulle være for n'te gang)". I utgangspunktet verken mer sykelig eller skadelig.
Jeg synes at spørsmålet om retten til å rasere andres liv, er mer nyansert enn det du stiller. Stiller man spørsmålet annerledes, blir svaret også et annet: "Er det riktig at andre som har
valgt å gjøre seg avhengige av deg, skal diktere hva du skal få lov til å gjøre med pengene dine, og i siste omgang, med din helse og med ditt liv?". Jeg er ikke uten videre med på at en valgt avhengighet skal gi en automatisk bestemmelsesrett over et annet individ.
Med hensyn til familie og barn, er det jo slik at når forsørgelsesplikten først er ivaretatt, har man faktisk råderett over pengene sine. Om jeg vil rote dem bort i idiotiske investeringsprosjekter, gull-og-grønne-skoger-aksjer, sette dem i banken, eller spille dem bort, er faktisk et valg som er opp til meg. Oppfyller jeg ikke min forsørgelsesplikt, blir jo saken en annen, og hvis det kommer av en eller annen sykelig trang til å rote bort penger eller av noe annet, har vi i og for seg en "sak". Kanskje en behandlings"sak" eller noe annet.
Men heller ikke her synes jeg at spilleautomater kommer i noen særstilling som betinger denne type debatt og tiltak.