Etter Glass ++ ble det litt leting etter feil sammen med Dr. Evil, kryptens eier og vokter må jo ha regelmessig psykologbesøk som alle andre alvorlig rammede. Vi kom fram til at det måtte være en refleksjon som skaper forvirring litt til venstre for midten av lydbildet. En uklarhet som ikke finnes i andre ende. Vi funderte over om det kunne skyldes at høyre høyttaler er ideelt plassert ifølge produsentens anvisninger mens venstre høyttaler har for lang avstand til sidevegg. Det er da også en av årsakene til at jeg står foran en 90 graders dreining av lytteretning.
Men problemet viste seg å være adskillig mer enkelt enn som så. I en ryddeaksjon for ikke altfor mange dager siden hadde et maleri av JonG på staffeli blitt satt på skrå mellom høyttaler og benk. Refleksjonen denne sendte fra høyre høyttaler fikk det til å høres ut som en liten fasefeil. Den var mest åpenbar når vi strømmet lossless via A-DAC + headamp og via fem meters lakriskabel til pre. Klaver eller piano er perfekte instrumenter til å luke ut slike problemer. Ikke like åpenbart avspilt fra CD.
Uroelementet signert JonG ble flyttet til et annet sted i krypten, og for å ta den litt ekstra ut gikk jeg tilbake til et tykt fleeceteppe over TV-en som nesten aldri er på når jeg er alene. Det hele falt enda mer til ro, det hele flyter mer uanstrengt og organisk nå. Ikke for det, den organiske flyten i musikken har vel kjennetegnet dagens rigg hele tiden fra Monopulse kom i hus. Det er kropp, det er bra balanse og det er mengder av kropp i instrumentene. Realistisk kropp, ikke larger than life.
Denne innspillingen av Mozart-sonater med Ingrid Haebler ble brukt til denne seansen, og jeg gir den en snurr nå også. Har vært ute på sykevisitt sammen med nevnte doktor til en som står oss nær og ikke er helt i form for tiden. Nå etter å ha kommet hjem får jeg endelig ro til å virkelig høre på Haeblers tolkning av Mozart som faktisk fikk meg til å få interesse for komponisten da jeg kjøpte den på slutten av åttitallet. Jeg husker selv fra den tiden at de som virkelig hadde peiling foreslo det de syntes var mye bedre tolkninger, men jeg likte Haebler og søkte ikke så mye lenger. Var ikke helt i Mozart-modus heller enda, hadde bare våknet litt. Når har faktisk ettertiden fart bedre med Haebler, kritikerne har funnet ut at hennes vakre framførelse også har en stor verdi, selv om den ble oversett som litt gammeldags og trygg for 30 år siden. Litt på bærtur er jeg alltid, men kan ikke ha vært helt på bærtur mht Haebler likevel.
Spiller som nevnt sølvskive, det velges alltid fysisk eksemplar hvis slikt finnes i krypten og hensikten er å nyte når musikken og lyden går opp i en høyere enhet. Med en bitteliten brun skvett i glasset og iført pyjamasbukser og T-skjorte. Varme tova teser på føttene, livet er godt når vi klarer å stenge verden ute. ^-^
Finnes på Tidal. Sikkert på Spotify også, men så mye gidder jeg ikke gjøre siden jeg hører på sølvskive.
