Vet ikke helt om jeg er helt klar for en skikkelig rapport fra min kveld i Slukoteket, men som jeg nettopp har skrevet et annet sted er dette nok det mest korrekte og dynamisk mest kapable jeg har hørt i mitt liv. Selv på sitt mest "negative", som var måten det avslørte utilstrekkelig oppløsning i mikrofonstriper, ble gjort på en måte som var så fornøyelig at kun musikken ble stående igjen som eneste viktige inntrykket. Mer enn imponerende, for jeg glemte Hifi under hele seansen. Måtte faktisk fokusere tankene på de inntrykkene for å overhodet ha noe å melde til dere.
Jeg er redd for at ambisiøse DIY-systemer med stor kapasitet fort kan gjengi ting larger than life, men her var realistiske proporsjoner det som var mantraet, og takk Vår Herre (for anledningen Sluket) for det. Det finnes sikkert de som opplever så uhemmet dynamikk som ubehagelig, men det er de som er så opphengt i svampete apekister at de har begynt å tro at det er den objektive virkelighet. Her var det mikrodynamikk på alle nivåer, og systemet minnet meg på at også i bunn er oppløsning viktig hvis en ønsker å faktisk komme i mål.
Ah, hvilken aften! Samtidig er jeg glad for at lyden i Slukoteket er balansert på det vis jeg liker det, en bekreftelse på at jeg selv ikke beveger meg i feil retning i alle fall. Alt fantes i større monn, så var det fortsatt innenfor den balansen jeg sikter inn på og har delvis lykkes med på mitt sølle mellomklassenivå. Men på et mye høyere nivå. Da vet jeg hvor ambisjonene mine ligger.
