BALUBAS KRYPT - THE TWILIGHT ZONE

[Hifi-girl77]

Takk for det. Et klart løft i lydbildet

 

[baluba]

Jeg har visst vært litt gretten, gammel gubbe i dag. Og det på tross av, eller kanskje på grunn av, at jeg opplever en så rivende utvikling i krypten. Som også fortsetter fram mot jul. Det er kanskje litt for mye glede for en gammel skrott slik at jeg ikke helt har oppfattet min egen størrelse i lokalmiljøet, altså her på forumet. For det sies at jeg undervurderer min egen autoritet her inne, noe jeg anser for å være svært konstruktiv kritikk. Jeg har aldri oppfattet at jeg har noen autoritet her inne, tvert om så ser jeg opp til mange andre av de sentrale aktørene på HFS. Jeg har min erfaring, men akkurat det jeg holder på med nå er sterkt påvirket av andres rettledning for å finne fram til hva stien min er laget av. For jeg har visst hvor målet lå siden den dagen jeg låste døren til studio for siste gang, men først de siste årene her på HFS har jeg fått orientere meg i jungelen av midler for å nå det målet.

Men men, det er bare bortforklaringer for hvorfor jeg ikke er mitt ansvar bevisst som en "autoritet". Når en mener jeg er det, så er det vel andre som mener det samme. Så var det bare for meg å finne tilbake til den fredsæle og diplomatiske person jeg alltid har ambisjoner om å være i lydbiten av forumet. Hvis jeg har såret noen med min framfuse adferd og tatt motet fra debattanter med mindre erfaring og en litt entusiastisk holdning til egne valg så ber jeg om fred. Det va'kke meningen å såre noen, altså. Jeg kan nok være litt diger i landskapet når jeg drar til med basunene, men hensikten var faktisk å få litt slutt på en ufred som har flekket til alle debatter om vinyl i lang tid nå, lenge før nevnte unge medlem pådro seg min harme. Han endte nok som litt collateral damage på grunn av høy aktivitet av den typen i senere tid, og hele greia ble bare et symbol på tingenes tilstand.

Vel vel, jeg strekker ut hånden og ber om unnskyldning for at det kom på feil sted til feil tid. Og at det måtte bli en som kanskje ikke har nok år på baken til å tåle denslags korreks fra en senior, uansett om det skulle være fortjent eller ikke. Så ikke forlat oss, la oss være venner likevel. Selv om jeg bruker 100 år gammel teknologi til å fyre opp høyttalere som er konstruert ut fra snodige radarprinsipper mens du sverger til aktive apekister. Det er jo litt WWII over hele krypten, når sant skal sies. Husk at gretne, gamle gubber også trenger kjærlighet.

 

[janfrt]

Noen ganger føles det som om verden er i full revers. Og ikke på den gode måten.

Det er jo ikke rart du tok noen få år før du oppdaget den, det er nok noe du deler med veldig mange siden den ikke har fått den oppmerksomheten som albumene Waits har gitt ut på sine primære kontrakter. Hadde det ikke vært for Svein så ville jeg kanskje ikke ha hørt den før jeg selv begynte å skrive om musikk. Kanskje det mest perfekte nattestid-albumet i hele hans produksjon.

Her fortsetter jeg i samme lei som soundtrack-albumet til Heartworn Highways. En av artistene som er med i dokumentaren og på albumet er outlawpioneren Steve Young. Han gikk bort tidligere i år, men før han meldte seg inn i englekoret med sine gamle kompiser Townes Van Zandt, Gram Parsons og resten av de avdøde heltene fra hans miljø fikk han gitt ut en perlerekke av album, helt til 2007. Etter en deilig bolognese som sen lunch/middag passer det fint med 2010-albumet Primal Young.

Vis vedlegget 405460

Finnes på strømmetjenester.

ALT den fyren utgav var og er bra!

 

[baluba]

Her fortsetter jeg i samme lei som soundtrack-albumet til Heartworn Highways. En av artistene som er med i dokumentaren og på albumet er outlawpioneren Steve Young. Han gikk bort tidligere i år, men før han meldte seg inn i englekoret med sine gamle kompiser Townes Van Zandt, Gram Parsons og resten av de avdøde heltene fra hans miljø fikk han gitt ut en perlerekke av album, helt til 2007. Etter en deilig bolognese som sen lunch/middag passer det fint med 2010-albumet Primal Young.

ALT den fyren utgav var og er bra!

Ja, det er ei perlerekke av både låter og album. Vi er mange som har outlaw-tradisjonen i ryggmargen her på HFS.
Rocker videre inn i natten en liten stund til med Aloha From Hawaii Via Satellite på CD. Trenger noe oppløftende før jeg roer det hele ned med enda smoothere toner.

 

[Lagga]

@Lagga: Du er ikke alene om å ikke ha fått med seg denne før, noe som nok skyldes at den ikke kom ut som en ordinær Waits-utgivelse. Og den kom året før det store gjennombruddet med Swordfishtrombones og har gått under radaren for de fleste, og året etter Heartattack and Wine. Den er altså litt anakronistisk i hans katalog. Og det var vel vitende om at flere Waits-diggende hifinisser som oss ikke har fått med seg at den finnes jeg formulerte meg slik jeg gjorde.

Har allerede tatt ansvar for egen platesamling, skiva er bestilt i Mo-Fi-utgave.

/ Morten

 

[baluba]

Gud, som vi digga denne i 1980!

 

[baluba]

 

[baluba]

Jeg er dessverre alt for ung til å hevde å ha sett dem på Pingvin Club i Oslo.

 

[Zeitgeist]

The clash er virkelig i min gate. Noe av det råeste som finnes

 

[baluba]

Men Wendy James var den mest sexy baben på stjernehimmelen på slutten av åttitallet. Jeg og en musikerkompis drømte om å caste ei av de sexy skreppene på Café Opera for å danne et lokalt Transvision Vamp, men det ble med drømmene. Og Wendy selv, som i likhet med Janet Jackson er født samme år som meg, forble den uoppnåelige dama som vi alle ville ha.

 

[Karmana]

Fikk heller aldri med meg Sex Pistols. Det nærmeste jeg kom var å selge effekter på en Crisis-konsert i Bergen med en trønderjente som påstå hun hadde vært sammen med Johnny Rotten (eller var det Sid Vicious). Sikkert bare ljug/skryt, men gøyalt for en starstruck youngster

 

[BangBang]

Det har forresten blitt en dag i vokaljazzens verden kun avbrutt av litt slumring innimellom. Nå har jeg kommet midtveis i volum 16 (Mercer) den særdeles anbefalte American Songbook-serien hennes fra femti- og sekstitallet. Jeg har nevnt den tidligere, og den kan ikke nevnes ofte nok. En skattekiste for de som er interessert i den amerikanske standardtradisjonen.

Herlig tråd du har fått deg Hr. baluba.
Den Ella serien skal jeg jammen sette meg ned med i kveld.
Takk for inspirasjon og tips.

 

[baluba]

Det har forresten blitt en dag i vokaljazzens verden kun avbrutt av litt slumring innimellom. Nå har jeg kommet midtveis i volum 16 (Mercer) den særdeles anbefalte American Songbook-serien hennes fra femti- og sekstitallet. Jeg har nevnt den tidligere, og den kan ikke nevnes ofte nok. En skattekiste for de som er interessert i den amerikanske standardtradisjonen.

Herlig tråd du har fått deg Hr. baluba.
Den Ella serien skal jeg jammen sette meg ned med i kveld.
Takk for inspirasjon og tips.

Det gjør du sannelig rett i. Ikke uten grunn at jeg har nevnt den serien hele to ganger i trådens korte liv.
Takker for at du setter pris på tråden min.

 

[ptb]

Først og fremst - gratulerer med relativt nystartet fin, egen tråd.
Må innrømme at den gikk meg hus forbi de første ukene, men er nå knagget, slik at den kan følges.

I en herverende tråd, som burde døpes om til TV2 Hjelper oss å krangle, kom du i deler av et innlegg med følgende:

Vinyl-guruene ute i den store verden snakker om den tredje generasjonen med utvikling innen vinylavspilling i våre dager, en generasjon som ikke lider under de samme gamle svakhetene lydmessig som tidligere.

Av ren nyskjerrighet stilte jeg spm om du kunne utdype dette. Hva er det jeg rett og slett egentlig har "misset" eller ikke bitt meg merke i mht disse generasjonene?

Du har jo lang tilstedeverelse innenfor både Hi-Fi og musikk, og har hatt ulike vinyl-snurrer tidligere - bl.a TD 147. Hva er vesentlig endret og hva er vesentlig bedre med dagens spillere (innenfor samme segmenterings-grupper) enn de som var på markedet den gang eksempelvis TD 147 ble født - eller 10 år før det igjen, for den saks skyld?

Hvilke lydmessige svakheter er i dag er eliminert - eksemplifisert ved - sitat: Siste generasjon Rega-snurrer er et godt eksempel på akkurat det?

 

[baluba]

Jeg refererer her til andre enn meg, og det er visstnok mest på pickup-siden det har skjedd noe, men også på drivverk-siden. Det finnes selvsagt ekstremt velbygde grammofoner som er 60 år gamle, som faktisk er så velbygde at det ikke er mulig å gjøre det for annet enn svært høye femsifrede beløp i dag. Men selv om noe er bygd som en tanks så betyr ikke det at det låter bedre enn en helt ny Rega Planar 3.

Har ingen lenker å vise til akkurat nå, dette er ting jeg har lært hos lokale entusiaster (med tilhørende dokumentasjon), så eventuell dokumentasjon må jeg komme tilbake til senere. Men i utgangspunktet snakker vi om generasjon 1; sekstitallet og stereo, generasjon 2: åttitallet og den voksende mc-kategorien, og generasjon 3; totusentallet med sin nysatsing som har ført til nye high end-produkter som topper alt som har vært laget tidligere.

Forbedringene går på alt fra dynamikk og mer korrekt tonalitet til støyfrihet. Såvidt jeg har skjønt har dagens generasjon også mer personlighet i uttrykket, og da mener jeg ikke farging som folk tror er definisjonen på rørlyd. Og mange slike nyanser som jeg legger i ordet personlighet er det nok rørfolk som er best rustet til å skjønne hva er.

Sitatet om Rega står på egne bein, mener jeg. Det er ifølge det jeg har lest et lite kvantesprang i siste generasjonsskifte for Rega. Bør kanskje høre det selv før jeg skriver noe så sterkt, men samtidig så har jeg tillit til det jeg allerede har lest fra annet hold.

Musikk, musikk. Snart tid for mat og før det litt avslappende ambient med min favorittplate innen genren, U.F.Orb av The Orb. Spiller den av fra Tidal fordi jeg ikke gidder å finne CD-en som står i hyllen til høyre for anlegget. Lytter jo ikke seriøst nå som sulten knuger litt.



Mye innslag av dub her også, T-1.

 

[T-1]

Hører på majestic nå. Liker hva jeg hører takk for tipset! Fikk meg til å tenke på Depeche mode må finne frem de ila kvelden

 

[ptb]

Takk for utdyping og presisering. Da forstår jeg mer av hva du la i det.

 

[baluba]

Yes, I am musically mad!

 

[Pink_Panther]

..................Og Wendy selv, som i likhet med Janet Jackson er født samme år som meg, forble den uoppnåelige dama som vi alle ville ha.

Drømmedama mi, født året etter meg, ser slik ut idag. Setter ting i perspektiv.

 

[baluba]

Fikk heller aldri med meg Sex Pistols. Det nærmeste jeg kom var å selge effekter på en Crisis-konsert i Bergen med en trønderjente som påstå hun hadde vært sammen med Johnny Rotten (eller var det Sid Vicious). Sikkert bare ljug/skryt, men gøyalt for en starstruck youngster

Sid var involvert med i alle fall ei jente da de spilte i Trondheim. Det er kjent fra blant annet fra boken til Trygve og Harry, Sex Pistols - exiled to Trondheim 1977.

 

[baluba]

Nå over til noe langt mer alvorlig. Koyaanisqatsi er stadig mer aktuell etterhvert som mennesket kjører planeten sin lenger og lenger ut mot stupet. Ordet koyaanisqatsi kommer fra hopi-språket og betyr punktet når man ikke kan returnere lenger (point of no return). Philip Glass' soundtrack til filmen er en av de store klassikerne i den minimalistiske samtidsmusikken.

 

[jorwed_]

Dyster nattamusikk (og tema) du valgte i dag....
Kjenner jeg ble litt mørkeredd her ...

 

[baluba]

Dyster nattamusikk (og tema) du valgte i dag....
Kjenner jeg ble litt mørkeredd her ...

Kanskje A Rainbow In Curved Air av Terry Riley vil gjøre deg trygg nok til å sove godt?

Advarsel om at det er i samme genre. Riley definerte på femti- og sekstitallet minimalismen.

 

[baluba]

Det har vært besøk i krypten i kveld. Etter en lengre session med minimalisme gikk vi over til litt mindre esoterisk musikk i form av engelsk folkrock. Først fenomenale The Incredible String Bands Wee Tam, og til slutt det episk gode første duo-albumet til Richard og Linda Thompson, I Want To See The Bright Lights Tonight.

Nå må jeg finne noe å bli trøtt til. Gruble gruble...

 

[baluba]

Holder på å avslutte et kassettprosjekt for en medforumist, med en liten ekstra luring i pakken. Så fortjener jeg å sitte i stuen en stund, og denne spiller jeg etter tips fra jorwed i en av hans tråder. Varmt og godt, rett og slett litt menneskelig. Godt for en litt forhutra sjel i havgapet...-ish.

 

[jorwed_]

Ja, han var ny for meg inntil i går. Herlig stemme og lugn atmosfære..

 

[baluba]

Ikke helt kosher kveldsmat akkurat nå. Det begynner så fint med bagel (shalom), men så går det nedoverbakke først med skinkeost og så med lettstekt pancetta. Skinkeost fordi den lå der i kjøleskapet, og pancetta fordi det er så godt.

 

[TT.]

Bon apetit!

 

[Zeitgeist]

Det har vært besøk i krypten i kveld. Etter en lengre session med minimalisme gikk vi over til litt mindre esoterisk musikk i form av engelsk folkrock. Først fenomenale The Incredible String Bands Wee Tam, og til slutt det episk gode første duo-albumet til Richard og Linda Thompson, I Want To See The Bright Lights Tonight.

Nå må jeg finne noe å bli trøtt til. Gruble gruble...

Takk for tips

 

[baluba]

Vel bekomme, Slither.

Selv kjører jeg gjennom Abbey Road og Exile On Main Street på CD i hoderystende bestyrtelse over gæmlisser som ikke tåler enten Beatles eller Stones, eller til og med begge deler. Det er sååå 1969 - uten etterpåklokskapens lys.

 

[impulse]

Vel bekomme, Slither.

Selv kjører jeg gjennom Abbey Road og Exile On Main Street på CD i hoderystende bestyrtelse over gæmlisser som ikke tåler enten Beatles eller Stones, eller til og med begge deler. Det er sååå 1969 - uten etterpåklokskapens lys.

Denne gis den ærefulle tittelen "Dagens!" i min bok. ;D

 

[baluba]

Vel bekomme, Slither.

Selv kjører jeg gjennom Abbey Road og Exile On Main Street på CD i hoderystende bestyrtelse over gæmlisser som ikke tåler enten Beatles eller Stones, eller til og med begge deler. Det er sååå 1969 - uten etterpåklokskapens lys.

Denne gis den ærefulle tittelen "Dagens!" i min bok. ;D

Takker og bukker, gode impulse! Her fortsetter min motkur mot å bli smittet av de som ikke tåler Beatles og/eller Stones med Exile On Main Street.

 

[Sluket]

Balboa - nå kan du riste på skallen til whiplash'en tar deg - kan ikke fordra hverken Beat Less eller Stones......

 

[baluba]

Balboa - nå kan du riste på skallen til whiplash'en tar deg - kan ikke fordra hverken Beat Less eller Stones......

Vis vedlegget 405869

Har god savoir-faire, og nakkekrave for sikkerhets skyld. Overlever slike villfarelser i min umiddelbare nærhet uten problemer, Sluket. Ha en fortreffelig aften. Er ferdig med rullesteiner, har reiste over dammen til Mink DeVille.

 

[Spissoy]

Har lest gjennom tråden nå, og det er mye god musikk jeg aldri har hørt om her! Men slik er det å være ung

 

[baluba]

Har lest gjennom tråden nå, og det er mye god musikk jeg aldri har hørt om her! Men slik er det å være ung

Fortsetter med litt fra albumet Cabretta før jeg gir meg med Mink Deville. Har nå fått besøk i krypten så all slags rar musikk kan dukke opp i løpet av kvelden, gutter og jenter. Følg med, så viser The Cryptkeeper vei sammen med Boris fra de dype skoger.

 

[BurntIsland]

Nå over til noe langt mer alvorlig. Koyaanisqatsi er stadig mer aktuell etterhvert som mennesket kjører planeten sin lenger og lenger ut mot stupet. Ordet koyaanisqatsi kommer fra hopi-språket og betyr punktet når man ikke kan returnere lenger (point of no return). Philip Glass' soundtrack til filmen er en av de store klassikerne i den minimalistiske samtidsmusikken.

Som musikk syns jeg Koyaanisqatsi er den beste av -qatsi trilogien, men som film fungerer Powaqatsi bedre syns jeg, selv om begge er av typen film det går an å se om igjen. Naqoyqatsi måtte jeg vente lenge på, og jeg er fortsatt ikke sikker på hva jeg syns om den..

 

[baluba]

Her i krypten spretter The Cryptkeeper og Boris fra de dype skoger fra rock til barokk og tilbake igjen til rock. Før Vanilla Fudge Need You, som spilles nå, ble det spilt Komm, du susses todesstund av J.S.Bach. Men nå altså fullt øs med hammondorgel og elektriske gitarer. Og ja, MonoPulse får faktisk enhver produksjon til å høres fresh og gøyal ut. Har enda til gode å ha hørt kjedelig lyd på dem.

 

[baluba]

Igor fra de dype skoger mimrer om da han som nykonfirmert lå på magen og hørte Vanilla Fudge på familiens Bambino i mai 1968. Det får The Cryptkeeper til å mimre tilbake til sin aller, aller første platespiller - en slik som den dere ser et bilde av her. Philips Bambino ble mine første skritt inn i vinylens verden, med singler som Syng, Tove Mette, Syng og annet som hovedsaklig var forfattet og komponert av enten Arne Bendiksen eller Egil Mon Iversen.

Den forsvant ut til fordel for en grønnbeiset Monarch (BSR) platespiller med innebygget forsterker og uavhengige stereohøyttalere på 10-12 liter da jeg fikk Beatles' røde dobbeltalbum til tiårsdagen. Det rare er at også Igor fra de dype skoger hadde en slik Monarch, men hans var i denne fargen. Vi er ikke helt sikre på at det er samme modell som på bildet, men det var i alle fall en lignende.

 

[baluba]

Soundtrack til mimringen er Tim Buckleys Look At The Fool fra 1975.