BALUBAS KRYPT - THE TWILIGHT ZONE

[baluba]

Et eventyr av en tråd, baluba. Virkelig.
Hyggelig at du likte den forrige skiva til unge hr. Rudjord!

Jada, det var en passende start på dagen. Før irritasjoner førte til at jeg trengte mer krutt i kanonen for å komme meg over aggresjonen. Nu går alt så meget bedre, så jeg lar meg lulle inne i paisley underground-psykedelia fra 1985 på sølvskive. Plasticlands episke Wonder Wonderful Wonderland hadde jeg først på vinyl og nå har på CD, men dessverre finnes ikke den på strømmetjenester. Jeg har funnet litt på YouTube for å gi en pekepinn på min mentale tilstand akkurat nå.

Takk for de fine ordene om tråden min.

 

[baluba]

Men alt roet seg til slutt. I en annen tråd kom tkr med denne sterke anbefalingen, en katolsk messe med liturgien på spansk. Med andre ord relativt moderne saker, men dette hadde vært sjelefred for meg uansett hvilket språk det var på. Det var vel ikke akkurat denne innspillingen tkr anbefalte, men den får duge.

 

[HCS]

Den andre innspillingen, som tkr nevnte, er meget god. Den bør du skaffe deg.

Aggressiv pga elektronikk? Nei, det gidder jeg ikke. Finnes viktigere ting.. Ha en fin dag din syvsover

PS ikke skyld på utseende for å lage masse oppstyr baluba.. Nicket sier det meste. 8)

 

[baluba]

Den andre innspillingen, som tkr nevnte, er meget god. Den bør du skaffe deg.

Aggressiv pga elektronikk? Nei, det gidder jeg ikke. Finnes viktigere ting.. Ha en fin dag din syvsover

PS ikke skyld på utseende for å lage masse oppstyr baluba.. Nicket sier det meste. 8)

Det jævla utseende følger med uansett hvilket humør jeg er i. Men at jeg blir irritert over elektronikk har heldigvis ikke med det å gjøre. Men når elektronikk svikter når du er på en form for deadline på et prosjekt og må ut og låne en fungerende dings isteden så blir jeg litt ilsk. 17 september 2014 mistet iPhone 4 støtte i iOS, fire år etter at den ble introdusert på markedet. Den hvite modellen kom først i april året etter. I tillegg produserte de og solgte nye iPhone 4 helt fram til september 2013, nesten nøyaktig et år før de sluttet å støtte modellen i iOS. Når Apple har solgt helt nye telefoner som de slutter å støtte i programvaren bare et år etter så er det god grunn til å kalle dem sjarlataner IMO. På slutten ble de solgt for 2000 kroner på Elkjøp. Tenk det, å kjøpe en mobil til 2000 kroner som vil begynne å miste sin funksjonalitet etter et års eie. Bare eplefans nekter å innse at det er en høyst uetisk forretningsmodell.

Sovnet på sofaen mens jeg så en dokumentar, nå er det bare å utnytte trøttheten og komme seg i seng slik at jeg får gjort min dont også i morgen formiddag, slik at jeg kan slappe av og høre på musikk etter lunch. Nattinatt.

 

[baluba]

For å ikke la provokasjoner fra svart-hvitt krype inn under huden tar jeg heller en omgang med musikk som har blitt etterspurt i tråden min, soul fra Motown Records. The Four Tops med Levi Stubbs i front har alltid vært spesielle for meg. Og egentlig var det ikke en ekte Motown-utgivelse som vekket meg for Levi Stubbs fantastiske innlevelse, det var det de gav ut på starten av åttitallet på labelen Casablanca.

Albumet Tonight (1981) blir ofte glemt i all fokuset på deres klassiske sekstitallsutgivelser på Motown, men er absolutt verdt å låne begge ørene til selv om det ikke kom ut i "rett tid". Det var det albumet som fikk meg til å rote bakover i katalogen og komme fram til utrolige klassikerlåter som Reach Out, Bernadette og Baby, I Need Your Loving fra gullalderen på sekstitallet. Har funnet fram til det på Tidal for å gi dere en smak av det som tente meg på The Four Tops og motorby-soulen.

 

[bluesbreaker]

Ja riktig god helg,

 

[baluba]

Ja riktig god helg,

Ja, god helg, BB. Når du først har bragt The Staple Singers til bords kan vi ikke glemme deres innhopp i rocken på The Bands Last Waltz. ;D

Forøvrig samme sang jeg framfører i det bildet av meg og broderen på scenen tidligere i tråden.

 

[baluba]

Det er Casual Friday på kontoret og mine "sekretøser" Karen og Hilde synes det er litt ekstra koselig når kontorsjef baluba lytter til vintage stereoutstyr som naboen har sendt over for feilsjekking. Og slik starter nå helgen for denne falne sønn av borgerskapet.

 

[baluba]

Tilbake til storhetstiden til Four Tops og Motown, In These Changing Times fra 1970.

Og siden jeg ikke har vinylsnurre enda så er Tidal eneste måten jeg kan få spilt den av på. For ifølge den som har lagt ut videoen på YouTube er denne platen aldri gitt ut på noe annet enn vinyl. Men på Tidal er den altså, og godt er det. Ikke blant Four Tops beste, men likevel svært godt soulhåndverk som ikke fortjener noen dissing.

 

[tkr]

Men alt roet seg til slutt. I en annen tråd kom tkr med denne sterke anbefalingen, en katolsk messe med liturgien på spansk. Med andre ord relativt moderne saker, men dette hadde vært sjelefred for meg uansett hvilket språk det var på. Det var vel ikke akkurat denne innspillingen tkr anbefalte, men den får duge.

Vis vedlegget 406092

Mercedes Sosa- innspillingen, som også er knallbra, finnes på Tidal. Men du må søke på Mercedes Sosa, ikke på Misa Criolla.

Mvh

 

[baluba]

Takk, tkr. Å søke opp bestemte innspillinger i Tidal kan være en umulig oppgave noen ganger. Du må søke på alt fra komponist til solist og dirigent for å til slutt komme fram til riktig innspilling. Og noen ganger er det en annen komponist som også er representert på platen som er søkeord. Skal ikke være enkelt, og det er derfor jeg laget tråden med anbefaling av klassiske innspillinger på strømmetjenester.

 

[Karmana]

Takk, tkr. Å søke opp bestemte innspillinger i Tidal kan være en umulig oppgave noen ganger. Du må søke på alt fra komponist til solist og dirigent for å til slutt komme fram til riktig innspilling. Og noen ganger er det en annen komponist som også er representert på platen som er søkeord. Skal ikke være enkelt, og det er derfor jeg laget tråden med anbefaling av klassiske innspillinger på strømmetjenester.

Lettere for meg. Dro han til Hilversum, og vips så lå den på IPaden klar til streaming

 

[ottone]

Jeg må slenge meg på med en rask honnør til den fine tråden din, baluba.
Jeg visste det jo, men steike, du har mye å by på!
En herlig blanding av kjent og ukjent, og en reise med en rik og mangfoldig personlighet.
Keep it flying!

 

[baluba]

Jeg må slenge meg på med en rask honnør til den fine tråden din, baluba.
Jeg visste det jo, men steike, du har mye å by på!
En herlig blanding av kjent og ukjent, og en reise med en rik og mangfoldig personlighet.
Keep it flying!

Will do, ottone. Jeg følger jo din tråd med argusøyne. Dessuten har du stått for mye hjelp, både teknisk og med råd og tips underveis. Og musikksmaken din er jo upåklagelig, så hvis du trives her i min tråd så er det win-win!

 

[baluba]

En liten anekdote fra min tid på veien som tour manager. Høsten 1986 sitter jeg på hotellrommet til Carl Perkins på det som i dag heter Radisson Blue Royal i København og delte skrøner fra fjern og nær fortid. Plutselig ble Carl litt alvorlig, og sa han trengte mitt råd.

-You might now some critics have accused me for being racist singing "The white boy had the rhythm..." (på hans store nye hit Birth Of Rock'n'Roll). -What do you think, should I change that line for my concerts? spurte Carl meg rett ut.

-Well, svarte jeg, you're only stating the facts. Rockabilly is white hillbilly rhythms with black R&B harmonies. There's no reason to change the facts just to be please a few misguided music critics when history is on your side, Carl.

For som han selv synger i denne sangen, "I was there when it happened, don't ya'll think I ought to know? Well, I was there when it happened, I watched Memphis give birth to rock'n'roll". Rock on i himmelkoret, Carl. Du har etterhvert fått selskap med mange av dine beste venner, som George Harrison, Roy Orbison, Johnny Cash, og Elvis var der jo allerede da du ankom.

 

[jorwed_]

Eg dauar! En dag må vi drikke alkohol og du må fortelle historier! Kom til Oslo.

 

[baluba]

Eg dauar! En dag må vi drikke alkohol og du må fortelle historier! Kom til Oslo.

Det er et meget sannsynlig scenario. Jeg er jo drikkfeldig og har akutt munndiaré.

 

[baluba]

På tide med litt klassisk Sun Records, siden vi har vært innom en annen betydningsfull label før i dag.

 

[TT.]

Er du virkelig ikke støttemedlem baluba?

 

[baluba]

Er du virkelig ikke støttemedlem baluba?

Nei, jeg har ikke fått somlet meg til det etter comeback-et. Har vært så mye annet som har stått i kø, men bevares, det har vært i tankene hele tiden.

 

[Crusty]

Regner med at herren har hørt dette? Eller?

 

[baluba]

God morgen, Crusty. Det har herren faktisk ikke gjort. Japansk bluesrock har jeg faktisk ingen erfaring med. Japan er klassisk, jazz, elektronika, j-pop, metall og punk for meg. Tror jeg. Høres ganske kult ut. Men nå er det om et øyeblikk over og ut fram til kvelden kommer.

Normalt når jeg skal jobbe på formiddagen går jeg ikke inn på HFS, for jeg vil jobbe effektivt og bli ferdig. Skille mellom arbeid og fritid. Men i dag skal jeg ikke være i nærheten av en pc engang, så faren for distraksjon og uthaling av tid er minimal. Ha en fin dag, godtfolk. Vi sees i kveld, tro jeg.

 

[Auditor]

Crusty, Baluba: Jeg har derimot hørt en del på noe av det der..vil du høre noe annet kult fra Japan, sett på Cassiopea. Her skal helga gå i ekte klassikere: Ny Sveinsson-krim fra Arnaldur Indridason og siste vinylutgave av Pink Floyds totalt udødelige Wish You Were Here Hvis du ikke har, Baluba, skaff til snurra kommer. My orders.

 

[Harald HM]

Eg dauar! En dag må vi drikke alkohol og du må fortelle historier! Kom til Oslo.

Det er et meget sannsynlig scenario. Jeg er jo drikkfeldig og har akutt munndiaré.

Ikke uvanlig til en "bergenser" å være....

Drikking kan jeg vel tåle, men all skravlingen kan vel til tider bli litt "far out", eller

har registrert at det er individuelle forskjeller, også blandt bergensere

 

[Crusty]

God morgen, Crusty. Det har herren faktisk ikke gjort. Japansk bluesrock har jeg faktisk ingen erfaring med. Japan er klassisk, jazz, elektronika, j-pop, metall og punk for meg. Tror jeg. Høres ganske kult ut. Men nå er det om et øyeblikk over og ut fram til kvelden kommer.

Normalt når jeg skal jobbe på formiddagen går jeg ikke inn på HFS, for jeg vil jobbe effektivt og bli ferdig. Skille mellom arbeid og fritid. Men i dag skal jeg ikke være i nærheten av en pc engang, så faren for distraksjon og uthaling av tid er minimal. Ha en fin dag, godtfolk. Vi sees i kveld, tro jeg.

Det japanske musikkmiljøet er utrolig fascinerende. Flere av favorittene mine kommer derfra, nevner i fleng Suiyobi No Campanella (elektropop), Sabbat (antageligvis det første blackthrash bandet noensinne), Melt Banana (mattemetall/støyrock), Boris (stoner/drone/støyrock), G.I.S.M. (steingammel crustpunk) og verdens desidert beste "jenteband" Tricot (matterock).

Og jeg må også innrømme at jeg faktisk liker en del sukkersøt J-pop, antageligvis som en slags motvekt til all den bråkete negativiteten jeg ellers hører på og spiller. Noen ganger så er søte jenter som synger om søte ting akkurat det man trenger.

 

[ottone]

..drikke alkohol og du må fortelle historier....
..... scenario. Jeg er jo drikkfeldig og har akutt munndiaré
"Ikke uvanlig til en "bergenser" å være....
Drikking kan jeg vel tåle, men all skravlingen kan vel til tider bli litt "far out", eller
har registrert at det er individuelle forskjeller, også blandt bergensere

Hehe
Jeg trår til med en hjelpende korreksjon her.
Vi snakker om en Karmøyværing. Effekten og inntrykket blir vanligvis noe forskjellig fra en snakkesalig bergenser.
Skal ikke spesifisere, heller være litt forsiktig. Er f.eks. gift med en av sorten

 

[baluba]

Våknet til null strøm i dag. Masse stress og feilsøking førte til inntakssikringene på 63 amp. Heldigvis var det en ny sikring tilgjengelig. På tide å skifte de gamle med et moderne sikringer som i det ordinære sikringsskapet. Årsaken til at den har røket er ukjent, men det får en elektroinstallatør se på over helgen. Tenk at folk klarte seg med 16 amp inn før i tiden?

..drikke alkohol og du må fortelle historier....
..... scenario. Jeg er jo drikkfeldig og har akutt munndiaré
"Ikke uvanlig til en "bergenser" å være....
Drikking kan jeg vel tåle, men all skravlingen kan vel til tider bli litt "far out", eller
har registrert at det er individuelle forskjeller, også blandt bergensere

Hehe
Jeg trår til med en hjelpende korreksjon her.
Vi snakker om en Karmøyværing. Effekten og inntrykket blir vanligvis noe forskjellig fra en snakkesalig bergenser.
Skal ikke spesifisere, heller være litt forsiktig. Er f.eks. gift med en av sorten

Vi er nok litt mindre intense enn ekte bergensere, og har en mer nøytral dialekt. Ikke for det, jeg kan godt la skravla gå på kjuaguttmål også. Eller fanamål, for denslags skyld. Japansk j-pop metal er også en genre. >

 

[baluba]

Nå må jeg roe ned litt, og hva passer bedre enn Night Beat (Sam Cooke) til slik bruk? Vel, du kan jo bringe opp Thursday Afternoon, men så stresset er jeg ikke. Litt opp og ned i tempo og Cookes stemme er nok til å senke pulsen litt for meg. Pust ut, pust inn. Rull en Amber Leaf og bryt regelen om å ikke røyke i stuen en stakket stund. Skal jo ikke barn inn på et par uker, tipper jeg.

 

[baluba]

Men alt roet seg til slutt. I en annen tråd kom tkr med denne sterke anbefalingen, en katolsk messe med liturgien på spansk. Med andre ord relativt moderne saker, men dette hadde vært sjelefred for meg uansett hvilket språk det var på. Det var vel ikke akkurat denne innspillingen tkr anbefalte, men den får duge.

Vis vedlegget 406092

Mercedes Sosa- innspillingen, som også er knallbra, finnes på Tidal. Men du må søke på Mercedes Sosa, ikke på Misa Criolla.

Mvh

Da er det tid for søndagsmesse i krypten. Menigheten teller bare en fattig sjel, men til gjengjeld har den sjelen selskap av mange sjeler gjennom verdensveven og musikk som Misa Criolla, men denne gang den innspillingen som tkr spesifikt anbefaler, med Mercedes Sosa. Dette er noe for flere enn katolske latinamerikanere, får til og med fobier mot panfløyte til å glemmes noen øyeblikk.

Signe søndagen, godtfolk.

(Ps: Alle som har jobbet på kontor med vindu ut mot enten Torgallmenningen i Bergen eller Karl Johan i Oslo har traumer som årsak til en fobi mot panfløyter, slik er det bare. Miljøskade som kan sidestilles med løsemidler. Heldigvis forbød Bergen kommune til slutt gatemusikanter å stå mer enn en viss tid før de må flytte på seg, og satt en desibelgrense. Før det var det panfløyter på høylytt PA i en time i strekk. Arghhhh - men nå leges de sårene litt av Misa Criolla).

 

[tkr]

Latinamerika teller ca. 500 millioner innbyggere. Det er mye musikk, det!

Synes at det er litt trasig at nesten all musikk her på HFS er enten europeisk eller nordamerikansk. Det ligger hele musikkuniverser der ute, som nesten blir fullstendig ignorert. Ikke minst gjelder dette latinamerikansk musikk. Spekteret her er enormt, og musikken er ofte lettere tilgjengelig enn f. eks. asiatiske toner.

Mvh

 

[baluba]

Man trengte ikke kontor mot Torgalmenningen for å bli traumatisert av disse gatemusikantene. Det holdt med noen spaserturer i området med de holdt på.

Vel, du har i alle fall anledning til å rømme fra helvete da. Det er verre hvis du skal sitte der fra åtte til fire, med unntak av lunch.

Ferdig med den saken, jeg jobber ikke lenger på Torgallmenningen. Eneste musikk jeg har hørt i forbindelse med mitt virke de siste årene har vært strykeorkestre som har spilt musikk ved høytidelige åpninger av fora og slikt rundt omkring i Europa. Fra helvete til himmelen rent musikalsk, skiftet fra fast kontor med vindu mot Torgallmenningen til en omflakkende tilværelse som luksus-hobo.

Her har jeg forlatt det virtuelle kirkerommet og lå en stund på ryggen og hørte på Sandy sidelengs. Albumet Sandy av Sandy Denny, altså. Ikke remasteren, men den originale som ikke er så hot. Plutselig må jeg reise meg opp, det er noe med lyden i de engelske studioene vi som oftest forbinder med folkrock. John Martyns Solid Air, spilt inn i Virgins studio, er kanskje det objektivt sett flotteste eksemplet på engelsk kvalitetslyd fra den æraen.

Men jeg har også en liten hang til den kanskje mindre korrekte (færre spor, mer primitiv miks) lyden fra slutten av sekstitallet. Jeg fortalte dere om Boris fra de dype skoger som var på besøk. Han er en besynderlig herre med en musikkinteresse som spenner vidt. Men bias heller mot da han var i tenårene, tiden rundt 1970. Så han valgte seg The Incredible String Bands Wee Tam. Det er noe med lyden fra studioer som Olympic og Sound Techiques, de har en besnærende glød over seg som jeg mener skyldes rørstripene. Jeg blander ofte lyden fra de to studioene på sekstitallet fordi de begge har samme romlige lyd. De er den diametrale motsetning til cutting sharp og ryddig lyd fra Abbey Road anno 1969, som hadde EMI-konsoll som var hel-transistor innkjøpt til bruk på Abbey Road-albumet. Jeg har hørt folk forklare den gode lyden på Abbey Road med tro på at det stod rørmikser i studio, noe som ikke stemmer. Men rørmikrofoner ble brukt. På den tiden var hybridmiksere også i bruk, tror Olympic-miksere etterhvert ble det. Begge deler er knallbra i mine ører, bare forskjellig. Slike ting fokuserer jeg på med MonoPulse i stua, det er riktig så underholdende.

The Hangman's Beautiful Daughter spilles nå, er sikkert snart ferdig.

 

[baluba]

The Incredible String Band var forresten Maccas favorittband.

 

[Seskage]

Man trengte ikke kontor mot Torgalmenningen for å bli traumatisert av disse gatemusikantene. Det holdt med noen spaserturer i området med de holdt på.

Vel, du har i alle fall anledning til å rømme fra helvete da. Det er verre hvis du skal sitte der fra åtte til fire, med unntak av lunch.

Ferdig med den saken, jeg jobber ikke lenger på Torgallmenningen. Eneste musikk jeg har hørt i forbindelse med mitt virke de siste årene har vært strykeorkestre som har spilt musikk ved høytidelige åpninger av fora og slikt rundt omkring i Europa. Fra helvete til himmelen rent musikalsk, skiftet fra fast kontor med vindu mot Torgallmenningen til en omflakkende tilværelse som luksus-hobo.

Her har jeg forlatt det virtuelle kirkerommet og lå en stund på ryggen og hørte på Sandy sidelengs. Albumet Sandy av Sandy Denny, altså. Ikke remasteren, men den originale som ikke er så hot. Plutselig må jeg reise meg opp, det er noe med lyden i de engelske studioene vi som oftest forbinder med folkrock. John Martyns Solid Air, spilt inn i Virgins studio, er kanskje det objektivt sett flotteste eksemplet på engelsk kvalitetslyd fra den æraen.

Men jeg har også en liten hang til den kanskje mindre korrekte (færre spor, mer primitiv miks) lyden fra slutten av sekstitallet. Jeg fortalte dere om Boris fra de dype skoger som var på besøk. Han er en besynderlig herre med en musikkinteresse som spenner vidt. Men bias heller mot da han var i tenårene, tiden rundt 1970. Så han valgte seg The Incredible String Bands Wee Tam. Det er noe med lyden fra studioer som Olympic og Sound Techiques, de har en besnærende glød over seg som jeg mener skyldes rørstripene. Jeg blander ofte lyden fra de to studioene på sekstitallet fordi de begge har samme romlige lyd. De er den diametrale motsetning til cutting sharp og ryddig lyd fra Abbey Road anno 1969, som hadde EMI-konsoll som var hel-transistor innkjøpt til bruk på Abbey Road-albumet. Jeg har hørt folk forklare den gode lyden på Abbey Road med tro på at det stod rørmikser i studio, noe som ikke stemmer. Men rørmikrofoner ble brukt. På den tiden var hybridmiksere også i bruk, tror Olympic-miksere etterhvert ble det. Begge deler er knallbra i mine ører, bare forskjellig. Slike ting fokuserer jeg på med MonoPulse i stua, det er riktig så underholdende.

The Hangman's Beautiful Daughter spilles nå, er sikkert snart ferdig.

Vis vedlegget 406576

Hehe... Du har helt rett, kan ikke sammenlignes, men var ille nok.

Slettet mitt forrige innlegg, det ble så rotete å lese for andre n

 

[baluba]

Fair enough, det er uansett sitert i våre senere kommentarer. Ifølge legenden var det ikke noen Marshall-rigg i studio da Led Zeppelin spilte inn albumet II. Hans foretrukne amp i studio var det rimelige amerikanske rørforsterkermerket Supro, det var bare live han brukte Marshall. Hvorfor skriver jeg det? Fordi jeg har hatt min venn (la oss kalle ham Wilhelm Tell fordi han ved et uhell har skutt ei canadagås utenfor sesongen med pil og bue) på besøk. Vi ble venner mens Bonham fortsatt levde og vi digget Led Zeppelin II på tross av lyden. I kveld rocket den mer enn jeg noensinne kan huske å ha hørt i krypten, delvis på grunn av lyden. Noe som låter litt vel rått på et middelmådig anlegg skinner ofte som en diamant med små skjønnhetsfeil på et anlegg som strekker seg mer mot himmeltrappen.

Det er også en myte at han utelukkende brukte Gibson. Soloen på Stairway To Heaven er på Telecaster i studioversjonen, og det er bare et eksempel av mange.

 

[The Gunner]

Våknet til null strøm i dag. Masse stress og feilsøking førte til inntakssikringene på 63 amp. Heldigvis var det en ny sikring tilgjengelig. På tide å skifte de gamle med et moderne sikringer som i det ordinære sikringsskapet. Årsaken til at den har røket er ukjent, men det får en elektroinstallatør se på over helgen. Tenk at folk klarte seg med 16 amp inn før i tiden?

..drikke alkohol og du må fortelle historier....
..... scenario. Jeg er jo drikkfeldig og har akutt munndiaré
"Ikke uvanlig til en "bergenser" å være....
Drikking kan jeg vel tåle, men all skravlingen kan vel til tider bli litt "far out", eller
har registrert at det er individuelle forskjeller, også blandt bergensere

Hehe
Jeg trår til med en hjelpende korreksjon her.
Vi snakker om en Karmøyværing. Effekten og inntrykket blir vanligvis noe forskjellig fra en snakkesalig bergenser.
Skal ikke spesifisere, heller være litt forsiktig. Er f.eks. gift med en av sorten

Vi er nok litt mindre intense enn ekte bergensere, og har en mer nøytral dialekt. Ikke for det, jeg kan godt la skravla gå på kjuaguttmål også. Eller fanamål, for denslags skyld. Japansk j-pop metal er også en genre. >

Får ikke bestemt meg om dette er helt min greie, selv om jeg godt kan like obscure musikk. Men forfriskende med andre ting enn den sedvanlige gitarbaserte musikken, eller glatt jazz, som de fleste sverger til her inne.

 

[baluba]

Litt utafor allfarvei for meg, men det har en merkelig appell på meg som minner litt om min fascinasjon for easy listening lounge music og space age pop. Mandrill hørte jeg først på soundtracket til The Warriors, og sjekket opp deres egne utgivelser. De ble ingen stor favoritt for meg, men likevel en fin liten raritet som jeg liker å sette på fra tid til annen. Som albumet Just Outside Town. O0

 

[baluba]

Da nærmer det seg nattatid, likevel spiller jeg stadig mer corny musikk. Det er ikke helt lett å forstå seg på Black Sugar, de er jazzy, de er funky, de er corny og litt wacky. Dere får bedømme selv, jeg synes det er gøyalt og effektfullt. Finnes på Tidal, og sikkert flere andre tjenester.

 

[impulse]

Tidlig Chicago på speed.
Tror jeg må lete opp den der.
Ellers var det befriende å se en av mine store soul-helter, Sam Cooke, i tråden din. Den plata skal finnes fram i dag!
En god mandag til deg, baluba.

 

[vidarje]

Herlig tråd Baluba, en av de jeg alltid sjekker
Likte Babymetal Karate videoen. Den var tydelig laget av en perfeksjonist med stor estetisk sans. Jeg sliter litt med stemmene som i mine ører blir litt for "barnlige".
Her er en duo jeg liker godt, et godt stykke fra europeisk:

 

[baluba]

God mandag til deg også, impulse. Og alle dere andre.

Kul den sangen med de vestafrikanske jentene, vidarje. De er favorittmerket i Tidal nå. Og takk for skrytet over tråden. Siden du har brakt meg til det afrikanske kontinentet så starter jeg dagens avspilling med en av Ugandas mest populære artister, Bebe Cool. Jeg traff ham i VIP-avdelingen til nattklubben Ange Noir i Kampala for 11 år siden, der vi delte bord fordi han er kompis med ei av mine gode socialite-venninner der nede. Og så er jeg selvsagt venn med ham på Facebook, uten at det er så mye å skryte over. Selv bor Bebe Cool i LA nå, og det høres på hans nyeste album som ligger på Tidal.

Tidligere var han blant de råeste innenfor det som ble kalt contemporary Ugandan dance music for ti år siden, nå er uttrykket blitt mye mer internasjonalt. Fremdeles krydres tekstene med ord som frihet, men nå er det mer engelsk og mindre luganda og swahili på tekstsiden. Jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om dette. Strømlinjeformet og flinkt, men med mindre av den unike driven som han hadde i sin tidlige solokarrière og som medlem av Firebase Crew sammen med like populære José Cameleone og Bobby Vine. Det som vel er nærmest klassisk contemporary Ugandan er sporet Old Skool (Wah kinda). Den opprinnelige musikken var nemlig dancehall og ragga-lignende.

Personlig likte jeg alltid den rå stemmen og rytmikken til Cameleone best av de tre gutta, som etter at bandet brøt opp hadde en liten posse-war ala den etter oppbruddet av NWA, eller krigen mellom eastcoast og westcoast-rap. Dessverre har jeg ikke funnet noe nytt av Cameleone på Tidal så jeg vet ikke hvordan han låter i dag. Der Cameleone var en Dr. Dre-figur i den lokale ragga/dancehall-kulturen var kanskje Bebe Cool mer lik Snoop Dog med sin ganjapropaganda og mer reggaeorienterte dancehall.



Dere får avgjøre selv hva dere synes. Selv kommer jeg til å måtte høre albumet et par ganger til før jeg gjør meg opp noen mening om dette, jeg har jo et forhold til artisten som går endel år tilbake, men sliter litt med at han har blitt så velprodusert og glatt. For velprodusert er dette i forhold til de primitive Kampala- og Nairobi-produserte platene fra tidligere år.