Begreper og terminologi for beskrivelse av lyd

[CDWMcInSpots]

Poprangle

Poprangle
Tamburin uten skinn, betjenes tradisjonelt ofte av syngedamer.

[...]
Topprike innspillinger kan i lengden bli slitsomme i visse avspillingskjeder. Også her ser HP4 ut til å være passe "snill". Ivrige poprangler* går helt fint.
[...]
*) Poprangle: Tamburin uten skinn, betjenes tradisjonelt ofte av syngedamer.

[...]
Denon AH-D7000 gir deg musikken, men ikke nødvendigvis "svusjet" fra vokalistens øyenvipper. Du får neppe heller den mest "stålete" banjoen, den hvasseste popranglen eller det "spinetteste" spinettet (hvis man kan si noe slikt).
[...]

Stevie Nicks og Zooey Deschanel

 

[CDWMcInSpots]

Prinsesse Leia

Prinsesse Leia
Er sorgenfris kallenavn på Audeze LCD2 og LCD3. Foranledningen er formodentlig den visuelle likheten mellom prinsesessens frisyre og bærere av disse Audeze-hodetelefonene.

Ganske ofte benytter han kun Leia eller prinsessen, og som man kan se omtales hodetelefonen tidvis omtrent som en person.

Jeg, liker å spille musikk med Leia på hodet, og mens jeg leter etter ny musikk er jeg innom her, så lenge jeg er hjemme. Imorgen skal jeg ut ( da er jeg utro med FOSTEX )

Man kan bli en smule betenkt ...

... eller sjokkert som sorgenfri og Siv Jensen ynder å si.

 

[sorgenfri]

Morna HD800!!!

 

[Moiz Audio]

fant denne greia fra 6moons

" "Like pornography, you know it when you hear it. But could you define it in a court of law if your life depended on it? Enough then of poetically rendered soft facts."

 

[CDWMcInSpots]

Woody og woodies

Woody og woodies
Hodetelefoner med sentrale/viktige deler i tre(verk), som oftest klokkeskall eller -ringer. Dette er et engelsk begrep basert på det engelske ordet wood som betyr tre.

Flere japanske produsenter inkl. Audio-Technica, Denon, Fostex, Sony og Victor produserer eller har produsert lukkede eller halvåpne hodetelefoner med lukkede treklokker. Det samme gjør Fischer Audio, Esmooth og Grape.

Mest kjent er antagelig Audio-Technica W Series. Her representert med de tre nyeste modellene ATH-W1000X Grandioso, ATH-W5000 Raffinato og ATH-W3000ANV Japan.

Grado Labs, Inc., Alessandro High-End Products og Audeze produserer åpne hodetelefoner med ringer av tre.

Grado RS1 eller RS1i

Det finnes i tillegg en del produsenter som enten modifiserer andre fabrikanters hodetelefoner og utstyrer dem med tredeler og/eller produserer tredeler som kundene selv kan modifsere sine hodetelefoner med.

Det finnes også en del gjør-det-selv-mennesker som modifiserer hodetelefoner og utstyrer dem med tredeler.

 

[JohnnyH]

Eric Johnson - Chords & Chording - akordenes indre melodi.

Siden vi tidvis snakker om Hifi og musikk så er det bla slike ting som dette jeg ofte lytter til isteden for mid bass og diskant, samt det jeg kaller klang farger, vanskelig å beskrive det for meg.

 

[JohnnyH]

Robben Ford Guitar Lesson - Chords Are Everything

 

[JohnnyH]

The Grand Organ of St Paul's Cathedral

En liten demonstrasjon og gjennomgang av et stort pipe orgel, største pipene er real big.

Organ/orgel Grand_Organ_of_St Paul's Cathedral,London demo en uitleg

[video=youtube;kxaqkd6eqqk]http://www.youtube.com/watch?list=RD02XqP-2-yVRbs&v=kxaqkd6eqqk[/video]

 

[JohnnyH]

Dangerous Organ II: The only pipe organ with 128' stop

The tallest pipe of the recently built 128' stop is about 41 meters high and goes from the basement, where the air is kicked into the pipe with an unimaginable pressure, to just under the roof

Denne videoen viser at der kommer på et varsellys når den største pipa aktiveres.

 

[JohnnyH]

Sustain.

Sustain betegner varigheten av en tone etter at den er slått an. Dette er et parameter som ofte blir brukt for å beskrive kvaliteten på strengeinstrumenter, jo bedre sustain instrumentet har, desto bedre regner man med at instrumentet er.

Forklaring.
Instrumenter med den korteste sustain er vanligvis trommer, et trommeslag begynner å svinne nesten med det samme. Instrumenter med lengst sustain vil ofte involvere luftgjennomstrømming, slik som blåseinstrumenter eller pipeorgel, som teoretisk har ubegrenset sustain.

Faktorer som påvirker sustain.
Innen en instrumentfamilie blir sustain påvirket av mange faktorer. I gitarer påvirkes det av konstruksjonen av kroppen (hul eller solid), treslag benyttet i kroppen, plassering av strenger og måten å slå på disse.

I pianoer er det dempere som kan forkorte sustain-fasen i en tone. I de fleste synthesizere er det en tilsvarende funksjon. Sustain-pedalen er en elektronisk ekvivalent til et pianos dempepedal. Noen elektriske gitarer har egne systemer som kan brukes til å lage praktisk talt uendelig sustain.

Sustain - Wikipedia
Sustain - Wikipedia, the free encyclopedia

 

[JohnnyH]

EBow forlenger en gitars sustain.

Legger ved en kjent låt hvor gitaristen bruker EBow for å holde tonen lenge.

David Bowie - Heroes Mer utstrakt bruk av EBow starter ved ca 2.03 og brukes av gitaristen lengst til venstre, ved ca 4.12 kan man se EBowen i hans høyre hånd.

EBow - Wikipedia, the free encyclopedia

 

[CDWMcInSpots]

Sustain

Sustain betegner varigheten av en tone etter at den er slått an. [...]

Forklaring.
Instrumenter med den korteste sustain er vanligvis trommer, et trommeslag begynner å svinne nesten med det samme. Instrumenter med lengst sustain vil ofte involvere luftgjennomstrømming, slik som blåseinstrumenter eller pipeorgel, som teoretisk har ubegrenset sustain.

Faktorer som påvirker sustain.
Innen en instrumentfamilie blir sustain påvirket av mange faktorer. I gitarer påvirkes det av konstruksjonen av kroppen (hul eller solid), treslag benyttet i kroppen, plassering av strenger og måten å slå på disse.
[...]

Utdrag fra innlegget "Instrumentlære m.m.":

[...]
Tonevarighet og lydstyrke
Dette er nært forbundet med instrumentets natur:

• En syntesiser kan holde samme tone og lydstyrke så lenge den har strøm og ikke går i stykker.
• Lignende gjelder for belgdrevne og elektriske orgler. Ditto for hjulharper.
• Strengeinstrumenter som spilles med fingre, plekter, hammere, o.l. har sterkest lydstyrke ved anslaget, og deretter avtar lydstyrken. Ditto for slagverk
• Dette kan motvirkes/forlenges for elektriske gitarer
• Buespilte strengeinstrumenter holder vel (egentlig) én buelengde(?)
• Blåseinstrumenter har gjerne en noe svakere lydstyrke akkurat ved ansats, før den raskt tar seg opp og vedvarer til musikerens lunger er tømt. Det finnes teknikker for å forlenge tonen ytterligere.
• En pizzicato-kontrabass + en tuba kan derfor kombineres for å utfylle hverandre.

Variering av lydstyrke underveis for en tone avhenger også mye av instrumentets natur. Luftdrevne og buedrevne instrumenter har større fleksibilitet enn strengeinstrumenter der man slår an tonen på en streng og deretter fortrinnsvis kun kan dempe og stoppe tonen.

Noen elektriske gitarer har egne systemer som kan brukes til å lage praktisk talt uendelig sustain.

I gitar(ist)dokumentarfilmen "It might get loud", som jeg varmt anbefaler, med gitaristene Jimmy Page, The Edge og Jack White, snakker Jimmy Page på et tidspunkt om en sustainpedal:

• http://www.thegearpage.net/board/archive/index.php/t-589786.html
• http://www.seymourduncan.com/forum/showthread.php?186054-Jimmy-Page-Guitar-Pedal-What-is-it
• http://www.petecornish.co.uk/jptt.html

YouTube-klippet de referer til er utilgjengelig, men til gjengjeld er nå hele filmen tilgjengelig.

 

[CDWMcInSpots]

Tråden "Merkelige Utrykk på dette Forumet"

Tråden "Merkelige Utrykk på dette Forumet" kan være relevant for denne trådens lesere.

Der er det en god del til skrekk og advarsel. Selv har jeg bidratt med innlegget "Rasp i messingen".

 

[CDWMcInSpots]

Musikk- og musikerbegreper vs. hifi-(tekniske) begreper

Jeg har skrevet det før. Musikken er viktigst. Hifi er kun et verktøy.

Informasjon som muligens kan forebygge misforståelser:

[...]

CDWMcInSpots vs. et teknisk perspektiv
Dagens overraskelse?

Vi er forskjellige. Når jeg tenker på musikk(gjengivelse), tenker jeg ikke på herz, ei heller mellomtone, midbass, osv., osv. Slike tekniske begreper er ganske fremmede for meg i musikksammenheng. Jeg glemmer de fleste av dem like etter at jeg sist leste om dem, og noen har jeg aldri fått taket på, antagelig fordi de ikke oppleves som så veldig relevante for måten jeg forholder meg til musikk på. Jeg spiller ikke et fonogram for å "nyte midbassen". Jeg vil heller være med Rufus Thomas "Walking the dog" og Lyle Lovett på båttur.

Det er mulig at dette skyldes at jeg tidligere selv har spilt. Da tenker man toner, oktaver, klanger, akkorder, passasjer, musikalske temaer, instrumenter, arrangementer, osv., osv. Som lytter er jeg i tillegg opptatt av virkningen. Jeg er f.eks. opptatt av virkningen musikken har på meg, og skriver derfor ofte om forskjellige typer engasjement (inkl. tåvifte- og gåsehudfaktor). Troverdighet er også et relevant aspekt. Høres dette (virkelig) ut som en symbal?

Tillegg:

Hadde en litt artig opplevelse i helgen. Det ble en ganske sen kveld med en bekjent som er like interessert i musikk som vi er i hifi. Han brukte litt andre begreper enn oss, samtidig som mye av det var gjenkjennelig og veldig anvendelig, også for oss. Men, det kokte ned til at man med hans uttrykk umulig kunne fokusere på hifi-ishe begreper som bredde, luft osv, men kun anleggets musikalske evner. Han snakket mer om lyriske evner, varme, samspill, lekenhet, gode på flere sjangre, atmosfærisk, glød, nerve, osv osv. Som å høre beskrivelsen av et godt allround-anlegg med rør ett eller flere sted i kjeden

Dette gav gjenklang hos meg. Jeg tenker også i helt andre begreper enn midbass osv.

..

 

[JohnnyH]

Sustain betegner varigheten av en tone etter at den er slått an. [...]

Forklaring.
Instrumenter med den korteste sustain er vanligvis trommer, et trommeslag begynner å svinne nesten med det samme. Instrumenter med lengst sustain vil ofte involvere luftgjennomstrømming, slik som blåseinstrumenter eller pipeorgel, som teoretisk har ubegrenset sustain.

Faktorer som påvirker sustain.
Innen en instrumentfamilie blir sustain påvirket av mange faktorer. I gitarer påvirkes det av konstruksjonen av kroppen (hul eller solid), treslag benyttet i kroppen, plassering av strenger og måten å slå på disse.
[...]

Utdrag fra innlegget "Instrumentlære m.m.":

[...]
Tonevarighet og lydstyrke
Dette er nært forbundet med instrumentets natur:

• En syntesiser kan holde samme tone og lydstyrke så lenge den har strøm og ikke går i stykker.
• Lignende gjelder for belgdrevne og elektriske orgler. Ditto for hjulharper.
• Strengeinstrumenter som spilles med fingre, plekter, hammere, o.l. har sterkest lydstyrke ved anslaget, og deretter avtar lydstyrken. Ditto for slagverk
• Dette kan motvirkes/forlenges for elektriske gitarer
• Buespilte strengeinstrumenter holder vel (egentlig) én buelengde(?)
• Blåseinstrumenter har gjerne en noe svakere lydstyrke akkurat ved ansats, før den raskt tar seg opp og vedvarer til musikerens lunger er tømt. Det finnes teknikker for å forlenge tonen ytterligere.
• En pizzicato-kontrabass + en tuba kan derfor kombineres for å utfylle hverandre.

Variering av lydstyrke underveis for en tone avhenger også mye av instrumentets natur. Luftdrevne og buedrevne instrumenter har større fleksibilitet enn strengeinstrumenter der man slår an tonen på en streng og deretter fortrinnsvis kun kan dempe og stoppe tonen.

Noen elektriske gitarer har egne systemer som kan brukes til å lage praktisk talt uendelig sustain.

I gitar(ist)dokumentarfilmen "It might get loud", som jeg varmt anbefaler, med gitaristene Jimmy Page, The Edge og Jack White, snakker Jimmy Page på et tidspunkt om en sustainpedal:

• http://www.thegearpage.net/board/archive/index.php/t-589786.html
• Jimmy Page Guitar Pedal What is it ?
• Pete Cornish Tech Talk: Jimmy Page's Guitar/Effects/Amps Floor System

YouTube-klippet de referer til er utilgjengelig, men til gjengjeld er nå hele filmen tilgjengelig.

Flott innlegg om gitar utstyr, har selv brukt alt for mye penger på slikt, men det var da moro mens det stod på.

Så du hadde linka til Pete Cornish, og kom da på Alf Terje Hana (Athana) som vokste opp i nærområdet når jeg bodde i Stavanger.

Alf Terje har herja musikk miljøet i Stavanger siden tidlig 70 tall, men etablerer seg nå mot mer eksperimentell musikk, vi slår ofte av en prat når vi treffes.
Han har også to musikalske brødre Stein Egil Hana som spiller trommer, og Espen Hana som er kjent som skuespiller ifb teater og TV, veldig trivelige gutter.

Alf Terje Hana er han til høyre i bilde og Pete Cornish til venstre.

Athana - Porten

Alf Terje og Stein Egil spilte i Wasaband som hadde mange spille jobber i området i ungdomstiden Magne Høyland på vokal.
WASABAND - NRK, "Zikk Zakk" 1984.

Spora vist av med litt lokal musikk historie nå.

 

[JohnnyH]

Aural Training - mellodi - harmoni - intervaller - kort sagt tren øra.

Å øve seg på lytting kan være interessant for mange musikk/HIFI interesserte, så jeg husker jeg leste og øvet en del på dette i den tiden jeg spilte gitar, jeg er ingen ekspert på området men denne er ganske grei som innleding i emnet.
Demo eksemplene er vell som ganske vanlig fra meg gitar baserte, men andre kan kanskje fylle på med mer stoff etter hvert.

Link til Justin gitar og hans ofte meget gode og pedagogiske forklaringer.

The Justinguitar Ear Trainer: Justinguitar Ear Trainer | free guitar lesson from justinguitar.com

AU-000 • Aural Training Index Page: AU-000 • Aural Training Index Page | free guitar lesson from justinguitar.com

Eksempel youtube klipp.
AU-101 • Aural Training - Stage 1
[video=youtube;0K8zU6RKLBQ]http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=0K8zU6RKLBQ[/video]

 

[JohnnyH]

Does "pitch color" sound like a strange concept to you?

Denne er litt på grensen men konsept tanken er ikke dum.

Store ord! bedøm selv.

Think of it this way:

Your eye sees VISUAL colors; likewise, your ear can learn to hear PITCH colors.

Your eye can recognize different colors of LIGHT (light waves) — right? Likewise, your ear has a natural (but usually undeveloped) ability to recognize different colors of SOUND (pitches).

Once you tune in to these PITCH COLORS, you'll naturally learn to name any tone or chord — BY EAR — just like you can name colors by eye.

If all this still sounds a bit abstract, don't worry. It's so simple a child can do it. (And if you have musical kids, you'll want them to learn Perfect Pitch as young as possible.)

Regardless of your age, instrument, or currently ability level, you'll hear it for YOURSELF

Link: Free Perfect Pitch Ear Training Lesson

 

[CDWMcInSpots]

Absolutt gehør

Det norske begrepet er absolutt gehør.

Det engelske er absolute pitch eller perfect pitch.

 

[CDWMcInSpots]

Fonogram

CDWinSpots, fonogram er et fryktelig lite passende ord i beskrivelsen av masteropptaket og lagringsmediet som råmateriale. Når man bruker ordet fonogram så dukker det opp et bilde av en gammel grammofon i hodet og det skaper bare forvirring.

Jeg har tidligere lenket til Wikipedias artikkel om fonogram, men gjør det gjerne igjen, samt siterer et utdrag:

Fonogram er et samlebegrep for lydopptak, særlig på lydbærende medier der lyden er spilt inn, lagret og kan avspilles mekanisk, men også på elektroniske og digitale medier. Begrepet er ikke mye brukt utenfor platebransjen. I startet brukte man kun begrepet plate, men ved kassettens inntog ble det ikke dekkende. Etterhvert som ulike nye medier brukes til distribusjon av lyd og musikk, er begrepet blitt mer aktuelt. Likevel er det fortsatt vanlig å snakke om plateselskap og platebransjen.

Ordet fonogram er satt sammen av de greske ordene for «lyd» og «skrift».

Lydopptak er opptak og lagring av lyd ved hjelp av mekaniske eller elektriske apparater, for eksempel fonograf, grammofon, båndopptaker eller datamaskin, innspillinger som siden kan spilles av ved hjelp av de samme eller andre apparater.

Legg spesielt merke til følgende setning: "Etterhvert som ulike nye medier brukes til distribusjon av lyd og musikk, er begrepet blitt mer aktuelt."

Jeg mener at fonogram er et utmerket begrep. Jeg benytter det bevisst for å unngå bindinger til lagringsmedium (f.eks. CD), distribusjonsform (f.eks. radio, WiMP) og utgivelsesformat (f.eks. album).

..

 

[CDWMcInSpots]

Pling-plongmusikk

Innlegg i tråden "Hva er "pling-plong-musikk"?":

Når jeg tenker 30 år tilbake i tid så oppstod nok begrepet pling plong blant vanlige folk for å beskrive "uforståelig" samtidsmusikk som Arne Nordheim. Da begrepet oppstod hadde det nok kun den betydningen, det vil si uforståelig musikk som tilsynelatende bare består av tilfeldige lyder satt sammen.

Noen sammenheng med hifi har nok begrepet aldri hatt for folk flest, og det er et folkelig begrep. I alle fall var det et folkelig begrep, og folk flest har ingen begreper som omhandler haifai-musikk. Jeg mener også at begrepet omfattet bebop og frijazz, men det betydde som oftest samtidsmusikk.

For å være ærlig har jeg aldri hørt ordet pling plong brukt slik som her på HFS før jeg ble aktiv her. Men begrepet brukt på den måten jeg beskriver her har jeg opplevd mange ganger. Kanskje begrepet har forandret betydning med årene, for de fleste her husker ikke engang 1980. Jeg liker av prinsipp svært dårlig når yngre generasjoner omdefinerer klart definerte begreper. Da oppstår slike tråder som dette, for begrepet faktisk har mistet sin betydning. Ved å omdefinere begreper ødelegges de, og mister sin mening siden de ikke har noen entydig mening lenger.

[...]
Jeg tror pling-plong-termen oppsto utenfor hifisfæren som betegnelse på musikk man hverken liker eller skjønner seg på og som derfor fremstår som meningsløse pling- og plonglyder. Om dette var samtidsmusikk, bop eller strippet modaljazz aner jeg ikke. Imidlertid synes det nå som om en del hifientusiaster som ikke er opptatt av stereoanlegg går hvileløst og irriterte rundt på messer og hører Kari Bremnes igjen og igjen. I mangel av noe godt begrep som rommer all avsky de føler for denne "musikken" tusker de til seg den allerede etablerte pling-plong-termen og brukker denne. Det minner litt om da tjukkasene tok "stor" fra de store*.

*Tyveriet av "stor" var dog mer unødvendig, da det ikke akkurat var mangel på uttrykk for feithet fra før av. Nå er det blitt vanskelig å omtale f.eks høye, atletiske og muskuløse kvinnelige kvinner på en kortfattet og lettfattelig måte. Det er ikke greit.

Edit: Takk til Baluba som vel rett over her bekreftet mistanken min.

Er vi da enige om at pling plong er et opprinnelig folkelig begrep om uforståelig musikk som tilsynelatende består av tilfeldige lyder, men som er blitt "stjålet" og omdefinert av unge hifi-psykinger i mer moderne tid?

Boulez, Stockhausen, etc.

Eventuelle definisjoner fra hifitåkeheimen er tåkeprat.

Arne Nordheim og ultima festivalen i Oslo er gode eksempler på "pling-plong" musikk, eller samtidsmusikk som noen mere kultiverte vil kalle det

Regards
Art

Den opprinnelige definisjonen passer perfekt her. Vi må nesten forsøke å sette oss inn i hva som høres ut som pling plong. Og da er det enkelt å forstå at fravær av vanlig tonalitet og melodier er den riktige definisjonen. Det høres ut som pling plong for de uten innsikt. Dephs alternativ nummer 2 er svært melodiøs og lett forståelig for alle så det kan ikke kalles pling plong ut fra definisjonen til de som i sin tid begynte å bruke det. Jeg for min del oppfatter all Goa og annen trance som pling plong, men det er nok ikke en almen definisjon som gjør begrepet forståelig for alle.

Jeg er nok en purist som forsøker å verne om vokabularet vårt, selv om jeg synes et uformelt og muntlig språk på fora er helt ok. Men jeg er redd for språket, spesielt siden norsk har et så lite ordforråd i utgangspunktet. De som har behov for å beskrive noe de ikke liker bør finne på sine egne begreper, slik at språket vårt blir rikere istedenfor enda fattigere.

Er det for mye forlangt at folk skal finne på nye språklige uttrykk istedenfor å omdefinere eksisterende ord og uttrykk til å passe etter eget forgodtbefinnende. Norsk er fattig nok fra før, om vi ikke skal gjøre uttrykk så utvannede at de i praksis ikke eksisterer lenger. Et ord eller uttrykk som de færreste er enige om betydningen av er egentlig ubrukelige/ødelagte. Finnes det en opprinnelig forståelse av et uttrykk så synes jeg at folk kan la det være i fred. Det tyder litt på liten kreativitet å omdefinere etter eget forgodtbefinnende istedenfor å introdusere nye uttrykk. Kreativitet, folkens, kreativitet.

Jeg må innrømme at omdefineringen av bjørnetjeneste er utrolig uintelligent og sjokkerende. Omdefineringen av pling plong er i alle fall ikke uintelligent, for det gi mening når det forklares av den som bruker det. Bjørnetjeneste gir jo ingen mening utover den opprinnelige, ergo en uintelligent bruk av ordet. Sikkert foretatt av intelligente personer også, men sørgelig miljøskadde. Har forresten aldri hørt bjørnetjeneste brukt på den måten, så det må være utelukkende brukt av de uten kunnskaper om språket vårt. Jeg skylder tildels på at det norske språk er av liten interesse for de som egentlig ønsker at vi skifter språk til afroamerikansk gatespråk. :

Valentino:

Boulez, Stockhausen, etc.

Eventuelle definisjoner fra hifitåkeheimen er tåkeprat.

+ en million. Eller for å være spesifikk, helt korrekt forståelse av problemstillingen.
[...]

[...]

Pling-plong-musikk ble vel opprinnelig brukt av bermen til å karakterisere musikk de ikke forsto, på samme måte som piggtrådmusikk ble brukt som begrep av samme berme for musikk de heller ikke forsto og som i tillegg var av den mer aggressive type

Dette er en kort og presis definisjon som forklarer det hele i en eneste lang setning. Vi må jo huske at begrepet oppstid før vanlige folk hadde hørt elektronica. Harpespilleren lager pling plong i bokstavelig forstand, men passer ikke inn under begrepet av den grunn. Bermen finner nok [Andreas Vollenweiders] søvndyssende plinging og plonging lett å forstå og like.

men hva med begrepet pling plong-musikk? står det definert i noen seriøs leksikon eller fagtidskrifter?

Et overfladisk søk gir ingen resultater for meg. Men jeg har hukommelse, og husker at ordet pling plong var mye vanligere i dagligtale og meningsytringer om musikk før i tiden. Og da var meningen veldig enkel å forstå, musikk som tilsynelatende er uten retning eller melodi. Arne Nordheim ble alltid betegnet som pling plong da "bermen" hadde noe å mene om han. Det samme mente også de fleste om bebop og annen moderne jazz, men det var færre av dem. Musikk som faktisk laget pling plong-lyder som harpe ble sjelden forbundet med begrepet pling plong.

Dette er langtfra en like viktig definisjon som bjørnetjeneste, som faktisk er en missforståelse som kan være farlig i debatter om viktige ting. Hva pling plong er i dag er ikke så fryktelig viktig, selv om definisjonen er en annen enn tidligere. Jeg tror at forskjellen er at for noen år siden fantes det en definisjon som folk flest var enige om, men etterhvert som ordet ble sjeldnere brukt har faktisk definisjonen forsvunnet. Og alternative definisjoner er dukket opp. Derfor er kanskje musikk som flertallet finner vanskelig å sette seg inn i pling plong fremdeles, men andre bruker det som et generelt uttrykk for noe de ikke liker. Når noen kaller musikk for pling plong så vet vi i alle fall at det ikke er positivt ment. Det er da ganske annerledes med bjørnetjeneste. Opplysningene om det siste uttrykket satt meg såpass ut at jeg ikke helt har kommet meg enda. Jeg håper endelig at folk slutter å bruke bjørnetjeneste feil etter at de har lært betydningen. Jeg tror ikke at den bruken av uttrykket er helt vanlig blant dagens ungdom heller, men jeg kan jo aldri vite. Det skal jeg faktisk sjekke ut når jeg får anledning til det.

Det eneste jeg mener at pling plong aldri skal beskrive er musikk som faktisk lager lydene pling plong, sett bort fra i tilfeller der den som skriver ordet faktisk finner denslags musikk uforståelig. Og det er jo ikke utenkelig. Harpe? Tja, det er et tvilstilfelle om det kan brukes skriftlig uten nærmere forklaring. Men muntlig så fungerer det, for da vil tonen fortelle om det er beskrivende og ikke kritiserende ment. Hvis det går tydelig fram i skrift også så vil jeg godta det som et lydmalende uttrykk.

 

[CDWMcInSpots]

Millimeterjazz

Innlegg i tråden "Hva er "pling-plong-musikk"?":

Det er muligens nært beslektet med «millimeterJazz». Dvs «jazzliknende» «musikk» blottet for improvisasjon og innlevelse, framført med høy teknisk instrumentferdighet, og ofte med høy teknisk innspillingskvalitet. [...]

[...]
Mht «millimeterjazzen» (jf. f.eks. Dave Grusin), er det et lite paradoks. Som lytter er musikk stor grad variasjoner av «kjente og forutsigbare» temaer og strukturer. «Interessant» musikk har en «fin» kombinasjon av «det kjente og forutsigbare» med kreative variasjoner og nyvinninger/overraskelser. Uten dette kreative islettet blir det fort kjedelig, men det er ikke alltid det er mye krativitet som skal til for at «det kjente og forutsigbare» blomstrer til liv. På tross av tidvis svært høy kompleksitet er «millimeterjazzen» ofte helt «skolerett» mht musikalske strukturer, når dette i tillegg kombineres med plettfri framførelse ender den gjerne opp med å bli dønn kjedelig og «syntetisk», fordi de musikken er helt blottet for overraskelser og nyvinninger. Den tekniske perfeksjonen i komposisjon og framførelse blir dermed litt paradoksalt «til hinder» for verdsettingen av musikken - hadde de spedd inn noen mindre «feil» i framføringen hadde min vurdering og oppfatning min av «denne» musikken antagelig endret seg radikalt.
[...]

 

[CDWMcInSpots]

Hifimusikk eller audiofil musikk

Hifimusikk eller audiofil musikk.

Musikk som audiofile kjøper for å få anlegget sitt til å låte bra.

Noen kaller dessverre slik musikk pling-plongmusikk, men det er galt.

Flere innlegg i tråden "Hva er "pling-plong-musikk"?":

[...]
Mye musikk har jeg kommet i kontakt med takket være den audiofile interessen, ville jeg valgt det selv uten en slik "miljø" påvirkning? tja, vanskelig å si, men noe som er veldig hypet innen hifi, ville jeg definitivt ikke kjøpt uten påvirkning.
Man rives ofte med av det audiofile miljøet og velger kanskje musikk fremfor hva som forventes av en som audiofil (god inspilling osv osv) fremfor hva man egentlig selv liker og trives med, se begrepet noe mer metaforisk!

Berører ikke musikkens ens indre med det en velger kan det kvitte, imo, men skal musikken "bevise" en parameter ved ens anlegg så er man feil ute, da vil man fremheve dets "pling plong" kvaliteter fremfor det muisikalske budskapet...

Been there done that, and its my own mistake!!! [...]

Vel - uten å ha finlest tråden så har jeg en del CDer fra blant annet FIM og andre Audiofile demodisker med musikk som jeg jeg godt kan forstå blir omtalt som pling plong.

Dette er typisk musikk med kondotrommer, harpelignende instrumenter, voldsom masturbering på kontrabass og perkusjonsinstrumenter osv.
[...]

mesut bruker pling-plongmusikk galt, men forøvrig er innlegget bra.

Musikk som audiofile kjøper for å få anlegget sitt til å låte bra.

liker denne definisjonen.

musikk som du ikke nødvendigvis liker med hjertet, men som du vet anlegget ditt liker...

pling plong musikk variere således fra person til person, og du vet selv når du har kjøpt deg pling plong musikk.

pling plong musikk går altså mer på kontekst enn på den faktiske kvaliteten på musikken.

jeg får fnatt av sånne samlinger/mix tapes med audiofile innspillinger, selv om låtene/musikkstykkene er flotte islolert sett.

da har man satt god musikk i pling plong-kontekst, imo.

Flere innlegg i tråden "Advarsel til utstillere i Horten!":

Jeg har tenkt meg en tur på messe i helgen. Basert på erfaringer fra tidligere besøk (jeg har vært på alle messene), tenkte jeg bare jeg skulle si følgende:

- Dersom dere spiller "HiFi-musikk" på anleggene deres i Horten - ja da går jeg rett og slett ikke inn i rommet deres (eventuellt går ut, dersom dere skulle ha lokket meg inn ved f.eks. å ha spilt noe ordentlig musikk først, for så å lure ho Kari ned i spilleren i det øyeblikk jeg setter rompetten ned på stolen.

I tilfelle dere er i tvil om hva slags musikk jeg mener, skal dere få noen hint:

- japansk pungjazztrio som spiller musikk de ikke forstår.
- Kvinnelige vokalister fra Langt i Nord som begynner på K
- Kvinnelige artister fra Chicago, som begynner på P
- Rockeband som begynner på Dire og slutter på Straits
- Bluessangere som ikke er født og oppvokst i the deep south. Til nød i Chicago (hvis de da ikke er kvinner og begynner på P), men i hvert fall ikke fra Holland. Selv ikke om de har flyttet til Østerrike. Servere kake fra Østerrike derimot - det går fint.
- "Walking on the moon" spilt på bukkehorn fra gretne bukker.
- Roms pinjer, vinduer, kastanjer osv...
- Det meste av kinesiske vokalister

osv...

Regner med at denne trusselen er såpass avskrekkende, at den vil få de fleste av dere til å ta til fornuften.

Chicagodamen er antagelig Patricia Barber.

Jeg er så enig som det går an, Kim.
Egentlig burde vi produsert et lite antall T-skjorter med "Nei til audiofil støy" på, men det er vel litt seint. Desverre.

Som jeg skulle ha sagt det selv. Nei, vent, jeg har sagt det selv:

Har du stereoanlegg for å høre på musikk, eller musikk for å høre på stereoanlegget? - kultur - Dagbladet.no

 

[CDWMcInSpots]

Saksofonrauting

Saksofonrauting forekommer i (mer) eksperimentell og avantgarde jazz, frijazz, m.m. Fenomenet er en motsats til melodiøst, klangfullt spill.

Ordet er en sammensetning av ordene saksofon og raute.

Andre instrumenter kan brukes på tilsvarende måte, men det kan allikevel ikke kalles saksofonrauting.

 

[CDWMcInSpots]

Kosehodetelefon

En kosehodetelefon er en hodetelefon med en tiltalende lydsignatur som inviterer til kose-/nytelseslytting, gjerne i lange strekk. Den er ikke analyseverktøy nr. 1 (titt i så fall på Sennheiser HD 800), men den tar deg med inn i musikkens verden på en slik måte at du ønsker å bli der - lenge.

Den bør også være så komfortabel at man kan benytte den i mange timer i strekk.

[...]

hva er det disse koseklokkene gjør som ikke HD800 gjør, siden en liksom ikke hører noe om at det er noe en koser seg med - mer omtalt som et analyseverktøy. Skulle det være noen motsetning her?

For en del mennesker er det klart en forskjell mellom analytisk og kos(elig), trivelig, avslappende, uanstrengt (trivsels)lytting osv. Det kan være vanskelig å forklare, men jeg skal forsøke.

Noen ganger ønsker man å studere et musikkstykke, en musikers spillestil, buestrøk, opptaksteknikk, osv. Da er det nyttig med et "verktøy" som viser en alt (i videste forstand). Sennheiser HD 800 er godt egnet til denne oppgaven. InnerFidelitys Tyll Hertsens har skrevet om dette i:

• "Comparing World-Class Headphones Sennheiser HD 800"
• "The Brilliant Sennheiser HD 800"
• "DIY Modification for the Sennheiser HD 800: "The Anaxilus Mod""

Tyll Hertsens innledninger til to av ovennevnte artikler snakker om noe av det samme som vi snakker om nå:

One look at the Sennheiser HD 800 and it's quite obvious that this headphone is in a class of one. Seemingly as much architecture and structural engineering as it is audio, this headphone is a technological marvel and delivers incredibly accurate audio fidelity.

It's nearly perfect ... nearly

In my view, the Sennheiser HD 800 is the world's best dynamic headphone. Its imaging and transient response is second to none. (Read my full review here.) The problem is, brutal honesty can be tough to take.

Fortunately, there's a relatively simple modification to take the edge off your HD 800.

Dette er selvsagt, som nevnt i starten, et spørsmål om smak.

Andre ganger ønsker man bare å nyte og la seg henføre av musikk, ikke studere den med ørene og alle (kritiske sanser) på stilk. Man vil flyte av gårde, henføres, leies eller endog bæres inn i musikkens verden, gjerne uten å tenke, plages av et dårlig opptak, en musikers feilskjær eller publikums hosting. Dette er kanskje i mindre grad en intellektuell aktivitet og mer en emosjonell(?)

Da ønsker man gjerne noe behagelig, noe man trives i og med osv. Kanskje har man det aller best når man sitter i en velbrukt, gammel stol med ditto klær og tøfler. Man føler seg gjerne både fin og stram i en ny, velpresset dress, men mange er mer komfortable i noe annet, f.eks. den hjemmestrikkede lusekofta.

De omtalte "kosehodetelefonene" har noen egenskaper som gjør at vi føler oss vel, og lar timene seile forbi.
[...]
Mine observasjoner i hifiland tyder på at dette fenomenet er generelt gyldig. Det finnes hifiutstyr i alle utstyrskategorier som henfører lytteren selv om det ikke nødvendigvis er 110 % korrekt.
[...]

[...]
Noen relevante stikkord kan være:

• Lett å like, likandes
• Trivelig
• Lydlig komfortabel
• Meget liten eller ingen fare for lyttetretthet
• Man gre(s) med hårene
• "Feels like coming home"
• Forsøker å få noe bra ut av det uansett utgangspunkt (i opptaket)
• Det bare virker

[...]

Innlegg:

• #2862
• Hva er (poenget med) "kosehodetelefoner"?
• En liten oppfølger
• #2884

 

[JohnnyH]

Evelyn Glennie: How to truly listen

Veldig grei gjennomgang om lytting, og litt om musikk tolkning og lytting med alle sanser.

 

[CDWMcInSpots]

Hifili

Hifili er en (sykekig) sterk interesse for hifi(produkter), ofte uten noen kostnadsbetenkeligheter, og gjerne med liten eller ingen forståelse for at noe på et eller annet tidspunkt er godt nok, eller at man med fordel kan benytte ressursene bedre på et annet (under)område.

Ordet ble sannsynligvis først benyttet av CDWMcInSpots 05.02.2014 i innlegget "Overstadig hifili" i tråden "Audeze hodetelefoner" om wOw AudiO LabOratory L1 Preamplifier. ardilla fanget opp nyordet og holdt det opp mot audiofili:

^
wOw AudiO LabOratory L1 Preamplifier.

Sjukt mye aluminim - her snakker man om investering!

Eksempel på overstadig hifili!(?)

... Alt for mye er langt fra nok.

Audiofili er ikke dekkende. hifili er et utmerket nyord, CDW =)

PS: Det er mulig at denne (meget ferske) definisjonen senere bør revideres eller utdypes.

 

[CDWMcInSpots]

Hodetelefonfrekvensresponsmålkurveforskning

Hodetelefonfrekvensresponsmålkurveforskning - se innlegget "Harman Internationals hodetelefonfrekvensresponsmålkurveforskning".