Foto HA
"Ane Brun løftet taket."
Står det å lese på sida til Hamar Arbeiderblad i dag.
Foto HA
Dette ble årets eneste AnJazz-konsert på meg i år.
Forøvrig et arrangement som er noe av det mest interessante kulturlivet i innlandet kan by på.
Jeg og mitt følge satt midt på 7. rad. Litt bak Trondmeg og RBN som hadde benka seg godt på "orkesterplass" på 2.
Ane Brun er etterhvert blitt stor internasjonalt, og vi var fantastisk heldige som fikk oppleve denne verdensartisten på ei så lita scene med kvalitetslyd og lys.
Lyden satt som ei kule, og bandet var fantastisk med et smekk og en taiming hinsides det meste man hører ellers.
Brun åpnet med å si at de skulle spille mange låter, og ville ikke prate bort tida. Likevel viste hun god kommunikasjonsevne og hadde fin dialog med publikum, som tross kun sitteplassbilletter, både fikk lov å stå og klappe, danse og synge.
Jeg er positivt overrasket over hvor nære opp til lydbildet på plateinnspillingene liveproduksjonen lå.
Jeg tenker da på de to siste albumene hvor klang og rytmer er relativt komplekse.
Lydbildet var digert!
Ane Brun selv gjorde visuelt ganske mye av seg, og framstod som en scenepersonlighet som ga meg assosiasjoner til Bowie og Kate Bush.
Det er ikke sikkert alle hadde samme vibben som meg, men iallfall var det ikke snakk om å stå rett opp og ned med en gitar.
Det var energisk.
To trommeslagere i bandet er alltid kult hvis det sitter, og de ikke er i veien for hverandre. Her satt det.
Vekselvis bass og kontrabass med og uten bue bidro også til et litt uvant men variert fundament.
Keyboard med alt fra skjørt pianospill til tungt synthgroove.
En gitarist som befant seg mye bak pedalsteelen, men også trakterte en halvakustisk Gretsch, og Telecaster.
Kvinnelig korist som spilte nydelig fiolin og også perkusjon.
Brun gjorde alle sine beste låter, -mest nytt, men også eldre ting.
Det var likevel lite"visesang".
Det var nok en del av publikum som ikke helt hadde forventet såpass mye trøkk og lydnivå.
Morsomt at hun også tok fram sin fantastisk, nydelige versjon av Beyonces "Halo".
De holdt det gående så og si uavbrutt i rundt 2 timer.
Altså lite å trekke her. Nærmere en sekser.
Jeg tipper dette var årets konsert på Hamar, sjøl om sjølveste Sting er ventet utpå sammarn...
