Besøk hos @iGran.
I. var hos meg på besøk en hel dag for litt sida. Det var såpass vellykket at vi straks begynte å planlegge et gjenbesøk.
Ettersom Gismo også hadde invitasjon og vi ikke er helt fremmede for hverandre, var det fornuftig at vi slo oss sammen da vi skulle ta turen til Follo. Vi har vært ute på tur sammen mange ganger før.
Undertegnede fikk det brått for seg at kollektivtransport er en god ting.
Gismo var grei og plukket meg opp på Lillestrøm stasjon.
På oppgitt adresse banket vi på døra. Vi fikk en varm velkomst av verten, og det luktet deilig av mat med indisk krydder.
En god begynnelse.
Innafor døra var jeg litt forberedt på hva som stod i stua av HiFi-greier, men jeg så nå at også platesamlinga så ut til å være kolossal!
Jeg har en del plater sjøl, men her var det flere hyllemetre mer. Og det aller, aller meste klassisk musikk.
Noe av det som er bra med besøk, og hifisentralen i det hele tatt, er at det stadig er mulighet for å oppdage og høre ny og spennende musikk. Nytt bekjentskap:
Jeg setter pris på alle musikktips. Fikk med meg mye nytt på Shazam, men det blir for langt å gå inn på nå.
Ved et raskt overblikk, trekkes øynene mine først til forforsterkeren, LUXMAN CL-1000.
Det oser japansk kvalitet. Bilder yter ikke denne rettferdighet. En finish som er aldeles uovertruffen, og ved å skru på volumhjulet får man ytterligere et inntrykk av den overlegne byggekvaliteten. Det er så man kjenner presisjonen i fingertuppene.
Poweramp er LUXMANs relativt nye flaggskip M-10x, og også den er virkelig lekker. Og med vekt på nesten 50 kg, så er det sannsynlig at det er noe INNE I det flotte kabinettet også.
Jeg nevner bare kort komponentene i anlegget. De som er interessert i mer fakta kan helt sikkert finne det i vertens egen tråd.
IGrans mikrokosmos.
Her benyttes stativhøyttalere, Dynaudio Confidence 20, + en sub fra samme produsent. Ettersom jeg forstår er denne nærmest skreddersydd for å passe høyttalerne.
Meget pen og litt uvanlig trefinish på C20. Dynaudio har neppe funnet virke til kabinettene i DK. Visstnok aprikosetre.
Solide, stødige tilhørende stativer.
Over. Rundt 60kg Kuzma. Da hjelper det ikke om man er vaksinert.
På toppen av benken står altså en gedigen platespiller m Kuzma 11.5 " 4point tonearm.
Noe av det beste som er å få av denslags mener nå jeg , sjøl om det på herværende messe visstnok ble hevdet noe annet. (!) Dette skulle nå være utdatert tonearmteknologi...
Sjølsagt aldeles på jordet, og det er ikke fritt for at man stiller spørsmål om troverdigheten til vedkommende bak utsagnet. Det er dessuten ikke SÅÅ veldig lenge sida det ble solgt Kuzma over samme disk hvor man nå kan kjøpe det som NÅ hevdes å være Leading Edge innen tonearmer.
Episoden har vekket munterhet der den har blitt fortalt.
Nok om det. På denne Kuzma-armen sitter en japansk MC pick up, som var helt ukjent for meg. Phasemation pp500.
Riaa er integrert i Luxman pre. Om noen lurer på om den er god nok, så er jeg for min del ganske sikker på den saken.
Digitalsiden er drabelig oppgradert nå nylig.
En Matrix ren streamer og en DAC m rør fra Canor. Fin, velbygd og spennende DA-converter som man hverken ser eller hører hver dag.
Det står også en Luxman CDP i benken, men jeg bet meg ikke merke i hvilken modell det er. Vi brukte den ikke mye under oppholdet.
Det er påkoblet det nødvendige antall InAkustik kabler i passe lengder og litt ulike remedier for å bedre akustikken i rommet.
Gismo i lytteposisjon :
Etter ei økt med streaming via Qobuz og /eller Tidal (begge tilgjengelig), så ble vi bedt til bords. Indisk vegetarmat i form av en godt krydret linsegryte med ris og raita. Helt nydelig!
Etter mye NY(
), god og interessant musikk, ble det servert te i MERKEKOPPER.
Napoleonskake fra Evensen på Kirkenær som Gismo hadde med. Like godt som "vanlig"
Tida går fort i godt selskap med god musikk og fine samtaler.God tone og senkede skuldre preget samværet. Vi var hos I. i 5-6 timer. Jeg synes jeg hadde en virkelig god dag. Massevis av plusser på energibanken.
For meg er akkurat dette det viktigste. - At hobbyen skal bidra til glede og overskudd i tilværelsen.
Så lurer folket på hvordan dette låter?
Først må jeg si at dette oppsettet både ser ut og låter veldig ulikt det jeg sjøl har hjemme i Blåskogen. Som forventa, og noe annet hadde vært merkelig. Jeg er heldigvis ikke slik sammenskrudd at jeg må finne EN fasit, og at den ligger tett opp til mitt lydideal og preferanse. Det er mange veier å gå, og i min verden er det muligheter for at flere av disse fører til god lyd.
Jeg prøver å balansere inntrykket av det jeg hører. Likevel er lytterinntrykkene alltid subjektive. Jeg vil gjerne være ærlig å si det jeg føler. Jeg håper ikke dette leses som fanden leser bibelen. Litt pirk er det, men det er nettopp hva det er. Pirk. Subjektivt pirk.
Og det er ikke mye, for jeg likte godt det jeg fikk høre.
Men stolen ble trukket 33,4 cm (
) fram.
Jeg følte at jeg egentlig ville enda lenger fram, men da ble det hull i midten. DET kan vi ikke ha noe av.
At jeg stadig vil fram og inn i trekanten, kommer nok av at jeg de siste månedene har vært i en pågående prosess hvor jeg på den måten finner fascinasjon over å befinne meg mer inne i musikken eller "bobla" ved å sitte nærmere enn jeg gjorde tidligere.
Dette ble det enda mer av etter besøket hos Tangen, hvor denne opplevelsen er nærmest ekstrem. (se lenger bak i tråden.) Det må sees på som en slags miljøskade.
Jeg kan ikke si at jeg synes jeg mangler noe i iGrans lydbilde. Ingen ulyder eller noe jeg "kicker" negativt på. Jeg tror dette er en lydgjengivelse veldig mange vil like og leve godt med.
Det generelle inntrykket er koherens og meget bra tonal balanse med god kropp i stemmer og instrumenter.
Her er det klarhet og detaljer, men det blir aldri pistrete, masete eller pågående.
Det oppleves aldri som sprikende, presset eller anstrengt. Lyttetretthet virker å være et fremmedord.
Det virker for meg som at dette anlegget kan håndtere det meste av musikk og innspillinger på et mer enn akseptabelt vis.
Det er noen ganger jeg venter på litt mer futt og fart, kræsj bom bang, glitter og stas, men det er ikke fordi detaljer mangler.
Bassen er godt definert, men mellombassen har jeg hørt mer funky og spretten.
Subwoofer er godt integrert i systemet og det er helt umulig å høre hvor det deles.
Vi testet dette med Billie Eilish "Your Power". Hvis subben er på ville veier der , så høres det.
Jeg tror at Dynaudio-subben bidrar mye til opplevelse av kapasitet og størrelse. Særlig på store symfoniorkestere og slikt som har et preg av fundament nedover. Veldig bra.
Jeg tenkte aldri på at vi satt og hørte på stativhøyttalere. Er det størrelse på innspillingen, så får man det i rommet også.
Sjølsagt innenfor rimelighetens grenser.
Man får gjerne enda mer av dette hvis det er større høyttalere av god kvalitet.
Et korverk av Arnold Scönberg imponerte virkelig på oppsettet. Likedant Beethoven.
Det trøkker til.
Her var det godt å ha ressurser i ampen.
Lydbildet stod stødig i rommet.
Det ble ikke til at den før omtalte Scherzoen av Mahler ble spilt, men ser for meg at Luxman hjelper høyttalerene til å fikse den også.
Det er jo ikke noe stort høyttalersystem dette, men godt tilpasset dette rommet hvor de leverer ypperlig.
Vi som har paneler opplever ikke samme høyde i lydbildet som hos oss sjøl, men det er en detalj, og nokså gjeldende for alle høyttalere på tilsvarende størrelse. Pluss /minus.
Systemet heller noe mot det jeg opplever som mørkt og varmt. Subjektivt kan det gjøre at jeg noen ganger savner noe friskhet i uttrykket. Vokaler og strengelyder opplever jeg som litt mindre nyansert og "livlig" enn mitt eget. Dette er pirk, og det er fordi dette er en fremhevet kvalitet i mitt eget anlegg jeg nevner dette. De fleste som hører anlegget til iGran vil antagelig ikke tenke på det slik.Denne litt dempede karakteren er helt bestemt en medvirkende årsak til at anlegget svelger unna" alt" av musikk og innspillinger. Slik sett er det et pluss, så det er "gi og ta". Vanskelig å få alt.
Slik er det heller ikke hos meg, uten at det er krise.
Digitalriggen spiller aldeles uten dikkedarer og artefakter. Digital glare er ikke noe tema.
Jeg tror dette er en DAC som også de som sverger til analog lyd kan leve med. Lett å like og gjør egentlig ikke noe annet enn å spille musikk.
Må kanskje nevne at Canor-dacen har flere muligheter for å variere og tilpasse lyden med ulike typer filtre, men det var ikke noe vi brukte mye tid på da det neppe hadde vært særlig fruktbart i et ukjent oppsett.
Man har også mulighet til å tune lyden ved å rulle rør. (Neverending story...
)
For å si litt spesifikt om lyden fra
vinylriggen, synes jeg lyden her ble litt mer frigjort og det kommer til mer luft og finere strukturer avsløres i musikken. Det er passe krisphet oppover og det virker som det kommer mer sparkle på cymbaler og strengeinstrumenter. Litt av det jeg ønsker mer av ut fra mine preferanser. Man kommer litt mer innpå der det skjer. Det er også mer tyngde og ro lydbildet. Utvilsomt en god pick up.Det er nevnt på flere på ulike fora at denne kan ligne en Koetsu.
Jeg hadde med noen LPer jeg kjenner godt.
Ellen Andrea Wang, Closeness og Radka Toneffs Fairytale spilte helt nydelig. Pianoet hadde god og naturlig utklinging. Nevner at dette er siste utgave av albumet hvor hastighet skal være korrigert og korrekt.
Impex-plata m Rob Wassermans duetter med bl a Jennifer Warnes og Lou Reed har vært med meg rundt i mange år og vært spilt på ulike anlegg rundt om kring. Denne plata viste at dette anlegget i høy grad evner å få fram noen spesifikke kvaliteter jeg har som referanse.
Vi spilte også litt fra en cd jeg hadde med.
11 : 11 med Rodrigo Y Gabriela. Det fikk fart i Dynaudio
Anleggets komponenter er toppkvalitet.
Det spiller "alt" av musikk på en lyttevennlig og nærmest avstressende måte. Mye av musikken blir en nytelse å høre. I den grad at jeg ofte koblet meg fra "hifi - modus" og fokuserte på musikken. Enda det på en måte var lagt opp til lytting i form av lydnerding og litt sånn "hifi tilnærming". Veldig godt tegn tenker jeg.
For å runde av, vil jeg si at anleggets karakter i stor grad gjenspeiler verten I, slik jeg har lært han å kjenne gjennom de møtene vi har hatt.
Han har et rolig og mildt vesen. Buser ikke fram og roper deg opp i ansiktet.
Han er god å være sammen med, og føre samtaler med. Det er mange lag.
Likevel har han godt funderte oppfatninger og kan være bestemt, og jeg tror også at han kan ta i litt når det trengs og det er nødvendig.
Man forstår alvoret når Karajan veiver i gang Beethovens femte.
DA-DA-DA - DAAA!!!
Det funker!
Tusen takk for meg
@iGran .
)
Først ble det streaming av alt mulig
Full score for medbragt Evensens Napoeleon. 
