Du sier, sitat: Lovene er selvsagt fundert i normativ moral og rettsoppfatning, noe annet kan de ikke være, sitat slutt.
NETTOPP! Og dette harmonerer med ovenstående mht at lovene skal komme nedenfra og opp.
Allikevel så argumenteres det ofte, uten at jeg adresserer dette til deg spesielt, med at hvis folk mener at alkoholavgiftene er urimelige, ut fra hvilke vurderinger man nå enn har måttet gjort, så er det et uttrykk for noe forvaklet, en mangel på gangsyn. "Folket vil ha billigere sprit" er negativt, noe som må undertrykkes fra politisk hold, fordi politikerne vet folks beste bedre enn folk selv. Og det å appellere til folkeopinionen er også negativt, det er "populisme", et skjellsord i den politiske diskurs. Politikerne må ha "ryggrad" nok til å
stå imot folkeopinionen.
Hvordan kan dette henge sammen med en oppfatning om at lover, moral og rettsoppfatning skal komme nedenfra og opp?
Så kommer problemet: Du har storer problemer med å akseptere alkohollovgivingen i Norge, altså en LOV som er tuftet på forbannet godt dokumentert grunnlag.
Nei, jeg er imot særavgifter på forbruksvarer, - på prinsipielt grunnlag. Det har i utgangspunktet ingenting med alkohol å gjøre. Og så synes jeg det er meningsløst at butikksalget må stenge kl. 20, og har svært vanskelig for å tro at akkurat det tiltaket har noen dokumentert positiv samfunnseffekt. Forøvrig har jeg ikke noen problemer med å akseptere lovgivningen.
Det finnes få ting på kloden som er så godt dokumentert som rusmidlers generelle og alkoholens spesielle negative samfunnseffekter. Du avfeide uten videre min link som udokumentert, jeg kan garantert finne frem minst 100 pekere som sier NØYAKTIG det samme. Så vidt jeg kan begripe er det KUN FrP's sympatisører som ikke vil akseptere denne overveldende dokumentasjonen.
Jeg tror det handler mer om selve definisjonen av "skadelig" enn om dokumentasjonen. Er det egentlig så mye bedre å leve sunt og sømmelig til du blir 100 enn å leve hedonistisk og gå i vei når du er 60? Og er det egentlig samfunnsmessig bedre og billigere i en tid hvor eldrebølgen er samfunnets største problem og pensjoner vår største utgiftspost?
Helsepolitikken har en meget snever definisjon av hva som er et (samfunnsmessig) bra liv. Hvis du er kjernesunn, aldri lider av noen sykdom, aldri utsetter deg selv for fare, potensielle helseskader eller risiki og sovner stille inn på et offentlig gamlehjem når du er i 90-årene, da har du levd ideallivet. Jeg er ikke enig i denne definisjonen og jeg mener ikke minst at definisjonsretten tilhører hvert enkelt menneske og ikke myndighetene. Det er du som finner ut og bestemmer hva som som er premissene for at du får leve et lykkelig liv, og det er du som primært har ansvaret for å oppfylle dem. De helsepolitiske mål, og hvordan man måler folkehelsen, er alt for snevert definert. Intet hensyn tas til faktorer som åndelig frihet og selvråderett, noen av de viktigste faktorer for hvor friskt et samfunn er.
Du vet at dyr i fangenskap lever lengre og har færre sykdommer enn frie dyr i naturen? Men tror du at de egentlig har det bedre?
Et av demokratiets dillemmaer, eller paradokser, om du vil, er jo den at det har makten til å oppløse seg selv, faktisk.
På det området mener jeg demokratiet må begrenses, dvs at organisering av antidemokratiske bevegelser, som nazisme, kommunisme og politisk islam, bør forbys. Det er et paradoks, men demokratiet må gis mulighet til å beskytte seg selv, på tross av at dette kompromitterer dets ekthet.
For som jeg tideligere har nevnt; din fremstilling av et samfunn med den enkeltes frihet som hellig mantra er ikke annet enn et anarki. Og det vil vi ikke ha, verken du eller jeg. Ergo må vi sette disse grensene som begrenser oss, det eneste vi da er uenige om er STEDET ikke prinsippet? Enig?
Et samfunn med den enkeltes frihet som hellig mantra er ikke anarki, fordi det ikke kan tillate den enkelte å frarøve andre deres frihet. Hvis du banker kona di så fratar du henne det frie liv, hvilket ikke kan tillates i et samfunn hvor nettopp friheten er hellig. Det er likefullt en vesensforskjell mellom å forby denne
handlingen og det å forby de mulige
årsakene til den. Det går ikke an å forby alkohol, sinne, sjalusi, forsmåddhet, ekteskap og testosteron fordi disse er årsaker til konebanking.
Faktum er at hvis du banker kona di, så er det en handling som ikke har, og ikke trenger, noen unnskyldning. Da har du gjort noe galt og bør straffes. Det er ikke "alkoholens feil", det er
din feil. Det er
ditt ansvar at du ikke utøver vold, kan du ikke styre sinnet ditt når du er beruset er det
ditt ansvar å ligge unna rusmidler. "Guns don't kill, people do".