Brian Wilson: SMILE
Fantastisk vakker pop-skive, som setter gjengivelsen av stemmer - i det hele tatt akustisk lyd - på prøve.
Brian Eno: Another Day on Earth
Enos siste skive har møtt blandet kritikk, men jeg synes den er flott. Elektronisk pop med akustiske innslag. Vil markere et klart skille på gode og dårlige anlegg.
Rush: Moving Pictures
Rush + Terry Brown på sitt beste. Skikkelig "rett i tryne"-produksjon. Sinnsvakt tight, og MASSE trøkk. Denne skiva står som et elegant motstykke til våre dagers altfor mange overkomprimerte rockeinnspillinger. Direkte smakfullt!
Tears for Fears: The seeds of love
80-tallets "Sgt. Pepper-album"? Iallfall en påkostet innspilling. Til tross for bra salg ble visst aldri produksjonen nedbetalt, så vidt jeg har hørt. Dette er iallfall popmusikk med STOOORT lydbilde, og det er ikke spart på noe. Heller ikke på klangen, dessverre (noen steder kan det bli litt vel mye). Men jeg har brukt denne mye som testskive. Tittellåta gir meg dessuten skikkelige Beatles-vibber.
Änglagård: Hybris
Symfonisk svensk prog. Masse dynamikk!
Univers Zero: Ceux du dehors
Belgisk avantrock-ensemble som blander kammermusikkinstrumenter og elektriske instrumenter og lager uhyre kompleks musikk. På de siste minuttene av låta "Combat" følger fagotten og bassgitaren hverandre, og det skal man høre tydelig, dersom man har korrekt bassgjengivelse
Den mest gjennomtenkte produksjonen jeg noen gang har hørt, og dette har definitivt ikke vært noen lett skive å produsere. Kom forøvrig i 1981.