Årsaken er de store mørketallene for hvor mange som faktisk er smittet av omikron. Flere friske omikron- enn deltasmittede kan ha blitt utelatt fra studien.
Dette erkjenner også FHI-forsker Lamprini Veneti. Hun er hovedforfatter av
studien. Målet med studien var å sammenligne omikron og delta.
FHI-studien tok for seg 91.000 smittede mens begge variantene sirkulerte. 43 prosent hadde omikron, og 57 prosent hadde delta. Deretter så de på hvor mange av disse som havnet på sykehus.
Slik kom de frem til at delta medførte 73 prosent høyere risiko enn omikron, med et slingringsmonn mellom 64 og 80 prosent. Forskerne har justert for alder, kjønn, fødeland, vaksinestatus og underliggende sykdommer.
Men studien har svakheter. Siden omikron gir mildere sykdom enn delta, kan det ha vært mer ukjent omikron- enn deltasmitte. Mange får omikron uten symptomer. De tester seg ofte ikke. Derfor er det trolig flere friske omikronsmittede enn det FHI-studien tar høyde for.
– Det er riktig at dette kan ha ført til at vi overestimerer risikoen ved omikron, sier FHI-forsker Veneti til Aftenposten.
I perioden FHI studerte, var testaktiviteten høy, blant annet på skoler og ved innreise. Slik kan mange smittede som ikke hadde symptomer, blitt oppdaget.
– Vår analyse er basert på registrerte smittede. Det er ikke noe mer vi kunne gjort for å korrigere for mørketallene, sier hun.