En fin (veldig bra) kommentar fra Eirin Eikefjord
--
Den røde gummibåten
Norge kan ikke feile igjen. Det er kanskje derfor vi blir pålagt heftigere tiltak enn nødvendig.
https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/i/pLegaE/den-roede-gummibaaten
Politiets beredskapstropp i en overfylt, rød gummibåt.
Landets fremste politifolk klemt sammen i en spinkel balje som fikk motorstopp midt på fjorden, mens terroristen skjøt barn på Utøya.
Denne røde, havarerte gummibåten er blitt stående som selve symbolet på den totale svikten som ble avdekket 22. juli 2011.
Norske myndigheter feilet sin aller viktigste oppgave: Å beskytte folket mot fare.
Nå blir politikerne testet igjen. De kan ikke feile én gang til.
Bevisst eller ubevisst: Den fundamentale kollapsen fra 22. juli kan fort påvirke de valgene som blir tatt under koronakrisen.
Det er kanskje derfor regjeringen har innført svært drakoniske tiltak – mye strengere enn fagfolkene anbefaler.
«Et nytt influensavirus oppdages. Viruset spres raskt. Epidemien når Norge. Vaksine blir ikke tilgjengelig, medisin har ikke effekt. 40.000 må legges inn på sykehus».
Høres det kjent ut?
Dette er et fiktivt eksempel fra beredskapsutvalgets rapport «Når krisen inntreffer» fra 2019. Skrekkscenarioet er til forveksling likt situasjonen vi står i nå.
Poenget er: Korona-epidemien var en varslet katastrofe.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har advart lenge mot dødelige pandemier. Myndigheter må iverksette drastiske tiltak, skrev de i en rapport fra september i fjor.
En tempelridder med rifle på en sommerøy var vanskelig å forestille seg. En pandemi måtte vi se komme.
Vi har hatt Sars og Ebola, og influensaepidemier har lenge vært ansett som den største trusselen som kan ramme Norge, sammen med atomulykker og terrorangrep.
Det stiller desto strengere krav til håndteringen.
Men selv om det var mulig å planlegge for en pandemi, står dilemmaene i kø. Hvem skal isoleres, hvor lenge, og til hvilken pris?
En overreaksjon vil skade samfunnet og drepe økonomien. Men alternativet er at folk dør.
Verden holder nærmest pusten mens Sverige legger opp til et iskaldt smitteeksperiment. Imens har Norge bevegd seg stadig lenger i andre retningen.
Frem til torsdag 12. mars satt statsministeren stille i båten og manet til god håndhygiene. Så ble skoler og barnehager stengt over natten – mot smittevernekspertenes klare råd.
Hyttefolket ble halt tilbake til folkeregistrert adresse. Kriselov ble hastevedtatt. Ingen anbefalte det heller.
Tirsdag 24. mars ble strategien enda røffere. Påsken ble avlyst. Norge gikk fra å bremse til å «slå ned» viruset. Nok en gang mot faglige råd.
Folkehelseinstituttet anbefalte tvert imot å åpne skolene for de yngste. Det finnes nemlig ingen dokumentasjon på at isolasjon av barn hjelper.
Den globale dødsangsten regjeringen er rammet av, kan skyldes «rapport nr. 9», som er skrevet av forskere ved Imperial College i London.
Medisinen deres er full stopp og komplett nedstengning. Alt annet betyr Apokalypse Nå.
Skrekkanalysen endret tankesettet i hele den vestlige verden, og røsket selv Donald Trump ut av den narsissistiske tåkeheimen.
Men siste nytt er at Imperial College-forskerne har nedjustert dødstallene kraftig.
De mente at 250.000 briter kunne dø. Nå er tallet 20.000, skriver Aftenposten.
Med litt is i magen skjønner man raskt at denne modellen ikke er skreddersydd til norske forhold.
Imperial College-forskerne tar høyde for at 30 prosent dropper isolasjon, og at 50 prosent av alle familier bryter karantenereglene.
Disse forskerne har åpenbart ikke møtt det lydige norske folk.
Det var kanskje det Folkehelseinstituttet (FHI) forsto.
FHI ville verken stenge skoler eller bedrifter. Såpass inngripende tiltak måtte for all del ikke starte for tidlig. De anbefalte i første omgang frivillige tiltak, fleksibel arbeidstid og å holde avstand.
Men folkehelseforskerne ble altså overprøvd av regjeringen.
«Vi er alle villige til å gå i krigen, men da må vi være overbevist om at strategien som velges er rasjonell og faglig begrunnet», skriver økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe og Bettina Banoun i en kronikk i Dagens Næringsliv.
«Man må styre ut fra analyser, ikke fra frykt eller følelser», oppsummerer de. Selvsagt er det sånn.
Hvis vi skal fortsette å gi labb og rulle rundt når staten befaler, må vi stole på at tiltakene er forskningsbaserte og at de gir større effekt enn skade.
Alt dette kan ikke være forgjeves.
Etter 22. juli ble beredskapen vår filleristet.
Angrepet kunne vært forhindret, gjerningsmannen kunne ha vært stanset. Hvis bare planer hadde blitt fulgt og sikringstiltak iverksatt.
Hvis bare.
En sånn risiko er ikke regjeringen villig til å ta. Det er fullt forståelig.
Enormt mye står på spill, og feil strategi får fatale konsekvenser. Erna Solberg (H) gikk til valg på bedre beredskap. Når folk kan dø på din vakt, tar du ikke unødige sjanser.
Ingen vil havne i den gummibåten igjen. Men den frykten kan få en svært høy pris.