vredensgnag skrev:
Jeg skjønner godt at foreldrene til stifterne av Google, sjefene på HP, Apple og Yahoo har sendt sine barn til en skole som har datamaskinforbud. Det er helt i tråd med undersøkelsene jeg har gått gjennom.
Naturligvis handler det om hvordan man bruker datamaskinene - men det synes å være entydig at de saboterer utvikling av egenskaper som er kritiske.
Psykolog Gloria Mark er det verdt å lese litt om. Hennes studier var så entydige at hun nå går på nett kun to ganger om dagen - morgen og kveld, i korte perioder.
Jordan Grafman har studert multitaskere, og blitt nedslått over sine konklusjoner.
Ikke uventet. Det er vel helt i tråd med Herbert Simons konklusjoner. Man kan godt oppfatte flere hendelser samtidig, men man kan ikke konsentrere seg om mer enn en. Hvis man prøver å gjøre flere ting samtidig, går det ut over det du primært skal gjøre. Det er bl.a. hovedproblemet med bruk av mobiltelefon i bil. Siden du ikke ser den du snakker med, må du konsentrere deg mer om samtalen, noe som tar oppmerksomheten vekk fra veien. Det er konklusjonen fra en svensk undersøkelse for noen år siden - hovedproblemet med mobil i bil var ikke omkring håndholdt eller ikke, men bruken av mobil i det hele tatt, uansett om den var håndholdt eller ikke.
vredensgnag skrev:
Nicholas Carr har skrevet bok, og kaller internettet "glemselens teknologi," det lærer oss utelukkende kunsten å forbli distraherte.
Helt enig. Man har så lett for å le av tidlige tiders memoreringsskole der man skulle lære noe utenatt - pugge noe. Effekten av dette var jo egentlig ikke å huske spesielle ting, men å trene hodet til å huske. Nå trenger man ikke huske noe lenger - man kan jo bare slå det opp på nettet. Men da trener man ikke hodet lenger. Dette blir litt som da man innførte kalkulatoren. Teorien var at man ved å overlate de enkle beregningene til kalkulatoren, kunne vi fokusere på de mer kompliserte sammenhengene. Men fungerte det? Hovedeffekten av kalkulatorbruken er vel at de fleste er blitt dårligere i hoderegning uten at man dermed er blitt flinkere i mer avansert matematikk.
En annen ting er at man kan jo ikke slå opp alt heller. Skal man diskutere noe, eller skrive et lenger resonnement, må man jo ha verktøyene å resonnere med - bl.a. alle faktaene som man skal bruke i resonnementet. Donald Norman (og mange før ham) beskriver de mentale modellene man bruker for å forstå verden rundt oss. Disse bygges opp av de erfaringene og de faktaene vi husker, men når evnen til å memorere fakta reduseres, blir også disse modellene mer ufullstendige og vår forståelse av verden og fenomener i denne verdenen blir dårligere.
vredensgnag skrev:
Og Patricia Greenfield som er "Director of Children's Digital Media Center" har konkludert med at dagens skjermbruk er direkte destruktiv om man ønsker å utvikle forestillingsevnen, induksjon, refleksjon og kritisk tenking, samt ordforrådet.
Dagens samfunn generelt motarbeider jo dette, ikke bare databruken. De egenskapene som fremelskes er jo de ekstroverte sensoriske, ikke de intuitive og introverte (for å bruke Myers-Briggs betegnelser). TV med sine korte oppstykkede handlinger der fokus er på personen, og ikke hva personen gjør. Se f.eks. på dette underholdningsprogrammet på lørdag - er det Amigo det heter? Jeg synes Dame Maggie Thatcher sa det godt i filmen Jernladyen - When I was young we were talking about what we could do. Today it is all about who you are!. Alt i samfunnet er med på å motarbeide de egenskapene du beskriver, ikke bare bruken av datamaskiner.
vredensgnag skrev:
Her handler det klart om en balanse - men den balansen er det vanskelig å oppnå, så lenge nettets distraksjoner er der, hele tiden, og lokker.
Ja. Jeg har fremdeles stor tro på bruken av IT i læring, men ikke på den måten det brukes i dag. Weizenbaum skrev allerede på 60-tallet om datamaskinens konserverende effekt. Seymour Papert beskriver en skole som motsetter seg endring. Vi har jo lenge sett hvordan man bare putter datamaskinene inn i en eksisterende struktur som stort sett har vært den samme siden antikken. Knut Yrvin i SkoleLinux skriver i et diskusjonsforum om hvordan Microsoft har greid å få IT i skolen i Norge til å dreie seg om opplæring i Office. Hvem sin skyld det er kan man sikkert diskutere, men IT i skolen dreier seg fremdeles i veldig stor grad om å bruke Word til å skrive stil, PowerPoint for å lage presentasjoner og (tidligere) IE for å søke på nettet.
I tillegg har vi nå alle rapportene som viser at multitasking ikke er bra - Herbert Simon som viser at vår kapasitet til å håndtere informasjon er begrenset og når man får for mye av den mister vi evnen til å få med oss det viktige; Barry Schwartz som viser at når man får for mange valg greier vi ikke å velge i det hele tatt; den rapporten vreden viser til, og flere. I Australia har en forskergruppe funnet at 90% av barn som leser en bok husker historien godt to dager senere, mens bare 30% av barn som fikk lese den samme boken som et interaktivt spill husker innholdet av spillet etter samme tid. Erik Wästlund har i sin doktoravhandling funnet at tekster lest på dataskjerm er vanskeligere å huske og å bruke.
Slik kan jeg fortsette i det uendelige. Det finnes uendelig mange forskningsrapporter som viser at IT i skolen ikke fungerer - det gir ingen bedre læring. Mange viser også at IT i skolen fører til mindre læring.
Er da svaret at IT skal ut av skolen? Jeg tror ikke det, men vi må retenke hvordan IT brukes. Vi må slutte å hive datamaskiner inn i skolen og håpe at de blir brukt til noe fornuftig. Vi må høre på Weizenbaum som advarte mot å bare bruke IT som et verktøy for å effektivisere eksisterende praksis. Vi må slutte å behandle alle elever som om de er like/har like forutsetninger. Noen har et fortrinn i logisk, matematisk tenkning, noen er mer litterære, andre igjen er taktile, eller auditive og kan uttrykke seg på andre måter.
Jeg tror som Papert at vi må endre hvordan skolen organiseres og hva vi skal lære. For mange hundre år siden, da man ikke hadde bøker, var det selvfølgelig praktisk å samle elever/studenter i samme årsklasse i et rom for å høre på professoren fortelle hva som sto i bøkene (som elevene ikke hadde), men hvorfor skal vi gjøre det i dag? Ja, det er praktisk og enkelt å håndtere, men er det gode nok grunner? Jeg tror vi kan slå fast at IT ikke fungerer i en slik organisering, så får vi vurdere om vi skal høre på Weizenbaum, Papert og alle andre som etterlyser en annen skole, eller om vi skal fortsette som før og bare forkaste IT i læring.