Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Gjestemedlem]

Er ikke helt enig med Gjestemedlem angående religiøse skoler..

En ting er barne og ungdomsskole, men vi har skoler av religiøs art både som videregående og folkehøyskoler.

Bla. denne:

http://www.val.vgs.no/Val/Web.nsf/FirstPage?OpenForm

I Nærøy - nord-Trøndelag.

Denne er drevet av Norsk Luthersk misjonssamband

De har noen av de beste lærere som er å oppdrive i respektive fag, både med og uten religiøs fotfeste.

De fleste elever som har gått på slike skoler har gode minner, og mange politikere har gått på slike skoler.

De tar elever på alvor, men skal ikke legge skjul på at de driver en form for misjonering.
Men dette er ikke tvang, oftes skjer dette på kveldstid og i fritida.

Folkehøyskoler og videregående skoler er litt anderledes. Her er barna blitt såpass gamle og forstandige at de bedre er rustet til å velge eller velge bort religion. Små barn har ikke det samme grunnlaget, og det er et overgrep mot dem å dytte hodene deres full i livsfjern overtro. Når man er gammel nok til å velge dette selv blir det noe helt annet. Da det slike skoler et godt liv for dem som vil flykte fra virkeligheten et år eller tre.

 

[Gjestemedlem]

"Er det så farlig med den russefeiringen?"

Ja. Den har fått latterlige proporsjoner. Elevene bruker enorme ressurser på anskaffelse og oppgradering av en russebuss og selve feiringen, og tilbringer tiden frem til avslutningen med hodet i en helt annen verden enn den de befinner seg på skolen for. Det går helt klart ut over resultatene de oppnår på skolen.

Norsk lektorlag spør: Skal skolen danse etter Tryvann og Kongeparken?

Det må være ganske fortvilende å være lærer, å ta ansvar for utdanning av ungdommer, og oppleve at dette formålet settes fullstendig i skyggen, latterliggjøres rent faktisk.
Og det sier mye om oss som nasjon at vi syns dette er helt i orden.

http://www.norsklektorlag.no/kommen...skadene-av-russefeiringen-article638-208.html

Russefeiringen er jo en test og en eksamen i seg selv. Er man i stand til å prestere og levere under forhold som ikke er ideelle for det. Har man det i seg å levere oppgaver og lese til prøver samtidig som man har et sosialt ansvar for å være promiskuøs, ruset og utagerende. Det er en fin sortering av hvem som har det som kreves, og hvem som lar seg forlede av fjas og moro og best egner seg som butikkekspeditrise resten av livet.

mvh Deph
(butikkekspeditrise)

 

[Audiophile-Arve]

Tenkjer Deffe på "undervisning" som synonymt med "førelesning"? Kvifor skulle det vere vanskelegare for ein offentleg skule å arbeide "alternativt" enn ein privat?

1. Kanskje mest fordi der er forbudt med differensiert undervisning.

2 Det er alt for strengt å få godkjenning for alternative skoler i Norge i dag.

1. Feil. Det er faktisk påbode.
2. Her kan eg vere einig. Men hugs at ein privatskuleplass får ca 115 000 kr pr elev inntil ca 50 elevar. Summen vert trekt frå sekkeløyvinga til kommunen, ettersom kommunane ikkje treng pengane til elevane - dei får eit "privat" alternativ.
Staten vil gjere eit forsøk på å kvalitetssikre denne ressursbruken.

3. Elles finn eg det på sin plass å minne deg om: At når du tek feil, har du ikkje rett. Ta deg ein tur inn i eit klasserom ein gong det høver.

 

[Gjestemedlem]

1. Feil. Det er faktisk påbode.

Opplæringslovens §8 forteller oss vel at det som en hovedregel ikke er tillatt å dele inn elever etter faglig nivå. At man kan hviske litt til enkeltelever eller gi dem noen ekstraoppgaver forandrer ikke denne problemstillingen. De må gjennom akkurat dem samme undervisningen som de evneveike og slaurene.

§ 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper

I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.

Så jo. Det er faktisk forbudt etter norsk lov å differensiere undervisningen utifra faglig nivå.

2. Her kan eg vere einig. Men hugs at ein privatskuleplass får ca 115 000 kr pr elev inntil ca 50 elevar. Summen vert trekt frå sekkeløyvinga til kommunen, ettersom kommunane ikkje treng pengane til elevane - dei får eit "privat" alternativ.
Staten vil gjere eit forsøk på å kvalitetssikre denne ressursbruken.

Det er viktig at kvaliteten er like god eller bedre enn det offentlige tilbudet. Noe annet vil jo være negativt for elevene.

3. Elles finn eg det på sin plass å minne deg om: At når du tek feil, har du ikkje rett. Ta deg ein tur inn i eit klasserom ein gong det høver.

Feil? Jeg tar aldri feil! Det hender riktignok at jeg er feilinformert.

 

[Audiophile-Arve]

1. Feil. Det er faktisk påbode.

Opplæringslovens §8 forteller oss vel at det som en hovedregel ikke er tillatt å dele inn elever etter faglig nivå. At man kan hviske litt til enkeltelever eller gi dem noen ekstraoppgaver forandrer ikke denne problemstillingen. De må gjennom akkurat dem samme undervisningen som de evneveike og slaurene.

§ 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper

I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.

1) Så jo. Det er faktisk forbudt etter norsk lov å differensiere undervisningen utifra faglig nivå.

2. Her kan eg vere einig. Men hugs at ein privatskuleplass får ca 115 000 kr pr elev inntil ca 50 elevar. Summen vert trekt frå sekkeløyvinga til kommunen, ettersom kommunane ikkje treng pengane til elevane - dei får eit "privat" alternativ.
Staten vil gjere eit forsøk på å kvalitetssikre denne ressursbruken.

2) Det er viktig at kvaliteten er like god eller bedre enn det offentlige tilbudet. Noe annet vil jo være negativt for elevene.

3. Elles finn eg det på sin plass å minne deg om: At når du tek feil, har du ikkje rett. Ta deg ein tur inn i eit klasserom ein gong det høver.

3) Feil? Jeg tar aldri feil! Det hender riktignok at jeg er feilinformert.

1) Unge mann: sjekk http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd...2011/meld-st-22-2010--2011/4/1.html?id=641268
Der finn du m.a.:
«Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Opplæringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og også kunne oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål. Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre.»

2) Eit privat tilbod vil oftast kunne verte betre enn det offentlege når det offentlege ikkje brukar minst kr 115 000 pr elev på årsbasis. Viss vi seier det enkelt. Men så lenge ein skal fø ein privat skuleeigar i tillegg til lærarløner, administrasjon og andre kostnadar som også den offentlege skulen har, vil privattilbodet nødvendigvis verte dårlegare. I motsett fall måtte det vere slik at ein fekk ein privatiseringsgevinst når ei bedrift gjekk frå å vere offentleg til å vere privat. Det er berre ekstra ortodokse høgrefolk som trur på sånn religion i dag.

3) I så fall bør du i endå sterkare grad få deg den turen til eit klasserom før du vekslar meiningar (eller rettare: riv kjeft) med røynde skulefolk.

 

[Gjestemedlem]

1) Unge mann: sjekk http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd...2011/meld-st-22-2010--2011/4/1.html?id=641268
Der finn du m.a.:
«Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Opplæringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og også kunne oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål. Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre.»

Jamen kjære vene, dette er da meningsløs svada og politikerpludring. "Legge til rette for at elevene kan bidra til felleskapet" er sikker vel og bra, men det er jo bare en annen måte å si til dem på at de får pinadø finne seg i å få servert akkurat det samme som alle de andre. Og " oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål" oppnås jo her kun ved å få dem til å sette middelmådighetens mål innfor rammene av undervisningen i fellesklassen, sammen med de evneveike og de som ikke burde være der fordi de egentlig hører hjemme på et høyere nivå.

Det er fremdeles ikke lov å dele inn elevene etter faglig grunnlag, kun utfra alder og geografi. Da hjelper slik tomtale som dette svært lite.

Ta elevene med spesielle behov og gi dem spesialpedagoger. Gi de vanlige elevene vanlig undervisning, og de de elevene som er kommer forbi dem undervisning på et høyere nivå. Det er ikke mer vanskelig enn dette. Men det er forbudt.

2) Eit privat tilbod vil oftast kunne verte betre enn det offentlege når det offentlege ikkje brukar minst kr 115 000 pr elev på årsbasis. Viss vi seier det enkelt. Men så lenge ein skal fø ein privat skuleeigar i tillegg til lærarløner, administrasjon og andre kostnadar som også den offentlege skulen har, vil privattilbodet nødvendigvis verte dårlegare. I motsett fall måtte det vere slik at ein fekk ein privatiseringsgevinst når ei bedrift gjekk frå å vere offentleg til å vere privat. Det er berre ekstra ortodokse høgrefolk som trur på sånn religion i dag.

Hadde du fulgt med i timen ville du nok ha fått med deg vredens referanser til bugdettsituasjonen i Finnland kontra den i Norge. Det viser om ikke annet svært tydelig at det er vel så viktig, om ikke mye viktigere hva man bruker pengene på og hvordan man organiserer undervisningen enn hva man bruker av penger totalt.

Jeg er ingen privatiseringstilhenger i den forstand at dette i seg selv er et mål, men vi behøver både privat og offentlig sektor også innen undervisning. Men muligheter for å velge og tilpasse undervisningen til mennesker og ikke bare til statistikken. Vi trenger et sterkt offentlig skolevesen, men det er rom for en kraftig økning av frie skoler likevel. Om 80% av grunnskoleelevene er i offentlig skole er dette mer enn nok.

3) I så fall bør du i endå sterkare grad få deg den turen til eit klasserom før du vekslar meiningar (eller rettare: riv kjeft) med røynde skulefolk.

Er det for utfordrende å snakke skole med andre enn elever og lydige kolleger?

Systemet du forsvarer er svært mangelfullt, og det er store rom for forbedringer. Det ser man både på resultater og organisering.

Klasserom har vi alle her inne tilbragt ganske så mange år i, så vi her alle erfaringer fra skole og undervisning, med lærere medelever, rektorer og skolepolitikere.

 

[Audiophile-Arve]

1) Unge mann: sjekk http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd...2011/meld-st-22-2010--2011/4/1.html?id=641268
Der finn du m.a.:
«Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Opplæringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og også kunne oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål. Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre.»

Jamen kjære vene, dette er da meningsløs svada og politikerpludring. "Legge til rette for at elevene kan bidra til felleskapet" er sikker vel og bra, men det er jo bare en annen måte å si til dem på at de får pinadø finne seg i å få servert akkurat det samme som alle de andre. Og " oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål" oppnås jo her kun ved å få dem til å sette middelmådighetens mål innfor rammene av undervisningen i fellesklassen, sammen med de evneveike og de som ikke burde være der fordi de egentlig hører hjemme på et høyere nivå.

Det er fremdeles ikke lov å dele inn elevene etter faglig grunnlag, kun utfra alder og geografi. Da hjelper slik tomtale som dette svært lite.

Ta elevene med spesielle behov og gi dem spesialpedagoger. Gi de vanlige elevene vanlig undervisning, og de de elevene som er kommer forbi dem undervisning på et høyere nivå. Det er ikke mer vanskelig enn dette. Men det er forbudt.

2) Eit privat tilbod vil oftast kunne verte betre enn det offentlege når det offentlege ikkje brukar minst kr 115 000 pr elev på årsbasis. Viss vi seier det enkelt. Men så lenge ein skal fø ein privat skuleeigar i tillegg til lærarløner, administrasjon og andre kostnadar som også den offentlege skulen har, vil privattilbodet nødvendigvis verte dårlegare. I motsett fall måtte det vere slik at ein fekk ein privatiseringsgevinst når ei bedrift gjekk frå å vere offentleg til å vere privat. Det er berre ekstra ortodokse høgrefolk som trur på sånn religion i dag.

Hadde du fulgt med i timen ville du nok ha fått med deg vredens referanser til bugdettsituasjonen i Finnland kontra den i Norge. Det viser om ikke annet svært tydelig at det er vel så viktig, om ikke mye viktigere hva man bruker pengene på og hvordan man organiserer undervisningen enn hva man bruker av penger totalt.

Jeg er ingen privatiseringstilhenger i den forstand at dette i seg selv er et mål, men vi behøver både privat og offentlig sektor også innen undervisning. Men muligheter for å velge og tilpasse undervisningen til mennesker og ikke bare til statistikken. Vi trenger et sterkt offentlig skolevesen, men det er rom for en kraftig økning av frie skoler likevel. Om 80% av grunnskoleelevene er i offentlig skole er dette mer enn nok.

3) I så fall bør du i endå sterkare grad få deg den turen til eit klasserom før du vekslar meiningar (eller rettare: riv kjeft) med røynde skulefolk.

Er det for utfordrende å snakke skole med andre enn elever og lydige kolleger?

Systemet du forsvarer er svært mangelfullt, og det er store rom for forbedringer. Det ser man både på resultater og organisering.

Klasserom har vi alle her inne tilbragt ganske så mange år i, så vi her alle erfaringer fra skole og undervisning, med lærere medelever, rektorer og skolepolitikere.

Inndeling gjerast kvar dag i skulen. I matematikk delar ein typisk i tre ulike nivå, alt etter kva elevane orkar/får til/er motiverte for. Noko vi har gjort iallfall dei siste tohundre åra.
Elevar med særskilte behov, får ei diagnose. Og timeressurs ut frå kor mykje pengar vi har til disposijon. Rektor bestemmer. Fylkesmann er klageinstans.
Det er ikkje akkurat utfordrande å snakke skule med ein som ikkje har sett ein pult sidan læreplanen av 1987 vart revidert. Men det vert som å høyre ein bergensar prøve å snakke nordfjording. Noko skurrar og passar ikkje inn. Då heller diskutere religion.
Når det gjeld forsvar av system, er det ikkje noko must. Men litt konstruktive idear hadde nok vore betre. Det er lett å kritisere og slenge noko morosamt ut. Rom vart ikkje bygd på ein dag, men brend på ei natt...
Når du uttalar deg om skule ut frå at du sjølv gjekk 9 år der eingong i fortida, er det om lag som han sjømannen som var til Sørafrika på 70-talet, ankra opp der ei natt, og etterpå hevda at det ikkje var noko raseskilje der, for det hadde han sett sjølv....
Å fylgje med i timen er ikkje noko problem på denne sida av kateteret. Men løys fylgjande reknestykke:

A= midlande du har til disposisjon pr elev.(for tida kan vi sette denne til kr 115 000)
B= driftsutgifter pr elev utanom lærarkostnad (Straum, husleige, bøker, vedlikehald m.m.)
C= lærarkostnad. (for tida 470 000 pr lærar)
X= Overskot, til profitt for skuleeigar.


A= B+C+X

Når A, B og C er konstante, kor stor vert x når:
a) skuleeigar er kommunen
b) skuleeigar er ein privat organisasjon.

 

[Kjell_Kranzberg]

Gode innlegg av J T her.

Når det gjelder lærerlønningene så er jo saken den:

1. Man ønsker å trekke "de skarpe hodene" til læreryrket.
2. De skarpe hodene ser startlønna på 365 000 og sammenligner med andre yrker som krever like lang utdannelse.
3. De fleste finner ut at de velger noe annet pga lønn.

Jag som är lärare i Sverige har i dag ca 365 000 SEK och jag har varit lärare sedan 1981...
Startlönerna här ligger på ca 250 000 SEK...

Det er lavt ja, og dere sliter vel med de samme problemene som oss?

Men hvordan er generelt kostnadsnivået i Sverige jf. med Norge? Det har jo mye å si da man ikke bare kan sammenlikne tallene direkte.

Bensinen kostar ca 15:78 SEK
500 g kaffe kostar ca 45 SEK
En "take away pizza" kostar 50-75 SEK
En loff (brödlimpa) kostar ca 20 SEK

100 SEK = ca 80 NOK

 

[Gjestemedlem]

Inndeling gjerast kvar dag i skulen. I matematikk delar ein typisk i tre ulike nivå, alt etter kva elevane orkar/får til/er motiverte for. Noko vi har gjort iallfall dei siste tohundre åra.

Det er nok ikke noe problem å sette elever til litt forskjellige oppgaver når de skal øve på forhånd. Men undervisningen de får er vel likevel stort sett den samme. Det er vel ikke tillatt å dele inn klassen i 3 og gi de tre forskjellige elevgruppene forskjellig undervisning tilpasset deres nivå. Og enda vanskeligere blir jo problemstillingen når man kommer til fag der man i mindre grad kan overlate til elevene selv å lære seg det de skal ved egenarbeid. Her er det nok lett å avspise dyktige elever med litt egenarbeid når undervisningen må gis på et slikt nivå at den er uinteressant for dem.

Elevar med særskilte behov, får ei diagnose. Og timeressurs ut frå kor mykje pengar vi har til disposijon. Rektor bestemmer. Fylkesmann er klageinstans.

Joda, men inn i klassen med de andre elevene skal de okkesom. Om de bare sitter i et hjørne og slever med en hjelpelærer ved pulten så skal de med, de også.

Å fylgje med i timen er ikkje noko problem på denne sida av kateteret. Men løys fylgjande reknestykke:

A= midlande du har til disposisjon pr elev.(for tida kan vi sette denne til kr 115 000)
B= driftsutgifter pr elev utanom lærarkostnad (Straum, husleige, bøker, vedlikehald m.m.)
C= lærarkostnad. (for tida 470 000 pr lærar)
X= Overskot, til profitt for skuleeigar.

Det viktigste her er jo å utnytte lærerkreftene optimalt, og det vil man bedre oppnå ved at de kan få gi undervisningen på et nivå som er tilpasset elevgruppens faglige evner og ikke bare deres alderstrinn. Hvis en lærer i praksis skal underviser på 3 nivåtrinn samtidig må det nødvendigvis blir 2/3 bortkastet tid, litt mindre man tar høyde for litt overlapping.

Så min løsning for bedre ressursutnyttelse er å kunne undervise flere elever samtidig som er på samme nivå, og ikke bare som er født det samme året. Hvis vi har for små enheter får man heller samarbeide mellom nærliggende skoler der noen får de dyktige og andre de mindre dyktige og noe de med spesielle behov.

Sikkert noen praktiske problemer med dette også, men prinsippet er det vesentlige her.


Jeg har enda til gode å se noen gode argumenter for hvorfor det ikke er bedre å differensiere undervisningen utifra faglig nivå og ferdigheter enn kun fra alderstrinn og geografi.

Kanskje det er mer koselig og inkluderende å gi blaffen i faglige utfordringer og elevers læringspotensiale?

 

[Audiophile-Arve]

Inndeling gjerast kvar dag i skulen. I matematikk delar ein typisk i tre ulike nivå, alt etter kva elevane orkar/får til/er motiverte for. Noko vi har gjort iallfall dei siste tohundre åra.

1. Det er nok ikke noe problem å sette elever til litt forskjellige oppgaver når de skal øve på forhånd. Men undervisningen de får er vel likevel stort sett den samme.
2. Det er vel ikke tillatt å dele inn klassen i 3 og gi de tre forskjellige elevgruppene forskjellig undervisning tilpasset deres nivå. Og enda vanskeligere blir jo problemstillingen når man kommer til fag der man i mindre grad kan overlate til elevene selv å lære seg det de skal ved egenarbeid.
3. Her er det nok lett å avspise dyktige elever med litt egenarbeid når undervisningen må gis på et slikt nivå at den er uinteressant for dem.

Elevar med særskilte behov, får ei diagnose. Og timeressurs ut frå kor mykje pengar vi har til disposijon. Rektor bestemmer. Fylkesmann er klageinstans.

4. Joda, men inn i klassen med de andre elevene skal de okkesom. Om de bare sitter i et hjørne og slever med en hjelpelærer ved pulten så skal de med, de også.

Å fylgje med i timen er ikkje noko problem på denne sida av kateteret. Men løys fylgjande reknestykke:

A= midlande du har til disposisjon pr elev.(for tida kan vi sette denne til kr 115 000)
B= driftsutgifter pr elev utanom lærarkostnad (Straum, husleige, bøker, vedlikehald m.m.)
C= lærarkostnad. (for tida 470 000 pr lærar)
X= Overskot, til profitt for skuleeigar.

5. Det viktigste her er jo å utnytte lærerkreftene optimalt, og det vil man bedre oppnå ved at de kan få gi undervisningen på et nivå som er tilpasset elevgruppens faglige evner og ikke bare deres alderstrinn.
6. Hvis en lærer i praksis skal underviser på 3 nivåtrinn samtidig må det nødvendigvis blir 2/3 bortkastet tid, litt mindre man tar høyde for litt overlapping.

7. Så min løsning for bedre ressursutnyttelse er å kunne undervise flere elever samtidig som er på samme nivå, og ikke bare som er født det samme året. Hvis vi har for små enheter får man heller samarbeide mellom nærliggende skoler der noen får de dyktige og andre de mindre dyktige og noe de med spesielle behov.

8. Sikkert noen praktiske problemer med dette også, men prinsippet er det vesentlige her.


9. Jeg har enda til gode å se noen gode argumenter for hvorfor det ikke er bedre å differensiere undervisningen utifra faglig nivå og ferdigheter enn kun fra alderstrinn og geografi.

Kanskje det er mer koselig og inkluderende å gi blaffen i faglige utfordringer og elevers læringspotensiale?

1. Du trekk konklusjonar ut av lause lufta - tryllekunstnar?
2. Er konsekvent gjennomført på alle skular med aldersblanding (utgjorde om lag 20% av alle elevar for nokre år sidan. No får vi ikkje slike statistikkar lenger)
3. Det er langt att før du har fått med deg kva "læring" og "undervisning" er.
4. Det er i grunnen ikkje så interessant å diskutere dette når du ikkje har sett korleis undervisning går føre seg.
5. Kvar har du det i frå at undervisning drivast sånn?
6. Undervisning og læring er ikkje det som går føre seg når læraren opnar kjeften, og det stoppar ikkje når læraren teier. Du får finne ut litt om kva skule er før du trekk konklusjonar.
7. Hald deg for guds (?) skuld unna skuleverket. Dei siste 30 åra har vi hatt tullingar an masse som har forklart oss kva vi bør gjere. Desse reformistane har tatt rotta på utruleg mykje god skule.
8. Huff.
9. Nivå? Det kunne vore eit poeng å liste opp nokre undervisningssituasjonar som har vore fruktbare opp gjennom åra, der t.d. to elevar med ulike føresetnadar har løyst oppgåver i lag med mykje individuell læring (t.d. vanleg i språkundervisning), men eg føler du vil reagere som paven - nekte å sjå i teleskopet til Galileo. (kva kjem uttrykket skrytepave frå, forresten?)
Så no får du diskutere med deg sjølv. Det er du god på. God natt.

 

[JENO]

Jeg har enda til gode å se noen gode argumenter for hvorfor det ikke er bedre å differensiere undervisningen utifra faglig nivå og ferdigheter enn kun fra alderstrinn og geografi.

Du kunne jo starte med å lese litt pedagogisk teori. Uansett deler jeg inn noen grupper etter faglig nivå der jeg finner det formålstjenlig, selv om det finnes mange argumenter mot.

Deg ville jeg satt i gruppa for de som tror de vet alt allerede og dermed ikke behøver å lære mer.

 

[J T]

Elever fra fem oslo-skoler er utplassert på videregående skoler i Berlin. 15 elever til sammen. Der er det forbud mot pc i undervisningen og elevene er enige om at det blir mer konsentrasjon i timene uten bruk av pc, ser ut til at de kun bruker penn og papir.

JT

 

[Gubra]

Elever fra fem oslo-skoler er utplassert på videregående skoler i Berlin. 15 elever til sammen. Der er det forbud mot pc i undervisningen og elevene er enige om at det blir mer konsentrasjon i timene uten bruk av pc, ser ut til at de kun bruker penn og papir.

JT

Dagens bombe!

 

[otare]

Ved Waldorf School i Silicon Valley (den mest populære privatskolen for barn av ansatte i databedrifter) er det forbudt å bruke datamaskiner i skoletiden.

http://www.nytimes.com/2011/10/23/t...-technology-can-wait.html?_r=1&pagewanted=all

 

[Bjørn.H]

Elever fra fem oslo-skoler er utplassert på videregående skoler i Berlin. 15 elever til sammen. Der er det forbud mot pc i undervisningen og elevene er enige om at det blir mer konsentrasjon i timene uten bruk av pc, ser ut til at de kun bruker penn og papir.

JT

Dagens bombe!

No shit? -når jeg underviser på videregående må elevene ta vekk PC'ene fra pultene. Noen virker å tro at PC er en rettighet, ikke en mulighet som arbeidsverktøy.

 

[vredensgnag]

I forbindelse med et prosjekt jeg går og vurderer om jeg skal bruke de neste 15 årene av mitt liv på, har jeg gjort en god del undersøkelser omkring "nytten" av datamaskiner og internett i forbindelse med læring og fordypning.

Jeg skjønner godt at foreldrene til stifterne av Google, sjefene på HP, Apple og Yahoo har sendt sine barn til en skole som har datamaskinforbud. Det er helt i tråd med undersøkelsene jeg har gått gjennom.
Naturligvis handler det om hvordan man bruker datamaskinene - men det synes å være entydig at de saboterer utvikling av egenskaper som er kritiske.

Psykolog Gloria Mark er det verdt å lese litt om. Hennes studier var så entydige at hun nå går på nett kun to ganger om dagen - morgen og kveld, i korte perioder.
Jordan Grafman har studert multitaskere, og blitt nedslått over sine konklusjoner.
Nicholas Carr har skrevet bok, og kaller internettet "glemselens teknologi," det lærer oss utelukkende kunsten å forbli distraherte.
Og Patricia Greenfield som er "Director of Children's Digital Media Center" har konkludert med at dagens skjermbruk er direkte destruktiv om man ønsker å utvikle forestillingsevnen, induksjon, refleksjon og kritisk tenking, samt ordforrådet.

Her handler det klart om en balanse - men den balansen er det vanskelig å oppnå, så lenge nettets distraksjoner er der, hele tiden, og lokker.

 

[Audiophile-Arve]

I forbindelse med et prosjekt jeg går og vurderer om jeg skal bruke de neste 15 årene av mitt liv på, har jeg gjort en god del undersøkelser omkring "nytten" av datamaskiner og internett i forbindelse med læring og fordypning.

Jeg skjønner godt at foreldrene til stifterne av Google, sjefene på HP, Apple og Yahoo har sendt sine barn til en skole som har datamaskinforbud. Det er helt i tråd med undersøkelsene jeg har gått gjennom.
Naturligvis handler det om hvordan man bruker datamaskinene - men det synes å være entydig at de saboterer utvikling av egenskaper som er kritiske.

Psykolog Gloria Mark er det verdt å lese litt om. Hennes studier var så entydige at hun nå går på nett kun to ganger om dagen - morgen og kveld, i korte perioder.
Jordan Grafman har studert multitaskere, og blitt nedslått over sine konklusjoner.
Nicholas Carr har skrevet bok, og kaller internettet "glemselens teknologi," det lærer oss utelukkende kunsten å forbli distraherte.
Og Patricia Greenfield som er "Director of Children's Digital Media Center" har konkludert med at dagens skjermbruk er direkte destruktiv om man ønsker å utvikle forestillingsevnen, induksjon, refleksjon og kritisk tenking, samt ordforrådet.

Her handler det klart om en balanse - men den balansen er det vanskelig å oppnå, så lenge nettets distraksjoner er der, hele tiden, og lokker.

Svært interessant.
Eg var ein svoren tilhengjar av ikt i undervisninga fram til ca 2003 - 2004. Før denne tid var det tydeleg at data var eit god hjelpemiddel. Elevane brukte verktøyprogram som t.d. Powerpoint (og før det Freelance, hugsar de det?). Tekstprogram vart brukt til redigeringsarbeid og tilbakemeldingssystem for respons til elevtekstar. Vi lærte bort nyttige knep med rekneark. Pedagogiske program som "Mons og Marte" florerte, og eg sytte for at elevane lærte touch så godt at dei kunne minium 50 teikn i minuttet før dei starta prosesskrivnig (så fort må du fikse skrivinga før det løner seg å skrive på data framfor hand). Vi eksperimenterte med "Datasertifikat", der elevane ikkje fekk bruke IKT i studietimane før dei hadde vore gjennom eit obligatorisk pensum, lært å halde visse reglar og skrive "fort nok". Ting fungerte bra.
Men så kom dei sosiale media for fullt. Dei største problema:

- Databasert mobbing. Heilt klart eit problem som eskalerte med "Nettby" og liknande.

- Fikling. Smartassar som endra skjermbilete m.m. heile tida. Dette tek det tid å rydde opp i. Heldigvis er dette på veg attende no. Det ser ut som slikt oppstår i visse elevgrupper som tykkjer det er kult, slike som føler seg utruleg smarte når dei endrar innstillingane. På min skule har dette vore eit svært lite problem dette året - heldigvis.

- Surfing når ein skulle gjere andre ting. Ikkje så mykje i timane (på skulen min har vi no laga rom for to nett som læraren styrer. Eitt trådbasert som er for kateter og lærarar, og eitt trådlaust som vi kan slå av og på ettersom vi vil ha elevane fokuserte mot kateteret, eller skal arbeide på eiga hand. Vi trur dette kan fungere), men det går så lang tid til det vi alle kjenner oss att i; tidsbruk på dei andre tinga enn dei vi planla. Vi er nyfikne, både vaksne og elevar - når vi søkjer informasjon, kan vi hamne på eit svært interessant sidespor. Det er gjerne både interessant, nyttig og relevant, men det tek tid frå andre gjeremål.

Data er eit fantastisk verktøy. Men som andre verktøy kan det misbrukast. Så til dei grader. Som t.d. elektriske drillar (de har vel sett denne): http://www.daria.no/skole/?tekst=12439

 

[vredensgnag]

http://www.dana.org/media/detail.aspx?id=13126



Multitaskerne er dårligst til å multitaske ... ;D
http://news.stanford.edu/news/2009/august24/multitask-research-study-082409.html

 

[Bx]

Dei siste 30 åra har vi hatt tullingar an masse som har forklart oss kva vi bør gjere. Desse reformistane har tatt rotta på utruleg mykje god skule.

Disse tullingene er jo politikere og byråkrater som har mer innflytelse enn kompetanse. Det må nødvendigvis bli på denne måten når det knapt er noen sammenheng mellom undervisningskvalitet, finansiering, tilstrømning av elever, anerkjennelse....

Hvis du hadde hatt en fair mulighet til å starte en privat skole, undervisningen hadde vært mindre detaljregulert og finansieringen hadde vært mer konkurransebasert, så kunne du gitt blanke i disse tullingene og vist resten av Norge hvordan man skulle drive skole.

 

[Audiophile-Arve]

Dei siste 30 åra har vi hatt tullingar an masse som har forklart oss kva vi bør gjere. Desse reformistane har tatt rotta på utruleg mykje god skule.

Disse tullingene er jo politikere og byråkrater som har mer innflytelse enn kompetanse. Det må nødvendigvis bli på denne måten når det knapt er noen sammenheng mellom undervisningskvalitet, finansiering, tilstrømning av elever, anerkjennelse....

Hvis du hadde hatt en fair mulighet til å starte en privat skole, undervisningen hadde vært mindre detaljregulert og finansieringen hadde vært mer konkurransebasert, så kunne du gitt blanke i disse tullingene og vist resten av Norge hvordan man skulle drive skole.

Gjorde nesten det attende i 1992. Vi vart stoppa av di vi ikkje hadde godkjent kompetanse innan det som då var "alternativ pedagogikk", og ikkje var interesserte i å starte religiøst fundamenterte privatalternativ.
No er eg vel for gammal, men om vi får borgerleg regjering som godtek høgre sine friskular, er eg ikkje framand for at det kan vere ein god ide. Eg trur det skulle gå an å utforme ein "nærmijøpedagogikk" som var eit alternativ til mykje av det som går føre seg i store, fulldelte skular (det jobbast med å definere ein slik pedagogikk m.a. på nettstaden www.lufs.no) Men det betingar godkjenning, rimeleg husleige (sannsynlegvis ikkje så vanskeleg å få til i ein av dei over tusen nedlagde skulane rundtomkring) og eit stabilt elevtal over ei passeleg lang periode. Og unge, dynamiske lærarar med andre ambisjonar enn å få lov til å ha ungdomsskuleklassar i storbyar.

 

[otare]

Jeg skjønner godt at foreldrene til stifterne av Google, sjefene på HP, Apple og Yahoo har sendt sine barn til en skole som har datamaskinforbud. Det er helt i tråd med undersøkelsene jeg har gått gjennom.
Naturligvis handler det om hvordan man bruker datamaskinene - men det synes å være entydig at de saboterer utvikling av egenskaper som er kritiske.

Psykolog Gloria Mark er det verdt å lese litt om. Hennes studier var så entydige at hun nå går på nett kun to ganger om dagen - morgen og kveld, i korte perioder.
Jordan Grafman har studert multitaskere, og blitt nedslått over sine konklusjoner.

Ikke uventet. Det er vel helt i tråd med Herbert Simons konklusjoner. Man kan godt oppfatte flere hendelser samtidig, men man kan ikke konsentrere seg om mer enn en. Hvis man prøver å gjøre flere ting samtidig, går det ut over det du primært skal gjøre. Det er bl.a. hovedproblemet med bruk av mobiltelefon i bil. Siden du ikke ser den du snakker med, må du konsentrere deg mer om samtalen, noe som tar oppmerksomheten vekk fra veien. Det er konklusjonen fra en svensk undersøkelse for noen år siden - hovedproblemet med mobil i bil var ikke omkring håndholdt eller ikke, men bruken av mobil i det hele tatt, uansett om den var håndholdt eller ikke.

Nicholas Carr har skrevet bok, og kaller internettet "glemselens teknologi," det lærer oss utelukkende kunsten å forbli distraherte.

Helt enig. Man har så lett for å le av tidlige tiders “memoreringsskole” der man skulle lære noe utenatt - “pugge” noe. Effekten av dette var jo egentlig ikke å huske spesielle ting, men å trene hodet til å huske. Nå trenger man ikke huske noe lenger - man kan jo bare slå det opp på nettet. Men da trener man ikke hodet lenger. Dette blir litt som da man innførte kalkulatoren. Teorien var at man ved å overlate de enkle beregningene til kalkulatoren, kunne vi fokusere på de mer kompliserte sammenhengene. Men fungerte det? Hovedeffekten av kalkulatorbruken er vel at de fleste er blitt dårligere i hoderegning uten at man dermed er blitt flinkere i mer avansert matematikk.

En annen ting er at man kan jo ikke slå opp alt heller. Skal man diskutere noe, eller skrive et lenger resonnement, må man jo ha verktøyene å resonnere med - bl.a. alle faktaene som man skal bruke i resonnementet. Donald Norman (og mange før ham) beskriver de mentale modellene man bruker for å forstå verden rundt oss. Disse bygges opp av de erfaringene og de faktaene vi husker, men når evnen til å memorere fakta reduseres, blir også disse modellene mer ufullstendige og vår forståelse av verden og fenomener i denne verdenen blir dårligere.

Og Patricia Greenfield som er "Director of Children's Digital Media Center" har konkludert med at dagens skjermbruk er direkte destruktiv om man ønsker å utvikle forestillingsevnen, induksjon, refleksjon og kritisk tenking, samt ordforrådet.

Dagens samfunn generelt motarbeider jo dette, ikke bare databruken. De egenskapene som fremelskes er jo de ekstroverte sensoriske, ikke de intuitive og introverte (for å bruke Myers-Briggs betegnelser). TV med sine korte oppstykkede handlinger der fokus er på personen, og ikke hva personen gjør. Se f.eks. på dette underholdningsprogrammet på lørdag - er det Amigo det heter? Jeg synes Dame Maggie Thatcher sa det godt i filmen “Jernladyen” - “When I was young we were talking about what we could do. Today it is all about who you are!”. Alt i samfunnet er med på å motarbeide de egenskapene du beskriver, ikke bare bruken av datamaskiner.

Her handler det klart om en balanse - men den balansen er det vanskelig å oppnå, så lenge nettets distraksjoner er der, hele tiden, og lokker.

Ja. Jeg har fremdeles stor tro på bruken av IT i læring, men ikke på den måten det brukes i dag. Weizenbaum skrev allerede på 60-tallet om datamaskinens konserverende effekt. Seymour Papert beskriver en skole som motsetter seg endring. Vi har jo lenge sett hvordan man bare putter datamaskinene inn i en eksisterende struktur som stort sett har vært den samme siden antikken. Knut Yrvin i SkoleLinux skriver i et diskusjonsforum om hvordan Microsoft har greid å få IT i skolen i Norge til å dreie seg om opplæring i Office. Hvem sin skyld det er kan man sikkert diskutere, men IT i skolen dreier seg fremdeles i veldig stor grad om å bruke Word til å skrive stil, PowerPoint for å lage presentasjoner og (tidligere) IE for å søke på nettet.
I tillegg har vi nå alle rapportene som viser at multitasking ikke er bra - Herbert Simon som viser at vår kapasitet til å håndtere informasjon er begrenset og når man får for mye av den mister vi evnen til å få med oss det viktige; Barry Schwartz som viser at når man får for mange valg greier vi ikke å velge i det hele tatt; den rapporten vreden viser til, og flere. I Australia har en forskergruppe funnet at 90% av barn som leser en bok husker historien godt to dager senere, mens bare 30% av barn som fikk “lese” den samme boken som et interaktivt spill husker innholdet av spillet etter samme tid. Erik Wästlund har i sin doktoravhandling funnet at tekster lest på dataskjerm er vanskeligere å huske og å bruke.
Slik kan jeg fortsette i det uendelige. Det finnes uendelig mange forskningsrapporter som viser at IT i skolen ikke fungerer - det gir ingen bedre læring. Mange viser også at IT i skolen fører til mindre læring.

Er da svaret at IT skal ut av skolen? Jeg tror ikke det, men vi må retenke hvordan IT brukes. Vi må slutte å hive datamaskiner inn i skolen og håpe at de blir brukt til noe fornuftig. Vi må høre på Weizenbaum som advarte mot å bare bruke IT som et verktøy for å effektivisere eksisterende praksis. Vi må slutte å behandle alle elever som om de er like/har like forutsetninger. Noen har et fortrinn i logisk, matematisk tenkning, noen er mer litterære, andre igjen er taktile, eller auditive og kan uttrykke seg på andre måter.
Jeg tror som Papert at vi må endre hvordan skolen organiseres og hva vi skal lære. For mange hundre år siden, da man ikke hadde bøker, var det selvfølgelig praktisk å samle elever/studenter i samme årsklasse i et rom for å høre på professoren fortelle hva som sto i bøkene (som elevene ikke hadde), men hvorfor skal vi gjøre det i dag? Ja, det er praktisk og enkelt å håndtere, men er det gode nok grunner? Jeg tror vi kan slå fast at IT ikke fungerer i en slik organisering, så får vi vurdere om vi skal høre på Weizenbaum, Papert og alle andre som etterlyser en annen skole, eller om vi skal fortsette som før og bare forkaste IT i læring.

 

[bambadoo]

Selv om Yrvin er litt "kategorisk" så har han endel gode poenger (har hatt endel kontakt med han).
Et godt innlegg otare.

Jeg jobber som it sjef i en kommune og har IT i skolen og IT og lærer på "brødet" hver dag.

 

[otare]

Yrvin har jo sin agenda som alle andre, og noen ganger snakker man med store bokstaver for å få fram et poeng.

BTW: Da kommer du kanskje til NKUL, bambadoo?

http://www.nkul.no/

 

[bambadoo]

Har fått invitasjon ja

Kan jo nevne at her litt før jul så fikk en skole nye smart boards.
dag nr. 1
En lærer bruker tusj på den ;D

Det viser igjen ja.

 

[Audiophile-Arve]

Har fått invitasjon ja

Kan jo nevne at her litt før jul så fikk en skole nye smart boards.
dag nr. 1
En lærer bruker tusj på den ;D

Det viser igjen ja.

Vi har fått 4 smartboard på jobb. Eg brukar to av dei. Ganske greitt, men vi får sjå om interessa held seg (og investeringa er lønsam) når det har gått seg til....

 

[Bjørn.H]

I forbindelse med et prosjekt jeg går og vurderer om jeg skal bruke de neste 15 årene av mitt liv på, har jeg gjort en god del undersøkelser omkring "nytten" av datamaskiner og internett i forbindelse med læring og fordypning.

Jeg skjønner godt at foreldrene til stifterne av Google, sjefene på HP, Apple og Yahoo har sendt sine barn til en skole som har datamaskinforbud. Det er helt i tråd med undersøkelsene jeg har gått gjennom.
Naturligvis handler det om hvordan man bruker datamaskinene - men det synes å være entydig at de saboterer utvikling av egenskaper som er kritiske.

Psykolog Gloria Mark er det verdt å lese litt om. Hennes studier var så entydige at hun nå går på nett kun to ganger om dagen - morgen og kveld, i korte perioder.
Jordan Grafman har studert multitaskere, og blitt nedslått over sine konklusjoner.
Nicholas Carr har skrevet bok, og kaller internettet "glemselens teknologi," det lærer oss utelukkende kunsten å forbli distraherte.
Og Patricia Greenfield som er "Director of Children's Digital Media Center" har konkludert med at dagens skjermbruk er direkte destruktiv om man ønsker å utvikle forestillingsevnen, induksjon, refleksjon og kritisk tenking, samt ordforrådet.

Her handler det klart om en balanse - men den balansen er det vanskelig å oppnå, så lenge nettets distraksjoner er der, hele tiden, og lokker.

Hvordan vet du hva stifterne til google, sjefene HP, Apple og Yahoo gjør med sine barns utdannelse? -kanskje du har en link, for dette finner jeg særs interessant. Jeg er også kritisk til hvordan IKT har blitt implementert i skolen. Det er noe min arbeids hverdag preges av.

 

[Cyber]

Har fått invitasjon ja

Kan jo nevne at her litt før jul så fikk en skole nye smart boards.
dag nr. 1
En lærer bruker tusj på den ;D

Det viser igjen ja.

Her har vi smartboard i snart alle klasserom, men nesten ingen får PC som hører til så de blir lite brukt da PCene de ansatte har er gamle og bruker lang tid på å starte opp. Skal man kople til PC og starte opp og logge inn hver time går det mye tid bort. Når i tillegg de IT-ansvarlige i kommunen har gjort det slik at PCen logger seg ut etter 15 minutter inaktivitet blir det mye passordtasting i løpet av en dag. I tillegg til dette er alle ansatte sperret fra å installere noe som helst, til og med oppdateringer av Adobe Acrobat o.l. må godkjennes med admin-passord som ingen på skolen får lov til å besitte. Genialt, eller?
Opplevde nylig å ikke få brukt multimedia i naturfag-timen da jeg manglet en plugin og de dataansvarlige skulle ikke komme før om to uker. I tillegg har jeg en jobb-PC fra 2004 som mildt sagt er noget saktegående. Jeg spurte om å få ny og fikk da en som var fra 2005.

Man kan snakke mye om at vi skal jobbe hardt for at elevene skal tilegne seg IKT-ferdigheter, men selv er man bundet på hender og føtter og hele systemet er lagt opp med en grunntanke om at samtlige er inkompetente i IKT-bruk og må holdes i stramme tømmer.

 

[Gjestemedlem]

Har fått invitasjon ja

Kan jo nevne at her litt før jul så fikk en skole nye smart boards.
dag nr. 1
En lærer bruker tusj på den ;D

Det viser igjen ja.

Her har vi smartboard i snart alle klasserom, men nesten ingen får PC som hører til så de blir lite brukt da PCene de ansatte har er gamle og bruker lang tid på å starte opp. Skal man kople til PC og starte opp og logge inn hver time går det mye tid bort. Når i tillegg de IT-ansvarlige i kommunen har gjort det slik at PCen logger seg ut etter 15 minutter inaktivitet blir det mye passordtasting i løpet av en dag. I tillegg til dette er alle ansatte sperret fra å installere noe som helst, til og med oppdateringer av Adobe Acrobat o.l. må godkjennes med admin-passord som ingen på skolen får lov til å besitte. Genialt, eller?
Opplevde nylig å ikke få brukt multimedia i naturfag-timen da jeg manglet en plugin og de dataansvarlige skulle ikke komme før om to uker. I tillegg har jeg en jobb-PC fra 2004 som mildt sagt er noget saktegående. Jeg spurte om å få ny og fikk da en som var fra 2005.

Man kan snakke mye om at vi skal jobbe hardt for at elevene skal tilegne seg IKT-ferdigheter, men selv er man bundet på hender og føtter og hele systemet er lagt opp med en grunntanke om at samtlige er inkompetente i IKT-bruk og må holdes i stramme tømmer.

Et tungrodd, byråkratisk, umyndiggjørende system kun utviklet for å skape jobb for unyttige konsulenter. Det er nok utelukkende i offentlig skole at man finner seg i et så tåpelig system som dette. Politikervedtatt komitearbeid av verste slag.

En slik situasjon som dette ville jo vært utenkelig i en privatdrevet og fri skole.

.. og hvem blir til sist skadelidende for en slik hjelpeløs byråkratisk modell som dette?

 

[vredensgnag]

I forbindelse med et prosjekt jeg går og vurderer om jeg skal bruke de neste 15 årene av mitt liv på, har jeg gjort en god del undersøkelser omkring "nytten" av datamaskiner og internett i forbindelse med læring og fordypning.

Jeg skjønner godt at foreldrene til stifterne av Google, sjefene på HP, Apple og Yahoo har sendt sine barn til en skole som har datamaskinforbud. Det er helt i tråd med undersøkelsene jeg har gått gjennom.
Naturligvis handler det om hvordan man bruker datamaskinene - men det synes å være entydig at de saboterer utvikling av egenskaper som er kritiske.

Psykolog Gloria Mark er det verdt å lese litt om. Hennes studier var så entydige at hun nå går på nett kun to ganger om dagen - morgen og kveld, i korte perioder.
Jordan Grafman har studert multitaskere, og blitt nedslått over sine konklusjoner.
Nicholas Carr har skrevet bok, og kaller internettet "glemselens teknologi," det lærer oss utelukkende kunsten å forbli distraherte.
Og Patricia Greenfield som er "Director of Children's Digital Media Center" har konkludert med at dagens skjermbruk er direkte destruktiv om man ønsker å utvikle forestillingsevnen, induksjon, refleksjon og kritisk tenking, samt ordforrådet.

Her handler det klart om en balanse - men den balansen er det vanskelig å oppnå, så lenge nettets distraksjoner er der, hele tiden, og lokker.

Hvordan vet du hva stifterne til google, sjefene HP, Apple og Yahoo gjør med sine barns utdannelse? -kanskje du har en link, for dette finner jeg særs interessant. Jeg er også kritisk til hvordan IKT har blitt implementert i skolen. Det er noe min arbeids hverdag preges av.

otare linket til den dypt interessante artikkelen tidligere i tråden.
NYTimes pleier være etterrettelige.

Ved Waldorf School i Silicon Valley (den mest populære privatskolen for barn av ansatte i databedrifter) er det forbudt å bruke datamaskiner i skoletiden.

http://www.nytimes.com/2011/10/23/t...-technology-can-wait.html?_r=1&pagewanted=all

 

[espege]

"Waldorf" tilsvarer ellers det som heter "Steinerskole" her i landet… for de som ikke allerede er klar over det.

Artikkelen er forøvrig del av en interessant serie NY Times kalt "your brain on computers".

http://topics.nytimes.com/top/featu...index.html?scp=1&sq=brain on computers&st=cse



Tillater meg å legge ved en lenke som tar for seg hva som skjer i andre enden av den pedagogiske skalaen (ref. "puggeskole"), og hvilke erfaringer man gjør seg der (Sør-Korea)…

http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/world_news_america/8605789.stm

mvh e

 

[Audiophile-Arve]

Hvordan vet du hva stifterne til google, sjefene HP, Apple og Yahoo gjør med sine barns utdannelse? -kanskje du har en link, for dette finner jeg særs interessant. Jeg er også kritisk til hvordan IKT har blitt implementert i skolen. Det er noe min arbeids hverdag preges av.

Det er vel ingen grunn til å tru at akkurat desse sjefane har betre føresetnad enn andre når det gjeld innsikt i utdanning......
Akkurat kva tenkjer du på når det gjeld ikt inn i skulen? Trur det har vore relativt mykje for pengane, men at det har spora av i stadig større grad, ut frå at lærarane ikkje har kontrollen. Ikkje over korleis elevane brukar ikt, ikkje over korleis ikt fungerer i utdanningssamanheng (versus sosiale media i arbeidstida) og slett ikkje over totalstrukturen av ikt i skulen. Men at elevane t.d. har enorm nytte av skriveprogram, presentasjonsprogram og rekneark er heilt sikkert. Å redigere ein tekst, drive prosessorientert skriving, gje tilbakemelding og oppgradere tekstar etterpå er fullstendig annleis enn med tradisjonell papirprosess. Problemet er som vanleg dei som ikkje gjer noko, og dei som gjer noko anna enn det som dei skal...

 

[Bjørn.H]

I forbindelse med et prosjekt jeg går og vurderer om jeg skal bruke de neste 15 årene av mitt liv på, har jeg gjort en god del undersøkelser omkring "nytten" av datamaskiner og internett i forbindelse med læring og fordypning.

Jeg skjønner godt at foreldrene til stifterne av Google, sjefene på HP, Apple og Yahoo har sendt sine barn til en skole som har datamaskinforbud. Det er helt i tråd med undersøkelsene jeg har gått gjennom.
Naturligvis handler det om hvordan man bruker datamaskinene - men det synes å være entydig at de saboterer utvikling av egenskaper som er kritiske.

Psykolog Gloria Mark er det verdt å lese litt om. Hennes studier var så entydige at hun nå går på nett kun to ganger om dagen - morgen og kveld, i korte perioder.
Jordan Grafman har studert multitaskere, og blitt nedslått over sine konklusjoner.
Nicholas Carr har skrevet bok, og kaller internettet "glemselens teknologi," det lærer oss utelukkende kunsten å forbli distraherte.
Og Patricia Greenfield som er "Director of Children's Digital Media Center" har konkludert med at dagens skjermbruk er direkte destruktiv om man ønsker å utvikle forestillingsevnen, induksjon, refleksjon og kritisk tenking, samt ordforrådet.

Her handler det klart om en balanse - men den balansen er det vanskelig å oppnå, så lenge nettets distraksjoner er der, hele tiden, og lokker.

Hvordan vet du hva stifterne til google, sjefene HP, Apple og Yahoo gjør med sine barns utdannelse? -kanskje du har en link, for dette finner jeg særs interessant. Jeg er også kritisk til hvordan IKT har blitt implementert i skolen. Det er noe min arbeids hverdag preges av.

otare linket til den dypt interessante artikkelen tidligere i tråden.
NYTimes pleier være etterrettelige.

Ved Waldorf School i Silicon Valley (den mest populære privatskolen for barn av ansatte i databedrifter) er det forbudt å bruke datamaskiner i skoletiden.

http://www.nytimes.com/2011/10/23/t...-technology-can-wait.html?_r=1&pagewanted=all

Takk skal du ha. Et tungtveiende argument jeg skal overkjøre mitt kollegiale miljø med.

 

[Bjørn.H]

Hvordan vet du hva stifterne til google, sjefene HP, Apple og Yahoo gjør med sine barns utdannelse? -kanskje du har en link, for dette finner jeg særs interessant. Jeg er også kritisk til hvordan IKT har blitt implementert i skolen. Det er noe min arbeids hverdag preges av.

Det er vel ingen grunn til å tru at akkurat desse sjefane har betre føresetnad enn andre når det gjeld innsikt i utdanning......
Akkurat kva tenkjer du på når det gjeld ikt inn i skulen? Trur det har vore relativt mykje for pengane, men at det har spora av i stadig større grad, ut frå at lærarane ikkje har kontrollen. Ikkje over korleis elevane brukar ikt, ikkje over korleis ikt fungerer i utdanningssamanheng (versus sosiale media i arbeidstida) og slett ikkje over totalstrukturen av ikt i skulen. Men at elevane t.d. har enorm nytte av skriveprogram, presentasjonsprogram og rekneark er heilt sikkert. Å redigere ein tekst, drive prosessorientert skriving, gje tilbakemelding og oppgradere tekstar etterpå er fullstendig annleis enn med tradisjonell papirprosess. Problemet er som vanleg dei som ikkje gjer noko, og dei som gjer noko anna enn det som dei skal...

Videregående har blitt et skrekkscenario mange steder for hvordan IKT har blitt implementert. Jeg er litt usikker på ungdomskoler, men FB-disease er problemtisk på flere VGS'er jeg har undervist på.

 

[Audiophile-Arve]

"Waldorf" tilsvarer ellers det som heter "Steinerskole" her i landet… for de som ikke allerede er klar over det.

Artikkelen er forøvrig del av en interessant serie NY Times kalt "your brain on computers".

http://topics.nytimes.com/top/featu...index.html?scp=1&sq=brain on computers&st=cse



Tillater meg å legge ved en lenke som tar for seg hva som skjer i andre enden av den pedagogiske skalaen (ref. "puggeskole"), og hvilke erfaringer man gjør seg der (Sør-Korea)…

http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/world_news_america/8605789.stm

mvh e

For dei som vil vite meir om bakgrunnen for steinerskulen/Waldorf: http://www.antroposofi.no/antroposofi_rudolf_steiner/
(rimeleg sekt-aktig, den antroposifien, spør du meg....)

Eg har meir sansen for Maria Montessori. Lite å finne på norsk om henne via nett, men på Wiki finn vi fylgjande utsegn:
«Jeg har lykkes i lære et flertall av de utviklingshemmede barna fra mentalsykehuset å lese og skrive så bra, at jeg lot dem delta i opptaksprøvene til en skole for normalt utviklede barn, og de klarte prøven... Mens alle beundret fremskrittene deres, lette jeg etter årsaken til at de vanlige skolers lykkelige, friske barn kunne bli holdt på et så lavt nivå at de i intelligenstestene kunne sidestilles med mine tilbakestående elever.» (Maria Montessori, Montessorimetoden 1909)
Dette er ei veldig spennande dame med tankar som til dels går lengre enn Piaget (men er på dei fleste måtar heilt i samsvar med det han meiner)

Når det gjeld "den gode, gamle" puggeskulen, er det to sider ved dette. På den eine sida treng menneskehjernen å pugge for å halde seg frisk. Tenk på Wenche Foss som langt inn i pensjonsalder dagleg pugga tekstar for å halde hjernen i trim. Etter kvart som ein eldast, krymper hjernen, men det er god grunn til å tru at Wenche ikkje krympa med denne praksisen. Difor tilrår eg pugging. Helst med lyst. Eg brukar drama for å få til dette.
På den andre sida er det unødvendig å pugge byar i Belgia i dag. Du finn dei på nett. Eller i leksikon. Eller på annan måte. Opprinneleg var pugging nødvendig fordi folk flest ikkje hadde bøker, og fordi dei då lettare kunne vere med i salmesongen i kyrkja. Og pugge seg til kva primstav m.m. sa om det å leve i naturalhushaldet. Så eg har gått bort frå pugg. Men ikkje konsekvent. Vi puggar inndelingssystemet av plantar, engelske glosar, nokre få årstal (men i ein meiningsfylt setting) gangetabellen, "Mellom bakkar og berg"+ nokre andre basissongar alle må kunne for å vere danna menneske, og dei før omtalte skodespela.

 

[vredensgnag]

I espeges link finner jeg artikkelen som tente meg, en tid tilbake. God diskusjon.
http://roomfordebate.blogs.nytimes....ps-to-digital-detox/?ref=yourbrainoncomputers

 

[Audiophile-Arve]

Videregående har blitt et skrekkscenario mange steder for hvordan IKT har blitt implementert. Jeg er litt usikker på ungdomskoler, men FB-disease er problemtisk på flere VGS'er jeg har undervist på.

Einig. Har ikkje undervist via ikt på vidaregåande, men har kjennskap til to VG-skular der eigne born har gått, som har hatt ganske ulik praksis. Ser at innstramming er essensielt, elles tek dei sosiale aktivitetane (og spela for visse gutegrupper) overhand.

 

[Audiophile-Arve]

Videregående har blitt et skrekkscenario mange steder for hvordan IKT har blitt implementert. Jeg er litt usikker på ungdomskoler, men FB-disease er problemtisk på flere VGS'er jeg har undervist på.

Einig. Har ikkje undervist via ikt på vidaregåande, men har kjennskap til to VG-skular der eigne born har gått, som har hatt ganske ulik praksis. Ser at innstramming er essensielt, elles tek dei sosiale aktivitetane (og spela for visse gutegrupper) overhand.

 

[belia]

Har fått invitasjon ja

Kan jo nevne at her litt før jul så fikk en skole nye smart boards.
dag nr. 1
En lærer bruker tusj på den ;D

Det viser igjen ja.

Her har vi smartboard i snart alle klasserom, men nesten ingen får PC som hører til så de blir lite brukt da PCene de ansatte har er gamle og bruker lang tid på å starte opp. Skal man kople til PC og starte opp og logge inn hver time går det mye tid bort. Når i tillegg de IT-ansvarlige i kommunen har gjort det slik at PCen logger seg ut etter 15 minutter inaktivitet blir det mye passordtasting i løpet av en dag. I tillegg til dette er alle ansatte sperret fra å installere noe som helst, til og med oppdateringer av Adobe Acrobat o.l. må godkjennes med admin-passord som ingen på skolen får lov til å besitte. Genialt, eller?
Opplevde nylig å ikke få brukt multimedia i naturfag-timen da jeg manglet en plugin og de dataansvarlige skulle ikke komme før om to uker. I tillegg har jeg en jobb-PC fra 2004 som mildt sagt er noget saktegående. Jeg spurte om å få ny og fikk da en som var fra 2005.

Man kan snakke mye om at vi skal jobbe hardt for at elevene skal tilegne seg IKT-ferdigheter, men selv er man bundet på hender og føtter og hele systemet er lagt opp med en grunntanke om at samtlige er inkompetente i IKT-bruk og må holdes i stramme tømmer.

Dette er akkurat som du skildrer min hverdag. Helt enig med deg. Det er utrolig frustrerende nå man vil, for så å oppleve at det ikke fungerer i praksis.

 

[Bjørn.H]

Skolens store problem i Norge, er at den er i så stor grad politisert. Jeg mener med dette at den er gjort gjenstand for de politiske partiers symbolpolitikk, som lanserer begreper med et "luftig innhold", med de store og fagre ord. Imidlertid overlates det til pedagogene å fylle begrepene med innhold, og hva som skal være målsettingen i egentlig forstand. Det er egentlig farlig for barns læring, at de i så grad gjøres til gjenstand for sterke symbolpolitiske ønsker og politiske legitimeringsbehov. Det gjelder alle grupper på "The Grand Thing". Jeg er ikke så sikker på at man skal tilgi dem, siden de ikke vet hva de gjør.

Suomen lasten onnekkaita vähäisessä määrin edellyttää poliittisia kokeiluja.

 

[Cyber]

Har fått invitasjon ja

Kan jo nevne at her litt før jul så fikk en skole nye smart boards.
dag nr. 1
En lærer bruker tusj på den ;D

Det viser igjen ja.

Her har vi smartboard i snart alle klasserom, men nesten ingen får PC som hører til så de blir lite brukt da PCene de ansatte har er gamle og bruker lang tid på å starte opp. Skal man kople til PC og starte opp og logge inn hver time går det mye tid bort. Når i tillegg de IT-ansvarlige i kommunen har gjort det slik at PCen logger seg ut etter 15 minutter inaktivitet blir det mye passordtasting i løpet av en dag. I tillegg til dette er alle ansatte sperret fra å installere noe som helst, til og med oppdateringer av Adobe Acrobat o.l. må godkjennes med admin-passord som ingen på skolen får lov til å besitte. Genialt, eller?
Opplevde nylig å ikke få brukt multimedia i naturfag-timen da jeg manglet en plugin og de dataansvarlige skulle ikke komme før om to uker. I tillegg har jeg en jobb-PC fra 2004 som mildt sagt er noget saktegående. Jeg spurte om å få ny og fikk da en som var fra 2005.

Man kan snakke mye om at vi skal jobbe hardt for at elevene skal tilegne seg IKT-ferdigheter, men selv er man bundet på hender og føtter og hele systemet er lagt opp med en grunntanke om at samtlige er inkompetente i IKT-bruk og må holdes i stramme tømmer.

Dette er akkurat som du skildrer min hverdag. Helt enig med deg. Det er utrolig frustrerende nå man vil, for så å oppleve at det ikke fungerer i praksis.

Hmm, ja, det er utrolig frustrerende, men jeg har sluttet å slite unødig på blodpumpa. Jeg har sagt i fra hva jeg mener og hvordan jeg mener det hadde vært fornuftig å løst problemet, men andre ser annerledes på saken og de bestemmer så da får jeg bare jobbe ineffektivt til de finner ut at kanskje det er litt økonomisk lurt at jeg f.eks. bruker mindre av min betalte tid på å vente på PCen og istedet får gjort noe.

Det er ofte frustrerende synes jeg at en har så mye rapporter, møter om alt mulig og tusen forskjellige organisasjoner som vil ha skolen med på deres prosjekt som tar så mye tid bort fra det man egentlig vil jobbe med, nemlig å lage spennende gode timer, ha tid til elevene, ha tid til faglig oppdatering. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle sitte så mange kveldsstunder med rapportskrivning da jeg søkte på lærerskolen for å si det slik. (Her skriver vi pedagogiske rapporter to ganger i året på alle kontaktelever.) Det er greit nok å ha en rapport, men jeg tror ikke det har stor innvirkning på elevenes prestasjoner.

Mens vi har fyr i peisen kan jeg jo trekke inn den nyere leksehjelpordningen. Vi sliter med elever i ungdomsskolen som ikke holder nivå til å overleve på VGS når de kommer dit. På ungdomsskolen er det tyngste pensumet i norsk/engelsk/matematikk osv... og er tiden da mange foreldre ikke klarer å hjelpe barna selv. Der virker det i mine tanker fornuftig å sette inn et leksehjelpstilbud, men istedet legges det til 1-4 klasse der egentlig de fleste foreldre uten problemer kan klare å følge opp og hjelpe barna selv.
Jeg synes det er litt rart at mange foreldre velger leksehjelpordningen for barna sine. Der har man en assistent/hjelper til et stort antall barn (varierer), hjemme kan man følge nøye opp og se at barna henger med. I tillegg er det en stor motivasjonsfaktor for barna at foreldrene faktisk bryr seg om skolen og viser at det å prestere bra har verdi, de tar seg bryet med å høre hvordan det gikk på gloseprøven i engelsk f.eks. Dessverre er det nok litt mange som skal selvrealisere seg i dagens samfunn og ikke har tid til slikt som jo "er skolens jobb".