Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Cyber]

Gode innlegg av J T her.

Når det gjelder lærerlønningene så er jo saken den:

1. Man ønsker å trekke "de skarpe hodene" til læreryrket.
2. De skarpe hodene ser startlønna på 365 000 og sammenligner med andre yrker som krever like lang utdannelse.
3. De fleste finner ut at de velger noe annet pga lønn.

Derfor er det å heve lønnen det ENESTE som vil trekker bedre kvalifiserte kandidater til utdanningen og yrket. Setter de opp kravene ender det bare med bortimot null studenter, selv om det selvsagt trigger noen at ikke "alle" kommer inn.

Et annet viktig punkt er jo samfunnet rundt hele situasjonen og alle nivåer og sjikt som spiller inn i hver enkelt elevs hverdag. Vi lever i dag i et samfunn med enorm rikdom og få krav til enkeltindividet. Barn og unge vet alt fra ung alder at skolen er ikke stedet der du tar jobb om du vil bli suksessrik/rik/eier av stor villa osv... Har selv hatt elever i 5. trinn som jeg underviste i matematikk som lurte på hvorfor jeg hadde blitt lærer "når jeg kunne matte så godt."

Det man trenger i Norge er mangedelt, men jeg vil si at de under er viktige punkter:

- Skolene må igjen få øremerket midler direkte fra staten - ikke som en salderingspost i kommunebudsjettet.
- Lærerlønna bør heves endel for å trekke kompetent arbeidskraft.
- En hel del foreldre rundt om bør være mer interessert i barnas skolegang, følge opp - slik forstår barn at det faktisk er noe viktig det drives med på skolene rundt om. Det er ganske rart å komme på en konferanse og si at man er interessert i matematikkprestasjonene til poden når en ikke har skrevet under på èn av de syv siste matteprøvene i prøveboka.

Vel, god påske videre, mange gode innlegg over her og et vanskelig tema som sammensatt.

 

[Audiophile-Arve]

Har Norge en befolkning som er spesielt ille å holde styr på i ungdomsalderen?

Mine foreldre er begge (pensjonerte) lærere - de er glassklare på at norsk skole er rasert av velmendede sosialister og at det vil ta tiår å reparere hva disse klarte å ødelegge. Ironisk nok er de samme folkene nå langt fremme i rekken av kritikere når de oppdager at deres egne barn ikke lærer nok på skolen.

Eg trur neppe den til ei kvar tid rådande politiske ideologi er årsak. Om det er sosialsime eller kapitalisme eller noko anna som spelar fallitt, er resultatet det same. Grunnen er at folk er for mette - gidd ikkje gjere noko. Med svolt kjem ambisjonar. Utan ambisjonar vil alle vere sjef med høg løn, men utan ansvar.

 

[Bjørn.H]

Har Norge en befolkning som er spesielt ille å holde styr på i ungdomsalderen?

Mine foreldre er begge (pensjonerte) lærere - de er glassklare på at norsk skole er rasert av velmendede sosialister og at det vil ta tiår å reparere hva disse klarte å ødelegge. Ironisk nok er de samme folkene nå langt fremme i rekken av kritikere når de oppdager at deres egne barn ikke lærer nok på skolen.

Jeg lurer på en sak: brukte de ryggsekk eller bar de på vesker den gang da de gikk på lærerskolen..?

 

[Bjørn.H]

Godt innlegg Bjornh - og et som bidrar noe til et større perspektiv på problemstillingen 


JT

Jeg tror at de fleste som står på utsiden ikke helt evner å se hvilke utfordringer dagens lærere må mestre. Det er ikke bare et endret skolesystem, men også et endret samfunn og et "selvrealiserings" prosjekt alle driver med. I min hverdag har jeg opplevd å se at foreldre truer med politianmeldelse fordi de mener lærere bedriver overgrep når deres barn må svare for sitt ansvar i forhold til mobbing, sender advokatbrev der de stiller spørsmål ved om idrettsdager er hjemlet i utdanningsloven. Foruten å bedrive innblanding i undervisningen, forsøke å presse igjennom unntak for sine barn i forhold til ordensreglement osv. Barna blir vel gjerne speilbilder av sine foreldre, og det kan gi utslag i deres senere utdanning og yrkesliv.

 

[J T]

Ja det er også en side ved denne saken: maktforholdet er i løpet av de siste tiår blitt flyttet fra skole, til hjem/elev. Det er selvsagt ikke udelt negativt, jeg har selv (hovedomsorg for) en gutt i ungdomsskolen.

Som du sier så begynner foreldre og elever, i for stor grad, å bli klar over deres (for) sterke rettigheter og dermed også lærers svært begrensede sanksjonsmuligheter ovenfor uønsket atferd. Man får jo ikke lenger lov å sende elever på gangen.. ikke at jeg er for straff som pedagogisk virkemiddel: tvert om faktisk.

Med rettigheter, følger plikter og delt ansvar, Iallefall burde det være slik. Jeg tror også vi har lett for å glemme bort at vi alle (ansatte i skolevesen/ og foreldre) har felles interesser, nemlig å fostre/oppdra barn og unge på best mulig måte.

JT

 

[Dr Dong]

Gjør en spørreundersøkelse; be folk liste opp de rettighetene de har. Deretter kan de få liste opp pliktene de har. Resultatet trenger vi ikke lure på engang. Så kan vi gjøre øvelsen; hva blir det at et samfunn fullt av rettigheter og uten plikter? Så kan vi roe oss ned med å se til oss selv at de jo ikke henger sammen, det er to forskjellige ting som lite har med hverandre å gjøre.

 

[Anonym]

Gode innlegg av J T her.

Når det gjelder lærerlønningene så er jo saken den:

1. Man ønsker å trekke "de skarpe hodene" til læreryrket.
2. De skarpe hodene ser startlønna på 365 000 og sammenligner med andre yrker som krever like lang utdannelse.
3. De fleste finner ut at de velger noe annet pga lønn.

Derfor er det å heve lønnen det ENESTE som vil trekker bedre kvalifiserte kandidater til utdanningen og yrket. Setter de opp kravene ender det bare med bortimot null studenter, selv om det selvsagt trigger noen at ikke "alle" kommer inn.

Nå er 365 000 en helt typisk startlønn for mange med 3 årig høyskole.

 

[Viking]

Gode innlegg av J T her.

Når det gjelder lærerlønningene så er jo saken den:

1. Man ønsker å trekke "de skarpe hodene" til læreryrket.
2. De skarpe hodene ser startlønna på 365 000 og sammenligner med andre yrker som krever like lang utdannelse.
3. De fleste finner ut at de velger noe annet pga lønn.

Derfor er det å heve lønnen det ENESTE som vil trekker bedre kvalifiserte kandidater til utdanningen og yrket. Setter de opp kravene ender det bare med bortimot null studenter, selv om det selvsagt trigger noen at ikke "alle" kommer inn.

Nå er 365 000 en helt typisk startlønn for mange med 3 årig høyskole.

Ganske lenge siden lærerskolen var på 3 år Nå blir man adjunkt

 

[Cyber]

Gode innlegg av J T her.

Når det gjelder lærerlønningene så er jo saken den:

1. Man ønsker å trekke "de skarpe hodene" til læreryrket.
2. De skarpe hodene ser startlønna på 365 000 og sammenligner med andre yrker som krever like lang utdannelse.
3. De fleste finner ut at de velger noe annet pga lønn.

Derfor er det å heve lønnen det ENESTE som vil trekker bedre kvalifiserte kandidater til utdanningen og yrket. Setter de opp kravene ender det bare med bortimot null studenter, selv om det selvsagt trigger noen at ikke "alle" kommer inn.

Nå er 365 000 en helt typisk startlønn for mange med 3 årig høyskole.

Jeg har 5 år. Utdanning lønner seg ikke.

 

[vredensgnag]

From a doctoral examination.
"What is the task of all higher education?" To turn men into machines.
"What are the means?" Man must learn to be bored.
"How is that accomplished?" By means of the concept of duty.
"Who serves as the model?" The philologist: he teaches grinding.
"Who is the perfect man?" The civil servant.
"Which philosophy offers the highest formula for the civil servant?" Kant's: the civil servant as a thing-in-itself raised up to be judge over the civil servant as phenomenon.

 

[Anonym]

Gode innlegg av J T her.

Når det gjelder lærerlønningene så er jo saken den:

1. Man ønsker å trekke "de skarpe hodene" til læreryrket.
2. De skarpe hodene ser startlønna på 365 000 og sammenligner med andre yrker som krever like lang utdannelse.
3. De fleste finner ut at de velger noe annet pga lønn.

Derfor er det å heve lønnen det ENESTE som vil trekker bedre kvalifiserte kandidater til utdanningen og yrket. Setter de opp kravene ender det bare med bortimot null studenter, selv om det selvsagt trigger noen at ikke "alle" kommer inn.

Nå er 365 000 en helt typisk startlønn for mange med 3 årig høyskole.

Ganske lenge siden lærerskolen var på 3 år Nå blir man adjunkt

Ser du hvor oppdatert jeg er. Har ikke noe behov med å se behovet for en justering nå.

 

[Kjell_Kranzberg]

Gode innlegg av J T her.

Når det gjelder lærerlønningene så er jo saken den:

1. Man ønsker å trekke "de skarpe hodene" til læreryrket.
2. De skarpe hodene ser startlønna på 365 000 og sammenligner med andre yrker som krever like lang utdannelse.
3. De fleste finner ut at de velger noe annet pga lønn.

Jag som är lärare i Sverige har i dag ca 365 000 SEK och jag har varit lärare sedan 1981...
Startlönerna här ligger på ca 250 000 SEK...

 

[Audiophile-Arve]

Er det mange som vil verte lærarar med slike lønsvilkår (No kjenner eg ikkje resten av lønnsnivået, men dette var ikkje noko særleg....)

 

[nb]

Jeg lurer på en sak: brukte de ryggsekk eller bar de på vesker den gang da de gikk på lærerskolen..?

Ingen av de har gått på lærerslolen - de er universitetsutdannede. Mamma jobbet på ungdomsskole og pappa på videregående (allmennfag).

Men de har sett hvordan en lærer i Norge har gått fra å være en respektert (fag)person til å bli et yrke mange relativt blottet for akademisk talent søker seg til. En skole som har gått fra å være et sted hvor kunnskap ble formidlet til et sted hvor det viktigste er å ha det gøy. Fra et system der det var lov å være flink til et system der alle skal bli like eventyrlig middelmådige osv osv.

Det kommer til å ta lang tid å gjøre noe med dette. Som nevnt tidligere er det rimelig lavt nivå på studentene som har søkt seg til skoleverket. Disse forsvinner ikke med det første. Og å skulle gi alle disse - som neppe burde være der i utgangspunktet - høyere lønn for å gjøre yrket mer attraktivt for andre er absurd.

 

[Audiophile-Arve]

Dette er ikkje enkelt å løyse, og medan vi tenkjer:

- har politikarane ynskje om å auke utdanninga til 5-årig. (Min eldste kollega hadde lærarutdanning på 2 år. I 1983 var det råd å verte lærar på 3 år. No er det altså 4 år obligatorisk. Eg har sjølv samla meg studiepoeng tilsvarande 1,5 års udanning etter avslutta adjunktutdanning, men om det har ført til forbetringar av utdanninga, er eg slett ikkje sikker på)

- vil Høgre auke opptakskravet til lærarhugskulen til å ha 4 som minimumskarakter i matematikk. (Dei seier derimot ingenting om løna)

- Skal det satsast endå meir på fagleg kompetanse (dette tolkar eg som kompetanse i norsk, matematikk og engelsk)

- skal skuleansvaret demokratiserast endå meir (færre ting sentralpolitikarane skal ta ansvar for), medan det kjem nye forskrifter. t.d. tenkjer dept. no på å gje alle ungar frå 3 - 4 år rett til gratis barnehageplass 18 timar i veka, med eige planverk. Les: obligatorisk skule 3 - 19 år.

- vert norske ungdomar (og vaksne) feitare og feitare, og mindre motiverte for å jobbe på skulen.

 

[Cyber]

Jeg lurer på en sak: brukte de ryggsekk eller bar de på vesker den gang da de gikk på lærerskolen..?

Ingen av de har gått på lærerslolen - de er universitetsutdannede. Mamma jobbet på ungdomsskole og pappa på videregående (allmennfag).

Men de har sett hvordan en lærer i Norge har gått fra å være en respektert (fag)person til å bli et yrke mange relativt blottet for akademisk talent søker seg til. En skole som har gått fra å være et sted hvor kunnskap ble formidlet til et sted hvor det viktigste er å ha det gøy. Fra et system der det var lov å være flink til et system der alle skal bli like eventyrlig middelmådige osv osv.

Det kommer til å ta lang tid å gjøre noe med dette. Som nevnt tidligere er det rimelig lavt nivå på studentene som har søkt seg til skoleverket. Disse forsvinner ikke med det første. Og å skulle gi alle disse - som neppe burde være der i utgangspunktet - høyere lønn for å gjøre yrket mer attraktivt for andre er absurd.

Jeg er veldig enig med det du sier over, men absurd er det ikke. Ved å holde lønna lav ender man bare opp med at de dyktige slutter og de som ikke får andre jobber blir.

Jeg har eldre kollegaer som også er overrasket over mange av de yngre som kommer inn i yrket og en jeg har snakket med om dette sier at fra hans klasse på lærerskolen er det kun han og en til som fortsatt jobber i skolen og de kan ikke forstå at noen unge velger skolen i det hele tatt slik som yrket har endret seg. Men nå er det heldigvis også mange flinke dedikerte lærere som starter i yrket hvert år, som står på for å lage god skole og jeg mener det er noe vi i Norge har råd til å belønne med en lønn som viser at dette er noe vi mener er viktig.

Det er jo ikke slik at det i andre yrker er noe bedre. Jeg kjenner folk innen et utall av tekniske, mekaniske, IT og petroleums og de har også kollegaer som er på et skremmende lavt nivå utifra jobben de besitter. En som satt bak meg i ungdomskolen og ikke kunne 2 x 3 = 6 engang har nå uten relevant utdanning fått seg reisejobb i oljeindustrien med tittel "ingeniør" uten å ta mer enn et 2-3 ukers kurs, så jeg vil ikke si skolen står i noen særstilling der i disse dager.

 

[Cyber]

Gode innlegg av J T her.

Når det gjelder lærerlønningene så er jo saken den:

1. Man ønsker å trekke "de skarpe hodene" til læreryrket.
2. De skarpe hodene ser startlønna på 365 000 og sammenligner med andre yrker som krever like lang utdannelse.
3. De fleste finner ut at de velger noe annet pga lønn.

Jag som är lärare i Sverige har i dag ca 365 000 SEK och jag har varit lärare sedan 1981...
Startlönerna här ligger på ca 250 000 SEK...

Det er lavt ja, og dere sliter vel med de samme problemene som oss?

Men hvordan er generelt kostnadsnivået i Sverige jf. med Norge? Det har jo mye å si da man ikke bare kan sammenlikne tallene direkte.

 

[Gjestemedlem]

Et viktig virkemiddel for å øke kvaliteten i skolen ville være en mye sterkere inndeling av elevene.

Evneveike elever og bråkmakere i egne klasser, vanlige elever i vanlige klasser, og spesielt flinke eleve i egne klasser eller på egne skoler.

På denne enkle måten får man samlet elever på samme nivå og med likere behov for oppfølgning og tilpassing. Dette vil gavne alle. Da er det også lettere å finne plass til de faglig svake lærerne ved at de kan tildeles klasser med elendige elever, der de har mer nytte av sine pedagogiske egenskaper enn sin faglige tyngde. De sterkeste lærerne som skal undervise de viderekomne elevene kan også lønnes mye høyere enn de som har ansvaret for de middelmådige. Slik sett åpner man også for interne karrieremuligheter for dem.

De aller fleste elever, og samfunnet som helhet, vil komme styrket ut av en slik omlegging.

Dette sentimentale fjaset som er retningslinjene i dag, det middelmådighet er målet og der hve som helst får anledning til å ødelegge undervisningen for alle andre kun for at de selv er evneveike, har adferdsproblemer eller trenger oppmerksomhet er feilslått.

 

[nb]

Men nå er det heldigvis også mange flinke dedikerte lærere som starter i yrket hvert år, som står på for å lage god skole og jeg mener det er noe vi i Norge har råd til å belønne.

Selvsagt. Det er dog ikke det samme som at alle burde tjene mer enn de gjør. Ganske mange burde rett og slett bli oppfordret til å finne seg noe annet å drive med, ikke å tjene enda mer på å stå i en jobb de ikke burde ha eller er kvalifisert til i utgangspunktet.

 

[Audiophile-Arve]

Et viktig virkemiddel for å øke kvaliteten i skolen ville være en mye sterkere inndeling av elevene.

Evneveike elever og bråkmakere i egne klasser, vanlige elever i vanlige klasser, og spesielt flinke eleve i egne klasser eller på egne skoler.

På denne enkle måten får man samlet elever på samme nivå og med likere behov for oppfølgning og tilpassing. Dette vil gavne alle. Da er det også lettere å finne plass til de faglig svake lærerne ved at de kan tildeles klasser med elendige elever, der de har mer nytte av sine pedagogiske egenskaper enn sin faglige tyngde. De sterkeste lærerne som skal undervise de viderekomne elevene kan også lønnes mye høyere enn de som har ansvaret for de middelmådige. Slik sett åpner man også for interne karrieremuligheter for dem.

De aller fleste elever, og samfunnet som helhet, vil komme styrket ut av en slik omlegging.

Dette sentimentale fjaset som er retningslinjene i dag, det middelmådighet er målet og der hve som helst får anledning til å ødelegge undervisningen for alle andre kun for at de selv er evneveike, har adferdsproblemer eller trenger oppmerksomhet er feilslått.

Det er dette dei ikkje gjer i Finland....

 

[vredensgnag]

Et viktig virkemiddel for å øke kvaliteten i skolen ville være en mye sterkere inndeling av elevene.

Evneveike elever og bråkmakere i egne klasser, vanlige elever i vanlige klasser, og spesielt flinke eleve i egne klasser eller på egne skoler.

På denne enkle måten får man samlet elever på samme nivå og med likere behov for oppfølgning og tilpassing. Dette vil gavne alle. Da er det også lettere å finne plass til de faglig svake lærerne ved at de kan tildeles klasser med elendige elever, der de har mer nytte av sine pedagogiske egenskaper enn sin faglige tyngde. De sterkeste lærerne som skal undervise de viderekomne elevene kan også lønnes mye høyere enn de som har ansvaret for de middelmådige. Slik sett åpner man også for interne karrieremuligheter for dem.

De aller fleste elever, og samfunnet som helhet, vil komme styrket ut av en slik omlegging.

Dette sentimentale fjaset som er retningslinjene i dag, det middelmådighet er målet og der hve som helst får anledning til å ødelegge undervisningen for alle andre kun for at de selv er evneveike, har adferdsproblemer eller trenger oppmerksomhet er feilslått.

Det er dette dei ikkje gjer i Finland....

Ja, det er vel presis motsatt hva finnene gjør. Gjestemedlem har tidligere ivret for private skoler, osv - men det er nok ikke veien å gå. Man ser faktisk at land i Europa som har stor forskjell på skolekvalitet også gjør det dårlig i slike prøver. Sikkert mulig å utpeke en nasjonalskole (som Landsgymnaset i Bø i Telemark i sin tid), men denne vil ikke være representativ for hele landet. Og det er vel poenget?

I Finland blir de beste lærerne brukt for å løfte de faglig svakeste ...
Ah, Gjestemedlem - "back to the drawing board."

 

[Audiophile-Arve]

Men nå er det heldigvis også mange flinke dedikerte lærere som starter i yrket hvert år, som står på for å lage god skole og jeg mener det er noe vi i Norge har råd til å belønne.

Selvsagt. Det er dog ikke det samme som at alle burde tjene mer enn de gjør. Ganske mange burde rett og slett bli oppfordret til å finne seg noe annet å drive med, ikke å tjene enda mer på å stå i en jobb de ikke burde ha eller er kvalifisert til i utgangspunktet.

Men det er eit problem at dei som forsvinn ikkje nødvendigvis er dei dårlege lærarane. Folk som er dyktige journalistar, har peil på matematikk eller gode pedagogiske eigenskapar, kan brukast til mykje.....

 

[Gjestemedlem]

Ja, det er vel presis motsatt hva finnene gjør. Gjestemedlem har tidligere ivret for private skoler, osv - men det er nok ikke veien å gå. Man ser faktisk at land i Europa som har stor forskjell på skolekvalitet også gjør det dårlig i slike prøver. Sikkert mulig å utpeke en nasjonalskole (som Landsgymnaset i Bø i Telemark i sin tid), men denne vil ikke være representativ for hele landet. Og det er vel poenget?

I Finland blir de beste lærerne brukt for å løfte de faglig svakeste ...
Ah, Gjestemedlem - "back to the drawing board."

Har man for mye fokus på statistikk og nasjonale prøver får vi fort et system der man kun lærer elevene opp til å mestre prøvene, og det meste annet blir uinteressant. Det er bare å se til USA så ser man i mange stater der skrekkens eksempler på slik filosofi.

En undervisning tilpasset den enkelte elev må være et bedre fokus enn dagens ukritiske hyllest til middelmådigheten.

Det er en annen type lærer og pedagogikk som er anvendelig på umulige og evneveike elever som på de flinke og motiverte. Så her er rom for alle varianter, uten å behøve noen rangering av dem.

Privatskoler er en god vei å gå så lenge det offentlige i stor grad kun satser på 10-årig barnehage. Reell konkurranse fra veldrevne skoler vil nok kunne ha en positiv effekt også på det offentlige, spesielt hvis det tillates andre former for pedagogikk enn der.

 

[vredensgnag]

Privatskoler vil alltid kun utgjøre en liten andel av totaltilbudet. I Norge tjener de mest som attføringsanstalter for bortfarne vestkantbarn (Bjørknes, bl.a.)

Du skriver:

"En undervisning tilpasset den enkelte elev må være et bedre fokus enn dagens ukritiske hyllest til middelmådigheten."

Men motsier deg selv i ditt forrige innlegg, der du vil at de dårligste skal siles ut, og få de dårligste lærerne. Finnene har gjort noe klokt, og beundringsverdig lateralt. De har stipulert et nivå som elevene må nå - dette nivået er bra, siden det setter dem i verdenstopp.
Og så arbeider de med å få så mange som mulig tettest på dette nivået.

Der vi i Norge har mange elever i bunnkategoriene (og få i toppen), har finnene få i bunnen, og ditto flere i toppkategoriene. (De ulike disiplinene deles inn i ferdighetsnivåer, og man rangerer landene etter andel elever det har i disse).

Men finnene har erstattet pisk og disiplin med læreglede og lærerstatus. At vi her hjemme i en del år brukte lærerutdannelsen som dumpingplass for dem som ikke kom inn i andre studier betyr ikke at vi bare har dårlige lærere.
For systemer som er lineære er det å ta til seg det kloke i laterale løsninger ofte meget vanskelig, og dermed får vi alle disse rare utsagnene om "problemene med den finske modellen."

Norske elever vil nok lære best når lærerne er i stand til å løfte dem dit de skal, og der har vi problemer nå.

 

[nb]

I Norge tjener de mest som attføringsanstalter for bortfarne vestkantbarn (Bjørknes, bl.a.)

Konseptet Bjørknes er deilig. Folk som frivillig betaler i relativt dyre dommer (og fremfor alt bruker et ekstra år) på å gjennomføre noe som det offentlige tilbydde gratis i utgangspunktet.

Det er for øvrig også en anstalt for de som ikke gjorde det bra nok på gymnaset til å komme inn på medisin, og følgelig må ta et ekstra år allmennfag. Slik var det i alle fall da jeg gikk ut av videregående.

 

[Gjestemedlem]

Privatskoler vil alltid kun utgjøre en liten andel av totaltilbudet. I Norge tjener de mest som attføringsanstalter for bortfarne vestkantbarn (Bjørknes, bl.a.)

Slik behøver det ikke være. Det er ønskelig at antallet barn og unge i frie skoler kommer opp på rundt 20%. Da vil de bli det blitt et reelt alternativ til den offentlige middelmådighetsdyrkende likhetsskolen. Mangfold og alternativer i stedet for sosialistiske barnehageforlengende helårskurs.

Du skriver:

"En undervisning tilpasset den enkelte elev må være et bedre fokus enn dagens ukritiske hyllest til middelmådigheten."

Men motsier deg selv i ditt forrige innlegg, der du vil at de dårligste skal siles ut, og få de dårligste lærerne. Finnene har gjort noe klokt, og beundringsverdig lateralt. De har stipulert et nivå som elevene må nå - dette nivået er bra, siden det setter dem i verdenstopp.

I et tidligere innlegg, der jeg argumenterte for at lærere med svært gode resultater fra sin utdanning kunne få høyre lønn enn de svakere av dem, ble det hevdet fra høyt hold (Arve) at faglig lærdom ikke var det som gjorde en lærer god eller ikke. Det er perler for svin å bruke de faglig sterkeste lærerne på umotiverte og mindre intelligente elever. De har et større behov for folk med spesiallærerkompetanse eller generelle pedagogiske egenskaper, og det er mindre viktig at det faglige innholdet er i toppklasse. Dyktige elever har større utbytte av den faglige delen og har mindre behov for omsorgsrik pedagogikk.

Og så arbeider de med å få så mange som mulig tettest på dette nivået.

Her er jo den store feilen i slik tankegang. De svake skal løftes opp, de middelmådige holdes tilbake, og de flinke skal dyttes ned igjen og demotiveres tilstrekkelig til at målet nås. Flest mulig på samme nivå.

Der vi i Norge har mange elever i bunnkategoriene (og få i toppen), har finnene få i bunnen, og ditto flere i toppkategoriene. (De ulike disiplinene deles inn i ferdighetsnivåer, og man rangerer landene etter andel elever det har i disse).

Det er bra, men det nås lettere ved at man tilpasser undevisningen på et nivå som løfter de svake og at de greier å følge undervisningen uten å dette fra. Problemet er at hvis man tilbyr den samme undervisningen til flinke og oppegående elever tå trekker man dem ned, demotiverer dem og behandler som som evneveike.

Men finnene har erstattet pisk og disiplin med læreglede og lærerstatus. At vi her hjemme i en del år brukte lærerutdannelsen som dumpingplass for dem som ikke kom inn i andre studier betyr ikke at vi bare har dårlige lærere.

Det finnes mange fantastiske lærer og det finnes lærer som bude vært sendt til sjøs med noe tungt rund beina. Problemet er at det er umulig å belønne de gode, samt like umulig å kvitte seg med de ubrukelige. Alle skal behandles likt her også.

Norske elever vil nok lære best når lærerne er i stand til å løfte dem dit de skal, og der har vi problemer nå.

Dette vil bedre oppnås om man differensierer undervisningen og tilpasser den i mye større grad til evner, kunnskap og ferdigheter. Dagens enhetsskole fører kun til systematisert middelmådighet og er en utrolig dårlig utnytting av menneskelige ressurser og individuelt potensiale hos elevene. Det er en skam.

 

[vredensgnag]

Jeg tar kun for meg dette, fordi det er her vi finner den største misforståelsen. Jeg skrev:

"Og så arbeider de med å få så mange som mulig tettest på dette nivået."

Til dette skriver du:
Her er jo den store feilen i slik tankegang. De svake skal løftes opp, de middelmådige holdes tilbake, og de flinke skal dyttes ned igjen og demotiveres tilstrekkelig til at målet nås. Flest mulig på samme nivå.

Her appliserer du lineær tenking, og skaper deg en logisk selvmotsigelse.
Som nevnt har finnene løftet sine elever til verdenstopp, hva mer vil du ha?
Dette har de fått til ved å sette mål, og sørge for at hele klassen innfrir disse, ved å vie større ressurser til dem som sliter mest.

Det er ingen "som holder tilbake de flinkeste." Det er en vesentlig del av det å være dyktig at man ikke kan holdes tilbake, at man er egenmotivert og i stand til å arbeide selvstendig og iherdig. Man er ikke flink om man er smart og lat, for eksempel.

Flink er forøvrig et dumt ord. Det betyr omgjengelig - dyktig er bedre.

Det slår meg som en usedvanlig klok ressursbruk å ønske å heve de som sliter, slik at de blir funksjonelle medlemmer i samfunnet, og føler de er blitt tilstrekkelig rustet.

Her hjemme har vi sluppet dem, og valgt å overlate dem til NAV, tydeligvis. I lengden er det uklok ressursdisponering. Dette har finnene skjønt.

Din løsning er dødfødt - hvor henter du forøvrig "vi må ha 20% private skoler" fra? Komplett vilkårlig vurdering, syns jeg. Private skoler løser lite - hva skal de gjøre, dikte opp helt nye fakta som skal overføres? Bruke spanskrør? Ha bedre mat i kantinen?

Det er ikke der utfordringen ligger.

Samme skolevesen kan by på mange alternativer, og gjør dette selv i dag. Med en bevisst politikk herom kan man oppnå mye.

Nøkkelen ligger i hvilken grad man velger å skille godt og dårlig slik at forbedring oppstår, eller om man sier at "det er ikke så farlig, det viktigste er å føle at man hører til og bidrar."

Det er kun innen utdanning vi stikker hodet i sanden på denne måten ...

En god start ville være å avskaffe russefeiringen slik den foregår i dag. Den er et uttrykk for en bagatellisering av utdanningsformålet som savner sidestykke på verdensplan.

 

[Audiophile-Arve]

Privatskoler vil alltid kun utgjøre en liten andel av totaltilbudet. I Norge tjener de mest som attføringsanstalter for bortfarne vestkantbarn (Bjørknes, bl.a.)

1) Slik behøver det ikke være. Det er ønskelig at antallet barn og unge i frie skoler kommer opp på rundt 20%. Da vil de bli det blitt et reelt alternativ til den offentlige middelmådighetsdyrkende likhetsskolen. Mangfold og alternativer i stedet for sosialistiske barnehageforlengende helårskurs.

Du skriver:

"En undervisning tilpasset den enkelte elev må være et bedre fokus enn dagens ukritiske hyllest til middelmådigheten."

Men motsier deg selv i ditt forrige innlegg, der du vil at de dårligste skal siles ut, og få de dårligste lærerne. Finnene har gjort noe klokt, og beundringsverdig lateralt. De har stipulert et nivå som elevene må nå - dette nivået er bra, siden det setter dem i verdenstopp.

2. I et tidligere innlegg, der jeg argumenterte for at lærere med svært gode resultater fra sin utdanning kunne få høyre lønn enn de svakere av dem, ble det hevdet fra høyt hold (Arve) at faglig lærdom ikke var det som gjorde en lærer god eller ikke.

3. Det er perler for svin å bruke de faglig sterkeste lærerne på umotiverte og mindre intelligente elever. De har et større behov for folk med spesiallærerkompetanse eller generelle pedagogiske egenskaper, og det er mindre viktig at det faglige innholdet er i toppklasse.

4. Dyktige elever har større utbytte av den faglige delen og har mindre behov for omsorgsrik pedagogikk.

Og så arbeider de med å få så mange som mulig tettest på dette nivået.

5. Her er jo den store feilen i slik tankegang. De svake skal løftes opp, de middelmådige holdes tilbake, og de flinke skal dyttes ned igjen og demotiveres tilstrekkelig til at målet nås. Flest mulig på samme nivå.

Der vi i Norge har mange elever i bunnkategoriene (og få i toppen), har finnene få i bunnen, og ditto flere i toppkategoriene. (De ulike disiplinene deles inn i ferdighetsnivåer, og man rangerer landene etter andel elever det har i disse).

6. Det er bra, men det nås lettere ved at man tilpasser undevisningen på et nivå som løfter de svake og at de greier å følge undervisningen uten å dette fra. Problemet er at hvis man tilbyr den samme undervisningen til flinke og oppegående elever tå trekker man dem ned, demotiverer dem og behandler som som evneveike.

Men finnene har erstattet pisk og disiplin med læreglede og lærerstatus. At vi her hjemme i en del år brukte lærerutdannelsen som dumpingplass for dem som ikke kom inn i andre studier betyr ikke at vi bare har dårlige lærere.

7. Det finnes mange fantastiske lærer og det finnes lærer som bude vært sendt til sjøs med noe tungt rund beina. Problemet er at det er umulig å belønne de gode, samt like umulig å kvitte seg med de ubrukelige. Alle skal behandles likt her også.

Norske elever vil nok lære best når lærerne er i stand til å løfte dem dit de skal, og der har vi problemer nå.

8. Dette vil bedre oppnås om man differensierer undervisningen og tilpasser den i mye større grad til evner, kunnskap og ferdigheter.
9. Dagens enhetsskole fører kun til systematisert middelmådighet og er en utrolig dårlig utnytting av menneskelige ressurser og individuelt potensiale hos elevene. Det er en skam.

1. Uansett vil privatskular vere eit alternativ som er for dei få. Det viktige med norske privatskular, er at dei har vorte eit alternativ til buss-sitjing for elevar som har fått lagt ned skulen dei hadde i nærmiljøet. Dei alternative pedagogiske retningane er etter mi meining stort sett flotteri (med unntak av Montessori- og ein del friskular), som fungerer som placebo - foreldra vert meir interesserte i kva ungane driv med når dei betalar for tilbodet.

2. Her må vi definere "fagleg". Det viktigaste faget frå barnehage til iallfall i ungdomsskulen, er pedagogikk. Det bør alle pedagogar ha ein viss kjennskap til. Norsk barokklitteratur og integralrekning er strengt tatt ikkje nødvendig, men kunnskap om læringsprosessane i menneskesinnet, motivasjon og rammevilkår for læring er avgjerande. Og sist, men absolutt ikkje minst; god observasjons- og refleksjonsevne. Tid til refleksjon er også eit must - her er vi dårlege i Noreg, medan t.d. amerikanarane alltid brukar tid til debriefing.

3. Her meiner eg du tek svært feil, med mindre du meiner at desse lærarane med spesielt høg ingeniørkompetanse skal undervise ferdig motiverte elevar (slik som ein til tider opplever i vidaregåande og høgskular)

4. Omsorgsrik pedagogikk? Er det evnen til å sjå eleven og nivået du meiner? Når kan ein seie at denne ikkje trengs?

5. For ein sørgjeleg jabbe-retorikk. Heile intensjonen med skule og undervisning er å forløyse ein så stor del av folket sitt totale potensiale som råd. Både når det gjeld dugleik, kunnskap og danning.

6. Kunsten er å differensiere. Det er vanskeleg, særleg når ein ikkje har gode arealmessige føresetnadar og dårleg utstyr, men absolutt muleg. Og her vil eg slå eit slag for Montessori-pedagogikken og læremidla deira. Dette kan utan vidare implementerast i kvasomhelst norsk skule, men krev at elevane disiplinerer seg fyrst. Litt jobb, men så har du ting på plass etterpå.

7. Spørsmålet er kva som skjer når du tek til å behandle folk ulikt....

8. Eg hevdar at du tek feil.

9. Nei. Men det kjem litt an på kva du meiner med "dagens"....

 

[Gjestemedlem]

Jeg tar kun for meg dette, fordi det er her vi finner den største misforståelsen. Jeg skrev:

"Og så arbeider de med å få så mange som mulig tettest på dette nivået."

Til dette skriver du:
Her er jo den store feilen i slik tankegang. De svake skal løftes opp, de middelmådige holdes tilbake, og de flinke skal dyttes ned igjen og demotiveres tilstrekkelig til at målet nås. Flest mulig på samme nivå.

Her appliserer du lineær tenking, og skaper deg en logisk selvmotsigelse.
Som nevnt har finnene løftet sine elever til verdenstopp, hva mer vil du ha?
Dette har de fått til ved å sette mål, og sørge for at hele klassen innfrir disse, ved å vie større ressurser til dem som sliter mest.

Det er ingen "som holder tilbake de flinkeste." Det er en vesentlig del av det å være dyktig at man ikke kan holdes tilbake, at man er egenmotivert og i stand til å arbeide selvstendig og iherdig. Man er ikke flink om man er smart og lat, for eksempel.

Å holde noen tilbake er selvsagt ikke målet, men en uunngåelig konsekvens av å tilby samme undervisning til viderekomne elever som til dem som ligger lang lang bak de svake, umotiverte og evneveike. Jeg forstår ikke helt at dette skal være så problematisk å innse.

Flink er forøvrig et dumt ord. Det betyr omgjengelig - dyktig er bedre.

gjerne det

Det slår meg som en usedvanlig klok ressursbruk å ønske å heve de som sliter, slik at de blir funksjonelle medlemmer i samfunnet, og føler de er blitt tilstrekkelig rustet.

Ingen uenighet her. Men vil det ikke være mye bedre å tilby de ressurssvake en undervisning for er spesialtipasset nettopp for å løfte DEM opp på høyest mulig nivå. For skal de også få nøyaktig dem samme undervisningen som alle de andre så er jo ikke det optimalt for noen.

Din løsning er dødfødt - hvor henter du forøvrig "vi må ha 20% private skoler" fra? Komplett vilkårlig vurdering, syns jeg. Private skoler løser lite - hva skal de gjøre, dikte opp helt nye fakta som skal overføres? Bruke spanskrør? Ha bedre mat i kantinen?

Delvis vilkårlig men ikke helt. På radioen i uken var det en interessant skolepolitisk debatt akkurat om friskoler og offentlige skoler, og der ble et ønskelig nivå på kanskje 15% trukket frem som et nivå, selv fra tilhengere av enhetsskolen. Norge ligger ekstremt lavt når det gjelder antall elever som ikke går i offentlig grunnskole. Jeg vil strekke ambisjonene en smule lenger og derfor dette tallet. I dag går kun rundt 2 prosent av elevene i frie skoler (som Montesori eller Steinerskolen). Jeg vil se det som svært ønskelig at tallet mangedobles. 20% er vel vilkårlig i den forstand at det kun symnboliserer en vesentlig økning enn et absolutt og spesifikt mål.

Nøkkelen ligger i hvilken grad man velger å skille godt og dårlig slik at forbedring oppstår, eller om man sier at "det er ikke så farlig, det viktigste er å føle at man hører til og bidrar."

Jeg ser det som helt nødvendig for å komme videre at det skapes skoler med andre og alternative undervisningsmodeller. Dette er mye lettere å få til først i liten skala på skoler om ikke det offentlige drifter. Så kan heller det offentlige ta lærdom av forbedringene i ettertid. Det er en mye mye tyngre oppgave å håpe på å skulle snu hele det offentlige skolevesenet uten den nødvendige empiri fra andre skoler. Det vil ta generasjoner med enighet. Lærerne er jo stort sett ansatt på livstid, og deres organisasjoner motsetter seg alle endringer som kan medføre reelle forandringer måten skolene drives på.

 

[Audiophile-Arve]

Jeg tar kun for meg dette, fordi det er her vi finner den største misforståelsen. Jeg skrev:
"Og så arbeider de med å få så mange som mulig tettest på dette nivået."
Til dette skriver du:
Her er jo den store feilen i slik tankegang. De svake skal løftes opp, de middelmådige holdes tilbake, og de flinke skal dyttes ned igjen og demotiveres tilstrekkelig til at målet nås. Flest mulig på samme nivå.

Dette har de fått til ved å sette mål, og sørge for at hele klassen innfrir disse, ved å vie større ressurser til dem som sliter mest. ;D
Det er en vesentlig del av det å være dyktig at man ikke kan holdes tilbake, at man er egenmotivert og i stand til å arbeide selvstendig og iherdig. ;D
Flink er forøvrig et dumt ord. Det betyr omgjengelig - dyktig er bedre. ;D
Det slår meg som en usedvanlig klok ressursbruk å ønske å heve de som sliter, slik at de blir funksjonelle medlemmer i samfunnet, og føler de er blitt tilstrekkelig rustet. ;D
Samme skolevesen kan by på mange alternativer, og gjør dette selv i dag. ;D
Med en bevisst politikk herom kan man oppnå mye. ;D
Nøkkelen ligger i hvilken grad man velger å skille godt og dårlig ;D
Det er kun innen utdanning vi stikker hodet i sanden på denne måten ... ;D
En god start ville være å avskaffe russefeiringen slik den foregår i dag. Den er et uttrykk for en bagatellisering av utdanningsformålet som savner sidestykke på verdensplan. ;D

Ser du er på hogget, vrede, og eg må applaudere ein del av det du seier. Mykje kan ordnast om det vert felles forståing av problemet, og om vi prioiterer innan eksisterande rammevilkår og eksisterande tradisjonar. Fokusere på det same.

 

[Cyber]

Deph: Som i mange andre diskusjoner så synes jeg det virker som du bygger lite av din argumentasjon på faktiske erfaringer og kunnskap om situasjonen.

Forøvrig så er det begrenset hvor mye ett menneske kan klare å gjøre på likt - skal man få en slik deling som du foreslår må det pumpes langt mer ressurser inn i skolesystemet. Ute i skolehverdagen er man som regel alene med store klasser og sammensatte utfordringer og da er det lett å rope høyt om hvordan ting burde og ikke burde være når man ikke selv må løse store oppgaver med minimale ressurser.

 

[Audiophile-Arve]

Å holde noen tilbake er selvsagt ikke målet, men en uunngåelig konsekvens av å tilby samme undervisning til viderekomne elever som til dem som ligger lang lang bak de svake, umotiverte og evneveike. Jeg forstår ikke helt at dette skal være så problematisk å innse.

Flink er forøvrig et dumt ord. Det betyr omgjengelig - dyktig er bedre.

gjerne det

Det slår meg som en usedvanlig klok ressursbruk å ønske å heve de som sliter, slik at de blir funksjonelle medlemmer i samfunnet, og føler de er blitt tilstrekkelig rustet.

Ingen uenighet her. Men vil det ikke være mye bedre å tilby de ressurssvake en undervisning for er spesialtipasset nettopp for å løfte DEM opp på høyest mulig nivå. For skal de også få nøyaktig dem samme undervisningen som alle de andre så er jo ikke det optimalt for noen.

Din løsning er dødfødt - hvor henter du forøvrig "vi må ha 20% private skoler" fra? Komplett vilkårlig vurdering, syns jeg. Private skoler løser lite - hva skal de gjøre, dikte opp helt nye fakta som skal overføres? Bruke spanskrør? Ha bedre mat i kantinen?

Delvis vilkårlig men ikke helt. På radioen i uken var det en interessant skolepolitisk debatt akkurat om friskoler og offentlige skoler, og der ble et ønskelig nivå på kanskje 15% trukket frem som et nivå, selv fra tilhengere av enhetsskolen. Norge ligger ekstremt lavt når det gjelder antall elever som ikke går i offentlig grunnskole. Jeg vil strekke ambisjonene en smule lenger og derfor dette tallet. I dag går kun rundt 2 prosent av elevene i frie skoler (som Montesori eller Steinerskolen). Jeg vil se det som svært ønskelig at tallet mangedobles. 20% er vel vilkårlig i den forstand at det kun symnboliserer en vesentlig økning enn et absolutt og spesifikt mål.

Nøkkelen ligger i hvilken grad man velger å skille godt og dårlig slik at forbedring oppstår, eller om man sier at "det er ikke så farlig, det viktigste er å føle at man hører til og bidrar."

Jeg ser det som helt nødvendig for å komme videre at det skapes skoler med andre og alternative undervisningsmodeller. Dette er mye lettere å få til først i liten skala på skoler om ikke det offentlige drifter. Så kan heller det offentlige ta lærdom av forbedringene i ettertid. Det er en mye mye tyngre oppgave å håpe på å skulle snu hele det offentlige skolevesenet uten den nødvendige empiri fra andre skoler. Det vil ta generasjoner med enighet. Lærerne er jo stort sett ansatt på livstid, og deres organisasjoner motsetter seg alle endringer som kan medføre reelle forandringer måten skolene drives på.

Tenkjer Deffe på "undervisning" som synonymt med "førelesning"? Kvifor skulle det vere vanskelegare for ein offentleg skule å arbeide "alternativt" enn ein privat?

Elles er det fleire typer private skular. Montessori og Steiner er dei to alternative pedagogiske retningane. Desse har på ein måte patentbeskytta sine metodar, slik at du må ha Montessoripedagogikkutdanning for å få drive ein slik skule. Slike patentar hindrar nytenking, men sementerar det som forlengst avdøde pedgogar såg. Trass i mykje bra i dette, må ein også sjå på notida. Vi utdannar for framtida. Utdanning er langt på veg retrospektiv, men vi treng ikkje gå med ræva føre inn i framtida...

Friskular var noko som den borgarlege regjeringa opna for, men som AP ikkje likte. Desse står fritt på den måten at dei ikkje treng alternativ pedagogikk, men kan bruke eksisterande undervisningsplanar. Eg kjenner berre til Brandal skule sitt opplegg, og det er GLIMRANDE så langt eg har fått høyre. (Flytt til Brandal dersom du har ungar i barneskulealder).

Så har vi religiøse skular.....

 

[Dr Dong]

Hvordan var det nå; bruker vi så mye mindre ressurser enn finnene?

 

[Gjestemedlem]

1. Uansett vil privatskular vere eit alternativ som er for dei få. Det viktige med norske privatskular, er at dei har vorte eit alternativ til buss-sitjing for elevar som har fått lagt ned skulen dei hadde i nærmiljøet. Dei alternative pedagogiske retningane er etter mi meining stort sett flotteri (med unntak av Montessori- og ein del friskular), som fungerer som placebo - foreldra vert meir interesserte i kva ungane driv med når dei betalar for tilbodet.

Det behøver ikke være slik. Hvis tilbudet utvides og det godkjennes flere frie skoler vil det bli reelle valgmuligheter for de fleste. I alle fall der det er befolkningsgrunnlag for det. (Og av og til i motsatt fall også. Det er flere steder der det blir startet opp Montesoriskoler der kommunene legger ned de lokale skolene)

2. Her må vi definere "fagleg". Det viktigaste faget frå barnehage til iallfall i ungdomsskulen, er pedagogikk. Det bør alle pedagogar ha ein viss kjennskap til. Norsk barokklitteratur og integralrekning er strengt tatt ikkje nødvendig, men kunnskap om læringsprosessane i menneskesinnet, motivasjon og rammevilkår for læring er avgjerande. Og sist, men absolutt ikkje minst; god observasjons- og refleksjonsevne. Tid til refleksjon er også eit must - her er vi dårlege i Noreg, medan t.d. amerikanarane alltid brukar tid til debriefing.

Vanskelig å være uenig i det.

3. Her meiner eg du tek svært feil, med mindre du meiner at desse lærarane med spesielt høg ingeniørkompetanse skal undervise ferdig motiverte elevar (slik som ein til tider opplever i vidaregåande og høgskular)

Det blir selvsagt mer og mer aktuelt jo høyere og faglig nivå undervisningstrinn man når.

4. Omsorgsrik pedagogikk? Er det evnen til å sjå eleven og nivået du meiner? Når kan ein seie at denne ikkje trengs?

Mer det at lærer i mange tilfeller behøver å bruke mer energi på motivasjon, grunnleggende forståelse, orden, adferd og slike ting med slike elever. Noe som rette og slett er bortkastet tid på elever som er høflige, motiverte og er der for å lære noe og ikke fordi de er tvunget til det. Det er sløseri med deres tid her i livet.

5. For ein sørgjeleg jabbe-retorikk. Heile intensjonen med skule og undervisning er å forløyse ein så stor del av folket sitt totale potensiale som råd. Både når det gjeld dugleik, kunnskap og danning.

Det er utdypet i forrige innlegg så da behøver jeg ikke gjenta forklaringen her.

7. Spørsmålet er kva som skjer når du tek til å behandle folk ulikt....

Det er et godt spørsmål, og her har du nok god innsikt i slike konsekvenser. Men mye av problemt ligger jo i dagens mastodontiske enhetssystem både for lærer og elever. Med en større grad av frie skoler er det også mye større rom for en differensiering av lærekreftene og en bedre ressursutnyttelse av denne kraften.

8. Eg hevdar at du tek feil.

Mange har gjort den tabben før deg.

 

[Gjestemedlem]

Deph: Som i mange andre diskusjoner så synes jeg det virker som du bygger lite av din argumentasjon på faktiske erfaringer og kunnskap om situasjonen.

Du mener med andre ord at man det er obligatorisk å være utdannet lærer og ansatt i det offentlige for å få lov til å mene noe om skoleverket i Norge?

Forøvrig så er det begrenset hvor mye ett menneske kan klare å gjøre på likt - skal man få en slik deling som du foreslår må det pumpes langt mer ressurser inn i skolesystemet. Ute i skolehverdagen er man som regel alene med store klasser og sammensatte utfordringer og da er det lett å rope høyt om hvordan ting burde og ikke burde være når man ikke selv må løse store oppgaver med minimale ressurser.

Jeg er ikke uenig i at økt ressursbruk kan føre til en bedre skole. Men det må kombineres med reelle endringer. Å bare betale mer for akkurat den samme skolen vi har i dag fører ikke så mye bra med seg.

 

[Cyber]

Deph: Som i mange andre diskusjoner så synes jeg det virker som du bygger lite av din argumentasjon på faktiske erfaringer og kunnskap om situasjonen.

Du mener med andre ord at man det er obligatorisk å være utdannet lærer og ansatt i det offentlige for å få lov til å mene noe om skoleverket i Norge?

Forøvrig så er det begrenset hvor mye ett menneske kan klare å gjøre på likt - skal man få en slik deling som du foreslår må det pumpes langt mer ressurser inn i skolesystemet. Ute i skolehverdagen er man som regel alene med store klasser og sammensatte utfordringer og da er det lett å rope høyt om hvordan ting burde og ikke burde være når man ikke selv må løse store oppgaver med minimale ressurser.

Jeg er ikke uenig i at økt ressursbruk kan føre til en bedre skole. Men det må kombineres med reelle endringer. Å bare betale mer for akkurat den samme skolen vi har i dag fører ikke så mye bra med seg.

Neida, jeg kjenner meg bare ikke helt fra egen yrkeserfaring.

Ellers er vi enige.

 

[Gjestemedlem]

Tenkjer Deffe på "undervisning" som synonymt med "førelesning"? Kvifor skulle det vere vanskelegare for ein offentleg skule å arbeide "alternativt" enn ein privat?

Kanskje mest fordi der er forbudt med differensiert undervisning. Det er forbudt å dele inn klassen etter nivå, ferdigheter og motivasjon. Det er forbudt å skille ut de som ødelegge og gi dem egen undervisning, og det er forbudt å gi dem med stort potensiale undervisning på høyere nivå enn de evneveike.

Elles er det fleire typer private skular. Montessori og Steiner er dei to alternative pedagogiske retningane. Desse har på ein måte patentbeskytta sine metodar, slik at du må ha Montessoripedagogikkutdanning for å få drive ein slik skule. Slike patentar hindrar nytenking, men sementerar det som forlengst avdøde pedgogar såg. Trass i mykje bra i dette, må ein også sjå på notida. Vi utdannar for framtida. Utdanning er langt på veg retrospektiv, men vi treng ikkje gå med ræva føre inn i framtida...

Det er alt for strengt å få godkjenning for alternative skoler i Norge i dag. Å bare vill elage en bedre skole enn det offentlige kan tilby er forbudt. Enten må det være noe kvasifiosofisk som Steinerskolen, eller en greit alternativ som Montesori eller religiøs indoktrinering av stakkars barn. (Sistnevnte burde ikke under noen omstendighet fått offentlig støtte). Hvem som helst som kunne presentere kvalitetssikret undervisning etter fastsatte (strenge) kriterier burde få godkjenning for å drive skole. Det er ingen grunn til at det er kommunene som skal drive alle skolene.

Så har vi religiøse skular.....

Ja, det er et trist kapittel for seg. De bør tillates i et fritt samfunn. Det er ikke staten som eier barna. Men de bør ikke få offentlig støtte for å drive slik overtroisk indoktrinering av påvirkelige barnesinn. I en ideell verden hadde ikke disse eksistert overhodet. Men om noen vil sende barna på kristne, muslimske, åsatruiske, satanistiske eller buddhistiske skoler så må de nok få lov til det.

Men om prisen for en politisk enighet om flere frie skoler ligger på om man får de religiøse med på laget eller ikke, så får nå heller det være en kamel å svelge. Da får man heller ofre disse barna på alteret for en bedre fremtid og også godkjenne religiøse skoler som en del av valgfriheten.

 

[vredensgnag]

Hvordan var det nå; bruker vi så mye mindre ressurser enn finnene?

Vi bruker 1,56 ganger EU-snittet, og 1,44 ganger så mye som finnene per elevhode/år. (2008)

Men vi bruker pengene opplagt feil, siden vi ender opp et stykke under EU-snittet når det gjelder elevenes kunnskapsnivå.

 

[rock]

Er ikke helt enig med Gjestemedlem angående religiøse skoler..

En ting er barne og ungdomsskole, men vi har skoler av religiøs art både som videregående og folkehøyskoler.

Bla. denne:

http://www.val.vgs.no/Val/Web.nsf/FirstPage?OpenForm

I Nærøy - nord-Trøndelag.

Denne er drevet av Norsk Luthersk misjonssamband

De har noen av de beste lærere som er å oppdrive i respektive fag, både med og uten religiøs fotfeste.

De fleste elever som har gått på slike skoler har gode minner, og mange politikere har gått på slike skoler.

De tar elever på alvor, men skal ikke legge skjul på at de driver en form for misjonering.
Men dette er ikke tvang, oftes skjer dette på kveldstid og i fritida.

I tillegg var vel Rødde folkehøgskole utenfor Trondheim tuftet på religion.

http://rodde.fhs.no/

I hvertfall 1983/84

En kompis gikk der dette året, samtidig som jeg gikk kokk og stuertskole på Lade.

Fikk besøk fra denne kompis og en gjeng fra denne skole da, var helt annet enn Gudsengler jeg fikk på besøk.
Var så dopet at de nesten svede omkring i rommet.
Men vil ikke tro at det var "kirketukt" eller annen religiøs påvirkninhg som hadde skyld i dette.

Er forøvrig en rekke andre skoler tuftet på kristendom som er helt topp skoler både når det gjelder utdanning og fag, med meget gode lærere.

De fleste greier å skille klinten fra Hveten når de er kommet i alderen 16 - 20 år.
Og sist men ikke minst er det frivillig å søke slike skoler.


Når det gjelder grunnskole og annen skole - er der for mye teori og for lite praktisk arbeide.

De fleste er temmelige leie når de har pugget teori i 10 år, i tillegg har vi forskole++

Når disse etter tiår med teori kommer ut i praktisk arbeidsliv, greier mange ikke å henge med.
Særlig gjelder dette stressende og hektiske yrker.

 

[vredensgnag]

"Er det så farlig med den russefeiringen?"

Ja. Den har fått latterlige proporsjoner. Elevene bruker enorme ressurser på anskaffelse og oppgradering av en russebuss og selve feiringen, og tilbringer tiden frem til avslutningen med hodet i en helt annen verden enn den de befinner seg på skolen for. Det går helt klart ut over resultatene de oppnår på skolen.

Norsk lektorlag spør: Skal skolen danse etter Tryvann og Kongeparken?

Det må være ganske fortvilende å være lærer, å ta ansvar for utdanning av ungdommer, og oppleve at dette formålet settes fullstendig i skyggen, latterliggjøres rent faktisk.
Og det sier mye om oss som nasjon at vi syns dette er helt i orden.

http://www.norsklektorlag.no/kommen...skadene-av-russefeiringen-article638-208.html