Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[vredensgnag]

Disse matte-spørsmålene er vel snarere mål på studentenes kjennskap til relative forhold? Ser lite matte i oppgavene.

Kan jeg få lov til å påpeke noe som tidvis bekymrer meg. Det er mange som kjører bil som er stupdumme. De farer forbi oss, en halv meter unna, i 80 kilometer i timen.

 

[JORFIN]

Det er en helt korrekt antagelse. Mange steder er det vidåpent for alle som oppfyller de generelle opptakskravene.
Poenggrenser til tross er disse folkene i Oslo uansett så nedsnødde i matte at de ikke behersker grunnskolepensum. Det er nesten enda mer bekymringsverdig.
Lærestedene skal imidlertid ha kudos for at de - enn så lenge - oppholder en viss minimumsstandard og faktisk stryker folk. Den matteksamenen det gjalt her sier imidlertid at minimumsstandarden ser ut til å være ekstremt laber. Kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at en matteeksamen på lærerutdannelsen var så lett for 20 år siden.

Jeg vil tro at eksamenen det vises til er for den grunnleggende delen som alle som tar lærerutdanningen må ta. Uansett er nok ikke dette representativt for alle høgskoler og universiteter, når det kommer til nivået på eksamenene som blir gitt.

 

[nb]

Disse matte-spørsmålene er vel snarere mål på studentenes kjennskap til relative forhold? Ser lite matte i oppgavene.

Nja, de skal jo både regne ut volum av en kube, gange og dele, vite at summen av vinklene i en trekant er 180 grader (og kunne trekke to ulike tall fra dette tallet) osv. Jeg lurer på om lærerskolene bevisst har lagt seg på et slikt latterlig lavt faglig nivå i håp om at i alle fall en anstendig mengde skal klare å begå den bragden det tydligvis er å bestå.

 

[nb]

Jeg vil tro at eksamenen det vises til er for den grunnleggende delen som alle som tar lærerutdanningen må ta. Uansett er nok ikke dette representativt for alle høgskoler og universiteter, når det kommer til nivået på eksamenene som blir gitt.

Jeg antar at det er eksamen i den grunnleggende delen, ja. Må jo anta at de som velger realfagfordypning får noe mer kjøtt på benet.

 

[Cyber]

Jeg vil tro at eksamenen det vises til er for den grunnleggende delen som alle som tar lærerutdanningen må ta. Uansett er nok ikke dette representativt for alle høgskoler og universiteter, når det kommer til nivået på eksamenene som blir gitt.

Jeg antar at det er eksamen i den grunnleggende delen, ja. Må jo anta at de som velger realfagfordypning får noe mer kjøtt på benet.

Ehh. Ja. Har selv 90 poeng i matte (1.5 år) og det var helt andre boller. Overraskende nok var strykprosenten der langt lavere, selv om kravene var ca. 24 ganger høyere...

 

[JORFIN]

Jeg vil tro at eksamenen det vises til er for den grunnleggende delen som alle som tar lærerutdanningen må ta. Uansett er nok ikke dette representativt for alle høgskoler og universiteter, når det kommer til nivået på eksamenene som blir gitt.

Jeg antar at det er eksamen i den grunnleggende delen, ja. Må jo anta at de som velger realfagfordypning får noe mer kjøtt på benet.

Ehh. Ja. Har selv 90 poeng i matte (1.5 år) og det var helt andre boller. Overraskende nok var strykprosenten der langt lavere, selv om kravene var ca. 24 ganger høyere...

Ja er derfor jeg stiller meg tvilende til at dette er representativt, jeg har også 90stp i matematikk fra UIT, og kjenner meg ikke igjen når det kommer til nivået som blir presentert fra disse eksamenene.

 

[totte]

Jeg vil tro at eksamenen det vises til er for den grunnleggende delen som alle som tar lærerutdanningen må ta. Uansett er nok ikke dette representativt for alle høgskoler og universiteter, når det kommer til nivået på eksamenene som blir gitt.

Jeg antar at det er eksamen i den grunnleggende delen, ja. Må jo anta at de som velger realfagfordypning får noe mer kjøtt på benet.

Ehh. Ja. Har selv 90 poeng i matte (1.5 år) og det var helt andre boller. Overraskende nok var strykprosenten der langt lavere, selv om kravene var ca. 24 ganger høyere...

Kanskje ikke så overraskende. Jeg vil tro at de som sliter med oppgavene vi fikk se tidligere i tråden ikke ber om 1,5 år til med heltidsmatte.

De fleste yrkesgrupper sliter nok med en betydelig andel ansatte som hverken er særlig talentfulle eller dedikerte. Lærerne er ikke i noen særstilling er jeg redd. Et familiemedlem sa for noe tid siden at dersom den jevne, profesjonelle saksbehandler var like god på saksbehandling som den jevne profesjonelle musiker er til å spille, så hadde det vært mye god saksbehandling. Gir man en tilfeldig musiker notene spiller han det som står slik at man kjenner igjen melodien og vel så det. Ber man en tilfeldig saksbehandler om å behandle en skatte-/bygge-/oppholdssak, eller en tilfeldig lærer om å lære en gjeng vanlige 10-åringer å regne er det helt uvisst hva som kommer ut av det. Alle lærerstillinger burde vært besatt av intelligente renessansemennesker, men hvor skal de komme fra? I snitt er verden ca gjennomsnittlig. Tyværr.

 

[Gjestemedlem]

Alle lærerstillinger burde vært besatt av intelligente renessansemennesker, men hvor skal de komme fra?

Vi kan igangsette et pionerprosjekt innen kloning, og om 40-50 år kan vi ha 30.000 utgaver av Stephen Fry klare for norske skolebarn.

 

[Cyber]

For de som har hatt flaks mht. tildelt lærer kan den ha et SNEV av riktighet,med for alt for mange er det dette som er hverdagen.

Vet ellers om kun en lærer som innrømmet sin utilstrekkelighet:

Jens Bjørneboe. Dersom en av mine elever misslykkes i skolen,ER DET JEG SOM HAR FEILET og ikke eleven.

Det du skriver er jo lite håndfast. Hva legger du i "mislykkes i skolen"? Er det en elev med mange 2-ere i karakterboka og som synes norsk er kjipt? Hva legger du i begrepet?

 

[ymir]

For de som har hatt flaks mht. tildelt lærer kan den ha et SNEV av riktighet,med for alt for mange er det dette som er hverdagen.

Vet ellers om kun en lærer som innrømmet sin utilstrekkelighet:

Jens Bjørneboe. Dersom en av mine elever misslykkes i skolen,ER DET JEG SOM HAR FEILET og ikke eleven.

Det du skriver er jo lite håndfast. Hva legger du i "mislykkes i skolen"? Er det en elev med mange 2-ere i karakterboka og som synes norsk er kjipt? Hva legger du i begrepet?

Merkelig spørsmål,men velger å tro at det skyldes ung alder og lite livserfaring.

Når en lærer er ferdig med en elev bør dette menneske være et harmonisk vesen som ikke har negative assosiasjoner til ordet skole.
Faglig bør læreren ha fått ut hele potensialet som dette menneske har.

Går eleven ut av skolen med 2-ere,men hadde en intellektuell kapasitet til 4-ere har noe,etter min mening gått gale.

 

[Bjørn.H]

Jeg vil tro at eksamenen det vises til er for den grunnleggende delen som alle som tar lærerutdanningen må ta. Uansett er nok ikke dette representativt for alle høgskoler og universiteter, når det kommer til nivået på eksamenene som blir gitt.

Jeg antar at det er eksamen i den grunnleggende delen, ja. Må jo anta at de som velger realfagfordypning får noe mer kjøtt på benet.

Ehh. Ja. Har selv 90 poeng i matte (1.5 år) og det var helt andre boller. Overraskende nok var strykprosenten der langt lavere, selv om kravene var ca. 24 ganger høyere...

Kanskje ikke så overraskende. Jeg vil tro at de som sliter med oppgavene vi fikk se tidligere i tråden ikke ber om 1,5 år til med heltidsmatte.

De fleste yrkesgrupper sliter nok med en betydelig andel ansatte som hverken er særlig talentfulle eller dedikerte. Lærerne er ikke i noen særstilling er jeg redd. Et familiemedlem sa for noe tid siden at dersom den jevne, profesjonelle saksbehandler var like god på saksbehandling som den jevne profesjonelle musiker er til å spille, så hadde det vært mye god saksbehandling. Gir man en tilfeldig musiker notene spiller han det som står slik at man kjenner igjen melodien og vel så det. Ber man en tilfeldig saksbehandler om å behandle en skatte-/bygge-/oppholdssak, eller en tilfeldig lærer om å lære en gjeng vanlige 10-åringer å regne er det helt uvisst hva som kommer ut av det. Alle lærerstillinger burde vært besatt av intelligente renessansemennesker, men hvor skal de komme fra? I snitt er verden ca gjennomsnittlig. Tyværr.

Hvis en musiker kan spille "språket" fra et noteark, så forholder han seg til et "dødt" dokument. Sammenlikningen med læreren som skal lære elever noe blir feil da det foregår et samspill mellom aktører som er mennesker innenfor ytre rammer som er "skolen". De er noe helt annet, med motivasjoner, interesser, evner og følelsesliv. Forestillingen om unge mennesker som "tabula rasa" som man kan fylle med kunnskaper uten videre, er ikke gyldig.

 

[Gjestemedlem]

Merkelig spørsmål,men velger å tro at det skyldes ung alder og lite livserfaring.

Når en lærer er ferdig med en elev bør dette menneske være et harmonisk vesen som ikke har negative assosiasjoner til ordet skole.
Faglig bør læreren ha fått ut hele potensialet som dette menneske har.

Går eleven ut av skolen med 2-ere,men hadde en intellektuell kapasitet til 4-ere har noe,etter min mening gått gale.

Skolen i Norge har overhodet ikke noen ambisjoner om at elevene skal nå eller oppdage sine potensialer. Slikt blir sterkt motarbeidet og sett på som grusom elitisme. Det som er det overordnede målet er likhet. Og hva er vel likere enn å gi en psykisk utviklinghemmet og et vidunderbarn den samme undervisning og skolegang gjennom alle de obligatoriske årene.

Å hjelpe noen i å nå sitt potensiale blir sett på som et svik mot andre barn som ikke har de same evner, og slikt må unngås. For det skal være likhet. Ingen skal kunne får lov til å bli bedre enn noen andre. Det er jo ikke likhet.

Slik sett er det vel egentlig en god ting at morgendagens lærere er rimelig evneveike. Da risikere de jo i alle fall ikke at noen av elevene når et høyre nivå enn dem selv. Den ultimate likhetsskolen.

Det ble jo også for noen år siden innført et genialt likhetsstunt ved at det ikke lenger var nødvendig å gjøre noe som helst på ungdomskolen for å være garantert plass i den videregående skolen. Og etter videregående kan man jo bli lærer samme søren så lenge man klarer å stave navnet sitt får man vel en vikarstilling i det minste hvis man vil flytte litt på seg. Og etter noen år som vikar hjelper fagforeningen en til fast stilling siden man har gått så mange år som vikar... vikariater er jo fæle greier.

 

[ymir]

Merkelig spørsmål,men velger å tro at det skyldes ung alder og lite livserfaring.

Når en lærer er ferdig med en elev bør dette menneske være et harmonisk vesen som ikke har negative assosiasjoner til ordet skole.
Faglig bør læreren ha fått ut hele potensialet som dette menneske har.

Går eleven ut av skolen med 2-ere,men hadde en intellektuell kapasitet til 4-ere har noe,etter min mening gått gale.

Skolen i Norge har overhodet ikke noen ambisjoner om at elevene skal nå eller oppdage sine potensialer. Slikt blir sterkt motarbeidet og sett på som grusom elitisme. Det som er det overordnede målet er likhet. Og hva er vel likere enn å gi en psykisk utviklinghemmet og et vidunderbarn den samme undervisning og skolegang gjennom alle de obligatoriske årene.

Å hjelpe noen i å nå sitt potensiale blir sett på som et svik mot andre barn som ikke har de same evner, og slikt må unngås. For det skal være likhet. Ingen skal kunne får lov til å bli bedre enn noen andre. Det er jo ikke likhet.

Slik sett er det vel egentlig en god ting at morgendagens lærere er rimelig evneveike. Da risikere de jo i alle fall ikke at noen av elevene når et høyre nivå enn dem selv. Den ultimate likhetsskolen.

Det ble jo også for noen år siden innført et genialt likhetsstunt ved at det ikke lenger var nødvendig å gjøre noe som helst på ungdomskolen for å være garantert plass i den videregående skolen. Og etter videregående kan man jo bli lærer samme søren så lenge man klarer å stave navnet sitt får man vel en vikarstilling i det minste hvis man vil flytte litt på seg. Og etter noen år som vikar hjelper fagforeningen en til fast stilling siden man har gått så mange år som vikar... vikariater er jo fæle greier.

Ambisjonene er nok der,men da trengs det godt verktøy i form av menneskelige ressurser og bedre pedagogikk.Det er vel dette som er mangelvare.

 

[Gjestemedlem]

Ambisjonene er nok der,men da trengs det godt verktøy i form av menneskelige ressurser og bedre pedagogikk.Det er vel dette som er mangelvare.

Du finner kanskje ambisjoner hos enkelte lærere og styrere. Men det er mer eller mindre forbudt i Norge å differensiere undervisningen og dele elever inn etter evne, potensial, ferdigheter og kunnskap. Det er kun alder som er tillatt. (Med mindre man skal leke litt på grupperom og slikt noen timer). Vi har tantepolitikere som har som overordnet mål å gjøre hele landet, inkludert skolevesenet til en barnehage. Da skal man leke og være lik og lydig.

 

[nb]

Jeg er ikke kvalifisert til å undervise i norsk skole. Jeg vet hva kurveintegral er for noe og har en viss koll på både stokastiske differensialligninger og matriseoperasjoner, noe jeg tviler på at noen med realfagsversjonen av lærerutdanningen kan.

Jeg har målt i studietid hatt mindre matte enn cybervison som jeg antar har realfagsversjonen av lærerskolen. Jeg er sivilingeniør.

 

[JORFIN]

Jeg er ikke kvalifisert til å undervise i norsk skole. Jeg vet hva kurveintegral er for noe og har en viss koll på både stokastiske differensialligninger og matriseoperasjoner, noe jeg tviler på at noen med realfagsversjonen av lærerutdanningen kan.

Jeg har målt i studietid hatt mindre matte enn cybervison som jeg antar har realfagsversjonen av lærerskolen. Jeg er sivilingeniør.

Deler av disse emnene kan man komme innom på lærerutdanningene, hvilke emner som er prioritert i det nye systemet vet jeg ikke. Jeg avsluttet med studiet i vår og fulgte dermed den gamle ordningen. Dette er derimot ikke noe som undervises om i hverken barneskolen eller ungdomsskolen. En vesentlig og viktig del av disse kursene for lærere er didaktikk, som nok kan sees på som viktigere enn å være i stand til å utføre avanserte regneopperasjoner innenfor emner som ikke er en del av grunnskolen.

 

[Bjørn.H]

nb: i så måte har du helt rett! Jeg er i noen fag kraftig overkvalifisert i mine fag-kombinasjoner, men Utdanningsforbundet har drevet den samme "ekslusjonspolitikken" som lærerstanden tradisjonelt har stått for: enten er du lærer og får dertil lønn, eller så er du det ikke uansett om du har en kompetanse som langt overgår de villeste drømmer. Fagdidaktikk og pedagogisk kompetanse kan man tilegne seg, også i ettertid, noe PPU-modellen faktisk legger til rette for (Praktisk pedagogisk utdanning).

Finvaag: om jeg skal tolke deg så virker det som at du mener at "overkvalifikasjon" ekskluderer -kan man ikke ikke undervise på et lavere nivå selv om man kan undervise på Videregående og høgskole/universitet? Jeg underviser et kurs på helsefagutdanningen, men er også kvalifisert til å undervise fra mellomtrinnet (5.-7. årstrinn) og opp -til tross for at jeg har et hovedfag med seks års utdannelse (og litt til...). Kan man bli overkompetent?

Skal man rekruttere mer effektivt og kanskje finne "fagidioter" som brenner for sine fag og har sterk interesse for det, så har vi mengder med fagfolk vi med lettere endringer av lærerutdanningen kunne hentet inn. Det er også en fordel at man flyttes på internt i skoler: mange skoler i dette landet er kombinert barne- og ungdomsskoler (hvorav noen kalles "oppvekstsentre"). Hadde jeg vært utdanningsminister, hadde jeg lagt ned dagens lærerutdanning og erstattet den med en modulbasert modell basert på at de som tar lærerutdanningen tar moduler som bygges sammen til godkjent nivå. Samt at de som har "relevant utdanning" enkelt skal kunne ta moduler (uten at de må ta samtlige moduler) og få innpass faglig basert på sine kvalifikasjoner.

 

[nb]

Min natteløver i ungdomsskolen var siving. Faglig sett overkvalidisert men kunne i det mInste hjelpe de som var flinke videre

 

[Proffen]

Disse matte-spørsmålene er vel snarere mål på studentenes kjennskap til relative forhold? Ser lite matte i oppgavene.

Nja, de skal jo både regne ut volum av en kube, gange og dele, vite at summen av vinklene i en trekant er 180 grader (og kunne trekke to ulike tall fra dette tallet) osv. Jeg lurer på om lærerskolene bevisst har lagt seg på et slikt latterlig lavt faglig nivå i håp om at i alle fall en anstendig mengde skal klare å begå den bragden det tydligvis er å bestå.

Enhver med litt skolehistorisk kunnskap vet at dette ikke er noe som er spesielt for lærerskolene. Det faglige nivået har blitt nedjustert i takt med synkende kunnskaper og ferdigheter i mange tiår allerede....

mvh
Proffen

 

[totte]

Jeg vil tro at eksamenen det vises til er for den grunnleggende delen som alle som tar lærerutdanningen må ta. Uansett er nok ikke dette representativt for alle høgskoler og universiteter, når det kommer til nivået på eksamenene som blir gitt.

Jeg antar at det er eksamen i den grunnleggende delen, ja. Må jo anta at de som velger realfagfordypning får noe mer kjøtt på benet.

Ehh. Ja. Har selv 90 poeng i matte (1.5 år) og det var helt andre boller. Overraskende nok var strykprosenten der langt lavere, selv om kravene var ca. 24 ganger høyere...

Kanskje ikke så overraskende. Jeg vil tro at de som sliter med oppgavene vi fikk se tidligere i tråden ikke ber om 1,5 år til med heltidsmatte.

De fleste yrkesgrupper sliter nok med en betydelig andel ansatte som hverken er særlig talentfulle eller dedikerte. Lærerne er ikke i noen særstilling er jeg redd. Et familiemedlem sa for noe tid siden at dersom den jevne, profesjonelle saksbehandler var like god på saksbehandling som den jevne profesjonelle musiker er til å spille, så hadde det vært mye god saksbehandling. Gir man en tilfeldig musiker notene spiller han det som står slik at man kjenner igjen melodien og vel så det. Ber man en tilfeldig saksbehandler om å behandle en skatte-/bygge-/oppholdssak, eller en tilfeldig lærer om å lære en gjeng vanlige 10-åringer å regne er det helt uvisst hva som kommer ut av det. Alle lærerstillinger burde vært besatt av intelligente renessansemennesker, men hvor skal de komme fra? I snitt er verden ca gjennomsnittlig. Tyværr.

Hvis en musiker kan spille "språket" fra et noteark, så forholder han seg til et "dødt" dokument. Sammenlikningen med læreren som skal lære elever noe blir feil da det foregår et samspill mellom aktører som er mennesker innenfor ytre rammer som er "skolen". De er noe helt annet, med motivasjoner, interesser, evner og følelsesliv. Forestillingen om unge mennesker som "tabula rasa" som man kan fylle med kunnskaper uten videre, er ikke gyldig.

Jeg er enig i at å spille etter noter og å undervise folk er veldig forskjellige ting, men det er litt på siden av poenget mitt, som er at innenfor noen yrker så er mer eller mindre alle i det minste habile, mens innen andre (byråkrater og lærere) har man hele spennet av dugelighet. Yrker som kun tiltrekker seg dedikerte og nogenlunde talentfulle mennesker (f.eks. musikere) eller der konkurransen er så stor at man kan koste på seg å velge kun de presumptivt beste kandidatene (astronauter) har nødvendigvis en større andel habile utøvere enn andre. Dersom det var flere talentfulle unge med et dypt lærerkall enn det skolen har plass til hadde man ikke måttet slite med et betydelig antall udugelige lærere. Dette betyr ikke at alle lærere er udugelige eller at andelen udugelige lærere et spesielt høy i forhold til yrkeslivet ellers.

 

[Proffen]

Jeg vil tro at eksamenen det vises til er for den grunnleggende delen som alle som tar lærerutdanningen må ta. Uansett er nok ikke dette representativt for alle høgskoler og universiteter, når det kommer til nivået på eksamenene som blir gitt.

Jeg antar at det er eksamen i den grunnleggende delen, ja. Må jo anta at de som velger realfagfordypning får noe mer kjøtt på benet.

Noe mer kjøtt på beinet? Ifht hva/hvem?
Ser vel heller på det som følger; de som velger realfagsfordypning, gjør det for å kompensere for stuntet til Gudmund Hernes, som i sin tid i stor grad bidro til å gi matematiske kunnskaper og ferdigheter dødsstøtet med innføringen av Reform 93 - selv om trenden generelt i utdanningssystemet hadde vært å senke kravene....
Kjenner selv til lærere som mer eller mindre fikk krupp da de så en 2. eller 3.gradslikning, som trodde derivering var et ord fra en annen planet, og som fikk panikk da de så en passer - gudene forby; den er jo spiss og kan være farlig....
F eks var jo matteeksamen i 9.klasse i 1969 vanskeligere enn matteeksamen i 1.videregående i 1993....

mvh
Proffen

 

[Bjørn.H]

Trivsel og motivasjon er to ting man har fokus på i skolen, samt at de som vil tross evner kan lykkes i størst mulig grad. De to førstnevnte er kritiske faktorer som svært ofte betinger hvor vidt man lykkes i skolen som elev. Kanskje grovt overforenklende, men likevel to nødvendige faktorer.

Jeg hadde et personlig møte med en amerikansk forelder i dag, som sendte barnet sitt på besøk til klassen jeg har. En tilsynelatende intelligent og meget vel oppdratt elev. Han ble overrasket over at standarden var så høy i norsk skole, men samtidig at vi hadde "alle kategorier" av elever. Vedkommende er fra Chicago, høyere utdannet og kunne fortelle at standarden der er langt lavere i de offentlige skolene enn den er f.eks. i New York.

Hans barn som besøkte klassen min i dag, gikk på en privat barneskole organisert etter det som fortonet seg som "basemodell". Han kunne videre fortelle at pågangen ved skolen hans barn går på er høy, samt at samtlige må avlegge prøver der de testes -en regelrett opptaksprøve. Det betyr at man dermed tar inn elever med gode forutsetninger, og dermed konstruerer en gruppe elever med høyt læringspotensial. Slik er det ikke i det norske skolesystemet. Som jeg sa han: "we get everyone, with all kinds of issues, but where most are normal kids that perform mostly well..!"

 

[JORFIN]

nb: i så måte har du helt rett! Jeg er i noen fag kraftig overkvalifisert i mine fag-kombinasjoner, men Utdanningsforbundet har drevet den samme "ekslusjonspolitikken" som lærerstanden tradisjonelt har stått for: enten er du lærer og får dertil lønn, eller så er du det ikke uansett om du har en kompetanse som langt overgår de villeste drømmer. Fagdidaktikk og pedagogisk kompetanse kan man tilegne seg, også i ettertid, noe PPU-modellen faktisk legger til rette for (Praktisk pedagogisk utdanning).

Finvaag: om jeg skal tolke deg så virker det som at du mener at "overkvalifikasjon" ekskluderer -kan man ikke ikke undervise på et lavere nivå selv om man kan undervise på Videregående og høgskole/universitet?

Skal man rekruttere mer effektivt og kanskje finne "fagidioter" som brenner for sine fag og har sterk interesse for det, så har vi mengder med fagfolk vi med lettere endringer av lærerutdanningen kunne hentet inn. Det er også en fordel at man flyttes på internt i skoler: mange skoler i dette landet er kombinert barne- og ungdomsskoler (hvorav noen kalles "oppvekstsentre"). Hadde jeg vært utdanningsminister, hadde jeg lagt ned dagens lærerutdanning og erstattet den med en modulbasert modell basert på at de som tar lærerutdanningen tar moduler som bygges sammen til godkjent nivå. Samt at de som har "relevant utdanning" enkelt skal kunne ta moduler (uten at de må ta samtlige moduler) og få innpass faglig basert på sine kvalifikasjoner.

Jeg har ikke sagt noe om ekskludering fordi man er kompetent, men utifra debatten her ser du ut til at det menes at man automatisk blir en superpedagog fordi man kan ett fag godt. På ett hvert universitet finner du for eksempel personer med veldig høy kompetanse på områder, men som ikke evner å holde en god forelesning om deres egen spesialitet engang. Dessuten er det slik at med den nye utdanningsmodellen er vel akkurat høyere kompetanse blant lærerne det blir lagt til rette for.

Det er heller ikke snakk om noen eksklusjons politikk, du nevner selv PPU utdanningen som er ett års fulltidsstudie, det er vel ikke mye å forvente at alle disse ekskluderte overkvalifiserte menneskene som blir nektet å jobbe i skolene forstår at å lede klasser handler om mer enn faglig tyngde i ett fag. Enn modell hvor personer med relevant utdanning kan ta en kort tilleggsutdanning eller "modul", eksisterer og har gjort de i flere år, den heter PPU.

 

[Gjestemedlem]

Jeg er enig i at å spille etter noter og å undervise folk er veldig forskjellige ting, men det er litt på siden av poenget mitt, som er at innenfor noen yrker så er mer eller mindre alle i det minste habile, mens innen andre (byråkrater og lærere) har man hele spennet av dugelighet. Yrker som kun tiltrekker seg dedikerte og nogenlunde talentfulle mennesker (f.eks. musikere) eller der konkurransen er så stor at man kan koste på seg å velge kun de presumptivt beste kandidatene (astronauter) har nødvendigvis en større andel habile utøvere enn andre. Dersom det var flere talentfulle unge med et dypt lærerkall enn det skolen har plass til hadde man ikke måttet slite med et betydelig antall udugelige lærere. Dette betyr ikke at alle lærere er udugelige eller at andelen udugelige lærere et spesielt høy i forhold til yrkeslivet ellers.

Problemet eller utfordringen ligger jo i at vi trenger så mange lærere. De unge har krav på og rett til undervisning, og noen må undervise okkesom. Hva hvis vi stiller så strenge krav at det ikke blir nok lærere da? Da må jo noen andre undervise likevel og da er vi jo ikke et hakk lenger.

De bemidlede kan jo sende barna til skoler med ekte lærere, men det er jo litt dumt at de fattige skal ta til takke med dem som blir til overs eller tilfeldig forbipasserende også.

Vanskelige greiere det der.

 

[Proffen]

For de som har hatt flaks mht. tildelt lærer kan den ha et SNEV av riktighet,med for alt for mange er det dette som er hverdagen.

Vet ellers om kun en lærer som innrømmet sin utilstrekkelighet:

Jens Bjørneboe. Dersom en av mine elever misslykkes i skolen,ER DET JEG SOM HAR FEILET og ikke eleven.

Det du skriver er jo lite håndfast. Hva legger du i "mislykkes i skolen"? Er det en elev med mange 2-ere i karakterboka og som synes norsk er kjipt? Hva legger du i begrepet?

Merkelig spørsmål,men velger å tro at det skyldes ung alder og lite livserfaring.

Når en lærer er ferdig med en elev bør dette menneske være et harmonisk vesen som ikke har negative assosiasjoner til ordet skole.
Faglig bør læreren ha fått ut hele potensialet som dette menneske har.

Går eleven ut av skolen med 2-ere,men hadde en intellektuell kapasitet til 4-ere har noe,etter min mening gått gale.

....og hva mener du da har gått gale?
Jeg ser logikken din, men tenker jo at det kan bli direkte feil å gi en lærer skylden for et slikt resultat...tross alt skal det jo eksistere noe som kalles foreldre, som søren meg har et visst ansvar - ikke først og fremst å sørge for at det faglige resultatet står i stil med potensialet, men å sørge for at oppdragelsen generelt av det enkelte barn tilrettelegger for at de kan oppføre seg ok, og på den måten som elever bidrar til at der ikke må brukes så vanvittig mye tid og ressurser på å tilrettelegge for et sunt, godt og optimalt læringsmiljø!
Jeg har selv jobbet noen år som lærer nå, og ser at der stadig må brukes mer ressurser, tid og krefter på å tilrettelegge for slike gode læringsmiljøer - og jeg tillegger foreldre mye av skylden for at det er slik! Så sånn sett er jeg rimelig overbevist om at det var lettere å oppnå faglige resultater som stod i stil med potensialet tidligere - rett og slett fordi barn var enklere å ha med å gjøre.

mvh
Proffen

 

[Bjørn.H]

Skolen eksisterer fordi mennesker skal lære noe! Da trenger man folk med kunnskaper.

-ja, det kan legges til rette langt bedre for at personer med høy kompetanse kan tas i bruk i skolevesenet. F.eks. kan det legges bedre til rette for å ta moduler som gir kompetanse i andre fag. Om man er siv.ing. mangler man gjerne norskfaget, eller samfunnsfag -og da burde en hver lærerutdanning ha et kurs liggende klart vedkommende kunne ta for å oppfylle behovet som finnes både ved skolene, og sin egen totalkompetanse.

 

[totte]

Min erfaring er at talenter kommer i flokk, også blant lærere og forelesere fra grunnskole til universitet. Fagsterke lærere/forskere som ikke klarer å undervise er nesten like sjeldne som glitrende pedagoger som ikke kan faget sitt. Unntak finnes, men mener noen her at det gjennomgående er en negativ korrelasjon?

Ulike evnetester som dem Forsvaret bruker på sesjon viser ikke at "noen har det i huet og andre i beina", men at de som er gode i språk er gode til å regne og har god teknisk innsikt. Det skulle ikke forundre meg om de også er gode til å undervise.

 

[JORFIN]

Skolen eksisterer fordi mennesker skal lære noe! Da trenger man folk med kunnskaper.

-ja, det kan legges til rette langt bedre for at personer med høy kompetanse kan tas i bruk i skolevesenet. F.eks. kan det legges bedre til rette for å ta moduler som gir kompetanse i andre fag. Om man siv.ing. mangler man gjerne norskfaget, eller samfunnsfag -og da burde en hver lærerutdanning ha et kurs liggende klart vedkommende kunne ta for å oppfylle behovet som finnes både ved skolene, og sin egen totalkompetanse.

ahh, denne type tilbud er det flere av landets utdanningsinstitusjoner som har. En lærer som ikke valgte samfunnsfag under den ordinære utdanninger har faktisk muligheten til å ta dette faget i ettertid. En sivil ingeniør som av en eller grunn ønsker å bli lærer kan som alle andre søke seg inn på PPU og få den pedagogiske kompetanse som alle andre som driver pedagogisk virksomhet trenger, og skulle de ønske å undervise i norsk eller samfunnsfag, ER det kurs for dette i dag.

 

[Proffen]

Jeg er ikke kvalifisert til å undervise i norsk skole. Jeg vet hva kurveintegral er for noe og har en viss koll på både stokastiske differensialligninger og matriseoperasjoner, noe jeg tviler på at noen med realfagsversjonen av lærerutdanningen kan.

Jeg har målt i studietid hatt mindre matte enn cybervison som jeg antar har realfagsversjonen av lærerskolen. Jeg er sivilingeniør.

Deler av disse emnene kan man komme innom på lærerutdanningene, hvilke emner som er prioritert i det nye systemet vet jeg ikke. Jeg avsluttet med studiet i vår og fulgte dermed den gamle ordningen. Dette er derimot ikke noe som undervises om i hverken barneskolen eller ungdomsskolen. En vesentlig og viktig del av disse kursene for lærere er didaktikk, som nok kan sees på som viktigere enn å være i stand til å utføre avanserte regneopperasjoner innenfor emner som ikke er en del av grunnskolen.

Som lærer skal man seff ha en solid og bred ballast, i form av fagspesifikke kunnskaper og ferdigheter.
Og, JA; man både bør, skal og MÅ ha en solid dose kjennskap til og ferdigheter i det didaktiske arbeidet. Det er nemlig ikke slik at man blir en dyktig mattelærer utelukkende fordi man har prestert bra på en matteeksamen. Man må også kjenne til hvordan man kan nå inn hos elevene, komme under huden på dem, skjønne hvordan de tenker, "snakke deres språk" - i tillegg til at man seff også skal kjenne til, ha tilgang til og benytte seg av de hjelpemidler som til enhver tid må anses som relevante for den enkelte elevs læring og utvikling.
Denne siste biten læres neppe på et siv.ing-studie. Det er heller ikke gitt gud og hvermann og ha disse evnene - det finnes nok av "fagidioter" rundt omkring, som kun kan kommunisere med seg selv og sine likesinnede - og til sist; dette er evner og ferdigheter som hele tiden er i utvikling! Jeg var ikke ferdig utdannet mattedidaktiker den dagen jeg leverte matteeksamen, nemlig - så den dag i dag lærer jeg fortsatt noe på dette feltet!

mvh
Proffen

 

[Cyber]

For de som har hatt flaks mht. tildelt lærer kan den ha et SNEV av riktighet,med for alt for mange er det dette som er hverdagen.

Vet ellers om kun en lærer som innrømmet sin utilstrekkelighet:

Jens Bjørneboe. Dersom en av mine elever misslykkes i skolen,ER DET JEG SOM HAR FEILET og ikke eleven.

Det du skriver er jo lite håndfast. Hva legger du i "mislykkes i skolen"? Er det en elev med mange 2-ere i karakterboka og som synes norsk er kjipt? Hva legger du i begrepet?

Merkelig spørsmål,men velger å tro at det skyldes ung alder og lite livserfaring.

Når en lærer er ferdig med en elev bør dette menneske være et harmonisk vesen som ikke har negative assosiasjoner til ordet skole.
Faglig bør læreren ha fått ut hele potensialet som dette menneske har.

Går eleven ut av skolen med 2-ere,men hadde en intellektuell kapasitet til 4-ere har noe,etter min mening gått gale.

Er spørsmålet: "Hva mener du med mislykkes i skolen?" merkelig? Jeg tenker at det kan være så mangt og med individuelle variasjoner. Jeg ville derfor at du skulle forklare hva du mente. Min alder eller livserfaring har lite å si der og du kan spare deg for den sjargongen.

Setningen "Når en lærer er ferdig med en elev" indikerer jo at du muligens ikke har helt oppdatert info om hvordan skolen styres i dag.
Livet til en elev en komplisert og sammensatt og det er ikke slik at jeg som lærer kan drysse en magisk formel over et barn som kommer med tung ballast inn i skolen for så å vips ha gjort det om til et "harmonisk vesen". Det er mange fasetter å ta hensyn til og det kan ikke sies så enkelt som det prøves på over. Som lærer har man sjelden en klasse å forholde seg til, men man jobber i team.

Man prøver selvsagt å få ut det beste i alle, men det er jo et hav av faktorer man ikke rår over.

 

[Cyber]

Jeg er ikke kvalifisert til å undervise i norsk skole. Jeg vet hva kurveintegral er for noe og har en viss koll på både stokastiske differensialligninger og matriseoperasjoner, noe jeg tviler på at noen med realfagsversjonen av lærerutdanningen kan.

Jeg har målt i studietid hatt mindre matte enn cybervison som jeg antar har realfagsversjonen av lærerskolen. Jeg er sivilingeniør.

Hehe, jeg har tatt et rent matematikkstudium etter lærerutdannelsen der 1/6 var didaktikk innenfor matematikkfaget. Jeg hadde da også et visst "koll" på differensialer, gresk tallteori og linjær algebra m.m. , men det er jo saker jeg sannsynligvis ikke kommer borti i yrkessammenheng så jeg måtte nok lest meg opp litt om jeg hadde fått noen små genier på første rekke.

 

[JORFIN]

For de som har hatt flaks mht. tildelt lærer kan den ha et SNEV av riktighet,med for alt for mange er det dette som er hverdagen.

Vet ellers om kun en lærer som innrømmet sin utilstrekkelighet:

Jens Bjørneboe. Dersom en av mine elever misslykkes i skolen,ER DET JEG SOM HAR FEILET og ikke eleven.

Det du skriver er jo lite håndfast. Hva legger du i "mislykkes i skolen"? Er det en elev med mange 2-ere i karakterboka og som synes norsk er kjipt? Hva legger du i begrepet?

Merkelig spørsmål,men velger å tro at det skyldes ung alder og lite livserfaring.

Når en lærer er ferdig med en elev bør dette menneske være et harmonisk vesen som ikke har negative assosiasjoner til ordet skole.
Faglig bør læreren ha fått ut hele potensialet som dette menneske har.

Går eleven ut av skolen med 2-ere,men hadde en intellektuell kapasitet til 4-ere har noe,etter min mening gått gale.

Ja da har noe gått galt, men hva har gått galt?
Kanskje var det en dårlig lærer, kanskje ble andre aktiviteter en skole prioritert av barnet, kanskje ble andre aktiviteter enn skolen prioritert av barnets foreldre, kanskje har barnet vært særdeles lite på skolen av ulike årsaker, kanskje bor barnet annenhver dag hos mor eller far og dermed aldri får gjort det de skal eller får med seg det de skal. Slik kunne jeg sikkert skrevet i flere timer, og det er uante mengder med faktorer som kan påvirke hvordan barna fungerer i skolen og hva de får jobbet med, og mange har kapasitet til å oppnå kjemperesultater men kommer seg aldri dit. Dette er ikke barnets feil, men er det slik å forstå at en lærer skal kunne styre og kontrollere alle slike faktorer?

 

[Bjørn.H]

Skolen eksisterer fordi mennesker skal lære noe! Da trenger man folk med kunnskaper.

-ja, det kan legges til rette langt bedre for at personer med høy kompetanse kan tas i bruk i skolevesenet. F.eks. kan det legges bedre til rette for å ta moduler som gir kompetanse i andre fag. Om man siv.ing. mangler man gjerne norskfaget, eller samfunnsfag -og da burde en hver lærerutdanning ha et kurs liggende klart vedkommende kunne ta for å oppfylle behovet som finnes både ved skolene, og sin egen totalkompetanse.

ahh, denne type tilbud er det flere av landets utdanningsinstitusjoner som har. En lærer som ikke valgte samfunnsfag under den ordinære utdanninger har faktisk muligheten til å ta dette faget i ettertid. En sivil ingeniør som av en eller grunn ønsker å bli lærer kan som alle andre søke seg inn på PPU og få den pedagogiske kompetanse som alle andre som driver pedagogisk virksomhet trenger, og skulle de ønske å undervise i norsk eller samfunnsfag, ER det kurs for dette i dag.

Ja, noen er tilgjengelig, men langt fra "alt": Videreutdanning for lærere - Universitetet i Tromsø

-ikke godt nok, spør du meg. Her skulle det vært et større tilbud, flere fag. Men da kan man kanskje si; "på høgskolen i Volda har de..." -ja, mulig, men likevel bør man ha et lett tilgjengelig tilbud her. Og så bør man slutte med "den lille skrifta". Tilbudet burde være åpent.

 

[ymir]

Hei

Har opp i gjennom årene registrert at ENKELTE lærere lykkes så til de grader i det å undervise,noen til og med ufaglærte med kun 9 årig grunnskole og ett par år yrkesrettet utdanning.

Høy faglig utdanning og topp karakterer gir INGEN garanti for at vedkommende kan undervise og omgåes barn og ungdom....personen kan til og med ha manglende utviklede sjelsevner

De beste er som regel de som ikke gjør så mye vesen av deg,de svakeste er de som flagger yrket og egne ferdigheter høyest.

Var på forelder samtale i dag...faglig gikk det bra,hva som skjer på det mellommenneskelig plan i pausen/time er en katastrofe

Sist år med den nest eldste var begge deler en katastrofe.Ubegripelig at lærere kan ødelegge en hel klasse år etter år uten at det får konsekvenser for vedkommende.

Ser og helt klart og hvordan møteteknikk brukes bevist til å kvele enhver kritikk og motstand både på allmannamøter og i enkelt samtaler og der barns tilstedeværelse brukes som en måte å dempe kritiske spørsmål på og bruk av to lærere som alibi dersom ubehagelige ting skulle dukke opp.

Stilte noen forsiktige spørsmål i fjor på en foreldersamtalen ....helt tydelig at samordnet frontalangrep var beste forsvar,så å bruke mere tid på noen som ligger på ett etisk lavmål ble uaktuelt.

Om foreldre har ansvar? Selvfølgelig,men som sagt så er det da noen enkelt individer i skolen som takler problem unger som kommer fra problem hjem.Skjærer det deg mellom lærer og elev er min påstand at så er det læreren som voksen og pedagog som bør gå i seg selv og se på hva det er som gikk galt,HVA ER DET JEG IKKE HAR SKJØNT MED DETTE BARNET.

 

[JORFIN]

Skolen eksisterer fordi mennesker skal lære noe! Da trenger man folk med kunnskaper.

-ja, det kan legges til rette langt bedre for at personer med høy kompetanse kan tas i bruk i skolevesenet. F.eks. kan det legges bedre til rette for å ta moduler som gir kompetanse i andre fag. Om man siv.ing. mangler man gjerne norskfaget, eller samfunnsfag -og da burde en hver lærerutdanning ha et kurs liggende klart vedkommende kunne ta for å oppfylle behovet som finnes både ved skolene, og sin egen totalkompetanse.

ahh, denne type tilbud er det flere av landets utdanningsinstitusjoner som har. En lærer som ikke valgte samfunnsfag under den ordinære utdanninger har faktisk muligheten til å ta dette faget i ettertid. En sivil ingeniør som av en eller grunn ønsker å bli lærer kan som alle andre søke seg inn på PPU og få den pedagogiske kompetanse som alle andre som driver pedagogisk virksomhet trenger, og skulle de ønske å undervise i norsk eller samfunnsfag, ER det kurs for dette i dag.

Ja, noen er tilgjengelig, men langt fra "alt": Videreutdanning for lærere - Universitetet i Tromsø

-ikke godt nok, spør du meg. Her skulle det vært et større tilbud, flere fag. Men da kan man kanskje si; "på høgskolen i Volda har de..." -ja, mulig, men likevel bør man ha et lett tilgjengelig tilbud her. Og så bør man slutte med "den lille skrifta". Tilbudet burde være åpent.

Du velger å trekke frem UIT, i og for seg greit, men om du følger litt med er forklaringen til mindre tilbud enkelt og selvfølgelig. Om det det ikke er studenter til å ta studier vil selvsagt ikke et universitet ha det som et tilbud lengre. Hvem i all verden er du det mener skal betale for at den ene siving du snakker om skal ha alle muligheter tilgjengelig til en hver tid? Det er slik at ved uit er tilbudet blitt mindre også for de som studerer ved lærerutdanningen, fordi det er for lite studenter til å ta alle disse kursene.

 

[Audiophile-Arve]

Møtet mellom elev (for ikkje å seie klasse) og lærar.....det er spennande, det!

 

[nb]

Hehe, jeg har tatt et rent matematikkstudium etter lærerutdannelsen der 1/6 var didaktikk innenfor matematikkfaget. Jeg hadde da også et visst "koll" på differensialer, gresk tallteori og linjær algebra m.m. , men det er jo saker jeg sannsynligvis ikke kommer borti i yrkessammenheng så jeg måtte nok lest meg opp litt om jeg hadde fått noen små genier på første rekke.

Ditto

 

[Proffen]

@ymir:
Du skriver: "Om foreldre har ansvar? Selvfølgelig,men som sagt så er det da noen enkelt individer i skolen som takler problem unger som kommer fra problem hjem.Skjærer det deg mellom lærer og elev er min påstand at så er det læreren som voksen og pedagog som bør gå i seg selv og se på hva det er som gikk galt,HVA ER DET JEG IKKE HAR SKJØNT MED DETTE BARNET."

Er for så vidt ikke uenig med deg i det du skriver, men hadde gjerne sett at du hadde lagt til følgende ordlyd: "Det samme bør foreldrene gjøre, for å se om det er noe de kan gjøre med/for barnet for å redusere problematikken mellom lærer og elev - for det er vel ikke alltid BARE læreren som er årsaken til problemet. Det kan også være noe ved barnet, gjennom foreldrenes oppdragelse av barnet, som påvirker situasjonen"

mvh
Proffen

 

[Cyber]

Tror ikke vi er uenige, Ymir, men hele situasjonen og møtet mellom elev og lærer er preget av mange faktorer utenom akkurat de to så det er nesten umulig å være kategorisk og si: "Sånn er det." Dog er jeg enig i at det er forskjell mellom lærere og over tid kan man se at noen lykkes bedre enn andre - noe man kan i absolutt alle yrker.

 

[ymir]

hei

svikter heimen skal ikke skolen (det offentlige) svikte.Det aller minst i et sosialdemokratisk samfunn.

Ein må og skal sette seg høye moralske mål,så høye at de nærmest er uoppnåelige.Det driver menneskeheten fremover.

En liten påminnelse fra en klok mann.Alder betyr nesten alt i livet,for å forstå noe livet.

På hi sida


Eg spurte ein gamald man:
Kva hev du lært av livet


Han såg på meg med augnekast
som kom liksom langt burtantil;
Og han sa:
Vil du høyre på meg,så høyr;
Og tenk etter mine ord når du kjem så langt!


Eg var ung og visste alt.
Og eg spara meg ikke;
Eg sa det eg visste og noko til,
Og undrast på,
At mine sterke ord ikkje snudde verda.


Dei gamle høyrde eg ikkje på;
Dei hadde eg vondt av.
Og når dei tala om livet
lo eg og blunka til mine jamnaldrande;
Kva veit dei om livet
Som har gløymt det?


Men eg vart eldre og laut i skule.
I den skulen som ein må gå,
Når ein trur at ein veit alt.
Læraren heiter Ill Røynd,
Og lærestundene heiter Vonbrot.


Difor er skulen lang;
For Vonbroti er mange;
Og nye er dei for kvar som røyner dei.
Du fekk ikke det du vilde.
Eller du fekk det,
Og det var ikke det du vilde.
Eller det var det du vilde,
Og du miste det.
Dine store verk var lite tess.
Det du meinte best
Vart til det verste tydt.
Det du sette di von til
Vart fall for deg og tap.
Det du venta deg mest av
vart steinar i vegen din
Og gråe hår på ditt hovud.
Og alt slikt som ein høyrer jamt,
Men berre i denne skulen får tak på.




Eg gjekk for Ill Røynd.
Og eg lærde og lærde.
Og di meir eg lærde,
Di mindre viste eg.
Underlegt er det
Å koma på hi sida synkvervingi,
og sjå at alt er annarleis,
Og noko reint anna;
Og kvar gong seier du:livet er lygn.


Meir og meir opp-rådd står du der
Og ser på denne himmelblåe verda
Som ser så ærlig ut;
Og sistpå skjønar du at du ikke skjønar.
Men utlærd er du ikke,
For du ser sanning gjenom lygni
Og meining opne seg som eit klokt auga
På botnen av meiningsløysa;
Og det varer lenge før du kjem så langt.


Ein dag stod eg rådlaus og oppgitt
Og såg meg tilbake;
Og den dagen var det visst
At håret mitt vart grått.
For redsla tok meg,
Og heldt meg lenge.
Eg såg og laut tilstå for meg sjølv:
Sannelig,du er gamal vorten.
Og livet ditt er ulevt.
Kvar i verda har du gjordt av det?


Eg laut slå meg til ro
Som eg kunne best.
Og eg trøysta meg
Som så mange.


Men det er manns trøyst,
Når han hev fari villt,
og tulla seg bort,
Og vaknar opp-rådd og i pina:
Eg vil vitne for mine brør,seier han,
Mine unge brør,
At ikke dei og skal koma til denne pine stad;
Då hev eg endå ikke levt til inkjes;
Ja dette var vel meiningi med livet mitt:
At Ill Røynd
Skulle gjera meg til lærar for androg til ein vegvisar.


Og eg vitna for mine brør,
Dei unge som enno stod frie:
Ver kloke! Sa eg;
Tru ikke livet
Det er ei synkverving;
det gjev seg ut for alt som ikke er.
Det me flyg galne etter er dårskap,
Vette-Ljos som lokkar oss ut på myri;
Og når me ligg der bog søkk
Og ikke kan vinna oss opp att,
Så glir dei frå oss og flirer.


Då lo dei unge.
Og dei blunka til kvarandre og sa:
Desse gamle,stakkar,
Kva veit dei om livet som har gløymt det?


Dette vart og ein skuletime.
Den strideste:
Mi siste von var broti.
Men no forstod eg alt.


Ung kan ikke læra av gamal.
Kunne han det vart han gamal sjølv
Og våga seg ikke på livet;
Men berre den som vågar kan vinne.
Difor er det lagt mein mellom gamal og ung,
At dei ikke skal skjøna kvarandre.
Kvart sitt mål talar dei
Som står på kvar si sida av gata,
Den kvar for seg må løysa
Med livets farar og von.
Og ikke du, men eg , sa Ill Røynd,
Er sett til å vera lærar for dei unge;
Du skal vera nøgd når du kjenner,
At du kan vera lærar for deg sjølv.


Eit stort tålmod fekk megt i meg.
Og eg smilar no,
Når eg ser all denne unge hast
Med å snu verda.


Det er ikke greit for dei unge;
Dei har så langt fram;
Og det er så mykje tull
Dei skal igjennom.
Når dei kjem og talar om livet
Og vil læra meg kva livet er.
Då må eg le;
Og eg blunkar til mine jamnaldringar
Og seier: desse unge stakkar,
Kva veit dei om livet som ikke har levt det?



Men djupast i mitt hjarta ynskjer eg:
Gjev dei hadde ungdom nok.
For med vår ungdom er det
At me skal kjøpe visdom.