Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Audiophile-Arve]

Jeg forstår både BT og Proffens syn på saken der. Da jeg hadde matte i barneskolen merket man fort hvilke elever som ble fort ferdige og trengte noe ekstra og da finnes det hefter på litt høyere nivå de kan jobbe selvstendig i og som "retter seg selv", men uten ren fasit. Det fungerte godt. Elevene visste at de bare tok dem frem da de var ferdige. Det eneste problemet er at det bryter litt med mitt ideal om at de som får faget godt til ikke skal måtte gjøre mer enn andre bare fordi de jobber godt, men slik bemanningen er i skolen er det vanskelig å følge opp 100% hver time. Prøv gjerne.

Blir ikke det litt å se på barnas arbeid og læring som en byrde som er pålagt dem, nesten som en straff, og ikke et gode de får glede og nytte av? Det høres litt ut som om lærere som forteller elever at "jeg vet dette er kjedelig, men der er noe dere må gjennom". Veldig demotiverende holdning.

Problemet mange elever møter på litt høyere nivå er jo at de er vant med å gjøre lite, gjerne minst mulig, siden mye har kommet lett eller gratis og at de derfor ikke er i stand til å arbeide skikkelig når de først møter utfordringer. Mens elever som gjerne er pålagt utfordringer og arbeid mye lettere selv vil kunne overta dette ansvaret for seg selv når man kommer dit at det er påkrevet.

Jeg stusser derfor litt over dette idealet egentlig er av det gode, slik du fremstiller det.

Jeg er enig i det. Noe som fungerer enda bedre er selvsagt differensierte opplegg til hver time der elevene selv velger vanskelighetsgrad.

Når det er gjort skikkeleg motiveringsarbeid i forkant, er slik differansiering veldig bra. Men hugs at ALLE norske barn skal gjennom denne skulekverna vår....ein del kan rett og slett ikkje velje (fornuftig).

 

[baluba]

Mange her er ekstremt kritiske til offentlig skole. Jeg er av den oppfatning at det beste er å styrke den offentlige skolen, men siden jeg ikke er helt fornøyd slik det er nå i storbyen Bergen bruker jeg et femsifret beløp på skolepenger til min tolvårings privatskole. Det jeg lurer litt på er om jeg er den eneste som har foretatt det valget? For hvis det er slik at skolen er så fryktelig dårlig, hvorfor "straffer" dere barna deres med å sende dere til den? Av prinsipp, slik at dere har noe å klage på? Eller kanskje fordi skolepengene utgjør en MI-effektforsterker i året? For det er jo klart at man kan ikke ofre den nødvendige hifi-dopen for å sikre barnas skolegang.

Såvidt jeg skjønner det så er forresten heller ikke den finske modellen samsvarende med de borgerliges alternativ til de rødgrønne, eller tar jeg feil der?

Offentleg skule er ikkje det som den eingong var.

Når det er sagt, er det mange offentlege skular som driv svært godt, og der dei er ekstremt flinke å følgje opp elevane. Eg kjenner ganske mange lærarar som jobbar på slike fyrtårn-skular, og det er absolutt til å ta av seg hatten for desse.
Eg veit om mange gode, store skular, men eg vil spesielt applaudere lærarar på fleire små skular som driv noko av det beste grunnskulenivå som tenkjast kan.
Her i landet, ja.

Jeg vil skrive under på det, Arve. Spesielt på rike, mindre steder er det gode skoler å oppdrive. Hadde vi bodd i Kopervik ville vi vært adskillig mer fornøyd med den offentlige skole enn på Laksevåg. Egentlig foretok jeg valget for å gjøre problematikken rundt det å opprinnelig være fremmedspråklig mindre, i og med at St. Paul har en svært fargerik sammensetting, og har mye praktisk og positiv erfaring med dette. Mye lenger erfaring enn noen annen skole i Bergen. Og så har de et problemfritt miljø der lærerne alltid er tett på elevene, også i friminuttene. Relativt små klasser med sterke lærerkrefter spilte også inn da vi foretok vårt valg.

Det er med andre ord ingen prinsipiell eller ideologisk årsak for mitt valg, sett bort fra at skolen på en måte er litt nærmere hans delvis italienske kulturelle bakgrunn. Jeg opplever at både hans afrikanske, norske og italienske kultur blir bedre ivaretatt på St. Paul, uten at det er noe tungveiende argument for meg. Alternativ pedagogikk av typen antroposofi og Montessori opptar meg ikke noe i det hele tatt.

Den tredje kategorien privatskular er dei som er drivne ut frå ein alternativ pedagogikk. Her er nok Steinerskular dei mest kjende. Personleg har eg ikkje sansen for Rudolf Steiner sin pedagogikk (eller verdsbilde for den del), men ser at mange har gode erfaringar frå slike skular. Steinerskular har vore kjende for å "sjå" elevar som fell utanfor i det offentlege skulesystemet, men eg har ingen dokumentasjon på at dette faktisk er tilfelle i dag.

Jeg har dokumentasjon på det motsatte. Vel, jeg kan i alle fall framskaffe det. Det er med Steinerskoler som andre skoler, kvaliteten er forskjellig fra skole til skole. Jeg kjenner til flere tilfeller der Steinerskolen i Bergen har sviktet annerledes elever. Den sterke anti-moderne filosofien deres har gjord at skolen har problem med å takle fenomener som punk. Tidlig på nittitallet var jeg sammen med en god venninne av Christian "Sid" Koslowski i Stratosgutane (Skatter og rariteter : Stratosgutane), slik at jeg også ble en svært nær venn av ham.

Begge de to var kjente punkere på Steinerskolen. Min kjære var såpass kunstnerisk i akseptabel forstand (cello) at hun i og for seg var en mønsterelev, men den mer råpunka Sid var ikke populær blant lærerne, noe som fikk sine resultater. Og i senere tid har jeg vært borti en sak med en hyperaktiv elev der de sviktet totalt, og det endte vel med en sak om mobbing foretatt av lærerne. Saken hadde flere stygge detaljer som jeg ikke husker klart lenger, men det som er klart er at saken viste at når Steinerskolen svikter så svikter den voldsomt. La det være nevnt at begge var ferdige med skolen da jeg var sammen med den fagre punkepiken. Jeg har dessverre aldri vært skikkelig sammen med en pike som ikke har vært over videregående-alder. Som mod'ish musikknerd fikk man ikke så god sjanse på damene da jeg vokste opp i Kopervik, jeg måtte til storbyen for å finne jenter som likte slike typer som meg.

I Bjørneboes tid var det nok slik at antroposofene var bedre på elever som faller utenfor enn den offentlige skole, men i våre tider tror jeg nok de lider under mange av de samme problemene som den offentlige, og svikter minst like mye når ting ikke fungerer helt som det skal. Dette er ikke ment som en generell kritikk av antroposofien, men jeg synes det er greit å avmytifisere skolens "ufeilbarlige fortreffelighet". Menneskelige feil oppstår i alle skoletyper, vil jeg tro. Jeg har ikke noe tro på at Steinerskolens rektorer gjør noen bedre jobb enn det du gjør for utsatte elever.

Lærerkrefter pr. elev er nok en nøkkelfaktor for kvalitet. Jeg er ofte innom skolen til poden, og det slår meg at lærerne har god oversikt over hva som foregår bak ryggen deres. Våre barn er heller ingen engler, men den typen mobbing vi leser om på andre skoler forekommer overhodet ikke. Konflikter forekommer der som alle andre steder, men jeg opplever at lærerne kjenner dem og manøvrerer rundt problemene på en god måte. Det er rett og slett vakkert. De er også flink til å sette inn støtet når det trengs litt ekstra undervisning når en elev sliter med et fag. Det hjelper nok også at alle foreldrene er intellektuelt ressurssterke personer som samarbeider godt, og de er kanskje litt ekstra engasjert i akkurat vår klasse?

Det er med andre ord så mange faktorer som spiller inn at vi ikke bør se oss blind på pedagogisk filosofi. Den aller største trusselen fra systemets side mener jeg er underbemanning. Lærerne til et klassetrinn bør ha såpass oversikt som lærerne har på St. Paul. Det bør være nok lærere til at de lærer å kjenne dynamikken elevene mellom, og er i stand til å imøtekomme konflikter før de blir alvorlige. Trivselen i klasserommet er avgjørende, med eller uten fotformsko. Du trenger ikke skamme deg over hverken fottøy eller det lilla skjerfet du har i halsen, hvis det ikke fører til at du er blind for hvordan elevene dine har det. Det er mye viktigere enn det kunnskapsløftet som de nasjonale prøvene skal stimulere på en eller annen måte. Det hjelper lite å dilte etter amerikanske forbilder, for det er jo ikke den modellen som er mest effektiv i dag. Den modellen som Clemet startet prosessen mot tror jeg ikke er noe alternativ som er spesielt bedre enn det som var. Pensum blir stadig mer krevende, samtidig som ressursene som skal formidle pensumet utarmes (flere elever presses inn i klassene).

Og jeg har en misstanke om at noe av suksessen til vår skole lykkes er nettopp det at lærerne har tid til elevene. Pedagogisk er det ikke så stor forskjell fra offentlig skole. Ønsket om å jobbe på akkurat den skolen har sikkert hatt betydning for at skolen har tiltrukket seg pedagogisk sterke og faglig flinke lærere, for jeg har ikke observert en eneste lærer der som jeg ikke har stor tillit til. Den mest upopulære læreren er minst pop fordi hun stiller høye krav (realfag), noe slappe tweens ikke synes er altfor gjevt.

Når vår skole er godt kjent i Bergen for å redde elever som har misslykkes i offentlig skole, å få skakkjørte elever på ungdomstrinnet til å yte igjen, så skyldes det nok ene og alene lærernes engasjement i hver enkelt elev. Gjennomsnittet er nok ikke så mye høyere enn på andre skoler, men frafallet er ikke-eksisterende. Det å bli sett er kanskje det som utgjør forskjellen for en problemelev som blir overført fra en større offentlig skole? Det er jo en indikator på trivsel at tidligere elever liker å stikke innom skolen på arrangementer som den årlige SOS-dagen mange år etter at de selv har sluttet. Jeg kjenner til at elever ofte stakk innom for å slå av en prat med sin gamle rektor mens Høeg fortsatt stod ved roret. Da vi søkte ble vi som foreldre innkalt til intervju med rektor to ganger før vi fikk ok-svar. For alt jeg vet kan det hende at rektor silte hele familier for å ivareta helhetsmiljøet på skolen, for vi som er foreldre til det klassetrinnet har en nær og god sosial omgang. Å delta på SOS eller syttende mai er sosiale høydepunkt i året for hele familiene.

Hvis miljø er så viktig som min erfaring fra St. Paul viser, hva kan da gjøres i den offentlige skole for å få til det samme? En ting er sikkert, å satse på stadig flere elever pr. lærer er å gå i feil retning. Det er da viktigere å ha et så nært forhold mellom lærer og elev at problemer blir imøtekommet før de oppstår, enn å reparere dem i ettertid med spesielle tiltak. Det burde ikke være en "luksus" som kun vi som prioriterer å betale for det nyter. Jeg vet ikke hvor store klasser du sliter med på din skole, Arve, men jeg håper at du har arbeidsvilkår som ligner på de vår rektor har.

Til slutt må jeg få nevne hvor herlig det er å ringe til skolen og si at det er pappa til A som ringer, og uansett hvem som tar telefonen så kjenner de meg. Det gjelder alle lærere og kontorpersonell, selv de som egentlig ikke har noe med poden å gjøre i noen fag. Og så liten er ikke skolen, så jeg tror at personalets eget engasjement er stort. Trivsel for både lærere og elever er nok en god investering, uansett hvilke faglige mål vi setter oss.

 

[Proffen]

@baluba: Mange fornuftige tanker i innlegget ditt, men samtidig har du smurt på litt glans.... (skal komme tilbake til den biten...)

Det er imidlertid en ting jeg har lyst til å konfrontere deg med:
Slik jeg kjenner offentlige og private skoler i Bergensområdet, er det få eller ingen skoler som stiller større krav til foresatte mht oppfølging av barna sine enn det St.Paul gjør, og det er heller ikke meg bekjent andre skoler i området som stiller de samme kravene til ok atferd som St.Paul.. Korriger meg gjerne hvis jeg tar fullstendig feil!
Når det er sagt, er kravene St.Paul stiller til foresatte og barn i grunnen fullstendig overkommelige, og heller ikke mer enn hva man bør kunne kreve som et minimum... Så blir spørsmålet; hvordan få innført denne tenkningen i andre skoler og, både offentlige og private...?
Tid til elevene og så høy lærertetthet som mulig er helt klart noe som bør, skal og vil gi uttelling mht elevers læring. Nå vet ikke jeg hva som er "gjennomsnittlig" klassestørrelse på St.Paul, eller hvor mange elever hver lærer er kontaktlærer for. Det JEG kan si noe om, er at JEG i år er kontaktlærer for 18 elever, fordelt 50/50 i to klasser på trinnet, og at hver klasse består av 26 elever. Dvs at de fleste undervisningsøktene gjennomføres med 26 elever. Til forskjell fra arbeidslivet forøvrig/generelt, hvor det vel gjerne er et 1:12-15-forhold.... (dvs 1 leder pr 12-15 ansatte). Et år var jeg heldig og hadde få elever i klassen (nesten for få, med 10 stk!). Men det var et år hvor jeg følte at jeg hadde den tiden jeg skulle til hver enkelt elev, og det vet jeg at foreldrene også la merke til!
Jeg skulle personlig ønske at en klasse bestod av ca 15 elever, jeg. Stor nok til at alle har noen å spille på, liten nok til at læreren har tilstrekkelig tid til hver enkelt elev!

mvh
Proffen

 

[Audiophile-Arve]

Egentlig foretok jeg valget for å gjøre problematikken rundt det å opprinnelig være fremmedspråklig mindre, i og med at St. Paul har en svært fargerik sammensetting, og har mye praktisk og positiv erfaring med dette. Mye lenger erfaring enn noen annen skole i Bergen. Og så har de et problemfritt miljø der lærerne alltid er tett på elevene, også i friminuttene. Relativt små klasser med sterke lærerkrefter spilte også inn da vi foretok vårt valg.

Alternativ pedagogikk av typen antroposofi og Montessori opptar meg ikke noe i det hele tatt.

Den tredje kategorien privatskular er dei som er drivne ut frå ein alternativ pedagogikk. Her er nok Steinerskular dei mest kjende. Personleg har eg ikkje sansen for Rudolf Steiner sin pedagogikk (eller verdsbilde for den del), men ser at mange har gode erfaringar frå slike skular. Steinerskular har vore kjende for å "sjå" elevar som fell utanfor i det offentlege skulesystemet, men eg har ingen dokumentasjon på at dette faktisk er tilfelle i dag.

Jeg har dokumentasjon på det motsatte. Vel, jeg kan i alle fall framskaffe det. Det er med Steinerskoler som andre skoler, kvaliteten er forskjellig fra skole til skole. Jeg kjenner til flere tilfeller der Steinerskolen i Bergen har sviktet annerledes elever. Den sterke anti-moderne filosofien deres har gjord at skolen har problem med å takle fenomener som punk. Tidlig på nittitallet var jeg sammen med en god venninne av Christian "Sid" Koslowski i Stratosgutane (Skatter og rariteter : Stratosgutane), slik at jeg også ble en svært nær venn av ham.

Begge de to var kjente punkere på Steinerskolen.

Lærerkrefter pr. elev er nok en nøkkelfaktor for kvalitet.

Konflikter forekommer der som alle andre steder, men jeg opplever at lærerne kjenner dem og manøvrerer rundt problemene på en god måte.

De er også flink til å sette inn støtet når det trengs litt ekstra undervisning når en elev sliter med et fag.

Det hjelper nok også at alle foreldrene er intellektuelt ressurssterke personer som samarbeider godt, og de er kanskje litt ekstra engasjert i akkurat vår klasse?

Den aller største trusselen fra systemets side mener jeg er underbemanning.

Lærerne til et klassetrinn bør ha såpass oversikt som lærerne har på St. Paul. Det bør være nok lærere til at de lærer å kjenne dynamikken elevene mellom, og er i stand til å imøtekomme konflikter før de blir alvorlige.

Trivselen i klasserommet er avgjørende, med eller uten fotformsko. Du

Den modellen som Clemet startet prosessen mot tror jeg ikke er noe alternativ som er spesielt bedre enn det som var. Pensum blir stadig mer krevende, samtidig som ressursene som skal formidle pensumet utarmes (flere elever presses inn i klassene).

Og jeg har en misstanke om at noe av suksessen til vår skole lykkes er nettopp det at lærerne har tid til elevene. Pedagogisk er det ikke så stor forskjell fra offentlig skole. Ønsket om å jobbe på akkurat den skolen har sikkert hatt betydning for at skolen har tiltrukket seg pedagogisk sterke og faglig flinke lærere, for jeg har ikke observert en eneste lærer der som jeg ikke har stor tillit til.

Den mest upopulære læreren er minst pop fordi hun stiller høye krav (realfag), noe slappe tweens ikke synes er altfor gjevt.

Når vår skole er godt kjent i Bergen for å redde elever som har misslykkes i offentlig skole, å få skakkjørte elever på ungdomstrinnet til å yte igjen, så skyldes det nok ene og alene lærernes engasjement i hver enkelt elev.

Gjennomsnittet er nok ikke så mye høyere enn på andre skoler, men frafallet er ikke-eksisterende.

Det å bli sett er kanskje det som utgjør forskjellen for en problemelev som blir overført fra en større offentlig skole?

For alt jeg vet kan det hende at rektor silte hele familier for å ivareta helhetsmiljøet på skolen, for vi som er foreldre til det klassetrinnet har en nær og god sosial omgang.

En ting er sikkert, å satse på stadig flere elever pr. lærer er å gå i feil retning. Det er da viktigere å ha et så nært forhold mellom lærer og elev at problemer blir imøtekommet før de oppstår, enn å reparere dem i ettertid med spesielle tiltak.

Det burde ikke være en "luksus" som kun vi som prioriterer å betale for det nyter. Jeg vet ikke hvor store klasser du sliter med på din skole, Arve, men jeg håper at du har arbeidsvilkår som ligner på de vår rektor har.

Til slutt må jeg få nevne hvor herlig det er å ringe til skolen og si at det er pappa til A som ringer, og uansett hvem som tar telefonen så kjenner de meg.

Når det gjeld å innordne seg flokken, slik punkarar ikkje hadde sans for, er det ein kunstart og ei sosial øving der ein må gjere kunststykket å vere innanfor og utanfor samstundes. Ikkje enkelt...

Dette med små klassar er ein av dei viktigaste faktorane for at ein skule skal lukkast i "å sjå" elevane. Men det er ikkje nok åleine. Det finnest skular som har dei beste føresetnadar, men som ikkje lukkast. Men du peikar på mykje eg er heilt einig i.
Eg trur ikkje siling av heimar er ein god strategi, anten denne skjer direkte eller ved å krevje høg betaling for skuleplassar. Det treng ikkje vere svinedyrt med privatskule...
Når det gjeld Steiner eller dei andre prinsippa, er eg ikkje kategorisk. Det finnest både gode og dårlege skular innan dei fleste retningar, vil eg tru. Det viktigaste er at ting fungerer. Det gjer det gjerne dersom lærarar og foreldre har tru på prosjektet....då slepp ein sjølvsagt forfall. Det passar foreldra på, ganske sikkert.
(elles arbeider eg no som vanleg lærar. Rektorjobben slo eg frå meg for over eit år sidan...)

 

[Proffen]

@baluba:
Du skriver følgende: "Når vår skole er godt kjent i Bergen for å redde elever som har misslykkes i offentlig skole, å få skakkjørte elever på ungdomstrinnet til å yte igjen....."

Nå mener jeg jo å kjenne til mange skoler i Bergensområdet, og jeg kjenner både elever som går på St.Paul idag, og som har gått der tidligere.
Det jeg derimot ikke kjenner igjen, er essensen i ditt utsagn! Og jeg vil bli MEGET forundret om det er veldig mange som vil støtte opp under det utsagnet.
For at St.Paul kan være en god skole, som oppnår gode resultater, det skal jeg ikke krangle på.
Men at St.Paul skal være en skole som redder veldig mange såkalte drop-out-kandidater, den er jeg ikke med på. Det må i så fall være en og annen enkeltelev....
Nå jobber jeg selv på en skole i Bergen som fikk oppmerksomhet, fordi elevenes tilfredshetsundersøkelse her om året viste at vår skole er en av de 10 best likte skolene, mtp miljø og trivsel. Hvor St.Paul havnet i den leksen, vites i skrivende stund ikke.


mvh
Proffen

 

[Cyber]

Hos oss er vi en lærer per klasse i nesten alle timer og har bortimot landets laveste lærertetthet. Vi har nok et snitt på 24-25 elever per klasse. Ingen assistenter utenom til elever med IOP.

 

[Audiophile-Arve]

Hos oss er vi en lærer per klasse i nesten alle timer og har bortimot landets laveste lærertetthet. Vi har nok et snitt på 24-25 elever per klasse. Ingen assistenter utenom til elever med IOP.

Korleis opplever du skulekvaliteten?

 

[Proffen]

Hos oss er vi en lærer per klasse i nesten alle timer og har bortimot landets laveste lærertetthet. Vi har nok et snitt på 24-25 elever per klasse. Ingen assistenter utenom til elever med IOP.

Korleis opplever du skulekvaliteten?

Det er vel en vanlig lærertetthet på mange skoler av litt størrelse....
Og skolekvaliteten kan for så vidt være god, den.
Spørsmålet blir kanskje heller; hvor god kunne den vært, med litt større lærertetthet....?

mvh
Proffen

 

[Cyber]

Utifra bemanningen er resultatene gode. Vi leverer rett som det er på og over landsgjennomsnitt på nasjonale prøver, men jeg føler selv at det er mye jeg kunne gjort grundigere/bedre med litt mer hender og tid, men slik vil det sikkert alltid være. Sosialt trives ihvertfall mine elever svært godt og vi har god orden/disiplin. Vi har veldig flotte ungdommer å jobbe med må det sies.

Proffen skisserer 15 elever som optimalt. Jeg synes det er litt lite hvis man skal ha nok å spille på. 19-20 synes jeg er ganske ypperlig, men det avhenger selvsagt av klientellet og faget. Matte er et fag jeg synes skiller seg litt ut der jeg gjerne vil ha mindre grupper for å få god nok oversikt over elevene og "rekke over" de i løpet av en skoletime. Fyker man opp i mot 26-28 elever og har en klasse som er ujevn faglig så synes jeg det er krevende å hjelpe de svake som trenger det og samtidig holde de flinke i arbeid med optimale utfordringer. Det må være lov å si?

 

[Audiophile-Arve]

Har 30 elevar i 10.kl norsk. Då er det nok å gjere. Vi er godt over landsgjennomsnitt ved siste kontroll, utan at nasjonale prøver nokon sinne har gjeve meg overraskingar å snakke om - det aller meste når det gjeld elevane sine resultat kunne eg sagt på førehand.

Klassestorleik er visstnok ein relativt faktor som verkar lite inn på elevresultata, men slik forskning har eg vanskeleg for å tru på. Det tek akkurat halve tida å rette 15 svar som det tek 30. Du kan legge meir arbeid i undervegsvurderinga når klassane er små, er mi erfaring. Har hatt gleda av å jobbe med svært små klassar. Då får du verkeleg fylgt opp folk indivduelt, både dei sterkaste og dei svakaste. Det "optimale" er nok ganske så relativt. Med 30 elevar må du kalkulere med at du ikkje kan fylgje alle opp, om du skal komme i mål innan arbeidsåret.

Elles seiast det mykje om kvaliteten i bergensskulane...det fysiske miljøet skal visstnok vere svært dårleg?

 

[Proffen]

Utifra bemanningen er resultatene gode. Vi leverer rett som det er på og over landsgjennomsnitt på nasjonale prøver, men jeg føler selv at det er mye jeg kunne gjort grundigere/bedre med litt mer hender og tid, men slik vil det sikkert alltid være. Sosialt trives ihvertfall mine elever svært godt og vi har god orden/disiplin. Vi har veldig flotte ungdommer å jobbe med må det sies.

Proffen skisserer 15 elever som optimalt. Jeg synes det er litt lite hvis man skal ha nok å spille på. 19-20 synes jeg er ganske ypperlig, men det avhenger selvsagt av klientellet og faget. Matte er et fag jeg synes skiller seg litt ut der jeg gjerne vil ha mindre grupper for å få god nok oversikt over elevene og "rekke over" de i løpet av en skoletime. Fyker man opp i mot 26-28 elever og har en klasse som er ujevn faglig så synes jeg det er krevende å hjelpe de svake som trenger det og samtidig holde de flinke i arbeid med optimale utfordringer. Det må være lov å si?

15 elever som utgangspunkt, ja. Men ser jo også at elevenes alder og spesielle omstendigheter vil bety noe....

mvh
proffen

 

[Cyber]

Utifra bemanningen er resultatene gode. Vi leverer rett som det er på og over landsgjennomsnitt på nasjonale prøver, men jeg føler selv at det er mye jeg kunne gjort grundigere/bedre med litt mer hender og tid, men slik vil det sikkert alltid være. Sosialt trives ihvertfall mine elever svært godt og vi har god orden/disiplin. Vi har veldig flotte ungdommer å jobbe med må det sies.

Proffen skisserer 15 elever som optimalt. Jeg synes det er litt lite hvis man skal ha nok å spille på. 19-20 synes jeg er ganske ypperlig, men det avhenger selvsagt av klientellet og faget. Matte er et fag jeg synes skiller seg litt ut der jeg gjerne vil ha mindre grupper for å få god nok oversikt over elevene og "rekke over" de i løpet av en skoletime. Fyker man opp i mot 26-28 elever og har en klasse som er ujevn faglig så synes jeg det er krevende å hjelpe de svake som trenger det og samtidig holde de flinke i arbeid med optimale utfordringer. Det må være lov å si?

15 elever som utgangspunkt, ja. Men ser jo også at elevenes alder og spesielle omstendigheter vil bety noe....

mvh
proffen

Vi er nok ganske enige. Det er det jeg egentlig ofte tenker om innlegg vedrørende skole; Kunne skrevet side opp og side ned om alle faktorer som spiller inn og hvor vanskelig det er å si: "Slik er det."

Arve: Det fysiske miljøet hos oss er ganske dårlig. Skolen ble bygget på tidlig på 60-tallet og alt er det samme som ble satt inn da. Dørene inn til klasserommet hadde blitt brukt i 20+ år før jeg selv ble født. Ventilasjonen er dårlig og vi må ha vinduene på vidt gap eller døren ut til gangen åpen til nesten alle tider.

Ganske interessant da å lese frk. Halvorsen sine planer om drilling ved skoleskyting. Det er selvsagt viktig, men mange av dem vitner om lite innsikt i hva som er praktisk og greit og ikke minst lurt, men hun har vel første gang til gode å komme med utspill som trekker assosiasjoner til store tenkere...

 

[baluba]

Det faller på sin egen urimelighet å tro at veldig mange elever blir sendt til St Paul for å forandre miljø, for skolen må jo ha plass til sine egne elever. Det finnes tilfeller av det, men det finnes ikke så mange som en pr trinn engang. Men de som kommer fra en annen skole til St Paul for å nettopp rette på utviklingen finnes, og de er vellykkede eksempler. Det var blant annet basert på slike historier fra kolleger etc jeg gjorde mitt valg. Men mange? Nei, det er jo ikke mulig på en relativt liten skole.

@ Arve: Det var ikke uro i timen som var Steinerskolens problem med punkerne, det var rett og slett det at antroposofer ser på rockekultur som mindreverdig. De liker rett og slett ikke elektrifisert musikk. Antroposofien er veldig reaksjonær kulturelt, og reagerer negativt på det de anser for å være primitivt og moderne. Rudolf Steiners skepsis til moderne teknologi er grunnlaget for det.

Dette er jo endel år siden, så det er fullt mulig at de har forandret seg på det punktet. Men historien om ADHD-barnet er ikke mer enn ti år tilbake i tid. Det var endel stygge episoder som kom opp i den saken. Men som sagt så er det nok slik at Steinerskolen også drives med menneskelige feil som fallgruve, slik som alle andre skoler.

Fagfolks evne til å innrømme feil er en stor kvalitet. Da min pode hadde vært på skolen en tid følte han at han var ekstra utsatt for kritikk av en lærer. Han følte at læreren alltid tok parti med de andre når han var innblandet i en krangel. Det tok jeg opp med læreren, og vedkommende mente at det var fullt mulig at hun favoriserte elever hun hadde hatt lenger. Min gutt startet litt ut i andre klasse, og læreren var glad for min henvendelse. Det er kanskje naturlig å stole mer på en elev en lærer har kjent lenger, og læreren opplevde det som en nyttig tilbakemelding. Det hele endte veldig bra, i og med at læreren tok henvendelsen alvorlig og med åpent sinn. Og justerte sin innstilling med en gang. Så enkelt var det, og så enkelt bør det være. Lærere som er lydhør for denslags kritikk tar jeg av meg hatten for, fordi vi er jo bare mennesker, med våre svakheter.

Og akkurat det siste er vel det som antroposofien kan anklages for til tider, manglende evne til faglig selvkritikk.

Edit: Ser at skolens tekniske stand også er oppe her. Det var også blant mitt grunnlag for valg av skole, en god teknisk standard på bygget. St Paul er ikke helt ny, men relativt ny og fortsatt velholdt. Det er bra med kapasitet på datamaskiner for elevene, både i klasserom og datarom.

 

[BT]

Vi blir i alle fall neppe å kunne leve av høyt kunnskapsnivå her i ladet etter at oljeinntektene tørker inn.

 

[Audiophile-Arve]

Vi blir i alle fall neppe å kunne leve av høyt kunnskapsnivå her i ladet etter at oljeinntektene tørker inn.

Då vert det nok best å ha ein potetåker i hagen, ja.....og så eit par garn og ein robåt.

 

[Audiophile-Arve]

Det er sjølvsagt eit stort pluss å kunne tenkje nytt. Det er difor viktig å få inn både yngre og eldre arbeidstakarar på ein skule. Slik det no vert, risikerer vi å måtte seie opp unge lærarar her i mitt område. Det fører kanskje igjen til at dei flyttar på seg, og når dei gamle sluttar om tre - fire - fem år, sit vi att med svarteper...

 

[Cyber]

Det er nok et problem jevnt over. Hos oss har vi en massiv tyngde mellom 58 og 70 år. 5-6 år til så er svært mange av dem ute av jobben og det er svært få kvalifiserte til å ta over. Det er en utrolig verdi å ha mange godt voksne i skolen, de har vært gjennom det meste og kan hjelpe med hva som helst (som ikke er databasert riktignok), de er nesten aldri borte fra jobb og står på fra tidlig til sent. Mange av dem har også en kunnskap om naturbruk, planter og utdøende allmennkunnskap som få av den oppvoksende slekt besitter i dag. Vi er jo snart fornøyd bare elevene klarer å varme en Gilde grillpølse på et bål uten å skade seg.

 

[Spiralis]

Det er nok et problem jevnt over. Hos oss har vi en massiv tyngde mellom 58 og 70 år. 5-6 år til så er svært mange av dem ute av jobben og det er svært få kvalifiserte til å ta over. Det er en utrolig verdi å ha mange godt voksne i skolen, de har vært gjennom det meste og kan hjelpe med hva som helst (som ikke er databasert riktignok), de er nesten aldri borte fra jobb og står på fra tidlig til sent. Mange av dem har også en kunnskap om naturbruk, planter og utdøende allmennkunnskap som få av den oppvoksende slekt besitter i dag. Vi er jo snart fornøyd bare elevene klarer å varme en Gilde grillpølse på et bål uten å skade seg.

Ikke noe problem at lærerne blir eldre. Det er bare å heve aldersgrensen det. Tving dem til å jobbe til de er 75! Eller kanskje til de er 80. De ( våre akk så oppegående politikere! ) rekker selvsagt ikke å "gjøre noe" før "de gamle lærerne" passerer 75!

Når Cyber & Co blir så gamle at de må på pleiehjem er det bare å overlate skolen til Kjos. I Norwegianskolen vil man benytte billig arbeidskraft fra Thailand og deromkring. Da får vi BÅDE flere lærere, og billigere lærere! At ungene kanskje ikke er så hjulpet spiller jo mindre rolle. Politikerne får vist handlekraft samtidig som de sparer penger og det er jo hovedsaken!!

Internasjonalisering av arbeidslivet for å sette norske arbeidsfolk sine lønner under press er slik jeg forstår et populært virkemiddel for å lære fagforeningene at de skal stå med lua i hånden og ikke komme med krav! Jada! Venter på den dagen Stortinget outsources til et polsk bemanningsbyrå!!

 

[BT]

Adressa ofret en helside i går på at veldig mange som går ut av den norske skolen kan like mye/lite, sammenlignet med andre land.
Det er ikke noe overraskende det. Det er jo akkurat hva man ønsker med den norske skolepolitikken.

 

[Cyber]

Ohoi, siste rettebunke: Nynorsk. Utrolig mye som de roter med det målføret. Jeg lærte meg de forskjellige klammeformene på ungdomsskolen og nå er ingen av dem lov lengre, pluss at det har kommet flere hefter med endringer. Ikke godt å henge med i svingene gitt.

 

[Poirot]

Ohoi, siste rettebunke: Nynorsk. Utrolig mye som de roter med det målføret. Jeg lærte meg de forskjellige klammeformene på ungdomsskolen og nå er ingen av dem lov lengre, pluss at det har kommet flere hefter med endringer. Ikke godt å henge med i svingene gitt.

En stor takk til Audiophile-Arve for hans bruk av korrekt nynorsk. Nynorsk er herlig til både poesi og prosa, og når det muntlig brukes riktig, er det rett og slett nydelig å lytte til. Norges vakreste dialekt finner man for øvrig, etter min mening, i Seljord.

 

[Cyber]

Ohoi, siste rettebunke: Nynorsk. Utrolig mye som de roter med det målføret. Jeg lærte meg de forskjellige klammeformene på ungdomsskolen og nå er ingen av dem lov lengre, pluss at det har kommet flere hefter med endringer. Ikke godt å henge med i svingene gitt.

En stor takk til Audiophile-Arve for hans bruk av korrekt nynorsk. Nynorsk er herlig til både poesi og prosa, og når det muntlig brukes riktig, er det rett og slett nydelig å lytte til. Norges vakreste dialekt finner man for øvrig, etter min mening, i Seljord.

Helt enig, men det er ikke lett å holde seg oppdatert på reglene så de endre stadig. Jeg lærte meg nynorsk godt på skolen og lærerskolen og fikk ganske gode karakterer der, men nå kom de jo med et hefte i sommer med flere endringer og alle ordbøkene vi har er jo feil nå som klammeformene er borte. Jeg synes det er bedre uten dem, me det blir fort rot for mange som har lært nynorsk i årene med klammeformer.

 

[Audiophile-Arve]

Ohoi, siste rettebunke: Nynorsk. Utrolig mye som de roter med det målføret. Jeg lærte meg de forskjellige klammeformene på ungdomsskolen og nå er ingen av dem lov lengre, pluss at det har kommet flere hefter med endringer. Ikke godt å henge med i svingene gitt.

Det ser ikkje så ille ut, tykkjer no eg, då. Vi hadde to lærarar på kurs i samband med endringane, og det dei kom heim med, var eigentleg svært greitt. Og så slepp vi å sensuere 10kl-tentamenane etter ny standard, fram til at vi har fått oppdatert oss - neste år, altså.
Men eg ynskjer meg ny ordliste til jul.....

 

[Cyber]

Ok, vi har fått null kurs eller tid til oppdatering, kun heftene i handa og lykke til. Retter etter siste oppdatering nå, men er ikke i 10.

Jeg synes endringene er gode, men poenget er at det er en del å sette seg inn i når man er vant til klammeformene og ikke har blod fra nordvestlandet flytende i årene...

 

[Poirot]

Spørsmål til dere lærere: Leverer elevene, som har nynorsk som sidemål, tentamensbesvarelsene digitalt, og har de i så fall mulighet/lov til å stille inn tekstbehandlingsprogrammet til nynorsk?

 

[Cyber]

Spørsmål til dere lærere: Leverer elevene, som har nynorsk som sidemål, tentamensbesvarelsene digitalt, og har de i så fall mulighet/lov til å stille inn tekstbehandlingsprogrammet til nynorsk?

Ja. Ja.

 

[Audiophile-Arve]

Spørsmål til dere lærere: Leverer elevene, som har nynorsk som sidemål, tentamensbesvarelsene digitalt, og har de i så fall mulighet/lov til å stille inn tekstbehandlingsprogrammet til nynorsk?

Eg har berre to elevar med nynorsk som sidemål. Begge desse hadde Word med nynorsk rettefunksjon. Men eg hadde iallfall ein "normalelev" med nynorsk hovudmål der den aktuelle pc-en ikkje hadde rettefunksjonen i orden. Sjølv var eg fråverande under tentamen, så eg var ikkje klar over dette før eg retta. Heldigvis var det svært lite feil på en aktuelle oppgåva, men systemet vårt burde definitivt vore betre.
Fint med ei påminning. Må få ordna i dette.

 

[Cyber]

Det som jeg synes er vanskeligst nå er at alle reglene (Beheitelse) osv... ikke gjelder lengre så jeg blir jo sittende å slå opp svært mye. Når totalen runder ca 120 dataskrevne sider så er ikke så rent få timer kveldsarbeid...

 

[Audiophile-Arve]

Det som jeg synes er vanskeligst nå er at alle reglene (Beheitelse) osv... ikke gjelder lengre så jeg blir jo sittende å slå opp svært mye. Når totalen runder ca 120 dataskrevne sider så er ikke så rent få timer kveldsarbeid...

Kunsten er å halde seg i form, slik at du tek ting på gefühlen. Eg må berre gjere det slik, med 30*2*5 sider...(sjølv om eg har halvannan linjeavstand)
Det kalkulerast med 20 minutt gj.snitt på å vurdere eit eksamenssvar, og det leggjast til grunn når det forhandlast. Men dette er sluttvurderinga, som ikkje krev anna enn at du plasserer karakteren rett. Ein tentamen er ei undervegsvurdering, som skal rettleie eleven ved å fortelje kvar han har gjort det bra/dårleg, og kva han skal jobbe med for å verte betre. Ein ganske annan og meir omfattande jobb, der eg ligg på iallfall 40 minutt i snitt. på 60 svar vert dette altså ei dryg arbeidsveke ekstra. Og så har eg store problem med å fokusere meir enn 4 svar i slengen... så "tentamenspsykose" må eg ha lov å kalle det....

 

[Cyber]

Det som jeg synes er vanskeligst nå er at alle reglene (Beheitelse) osv... ikke gjelder lengre så jeg blir jo sittende å slå opp svært mye. Når totalen runder ca 120 dataskrevne sider så er ikke så rent få timer kveldsarbeid...

Kunsten er å halde seg i form, slik at du tek ting på gefühlen. Eg må berre gjere det slik, med 30*2*5 sider...(sjølv om eg har halvannan linjeavstand)
Det kalkulerast med 20 minutt gj.snitt på å vurdere eit eksamenssvar, og det leggjast til grunn når det forhandlast. Men dette er sluttvurderinga, som ikkje krev anna enn at du plasserer karakteren rett. Ein tentamen er ei undervegsvurdering, som skal rettleie eleven ved å fortelje kvar han har gjort det bra/dårleg, og kva han skal jobbe med for å verte betre. Ein ganske annan og meir omfattande jobb, der eg ligg på iallfall 40 minutt i snitt. på 60 svar vert dette altså ei dryg arbeidsveke ekstra. Og så har eg store problem med å fokusere meir enn 4 svar i slengen... så "tentamenspsykose" må eg ha lov å kalle det....

Ja, det har vært en endeløs desember. Jeg har hatt 76 tentamener i norsk og engelsk å rette i tillegg til et hav av rapporter og IOPer. Ligger på ca 35-40 minutter per stk. Kan ikke bruke mer om jeg skal komme gjennom.

 

[ymir]

Spørsmål til dere lærere: Leverer elevene, som har nynorsk som sidemål, tentamensbesvarelsene digitalt, og har de i så fall mulighet/lov til å stille inn tekstbehandlingsprogrammet til nynorsk?

Eg har berre to elevar med nynorsk som sidemål. Begge desse hadde Word med nynorsk rettefunksjon. Men eg hadde iallfall ein "normalelev" med nynorsk hovudmål der den aktuelle pc-en ikkje hadde rettefunksjonen i orden. Sjølv var eg fråverande under tentamen, så eg var ikkje klar over dette før eg retta. Heldigvis var det svært lite feil på en aktuelle oppgåva, men systemet vårt burde definitivt vore betre.
Fint med ei påminning. Må få ordna i dette.

Som medlem i mållaget burde jeg skrevet på nynorsk.

Word med nynorsk rettefunksjon...Er dette noe som rettes automatisk eller må rett skrivemåte "prøves" frem inntil
den røde streken forsvinner?
Hvor fåes event. dette programmet?

 

[Cyber]

Den ligger i Office-pakken.

 

[Audiophile-Arve]

Spørsmål til dere lærere: Leverer elevene, som har nynorsk som sidemål, tentamensbesvarelsene digitalt, og har de i så fall mulighet/lov til å stille inn tekstbehandlingsprogrammet til nynorsk?

Eg har berre to elevar med nynorsk som sidemål. Begge desse hadde Word med nynorsk rettefunksjon. Men eg hadde iallfall ein "normalelev" med nynorsk hovudmål der den aktuelle pc-en ikkje hadde rettefunksjonen i orden. Sjølv var eg fråverande under tentamen, så eg var ikkje klar over dette før eg retta. Heldigvis var det svært lite feil på en aktuelle oppgåva, men systemet vårt burde definitivt vore betre.
Fint med ei påminning. Må få ordna i dette.

Som medlem i mållaget burde jeg skrevet på nynorsk.

Word med nynorsk rettefunksjon...Er dette noe som rettes automatisk eller må rett skrivemåte "prøves" frem inntil
den røde streken forsvinner?
Hvor fåes event. dette programmet?

Klikk på linja heilt nede, der det står "norsk(bokmål)" og skroll deg til ynskja målform.

 

[Dr Dong]

http://www.magma.no/har-kvaliteten-pa-larere-falt-over-tid?tid=213203

«I figur 2 ser vi at lektorer må ha utgjort hoveddelen av lærerne i videregående i 1970-årene. Av lærerne som i 1997 jobbet i allmennfaglig studieretning med fullført utdannelse i 1971, var over 70 prosent lektorer. Denne andelen har falt sterkt over tid. Av dem med fullført utdannelse i siste halvdel av 1980-årene, var andelen lektorer under 30 prosent. Senere har denne andelen økt noe, og i de senere årene er det 35–40 prosent av dem som rekrutteres til allmennfaglig studieretning, som har lektorkompetanse. Siden 1970-tallet har imidlertid en større og større andel av hvert fødselskull tatt høyere utdannelse på masternivå. Derfor kunne en vente at andelen av lektorer i videregående skole økte. Med andre ord kan ikke den videregående skolen ha fremstått som en attraktiv arbeidsplass for kandidater med hovedfag eller mastergrad.»

«Et annet og minst like alvorlig mønster er også tydelig i figur 2. Når vi deler lektorer inn i realfagslektorer (de med mørkest farge) og andre, ser vi at lektorer i realfag er redusert fra 25 prosent i begynnelsen av 1970-årene til noe over 5 prosent i de senere årene.»

«Vi har dokumentert at det både for menn og kvinner har vært en negativ trend i hvordan de som tas opp på lærerhøgskolene, plasserer seg i fordelingen av kognitiv skår. Lærerstudenter født på begynnelsen av 50-tallet hadde i gjennomsnitt en kognitiv skår som plasserer dem blant de øverste 30 prosent i befolkningen, mens lærerutdannede i fødselskullene på slutten av 1970-tallet i gjennomsnitt plasserer seg blant de øverste 40 prosent. Det har altså vært et fall på ti persentiler i løpet av en generasjon. For lektorene ser vi et fall av samme størrelsesorden, men fra et høyere nivå. Andelen lektorer i lærerstaben på videregående har også falt dramatisk.»

 

[nb]

I disse tider skal vel kallet være rimelig sterkt før man med mastergrad eller tilsvarende innen realfag velger å gå inn i undervisningsstillinger på ungdomsskole- eller videregående nivå.

 

[Proffen]

I disse tider skal vel kallet være rimelig sterkt før man med mastergrad eller tilsvarende innen realfag velger å gå inn i undervisningsstillinger på ungdomsskole- eller videregående nivå.

Hva ha du i tankene bak et slikt ressonnement? Spør IKKE fordi jeg er uenig, men nyfiken....
I videregående kan jeg for så vidt forestille meg at mange er skeptiske til å ta seg jobb, men i ungdomsskolen?
Videregående skole har jo i flere undersøkeler vist seg å ha de "minst fornøyde lærerne", i all hovedsak pga liten mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon og -hverdag. Ellers kan jeg jo forestille meg at videregående gjerne er den mest "byråkratiske" av alle skoleløpene....mtp karaktersetting, elevvurdering osv osv....

mvh
Proffen

 

[nb]

I disse tider skal vel kallet være rimelig sterkt før man med mastergrad eller tilsvarende innen realfag velger å gå inn i undervisningsstillinger på ungdomsskole- eller videregående nivå.

Hva ha du i tankene bak et slikt ressonnement? Spør IKKE fordi jeg er uenig, men nyfiken....
I videregående kan jeg for så vidt forestille meg at mange er skeptiske til å ta seg jobb, men i ungdomsskolen?
Videregående skole har jo i flere undersøkeler vist seg å ha de "minst fornøyde lærerne", i all hovedsak pga liten mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon og -hverdag. Ellers kan jeg jo forestille meg at videregående gjerne er den mest "byråkratiske" av alle skoleløpene....mtp karaktersetting, elevvurdering osv osv....

mvh
Proffen

Egentlig bare at dersom man har høyere realfagutdannelse har man temmelig gode muligheter til å finne en (real-)faglig utfordrende jobb med høyere lønn og reelle muligheter til karriereprogresjon andre steder siden det generelt er etterspørsel etter denslags kompetanse rundtomrking. Nå er det selvsagt ikke alle som er opptatt av slikt, men selv om man i utgangspunktet ønsker tryggheten offentlig sektor gir så finnes det også mange spennende muligheter. Altså mente jeg egentlig at man virkelig må ha lyst til å undervise for å velge det gitt en slik bakgrunn.

 

[Cyber]

I disse tider skal vel kallet være rimelig sterkt før man med mastergrad eller tilsvarende innen realfag velger å gå inn i undervisningsstillinger på ungdomsskole- eller videregående nivå.

Hva ha du i tankene bak et slikt ressonnement? Spør IKKE fordi jeg er uenig, men nyfiken....
I videregående kan jeg for så vidt forestille meg at mange er skeptiske til å ta seg jobb, men i ungdomsskolen?
Videregående skole har jo i flere undersøkeler vist seg å ha de "minst fornøyde lærerne", i all hovedsak pga liten mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon og -hverdag. Ellers kan jeg jo forestille meg at videregående gjerne er den mest "byråkratiske" av alle skoleløpene....mtp karaktersetting, elevvurdering osv osv....

mvh
Proffen

Egentlig bare at dersom man har høyere realfagutdannelse har man temmelig gode muligheter til å finne en (real-)faglig utfordrende jobb med høyere lønn og reelle muligheter til karriereprogresjon andre steder siden det generelt er etterspørsel etter denslags kompetanse rundtomrking. Nå er det selvsagt ikke alle som er opptatt av slikt, men selv om man i utgangspunktet ønsker tryggheten offentlig sektor gir så finnes det også mange spennende muligheter. Altså mente jeg egentlig at man virkelig må ha lyst til å undervise for å velge det gitt en slik bakgrunn.

Nå er det da moro å undervise også. Det er deilig å ha en krevende jobb der man får være sammen med flott ungdom og foreberede dem på livets harde realiteter. Jeg er glad nesten hver dag for at jeg slipper å ha en teoretisk skrivebordsjobb - til tross for relativt klein lønn og alt for mye å gjøre. (Jeg er også glad på vinterhalvåret at jeg kan være inne i en dårlig oppvarmet skolebygning i stedet for ute i 10 minus.)

 

[Audiophile-Arve]

Her er mange spennande trendar innan skuleverket, og det skulle vore brukt ørlite tid og ressursar på å sjå samanhengar mellom dei.

- Lønsutviklinga - realverdien av lærarlønningane har gått jamt nedover sidan ca 1980, med eit par løft som unntak.
- Det er færre menn som jobbar i skulen no enn tidlegare
- Det er færre med realfagsutdanning i skulen no
- 25% av norske skular er lagde ned sidan 1986
- Vi har meir uro i skuletida no enn tidlegare
- Kravet om lang utdanning for å kunne undervise aukar.
- Det fokuserast på resultata av ymse testar (som "nasjonale prøver"), og tolkinga av desse testane får stor vektlegging som kvalitetskriteriar.
- Tida eleven brukar i klasserommet auka radikalt frå 60-talet og fram til i dag.
- Om lag 1/4 - 1/3 av elevane i vidaregåande droppar ut.
- Oppfatninga av situasjonen i skulen sprikjer sterkt mellom dei ulike politiske fraksjonane, som alle har sine spesielle tankar om korleis dei vil drive skulepolitikk.
- Rekrutteringa til læraryrket har vore laber, og ser ikkje ut til å ta seg opp med det fyrste.

Og masse anna...

 

[nb]

Reallønnen for lærere gått jamt nedover siden 80-tallet? Det tror jeg ikke noe på. I tiårsperioden fra 1998 til 2007 steg den med 53% for eksempel. I samme periode hadde industriarbeidere en reallønnsvekst på 46% til sammenligning.