Egentlig foretok jeg valget for å gjøre problematikken rundt det å opprinnelig være fremmedspråklig mindre, i og med at St. Paul har en svært fargerik sammensetting, og har mye praktisk og positiv erfaring med dette. Mye lenger erfaring enn noen annen skole i Bergen. Og så har de et problemfritt miljø der lærerne alltid er tett på elevene, også i friminuttene. Relativt små klasser med sterke lærerkrefter spilte også inn da vi foretok vårt valg.
Alternativ pedagogikk av typen antroposofi og Montessori opptar meg ikke noe i det hele tatt.
Den tredje kategorien privatskular er dei som er drivne ut frå ein alternativ pedagogikk. Her er nok Steinerskular dei mest kjende. Personleg har eg ikkje sansen for Rudolf Steiner sin pedagogikk (eller verdsbilde for den del), men ser at mange har gode erfaringar frå slike skular. Steinerskular har vore kjende for å "sjå" elevar som fell utanfor i det offentlege skulesystemet, men eg har ingen dokumentasjon på at dette faktisk er tilfelle i dag.
Jeg har dokumentasjon på det motsatte. Vel, jeg kan i alle fall framskaffe det. Det er med Steinerskoler som andre skoler, kvaliteten er forskjellig fra skole til skole. Jeg kjenner til flere tilfeller der Steinerskolen i Bergen har sviktet annerledes elever. Den sterke anti-moderne filosofien deres har gjord at skolen har problem med å takle fenomener som punk. Tidlig på nittitallet var jeg sammen med en god venninne av Christian "Sid" Koslowski i Stratosgutane (
Skatter og rariteter : Stratosgutane), slik at jeg også ble en svært nær venn av ham.
Begge de to var kjente punkere på Steinerskolen.
Lærerkrefter pr. elev er nok en nøkkelfaktor for kvalitet.
Konflikter forekommer der som alle andre steder, men jeg opplever at lærerne kjenner dem og manøvrerer rundt problemene på en god måte.
De er også flink til å sette inn støtet når det trengs litt ekstra undervisning når en elev sliter med et fag.
Det hjelper nok også at alle foreldrene er intellektuelt ressurssterke personer som samarbeider godt, og de er kanskje litt ekstra engasjert i akkurat vår klasse?
Den aller største trusselen fra systemets side mener jeg er underbemanning.
Lærerne til et klassetrinn bør ha såpass oversikt som lærerne har på St. Paul. Det bør være nok lærere til at de lærer å kjenne dynamikken elevene mellom, og er i stand til å imøtekomme konflikter før de blir alvorlige.
Trivselen i klasserommet er avgjørende, med eller uten fotformsko. Du
Den modellen som Clemet startet prosessen mot tror jeg ikke er noe alternativ som er spesielt bedre enn det som var. Pensum blir stadig mer krevende, samtidig som ressursene som skal formidle pensumet utarmes (flere elever presses inn i klassene).
Og jeg har en misstanke om at noe av suksessen til vår skole lykkes er nettopp det at lærerne har tid til elevene. Pedagogisk er det ikke så stor forskjell fra offentlig skole. Ønsket om å jobbe på akkurat den skolen har sikkert hatt betydning for at skolen har tiltrukket seg pedagogisk sterke og faglig flinke lærere, for jeg har ikke observert en eneste lærer der som jeg ikke har stor tillit til.
Den mest upopulære læreren er minst pop fordi hun stiller høye krav (realfag), noe slappe tweens ikke synes er altfor gjevt.
Når vår skole er godt kjent i Bergen for å redde elever som har misslykkes i offentlig skole, å få skakkjørte elever på ungdomstrinnet til å yte igjen, så skyldes det nok ene og alene lærernes engasjement i hver enkelt elev.
Gjennomsnittet er nok ikke så mye høyere enn på andre skoler, men frafallet er ikke-eksisterende.
Det å bli sett er kanskje det som utgjør forskjellen for en problemelev som blir overført fra en større offentlig skole?
For alt jeg vet kan det hende at rektor silte hele familier for å ivareta helhetsmiljøet på skolen, for vi som er foreldre til det klassetrinnet har en nær og god sosial omgang.
En ting er sikkert, å satse på stadig flere elever pr. lærer er å gå i feil retning. Det er da viktigere å ha et så nært forhold mellom lærer og elev at problemer blir imøtekommet før de oppstår, enn å reparere dem i ettertid med spesielle tiltak.
Det burde ikke være en "luksus" som kun vi som prioriterer å betale for det nyter. Jeg vet ikke hvor store klasser du sliter med på din skole, Arve, men jeg håper at du har arbeidsvilkår som ligner på de vår rektor har.
Til slutt må jeg få nevne hvor herlig det er å ringe til skolen og si at det er pappa til A som ringer, og uansett hvem som tar telefonen så kjenner de meg.