Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Larson]

Stakkars elevene blir pålagt å lære noe, og til og med ha en prøve av og til. Selvsagt alt for traumatiserende for de nye sarte unge. Så da må jo skolen droppe tentamen slik at de ikke skal føle stress.

https://www.dagbladet.no/nyheter/ungdomsskole-dropper-tentamen-for-a-skane-stressede-elever/68986131

Ikke rart det blir klynkende nevrotiske fjols av dagens oppvoksende generasjon. Men kanskje de bare satser på å bli kvotert inn i en stilling en gang siden de er for sarte og evneveike til å tåle det voldsomme presset med en prøve.

Hadde det bare vært én prøve, deph.

Prøv å sett deg inn i noen andres situasjon for en gangs skyld.

Ja for jeg har jo aldri gått på skole, studert eller tatt en prøve i noe som helst. Av og til lurer jeg litt.

Klynkende fjols som ikke takler en prøve bør starte hver dag med en til det ikke lenger er så farlig og traumatisk.

Jau, du gikk på skole for 40 år siden og er derfor verdensmester i dagens skolevesen og utfordringene som dagens unge står overfor.

 

[Larson]

I larsons verden finnes to typer mennesker: slemme høyrefolk og ofre som kan skylde på de første for alt som er fælt og litt krevende her i livet. Omsorgen for sistnevnte kan aldri bli stor nok og samfunnet må innrette seg etter absolutt minste felles og myke og behagelige multiplum. Nyt etter behov, yt er ikke så nøye med.

du glemte verdensmestere som bikker 40 med sølvskje i munnen. Eller faller dette innunder høyrefolk?

Eller kanskje verden er skrudd sammen slik at folk som tjener godt med fordel kan avse bittelitt mer av inntekten slik at folk som av forskjellige årsaker sliter i hverdagen kan få noen bekymringer mindre.

Men du som person med sølvskje i munnen så er det viktigste at sølvskjeene dine blir flere.

 

[Gjestemedlem]

Høres ut som dårlige unnskyldninger.

Det er mindre og mindre plass til kroppsarbeidere og de evneveike, så man må vise at man har kapasitet til å lære og studere noe. Ellers går det ikke. Kanskje det er slike ting som skremmer vettet av persillebladene i dag.

Det er bare så mange frisører og renholdere vi har bruk for, og de jobbene går mer og mer til innvandrere fra araberland, og polakkene han monopol på jorbærplukkingen.

Det er en og annen grunder som startet noe selv, men slike er jo øverst på hatlisten din uansett. Uorganiserte kapitalister.

 

[Gjestemedlem]

I larsons verden finnes to typer mennesker: slemme høyrefolk og ofre som kan skylde på de første for alt som er fælt og litt krevende her i livet. Omsorgen for sistnevnte kan aldri bli stor nok og samfunnet må innrette seg etter absolutt minste felles og myke og behagelige multiplum. Nyt etter behov, yt er ikke så nøye med.

du glemte verdensmestere som bikker 40 med sølvskje i munnen. Eller faller dette innunder høyrefolk?

Eller kanskje verden er skrudd sammen slik at folk som tjener godt med fordel kan avse bittelitt mer av inntekten slik at folk som av forskjellige årsaker sliter i hverdagen kan få noen bekymringer mindre.

Men du som person med sølvskje i munnen så er det viktigste at sølvskjeene dine blir flere.

Er det bare evig selvmedlidenhet med deg? Hvorfor ellers hele tiden dyrke det åndssvake, stakkarslige, feige, unnasluntrende, uintelligente, klynkende, innkvoterte, sentimentale, uutdannede og uinformerte i vrangforestilligsrammende mennesker.

Selv om du tydeligvis er født med en nedarvet dokost i kjeften og ikke har lært å spise med kniv og gaffel så er det ikke noe å skryte av og forsøke å få medynk for her. Gå gråte litt på Facebook, det er nok sosialistiske kosegrupper for tapere her i livet der.

---

Så det så..

Tilbake til skole, undervisning og virkelighet?

 

[weld77]

Det er svært mye som tyder på at Hr Larson aldri har satt sin fot på en institusjon for høyere utdannelse her i landet. For å komme inn på det man vil må man ha gode nok resultater. Ellers kommer man jo ikke inn i det hele. Deretter er det faktisk ganske sentralt å gjøre det rimelig bra for å lande den første jobben. Det er knapt mulig å kompensere for dårlige resultater i en stor bunke søkere. Etter noen år i arbeidslivet er det stort sett ingen arbeidsgiver som bryr seg om karakterer fra noe sted. Men det er svært sentralt for å komme i gang.

Der jeg jobber har vi ansatt en del folk fra universitetene de siste årene. Ingen - absolutt ingen - har fått jobb pga bekjentskaper. Er karakterene dårlige kommer man aldri til intervju. Sikkert gått glipp av noen som kunne gjort det bra, men med hundrevis av søkere må man grovsorterer på noe. Og det blir karakterer. Alltid. Ingen verv eller lignende kan kompensere for det selv om mange studenter tror det.

Og ja, å ta høyere utdannelse i Norge er lett. Det er ingen grunn til å få noe nervøst sammenbrudd av. Videregående ennå mindre.

 

[Larson]

Det er mindre og mindre plass til kroppsarbeidere og de evneveike, så man må vise at man har kapasitet til å lære og studere noe. Ellers går det ikke. Kanskje det er slike ting som skremmer vettet av persillebladene i dag.

Å vite at det ikke er en jobb på andre siden av et langt studie burde skremme livsskiten ut av de fleste. Spesielt om du ikke har talent for skole. Du vet. kroppsarbeidere og evneveike som du kalte det.

Snakker om å presse firkanter i runde hull. Går det ikke så er det firkanten sin skyld.

Det er bare så mange frisører og renholdere vi har bruk for, og de jobbene går mer og mer til innvandrere fra araberland, og polakkene han monopol på jorbærplukkingen.

Jordbørplukkerne og renholdsarbeiderne tjener så rævva at få nordmenn ønsker å ta jobben. Hvorfor? fordi EU. Men det gjør at du får billige jordbær om sommeren, så du mener egentlig ikke det du klager over. Din lommebok er tross alt viktigst.

Det er en og annen grunder som startet noe selv, men slike er jo øverst på hatlisten din uansett. Uorganiserte kapitalister.

Jausann. For det er så lett å starte noe for seg selv. Det kreves absolutt ingen god ide, og et nettverk å selge ideen til, og ikke minst vite at ideen er økonomisk forsvarlig. Det er for alle og enhver å bare starte sin egen bedrift og jobb! Ikke gjør deg teitere enn hva du er.

 

[Larson]

Og weld burde ta seg en tur ut av boblen han lever i.

 

[weld77]

Og weld burde ta seg en tur ut av boblen han lever i.

Har du gått på universitet/høyskole ? I tilfelle ja, innen hva da?

 

[Proffen]

Kanskje proffen som lærer skal slutte å rope om viktigheten av å være skoleflink. Det er den største vranglæren skolenorge år etter år båser ut.

Gode karakterer åpner dører for deg i livet, er utsagnet. Større løgn skal du faen meg lete lenge etter. Det verste er at ungdom tror på dette våset, jobber steinhardt og brenner seg ut. Alt for hva da? Når de kommer ut etter endt utdannelse, hvis de da ikke kollapser på veien så står de der og leter etter jobb. (utenom weld da. han er verdensmester og det vanskeligste er å komme inn... å fullføre høyere utdanning er autopilot etter gode karakterer på vgs. ...).


Å være skoleflink gir deg absolutt ingenting. Utover et ekstra press om å opprettholde det gode karaktersnittet. Gode karakterer er ingen døråpner, slik skolevesenet messer og maser om. Det er ikke gode karakterer som gir deg jobb. det er nettverket ditt det. Og det er det ingen lærer på VGS som forteller noen. At det er viktigere å ta turer på studentpuben, eller at slekta di har nettverk som gir sommerjobb og første jobb.

Viktigheten av å være skoleflink! Ta en tur ut av lærerværelset og inn i virkeligheten og inn næringslivet! De etterspør ikke folk som er flinke til å pugge. Som er flinke til å vite hva eksaminator spør etter. De etterspør kompetanse, produksjonsevne og gjennomføringskraft. Skoleflinkhet gir ingen pekepinn på dette.

Jeg aner konturene av ein smule misunnelse, uviss på hva.
Jeg aner konturene av en Larson som anser at veien til "suksess" er å bli dyktig i ryggsleiking....
Hva med noe så hederlig som betydningen av evnen til å arbeide hardt og målrettet?
Det har, så vidt jeg kan erindre, aldri vært en negativ kvalitet, verken i studier eller arbeidslivet. Og det er helt klart en viktig døråpner, i den forstand at man står sterkere ifht å kunne pense seg selv inn på det fagfeltet man nå måtte ha lyst til å tjene til salt i såret i.
At der finnes en del som "melker systemet", det vil man dessverre aldri bli helt kvitt - men det er lov, og forhåpentligvis også ønskelig, at man motarbeider den biten.
Vi har gjerne litt å lære ifht mentaliteten som sies å skulle være viktig i USA; nemlig at man langt på vei er sin egen lykkes smed.
JEG foretrekker i alle fall den mentaliteten fremfor å skulle skånes på linje med Siddhartha Gautama......

mvh
Proffen

 

[Larson]

Og weld burde ta seg en tur ut av boblen han lever i.

Har du gått på universitet/høyskole ? I tilfelle ja, innen hva da?

Jeg har over 350 studiepoeng ved norske universitet og høgskoler, så ta deg en bolle.

 

[Proffen]

"Jordbørplukkerne og renholdsarbeiderne tjener så rævva at få nordmenn ønsker å ta jobben" sier du, Larson.

NETTOPP! Det er gjerne mer lukrativt å nave......(men den diskusjonen trodde og håpet jeg at vi var ferdig med!)

mvh
Proffen

 

[Proffen]

Og weld burde ta seg en tur ut av boblen han lever i.

Har du gått på universitet/høyskole ? I tilfelle ja, innen hva da?

Jeg har over 350 studiepoeng ved norske universitet og høgskoler, så ta deg en bolle.

Hvor mange av de studiepoengene tok du i folkeskikk?
Det er lov å bli engasjert, men belit deg, som de sier i Bergen.

mvh
Proffen

 

[weld77]

Og weld burde ta seg en tur ut av boblen han lever i.

Har du gått på universitet/høyskole ? I tilfelle ja, innen hva da?

Jeg har over 350 studiepoeng ved norske universitet og høgskoler, så ta deg en bolle.

Jeg bare lurte siden du tydeligvis mener der er en slik umenneskelig utfordring å få seg en akademisk grad her i landet. Det er det ikke. Å gjøre der bra kan være vanskelig forsåvidt, å bestå er i de fleste tilfeller svært lite krevende.

Eller er greia at fordi noen ikke takler noe så så standarden senkes ned til absolutt laveste nivå slik at alle kommer med og ingen trenger å oppleve å feile i noe de prøver på?

Begynner man på et random studium på HF eller SVT eller lignende ligger der ofte ikke en faglig relevant jobb i andre enden. Men dette kunne man forsåvidt ha funnet ut av på forhånd. Det er mulig det er gøy å studere arkeologi og sosialantropologi men ikke fullt så gøy når man er ferdig (bekjente fra videregående gjorde det, derav eksemplene). Ingen ting av dette er samfunnets feil, det er tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft. Lite etterspørsel, stort tilbud i form av mange studenter.

Ditto med videregående. Det har blitt så vanlig at det å gjennomføre er så normalt at det strengt tatt ikke sier noesomhelst utover at man akademisk ikke er helt evneveik og faktisk klarer stort sett å møte opp til undervisning. Det er mange tiår siden artium var wn indikator på noesomhelst. Nå er det snart bachelor som får den statusen siden alle av en eller annen grunn skal ha en master nå. Det fungerer som en seleksjonsmekanisme, lite annet. En prestasjon er det uansett ikke, men det å ikke klare det ser svært lite pent ut. Jeg kjenner ingen som er stolte av å ha klart en mastergrad. Alle som prøvde fikk det til der jeg studerte. De som ikke fikk det til prøvde ikke.

 

[Larson]

Kanskje proffen som lærer skal slutte å rope om viktigheten av å være skoleflink. Det er den største vranglæren skolenorge år etter år båser ut.

Gode karakterer åpner dører for deg i livet, er utsagnet. Større løgn skal du faen meg lete lenge etter. Det verste er at ungdom tror på dette våset, jobber steinhardt og brenner seg ut. Alt for hva da? Når de kommer ut etter endt utdannelse, hvis de da ikke kollapser på veien så står de der og leter etter jobb. (utenom weld da. han er verdensmester og det vanskeligste er å komme inn... å fullføre høyere utdanning er autopilot etter gode karakterer på vgs. ...).


Å være skoleflink gir deg absolutt ingenting. Utover et ekstra press om å opprettholde det gode karaktersnittet. Gode karakterer er ingen døråpner, slik skolevesenet messer og maser om. Det er ikke gode karakterer som gir deg jobb. det er nettverket ditt det. Og det er det ingen lærer på VGS som forteller noen. At det er viktigere å ta turer på studentpuben, eller at slekta di har nettverk som gir sommerjobb og første jobb.

Viktigheten av å være skoleflink! Ta en tur ut av lærerværelset og inn i virkeligheten og inn næringslivet! De etterspør ikke folk som er flinke til å pugge. Som er flinke til å vite hva eksaminator spør etter. De etterspør kompetanse, produksjonsevne og gjennomføringskraft. Skoleflinkhet gir ingen pekepinn på dette.

Jeg aner konturene av ein smule misunnelse, uviss på hva.
Jeg aner konturene av en Larson som anser at veien til "suksess" er å bli dyktig i ryggsleiking....
Hva med noe så hederlig som betydningen av evnen til å arbeide hardt og målrettet?
Det har, så vidt jeg kan erindre, aldri vært en negativ kvalitet, verken i studier eller arbeidslivet. Og det er helt klart en viktig døråpner, i den forstand at man står sterkere ifht å kunne pense seg selv inn på det fagfeltet man nå måtte ha lyst til å tjene til salt i såret i.
At der finnes en del som "melker systemet", det vil man dessverre aldri bli helt kvitt - men det er lov, og forhåpentligvis også ønskelig, at man motarbeider den biten.
Vi har gjerne litt å lære ifht mentaliteten som sies å skulle være viktig i USA; nemlig at man langt på vei er sin egen lykkes smed.
JEG foretrekker i alle fall den mentaliteten fremfor å skulle skånes på linje med Siddhartha Gautama......

mvh
Proffen

Og dine anelser er skivebom, som det normalt er med anelser.

Ingen har sagt at å være skoleflink er en negativ kvalitet. Det er bare ikke den über-kvaliteten som lærere sier. Lærerne elsker det jo, for det gir dem jo positive feedback på at de gjør en god jobb som lærer. Eleven dems får gode karakterer.
Hardt og målrettet arbeid blir belønnet tilfeldig. Verden er urettferdig. Det er hva lærerne bør fortelle elevene. At det viktigste de gjør i sin tid på skolen er å skaffe seg yrkeserfaring via deltidsjobb og sommerjobb. Karakterer betyr nada for at du er kandidaten som får jobbtilbudet. Er det flust av søkere så er det en del av førstesilingen. og har du først landet en jobb så er det absolutt ingen som ser på vitnemålet noen gang igjen.

Den gangen jeg så på vitnemål fra VGS så telte fravær mer enn karaktersnittet når det ble tatt en endelig beslutning. og tilknytning til nærmiljøet. Det var en kandiat med solid snitt, nærmere 5, men kom fra en annen lokasjon og hadde høyt fravær. han ble ikke kalt inn til intervju for lærlingestillingen. Det var en kandidat som vaket rundt 3.


Så når lærerne messer om at hardt og målrettet arbeid åpner dører så er det å spre løgner. Du kan arbeide så hardt og målrettet som den beste på kullet, men det gir deg ikke nødvendigvis noen jobb. Det er andre tiltak som er mye viktigere.

 

[Larson]

"Jordbørplukkerne og renholdsarbeiderne tjener så rævva at få nordmenn ønsker å ta jobben" sier du, Larson.

NETTOPP! Det er gjerne mer lukrativt å nave......(men den diskusjonen trodde og håpet jeg at vi var ferdig med!)

mvh
Proffen

Skivebom igjen. Det er ikke lukrativt å gå på nav. Spør dem hvilken karriere de får av å gå der. Eller spør weld om hva han synes når han skal ansette. Hull på CV-en eller jordbærplukking om sommeren. Hvilken kandidat blir kalt inn? NAV-penger får du kun om du har aktivitetsplan og den må du følge opp. NAV-penger er tidsbegrenset.

NAV er ei krykke for å hjelpe folk gjennom en tøff tid. De færreste ønsker å hoppe rundt på krykker resten av livet.

 

[Spiralis]

Skulle ha gitt Proffen svar på noen innlegg fra en liten tid tilbake. Men har vært på reise så det har ikke vært så lett å få til å skrive lengre gjennomtenkte innlegg. Lover å kome tilbake.

Men til dette med prøver/testing.

Hvis krapylene får sammenbrudd over å testes i form av prøver vil nok "virkeligheten" kunne bli jævlig hard når den treffer dem i fleisen!

Jeg har en smule erfaring med det engelske skolesystemet, som jeg i mange år trodde var det norske overlegent, det er det ikke! Våre engelske venner driver "papegøyefabrikk" der elevene skal kunne gjenngi, helst ordrett, det som står i pensum. Evne til egen tenking og resonering er et "ikke-tema"! Så at vår skole er så jævlig dårlig stemmer nok ikke, det finnes i alle fall de som er værre!

Jeg er så gammel at da jeg gikk på skolen var det plandeling i ungdomsskolen. De som skulle gå på gymnasiet ( het ikke videregående den gangen ) gikk på "plan 3", de som ikke hadde de samme akademiske evner gikk på "plan 2" og de som hadde det vanskeligst for det gikk på "Plan 1". I tillegg var det de som aspirerte til en karriære som sosialklient som gikk i "hjelpeklasse".

Systemet var faktisk ikke så hakkande dumt, for man unngikk at umotiverte ( diagnosene var ikke oppfunnet ennå! ) "ødela" undervisningen for de flinke som var der for å lære noe. De som gikk på "plan 2" aspirerte til yrkesfag etter ungdomsskolen. De fikk undervisning tilpasset det de evnet og fant nok skoledagen mye mer motiverende og interessant enn om de hadde blitt tvunget inn på teriundervisningen på "plan 3" Den gangen var yrkesfag rettet inn mot å lære ungene et fag. Det var ikke mere teori enn absolutt nødvendig, i motsettning til i dag, der det er et mål at "everybody and his dog" skal ta en grad på universitetet. Selv om mange kritiserer videregående opplæringen for de som går "studiespesialisering er det yrkesfagelvene som har størst grunn til å klage. En god moderne og framtisrettet fagutdanning innen hvilket som helst yrkesfag krever verksteder og utstyr tilpasset den verden ungene møter etter at skolen er avsluttet, og det er dyrt! Vanvittig mye dyrere enn et klasserom med kateter og tavle som er det studiespesialiering har behov for. I tillegg mangler det lærligeplasser for de som kommer ut av disse skolene. Disse finnes ikke i stort nok mon! Hvilken motivasjon skal vi forvente av en elev som vet at de tre årene er "bortkastet" fordi han uansett ikke får lærlingeplass!

For egen del har jeg gått et utdannningsløp som har forutsatt stadige tester av "progresjon". Progresjonstester hver/annehver uke var ganske normalt i alle fag. Og hvis du var under 75% rett på disse prøvene var framtiden meget usikker. Man hadde en mulighet ved neste prøve. Var resultatet der over 75% var du igjen på den grønne gren. Hvar også det resultatet under 75% var det på "hau og ræv" ut i vinterkulden! All innsats var ganske så bortkastet for utdanningen var så spesialisert at man ikke hadde plagsomt mye nytte av den i forbindelse med andre yrker. Lå man jevnt på 75% var man også i faresonen, og et enkeltresultat på under 65% kunne også bety umiddelbar terminering. De fleste lå nok mellom 85-100%. Sånn var det bare!

Hvis man klaget og sa det minste i nærheten av at dette "ødelegger nervene" eller viste andre "persille-frøken-tendenser" så røyk man rett ut på mangelde psykisk stabilitet, dvs uegnet! Det samme gjaldt etter at teorieundevisningen var ferdig og man skulle praktisere ferdighetene. Var ikke progresjonen ( framdriften ) god nok var det marsjordre! Dog hadde man på dette tidspunktet kostet arbeidsgiver så mye at man fikk en siste sjanse til med flere sensorer til stede. Men var det under streken så var det faktisk det! Ingen bønn! Folk har blitt kastet ut 14 dager før det var planlagt "siste eksamen"!

Og ( hold på hatten !! ) systemet er det samme i dag! Jeg har vært involvert i opplæring og har sett hvordan dette "prester eller stikk" systemet kommer som en total overaskelse på dagens unge som kommer ut av en skole der det er mere kos og mindre brutalt alvor. De er ikke mentalt forberedt på at det kan stilles absolutte krav til dem. Og jeg har en liten mistanke om at det er noe av det samme i andre utdannelser også. En gang for "en million år" siden gikk jeg på flyskole i Bergen. Da jeg skulle ta teoriprøven spurte jeg skolesjefen hva som skjedde om man ikke besto prøven. Svaret var klart og konsist ( kom på klar bergensdialekt ) "I BERGEN AEROKLUBB STRYKER VI IKKE PÅ TEORIPRØVEN! DET GJØR VI ALDRI!!"

Jeg sier ikke at det nødvendigvis er det beste systemet, men når det faktisk er slik at ungdommen kan møte slike rigide og absolutte systemer, burde man kanskje forberede dem på det?

 

[Proffen]

Kanskje proffen som lærer skal slutte å rope om viktigheten av å være skoleflink. Det er den største vranglæren skolenorge år etter år båser ut.

Gode karakterer åpner dører for deg i livet, er utsagnet. Større løgn skal du faen meg lete lenge etter. Det verste er at ungdom tror på dette våset, jobber steinhardt og brenner seg ut. Alt for hva da? Når de kommer ut etter endt utdannelse, hvis de da ikke kollapser på veien så står de der og leter etter jobb. (utenom weld da. han er verdensmester og det vanskeligste er å komme inn... å fullføre høyere utdanning er autopilot etter gode karakterer på vgs. ...).


Å være skoleflink gir deg absolutt ingenting. Utover et ekstra press om å opprettholde det gode karaktersnittet. Gode karakterer er ingen døråpner, slik skolevesenet messer og maser om. Det er ikke gode karakterer som gir deg jobb. det er nettverket ditt det. Og det er det ingen lærer på VGS som forteller noen. At det er viktigere å ta turer på studentpuben, eller at slekta di har nettverk som gir sommerjobb og første jobb.

Viktigheten av å være skoleflink! Ta en tur ut av lærerværelset og inn i virkeligheten og inn næringslivet! De etterspør ikke folk som er flinke til å pugge. Som er flinke til å vite hva eksaminator spør etter. De etterspør kompetanse, produksjonsevne og gjennomføringskraft. Skoleflinkhet gir ingen pekepinn på dette.

Jeg aner konturene av ein smule misunnelse, uviss på hva.
Jeg aner konturene av en Larson som anser at veien til "suksess" er å bli dyktig i ryggsleiking....
Hva med noe så hederlig som betydningen av evnen til å arbeide hardt og målrettet?
Det har, så vidt jeg kan erindre, aldri vært en negativ kvalitet, verken i studier eller arbeidslivet. Og det er helt klart en viktig døråpner, i den forstand at man står sterkere ifht å kunne pense seg selv inn på det fagfeltet man nå måtte ha lyst til å tjene til salt i såret i.
At der finnes en del som "melker systemet", det vil man dessverre aldri bli helt kvitt - men det er lov, og forhåpentligvis også ønskelig, at man motarbeider den biten.
Vi har gjerne litt å lære ifht mentaliteten som sies å skulle være viktig i USA; nemlig at man langt på vei er sin egen lykkes smed.
JEG foretrekker i alle fall den mentaliteten fremfor å skulle skånes på linje med Siddhartha Gautama......

mvh
Proffen

Og dine anelser er skivebom, som det normalt er med anelser.

Ingen har sagt at å være skoleflink er en negativ kvalitet. Det er bare ikke den über-kvaliteten som lærere sier. Lærerne elsker det jo, for det gir dem jo positive feedback på at de gjør en god jobb som lærer. Eleven dems får gode karakterer.
Hardt og målrettet arbeid blir belønnet tilfeldig. Verden er urettferdig. Det er hva lærerne bør fortelle elevene. At det viktigste de gjør i sin tid på skolen er å skaffe seg yrkeserfaring via deltidsjobb og sommerjobb. Karakterer betyr nada for at du er kandidaten som får jobbtilbudet. Er det flust av søkere så er det en del av førstesilingen. og har du først landet en jobb så er det absolutt ingen som ser på vitnemålet noen gang igjen.

Den gangen jeg så på vitnemål fra VGS så telte fravær mer enn karaktersnittet når det ble tatt en endelig beslutning. og tilknytning til nærmiljøet. Det var en kandiat med solid snitt, nærmere 5, men kom fra en annen lokasjon og hadde høyt fravær. han ble ikke kalt inn til intervju for lærlingestillingen. Det var en kandidat som vaket rundt 3.


Så når lærerne messer om at hardt og målrettet arbeid åpner dører så er det å spre løgner. Du kan arbeide så hardt og målrettet som den beste på kullet, men det gir deg ikke nødvendigvis noen jobb. Det er andre tiltak som er mye viktigere.

Hardt og målrettet arbeid åpner dører, ferdig med det. Men det garanterer ikke drømmejobben.
Det virker jo ellers som om du kjenner flust med lærere, Larson, men det er mulig du ikke følger godt nok med i timen når diskusjoner føres....
Uber-kvalitet? Hvem har snakket om det? Ingen her, så vidt jeg har registrert.
Og det er vel strengt tatt en god indikator på at lærere gjør jobben sin på en tilfredsstillende måte, dersom eleven kan slå i bordet med gode karakterer. Men man skal da selvsagt også berømme eleven for å ha vist både god innsats, riktig holdning - og så regner jeg med at det på toppen av alt fører til at eleven går videre i livet med økt indre motivasjon..... Da kan man snakke om at snøballen har begynt å rulle i riktig retning.

mvh
Proffen

 

[Audiophile-Arve]

Gutar!

 

[Dr Dong]

Viktigheten av å være skoleflink! Ta en tur ut av lærerværelset og inn i virkeligheten og inn næringslivet! De etterspør ikke folk som er flinke til å pugge. Som er flinke til å vite hva eksaminator spør etter. De etterspør kompetanse, produksjonsevne og gjennomføringskraft. Skoleflinkhet gir ingen pekepinn på dette.

En kan selvfølgelig definere skoleflinkhet så hinsides at en kan komme igjennom med slike utsagn, men noen mening for en normalforstand gir det ikke.
Mange skoleflinke er flinke nettopp fordi de har vist gjennomføringskraft. De har jobbet.
At skoleflinkhet ikke har med kompetanse å gjøre må vel være skivebom. De skoleflinke som kan den store multiplikasjonstabell har vel kompetanse i regning som overstiger de som ikke kom lenger enn til 1-gangen.

Joda, skoleflinkhet sier ikke alt, men når det blir et skjellsord nesten, så er en på feil planet. Idioter kan bli presidenter og genier ligge i rennesteinene, men det er ikke normaliteten vi innretter samfunnet etter.

 

[Larson]

Og weld burde ta seg en tur ut av boblen han lever i.

Har du gått på universitet/høyskole ? I tilfelle ja, innen hva da?

Jeg har over 350 studiepoeng ved norske universitet og høgskoler, så ta deg en bolle.

Jeg bare lurte siden du tydeligvis mener der er en slik umenneskelig utfordring å få seg en akademisk grad her i landet. Det er det ikke. Å gjøre der bra kan være vanskelig forsåvidt, å bestå er i de fleste tilfeller svært lite krevende.

Eller er greia at fordi noen ikke takler noe så så standarden senkes ned til absolutt laveste nivå slik at alle kommer med og ingen trenger å oppleve å feile i noe de prøver på?

Begynner man på et random studium på HF eller SVT eller lignende ligger der ofte ikke en faglig relevant jobb i andre enden. Men dette kunne man forsåvidt ha funnet ut av på forhånd. Det er mulig det er gøy å studere arkeologi og sosialantropologi men ikke fullt så gøy når man er ferdig (bekjente fra videregående gjorde det, derav eksemplene). Ingen ting av dette er samfunnets feil, det er tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft. Lite etterspørsel, stort tilbud i form av mange studenter.

Ditto med videregående. Det har blitt så vanlig at det å gjennomføre er så normalt at det strengt tatt ikke sier noesomhelst utover at man akademisk ikke er helt evneveik og faktisk klarer stort sett å møte opp til undervisning. Det er mange tiår siden artium var wn indikator på noesomhelst. Nå er det snart bachelor som får den statusen siden alle av en eller annen grunn skal ha en master nå. Det fungerer som en seleksjonsmekanisme, lite annet. En prestasjon er det uansett ikke, men det å ikke klare det ser svært lite pent ut. Jeg kjenner ingen som er stolte av å ha klart en mastergrad. Alle som prøvde fikk det til der jeg studerte. De som ikke fikk det til prøvde ikke.

Jeg har aldri påstått at det er umenneskelig å få seg en akademisk grad. Jeg bare er uenig med ditt utsagn om at det letteste er å komme inn. At det å fullføre ikke krever noe, og at alle kan gjøre det.

Tilbud og etterspørsel om arbeidskraft, sier du. Ta oljebrasjen. De som gikk ut med mastergrader i år var blant toppkandidatene på inntaket i 2012. Da var det virkelig steinhardt å komme inn på studiet. Hvor er jobbtilbudene dems? De konkurrerer med 3 sett med avgangsstudenter hvor en rekke med B til A i snitt som har slitt å få seg jobb. Hvem får jobb? Jo, den heldige som fikk sommerjobb og relevant erfaring. Hadde han det beste snittet? nææh. Eller personen med verv og som vet å snakke for seg og har knyttet seg nettverk. Personen med bare gode karakterer, gjerne bedre karakterer, havner bak dem når utvelgelsen er gjort. Karakterer betyr nada utover en førstesiling når jobbmarkedet er tøft. (utenom i enkelte yrker da. advokat f.eks.) Og når markedet har snudd, så vil de som ble ansatt først tipse sin arbeidsgiver om sine medstudenter og de får jobb. Nettverk.

For å få opptak på master må man i disse tider ha karaktersnitt på minimum C, gjerne høyere i disse tider, B i snitt. Det cruiser man seg ikke inn til. Det krever solid arbeid og talent. Å bestå en bachelor med D i snitt kan være relativt enkelt, men fremdeles ikke plankekjøring da alle er nødt til å produsere arbeid i en bacheloroppgave, og med D i snitt har man flere stryk og henger etter. Da blir det raskt et avbrutt studium.

Som du sier om VGS. Det viktigste på vitnemålet er fraværet.

 

[weld77]

Kanskje ikke så rart man friker ut om man tror at det er nødvendig å pugge et pensum på noen tusen sider? Funket sikkert på videregående da pensum var 1/10 så stort, men det er en heller dårlig taktikk på universitetet.

«Flink pike» - syndromet. Om man har brukt all sin tid på å presetere på videregående er man sjanseløs på universitetet der man i større grad må skjønne ting og klare å filtrere hva som er viktig og hva som er mindre viktig i pensum. Og, våger jeg å si det - hva som er helt uvesentlig i pensum.

 

[Larson]

Viktigheten av å være skoleflink! Ta en tur ut av lærerværelset og inn i virkeligheten og inn næringslivet! De etterspør ikke folk som er flinke til å pugge. Som er flinke til å vite hva eksaminator spør etter. De etterspør kompetanse, produksjonsevne og gjennomføringskraft. Skoleflinkhet gir ingen pekepinn på dette.

En kan selvfølgelig definere skoleflinkhet så hinsides at en kan komme igjennom med slike utsagn, men noen mening for en normalforstand gir det ikke.
Mange skoleflinke er flinke nettopp fordi de har vist gjennomføringskraft. De har jobbet.
At skoleflinkhet ikke har med kompetanse å gjøre må vel være skivebom. De skoleflinke som kan den store multiplikasjonstabell har vel kompetanse i regning som overstiger de som ikke kom lenger enn til 1-gangen.

Joda, skoleflinkhet sier ikke alt, men når det blir et skjellsord nesten, så er en på feil planet. Idioter kan bli presidenter og genier ligge i rennesteinene, men det er ikke normaliteten vi innretter samfunnet etter.

I dagens universitetsverden så har ikke skoleflinke studenter veldig mye kompetanse som etterspørres i næringslivet. Dessverre blir det altfor mye teori og altfor lite praksis, og få av verktøyene bedriftene benytter har studenten lært noe som helst om. Den skoleflinke har selvsagt en kompetanse, men den kompetansen etterspørres ikke. Begynner du et trainee-program så er læringskurven bratt.

Den skoleflinke trenger ikke ha noe gjennomføringskraft, jeg mener evne. Han får et pensum og vet hvordan han skal tilegne seg dette pensumet, og ikke minst hva som kreves på eksamen. Er denne studenten i stand til å fullføre prosjekter og gjennomføre disse? hvem vet. De har kommet seg gjennom et studie, og det er positivt, men hva de leverer i næringslivet vet ingen.

Det er ingen ulempe å være skoleflink, men det er på ingen måte noen døråpner utover at man kanskje slipper unna med mindre arbeid og bedre karaktersnitt under studiene. Se på stillingsutlysningene der ute. Er skoleflink en personlig egenskap som etterspørres? nope.

 

[Spiralis]

Satt i "Ligningsnemda" en gang for mange år siden. Folk fra ulike partier og yrker. Vi hadde en meget god tone oss i mellom og diskuterte det meste. Jeg beklaget meg over rettskrivingen og gramatikken til enkelte av journalistene som jobbet i lokalavisa og slang med leppa om lærere etc. ( Det var selvsagt lærerne som hadde skylden! ). Nemdas lærer ( jo vi hadde en slik også, kvinne fra SV! ) lo høyt og sa følgende: "Ja hvis du synes det er ille så. Det jeg reagerer på er at de som har så dårlige karakterer at de ikke får studeieplass og heller ikke framdrift til å skaffe seg en jobb. De ser jeg på lærerværelset neste høst, som kolleger og ansatt som "ufaglært" lærer!"

Dette var på den tiden Finnmark slet med å fylle lærerstillinger og ansatt stort sett alt som hadde en bestått artium.

 

[weld77]

Jeg har aldri påstått at det er umenneskelig å få seg en akademisk grad. Jeg bare er uenig med ditt utsagn om at det letteste er å komme inn. At det å fullføre ikke krever noe, og at alle kan gjøre det.

Siden du har gjentatt dette såpass mange ganger og åpenbart ikke har skjønt poenget skal jeg prøve å illustrere det med et enkelt eksempel som endatil er litt personlig: Det norske medisinstudiet. Det er som kjent vanskelig å komme inn på siden det er mange søkere til relativt få plasser. Krever høye snitt. Det burde være mulig å skjønne at et lass av de folkene som ikke kom inn greit hadde fullført om de faktisk hadde kommet inn. Det er ikke slik at medisin er den mest krevende akademiske aktiviteten man kan begi seg inn på her i landet.

Min søster kom ikke inn på medisin i Norge til tross for ganske gode karakterer fra videregående (eller ekstremt bra som du ville sagt, over 5 i snitt). Hun søkte en rekke universiteter i Tyskland. En dag ringte telefonen fra universitetet i Kiel. Hun kunne starte. Om en uke. Jeg er relativt habil i Tysk, hadde jeg ikke vært det eller ikke vært hjemme akkurat da hadde hun neppe kommet inn, de hadde ikke Samordna Opptak i Tyskland for over 20 år siden. Mamma og pappa var begge tysklærere så mitt hovedbidrag var strengt tatt å være hjmme og ta telefonen som kom.

Å bestå medisin i Tyskland var, i følge min søster, mye vanskeligere enn å gjøre det samme i Norge. Ikke fordi kroppen er annerledes enn i Norge eller fordi selve innholdet i utdannelsen er særlig annerledes, men fordi systemet baserte seg på færre eksamener med en enorm pensummengde, og strøk man var man mer eller mindre fucked. Ikke som her i landet hvor man stort sett kan prøve flere ganger (jeg kjenner ikke til medisin spesifikt i Norge, men på Gløshaugen var "sommerlekene" slang for de som strøk og tok eksamen på nytt i sommerferien).

Min søster hadde garantert fullført medisin i Norge. Utdannelsen ville endatil foregått på morsmålet hennes. Men hun kom altså ikke inn.

Det er poenget mitt. Nåløyet er å komme seg inn på det man vil inn på. Ikke å komme seg ut når man først er inne. Selv med begrensede evner og hederlig innsats kommer man seg stort sett gjennom. Er man i tillegg flink kan man surfe gjennom til et ganske anstendig sluttresultat. Skal man gjøre det bra må det som regel en del innsats til.

 

[Larson]

Kanskje proffen som lærer skal slutte å rope om viktigheten av å være skoleflink. Det er den største vranglæren skolenorge år etter år båser ut.

Gode karakterer åpner dører for deg i livet, er utsagnet. Større løgn skal du faen meg lete lenge etter. Det verste er at ungdom tror på dette våset, jobber steinhardt og brenner seg ut. Alt for hva da? Når de kommer ut etter endt utdannelse, hvis de da ikke kollapser på veien så står de der og leter etter jobb. (utenom weld da. han er verdensmester og det vanskeligste er å komme inn... å fullføre høyere utdanning er autopilot etter gode karakterer på vgs. ...).


Å være skoleflink gir deg absolutt ingenting. Utover et ekstra press om å opprettholde det gode karaktersnittet. Gode karakterer er ingen døråpner, slik skolevesenet messer og maser om. Det er ikke gode karakterer som gir deg jobb. det er nettverket ditt det. Og det er det ingen lærer på VGS som forteller noen. At det er viktigere å ta turer på studentpuben, eller at slekta di har nettverk som gir sommerjobb og første jobb.

Viktigheten av å være skoleflink! Ta en tur ut av lærerværelset og inn i virkeligheten og inn næringslivet! De etterspør ikke folk som er flinke til å pugge. Som er flinke til å vite hva eksaminator spør etter. De etterspør kompetanse, produksjonsevne og gjennomføringskraft. Skoleflinkhet gir ingen pekepinn på dette.

Jeg aner konturene av ein smule misunnelse, uviss på hva.
Jeg aner konturene av en Larson som anser at veien til "suksess" er å bli dyktig i ryggsleiking....
Hva med noe så hederlig som betydningen av evnen til å arbeide hardt og målrettet?
Det har, så vidt jeg kan erindre, aldri vært en negativ kvalitet, verken i studier eller arbeidslivet. Og det er helt klart en viktig døråpner, i den forstand at man står sterkere ifht å kunne pense seg selv inn på det fagfeltet man nå måtte ha lyst til å tjene til salt i såret i.
At der finnes en del som "melker systemet", det vil man dessverre aldri bli helt kvitt - men det er lov, og forhåpentligvis også ønskelig, at man motarbeider den biten.
Vi har gjerne litt å lære ifht mentaliteten som sies å skulle være viktig i USA; nemlig at man langt på vei er sin egen lykkes smed.
JEG foretrekker i alle fall den mentaliteten fremfor å skulle skånes på linje med Siddhartha Gautama......

mvh
Proffen

Og dine anelser er skivebom, som det normalt er med anelser.

Ingen har sagt at å være skoleflink er en negativ kvalitet. Det er bare ikke den über-kvaliteten som lærere sier. Lærerne elsker det jo, for det gir dem jo positive feedback på at de gjør en god jobb som lærer. Eleven dems får gode karakterer.
Hardt og målrettet arbeid blir belønnet tilfeldig. Verden er urettferdig. Det er hva lærerne bør fortelle elevene. At det viktigste de gjør i sin tid på skolen er å skaffe seg yrkeserfaring via deltidsjobb og sommerjobb. Karakterer betyr nada for at du er kandidaten som får jobbtilbudet. Er det flust av søkere så er det en del av førstesilingen. og har du først landet en jobb så er det absolutt ingen som ser på vitnemålet noen gang igjen.

Den gangen jeg så på vitnemål fra VGS så telte fravær mer enn karaktersnittet når det ble tatt en endelig beslutning. og tilknytning til nærmiljøet. Det var en kandiat med solid snitt, nærmere 5, men kom fra en annen lokasjon og hadde høyt fravær. han ble ikke kalt inn til intervju for lærlingestillingen. Det var en kandidat som vaket rundt 3.


Så når lærerne messer om at hardt og målrettet arbeid åpner dører så er det å spre løgner. Du kan arbeide så hardt og målrettet som den beste på kullet, men det gir deg ikke nødvendigvis noen jobb. Det er andre tiltak som er mye viktigere.

Hardt og målrettet arbeid åpner dører, ferdig med det. Men det garanterer ikke drømmejobben.
Det virker jo ellers som om du kjenner flust med lærere, Larson, men det er mulig du ikke følger godt nok med i timen når diskusjoner føres....
Uber-kvalitet? Hvem har snakket om det? Ingen her, så vidt jeg har registrert.
Og det er vel strengt tatt en god indikator på at lærere gjør jobben sin på en tilfredsstillende måte, dersom eleven kan slå i bordet med gode karakterer. Men man skal da selvsagt også berømme eleven for å ha vist både god innsats, riktig holdning - og så regner jeg med at det på toppen av alt fører til at eleven går videre i livet med økt indre motivasjon..... Da kan man snakke om at snøballen har begynt å rulle i riktig retning.

mvh
Proffen

Nettopp. Lærere maser om viktigheten av gode karakterer, fordi det gir læreren en god følelse av en godt fullført jobb. Eleven fikk god karakter, så derfor gjorde jeg som lærer en god jobb.

Skolens viktigste jobb er å forberede eleven på voksenlivet. Ved å spre løgner om at gode karakterer er en døråpner så gjør dere han en solid bjørnetjeneste, fordi eleven da fortsetter å satse på karakterer og nedprioriterer annet som er så innmari viktig. nettverksbygging, sosialt liv osv. Studenten har tross alt gjennom 9 år blitt fortalt viktigheten om karakterer. Ingen gode karakterer - intet godt liv, ikke sant. Ikke lett å u-lære noe sånt.

 

[weld77]

Jeg kjenner ingen - absolutt ingen - som har fått sin første jobb etter universitetet pga bekjentskaper. Alle jeg studerte sammen med søkte jobber, dro på intervjuer og gjorde det man vanligvis gjør.

Om det er noe sted gode karakterer er en døråpner så er det på videregående. At noen kommer inn på et lukket og lukrativt høyskole-/universitetssstudium på bekjentskaper i Norge eksisterer vel knapt, der er det Samordna Opptak som gjelder. Ingen mengde sosialisering og networking kan kompensere for dette. Som nenvt betyr fullført videregående absolutt ingen ting.

 

[Dr Dong]

Og dine anelser er skivebom, som det normalt er med anelser.

Ingen har sagt at å være skoleflink er en negativ kvalitet. Det er bare ikke den über-kvaliteten som lærere sier. Lærerne elsker det jo, for det gir dem jo positive feedback på at de gjør en god jobb som lærer. Eleven dems får gode karakterer.
Hardt og målrettet arbeid blir belønnet tilfeldig. Verden er urettferdig. Det er hva lærerne bør fortelle elevene. At det viktigste de gjør i sin tid på skolen er å skaffe seg yrkeserfaring via deltidsjobb og sommerjobb. Karakterer betyr nada for at du er kandidaten som får jobbtilbudet. Er det flust av søkere så er det en del av førstesilingen. og har du først landet en jobb så er det absolutt ingen som ser på vitnemålet noen gang igjen.

Den gangen jeg så på vitnemål fra VGS så telte fravær mer enn karaktersnittet når det ble tatt en endelig beslutning. og tilknytning til nærmiljøet. Det var en kandiat med solid snitt, nærmere 5, men kom fra en annen lokasjon og hadde høyt fravær. han ble ikke kalt inn til intervju for lærlingestillingen. Det var en kandidat som vaket rundt 3.


Så når lærerne messer om at hardt og målrettet arbeid åpner dører så er det å spre løgner. Du kan arbeide så hardt og målrettet som den beste på kullet, men det gir deg ikke nødvendigvis noen jobb. Det er andre tiltak som er mye viktigere.

Hardt og målrettet arbeid åpner dører, ferdig med det. Men det garanterer ikke drømmejobben.
Det virker jo ellers som om du kjenner flust med lærere, Larson, men det er mulig du ikke følger godt nok med i timen når diskusjoner føres....
Uber-kvalitet? Hvem har snakket om det? Ingen her, så vidt jeg har registrert.
Og det er vel strengt tatt en god indikator på at lærere gjør jobben sin på en tilfredsstillende måte, dersom eleven kan slå i bordet med gode karakterer. Men man skal da selvsagt også berømme eleven for å ha vist både god innsats, riktig holdning - og så regner jeg med at det på toppen av alt fører til at eleven går videre i livet med økt indre motivasjon..... Da kan man snakke om at snøballen har begynt å rulle i riktig retning.

mvh
Proffen

Nettopp. Lærere maser om viktigheten av gode karakterer, fordi det gir læreren en god følelse av en godt fullført jobb. Eleven fikk god karakter, så derfor gjorde jeg som lærer en god jobb.

Skolens viktigste jobb er å forberede eleven på voksenlivet. Ved å spre løgner om at gode karakterer er en døråpner så gjør dere han en solid bjørnetjeneste, fordi eleven da fortsetter å satse på karakterer og nedprioriterer annet som er så innmari viktig. nettverksbygging, sosialt liv osv. Studenten har tross alt gjennom 9 år blitt fortalt viktigheten om karakterer. Ingen gode karakterer - intet godt liv, ikke sant. Ikke lett å u-lære noe sånt.

Skolens viktigste jobb er å lære elevene et fag.
Hvor har du det fra at gode karakterer ikke har en positiv betydning for å få seg jobb?
Så skolen burde satse på undervisning i nettverksbygging og sosialt liv fremfor biologi, geografi, matematikk, fysikk etc.

Og hvor er motsetningen mellom gode kunnskaper i gangetabell og alt det andre du snakker om?

 

[Larson]

Jeg har aldri påstått at det er umenneskelig å få seg en akademisk grad. Jeg bare er uenig med ditt utsagn om at det letteste er å komme inn. At det å fullføre ikke krever noe, og at alle kan gjøre det.

Siden du har gjentatt dette såpass mange ganger og åpenbart ikke har skjønt poenget skal jeg prøve å illustrere det med et enkelt eksempel som endatil er litt personlig: Det norske medisinstudiet. Det er som kjent vanskelig å komme inn på siden det er mange søkere til relativt få plasser. Krever høye snitt. Det burde være mulig å skjønne at et lass av de folkene som ikke kom inn greit hadde fullført om de faktisk hadde kommet inn. Det er ikke slik at medisin er den mest krevende akademiske aktiviteten man kan begi seg inn på her i landet.

Min søster kom ikke inn på medisin i Norge til tross for ganske gode karakterer fra videregående (eller ekstremt bra som du ville sagt, over 5 i snitt). Hun søkte en rekke universiteter i Tyskland. En dag ringte telefonen fra universitetet i Kiel. Hun kunne starte. Om en uke. Jeg er relativt habil i Tysk, hadde jeg ikke vært det eller ikke vært hjemme akkurat da hadde hun neppe kommet inn, de hadde ikke Samordna Opptak i Tyskland for over 20 år siden. Mamma og pappa var begge tysklærere så mitt hovedbidrag var strengt tatt å være hjmme og ta telefonen som kom.

Å bestå medisin i Tyskland var, i følge min søster, mye vanskeligere enn å gjøre det samme i Norge. Ikke fordi kroppen er annerledes enn i Norge eller fordi selve innholdet i utdannelsen er særlig annerledes, men fordi systemet baserte seg på færre eksamener med en enorm pensummengde, og strøk man var man mer eller mindre fucked. Ikke som her i landet hvor man stort sett kan prøve flere ganger (jeg kjenner ikke til medisin spesifikt i Norge, men på Gløshaugen var "sommerlekene" slang for de som strøk og tok eksamen på nytt i sommerferien).

Min søster hadde garantert fullført medisin i Norge. Utdannelsen ville endatil foregått på morsmålet hennes. Men hun kom altså ikke inn.

Det er poenget mitt. Nåløyet er å komme seg inn på det man vil inn på. Ikke å komme seg ut når man først er inne. Selv med begrensede evner og hederlig innsats kommer man seg stort sett gjennom. Er man i tillegg flink kan man surfe gjennom til et ganske anstendig sluttresultat. Skal man gjøre det bra må det som regel en del innsats til.

Nå er vel ikke medisin særlig representativ for opptaksreglene i Norge? Måten folk kommer inn på medisin på er å ta om igjen fag som privatist, sørge for alle mulige bonuspoeng for realfag, ta 60 SP eller et år i forsvaret for ytterligere bonuspoeng og 4 år med alderspoeng. Det gir deg 8 + 4 + 2 bonuspoeng, så da kreves "kun" snitt på rundt 5.2. Null problem hvis man virkelig vil inn og har talenter. Det tar bare 5 år å vente på alderspoengene.

Det er allikevel absolutt ingen plankekjøring å komme seg gjennom studiene. Ståkarakter for enkelte legefag er 80% og obligatorisk oppmøte på dagtid. Det er hardt arbeid!

ja, på gløshaugen så hadde de den tåpelige regelen om at besto du eksamen så fikk du ikke lov til å konte, gjøre nytt forsøk. Så folk oppdaget de ville få en dårlig karakter, leverte blankt for å få lov til å gjøre nytt forsøk. Hadde de gjort et ærlig forsøk kunne de kanskje fått en god karakter. hvem vet. Eller god nok karakter til å gå videre.

Med det norske systemet, hvem har bestemt at den beste legen er vedkommende som klarer å få 5.2-5.5 i snitt, egentlig. Empati, evne til å lytte osv osv er viktige egenskaper som ikke måles.

Opptaksprøve, motivasjonsbrev, anbefalingsbrev og karaktersnitt er ting som burde benyttes. I Norge benyttes kun karakterer dessverre. Det gjør at mange dyktige kandidater ikke når frem. Det gjelder alle studier. Hvorfor skal nynorskkarakteren telle like mye som mattekarakteren når du skal inn på mattestudier? tull og tøys.

 

[Larson]

Og dine anelser er skivebom, som det normalt er med anelser.

Ingen har sagt at å være skoleflink er en negativ kvalitet. Det er bare ikke den über-kvaliteten som lærere sier. Lærerne elsker det jo, for det gir dem jo positive feedback på at de gjør en god jobb som lærer. Eleven dems får gode karakterer.
Hardt og målrettet arbeid blir belønnet tilfeldig. Verden er urettferdig. Det er hva lærerne bør fortelle elevene. At det viktigste de gjør i sin tid på skolen er å skaffe seg yrkeserfaring via deltidsjobb og sommerjobb. Karakterer betyr nada for at du er kandidaten som får jobbtilbudet. Er det flust av søkere så er det en del av førstesilingen. og har du først landet en jobb så er det absolutt ingen som ser på vitnemålet noen gang igjen.

Den gangen jeg så på vitnemål fra VGS så telte fravær mer enn karaktersnittet når det ble tatt en endelig beslutning. og tilknytning til nærmiljøet. Det var en kandiat med solid snitt, nærmere 5, men kom fra en annen lokasjon og hadde høyt fravær. han ble ikke kalt inn til intervju for lærlingestillingen. Det var en kandidat som vaket rundt 3.


Så når lærerne messer om at hardt og målrettet arbeid åpner dører så er det å spre løgner. Du kan arbeide så hardt og målrettet som den beste på kullet, men det gir deg ikke nødvendigvis noen jobb. Det er andre tiltak som er mye viktigere.

Hardt og målrettet arbeid åpner dører, ferdig med det. Men det garanterer ikke drømmejobben.
Det virker jo ellers som om du kjenner flust med lærere, Larson, men det er mulig du ikke følger godt nok med i timen når diskusjoner føres....
Uber-kvalitet? Hvem har snakket om det? Ingen her, så vidt jeg har registrert.
Og det er vel strengt tatt en god indikator på at lærere gjør jobben sin på en tilfredsstillende måte, dersom eleven kan slå i bordet med gode karakterer. Men man skal da selvsagt også berømme eleven for å ha vist både god innsats, riktig holdning - og så regner jeg med at det på toppen av alt fører til at eleven går videre i livet med økt indre motivasjon..... Da kan man snakke om at snøballen har begynt å rulle i riktig retning.

mvh
Proffen

Nettopp. Lærere maser om viktigheten av gode karakterer, fordi det gir læreren en god følelse av en godt fullført jobb. Eleven fikk god karakter, så derfor gjorde jeg som lærer en god jobb.

Skolens viktigste jobb er å forberede eleven på voksenlivet. Ved å spre løgner om at gode karakterer er en døråpner så gjør dere han en solid bjørnetjeneste, fordi eleven da fortsetter å satse på karakterer og nedprioriterer annet som er så innmari viktig. nettverksbygging, sosialt liv osv. Studenten har tross alt gjennom 9 år blitt fortalt viktigheten om karakterer. Ingen gode karakterer - intet godt liv, ikke sant. Ikke lett å u-lære noe sånt.

Skolens viktigste jobb er å lære elevene et fag.
Hvor har du det fra at gode karakterer ikke har en positiv betydning for å få seg jobb?
Så skolen burde satse på undervisning i nettverksbygging og sosialt liv fremfor biologi, geografi, matematikk, fysikk etc.

Og hvor er motsetningen mellom gode kunnskaper i gangetabell og alt det andre du snakker om?

Ikke vri på hva jeg sier. Gode karakterer er et pluss, men lærere sier at gode karakterer er hva som skal til for å åpne dører. Det er direkte feil og med den løgnen innabords vil mange studenter ta feil valg. De vil prioritere vekk nettverksbyggingen og kun fokusere på fag og lesing. Flytte til studiestedet, eller bo hjemme med foreldre? spare noen penger og bor hjemme! Julebord med studentene? ikke viktig! Jeg har eksamen om 7 dager. Må lese på den! Sånne valg er det fryktelig mange studenter som tar. Eller styreverv i studentfagforeningen? Ikke viktig. Må prioritere lesing til eksamen og gode karakterer.

Ja, skolen burde helt klart tilby noe innenfor nettverksbygging, kanskje også noe om sosialt liv også. Per i dag så er alt dette overlatt til foreldrene til eleven. F.eks. etiquette var(er?) et obligatorisk fag på krigsskolen. Og ikke minst styrke rådgivertjenesten slik at alle elever kan gjøre et informert valg da de søker karriereretning.

 

[weld77]

Son sagt: At alt mulig annet enn karakterer er viktig er den største bløffen på universitetene og det som holder studentlivet gående. Jeg kjenner mange folk som viet en stor del av sin studietid til utenomfaglige aktiviteter. Fellesnevneren for de er at de brukte lengre tid på å komme seg dit de som faktisk studere og fullførte på normert tid gjorde - med et par eksepsjonelle unntak.

Ikke faen om en arbeidsgiver er imponert over at man var aktiv i en eller annen forening eller brukte mye tid på studentersamfunnet / samfundet. Jeg har sett nok grovsortering av søkere til å skjønne såpass. I noen eksepsjonelle tilfeller greit nok - å være leder av UKA i Trondheim eller ansvarlig for økonomien teller nok, å ha brukt fire uker av studiene på å selge øl der teller ikke.

Er det noe det er nok av på universitetene er det ting man kan drive med istedenfor/ ved siden av å studere.

 

[Larson]

Jeg kjenner ingen - absolutt ingen - som har fått sin første jobb etter universitetet pga bekjentskaper. Alle jeg studerte sammen med søkte jobber, dro på intervjuer og gjorde det man vanligvis gjør.

Om det er noe sted gode karakterer er en døråpner så er det på videregående. At noen kommer inn på et lukket og lukrativt høyskole-/universitetssstudium på bekjentskaper i Norge eksisterer vel knapt, der er det Samordna Opptak som gjelder. Ingen mengde sosialisering og networking kan kompensere for dette. Som nenvt betyr fullført videregående absolutt ingen ting.

og hvordan fikk de disse intervjuene? absolutt ingen fikk intervju via nettverket sitt? Det tror du selv ikke på, gjør du? Og absolutt ingen anbefalte en tidligere medstudent når nestemann skulle ansettes når det var opptur i konjukturene. Eller ingen fra NTNU ansetter kun folk som også kommer fra NTNU?

Sant det med samordna opptak, men det er ikke pottetett. Har du ikke karakterene du trenger for opptak på studiet du ønsker å komme inn på. Ingen krise. Du kommer inn på annet studium på samme sted og melder overgang etter første eller andre året. Er du først tatt opp, så er du innenfor. Noen må selvsagt fortelle deg om denne metoden. Nettverk. Og selvsagt må man ha prestert noe på studiet. Tonnevis av felles grunnleggende fag man skal gjennom og valgfag. Taper ikke særlig med tid.

Fungerer selvsagt ikke på studier som medisin, tannlege eller psykologi. Da var en metode å ta 2-3 år ute i Ungarn eller polen eller hvor det var og så melde overgang tilbake til Norge. Mulig denne ruten er tettet nå.

 

[weld77]

Kan kanskje få et intervju via nettverk uten at jeg selv har sett eksempler på det, men derfra til jobb er er bra stykke i et felt med mange kandidater. Det jeg har sett så blir alt tatt fra søknader og har man dårlige karakterer havner man automatisk i «nei» - haugen. Om alt var nettverk så er det jo ingen vits i å lyse ut stillingen i første omgang. Det tar veldig mye interne ressurser å forholde seg til hundrevis av søkere, hvorav er titalls skal på intervju og av de igjen skal noen på andre gangs intervju og av de igjen skal noen få kanskje på tredje og fjerde runde. Ingen gjør dette for å liksom ha hatt en fair prosess.

Tro det eller ei - men høyt profilerte arbeidsplasser tar faktisk ansettelser svært seriøst. Det tar lang tid å lære opp noen og siden vi er i Norge er det ikke helt kulturen å sparke noen.

 

[Larson]

Son sagt: At alt mulig annet enn karakterer er viktig er den største bløffen på universitetene og det som holder studentlivet gående. Jeg kjenner mange folk som viet en stor del av sin studietid til utenomfaglige aktiviteter. Fellesnevneren for de er at de brukte lengre tid på å komme seg dit de som faktisk studere og fullførte på normert tid gjorde - med et par eksepsjonelle unntak.

Ikke faen om en arbeidsgiver er imponert over at man var aktiv i en eller annen forening eller brukte mye tid på studentersamfunnet / samfundet. Jeg har sett nok grovsortering av søkere til å skjønne såpass. I noen eksepsjonelle tilfeller greit nok - å være leder av UKA i Trondheim eller ansvarlig for økonomien teller nok, å ha brukt fire uker av studiene på å selge øl der teller ikke.

Er det noe det er nok av på universitetene er det ting man kan drive med istedenfor/ ved siden av å studere.

Da anbefaler jeg at du tar en prat med Statoil og deres rekrutteringsavdeling. Der står det svart på hvitt at utenomfaglige aktiviteter er et stort pluss. Og med det spesifiserer de ting som verv, deltidsjobb osv. Det samme gjelder de fleste andre større bedrifter i Norge.

Og litt mer langsiktig enn din første jobb. Hva har du igjen for. Vervet i tekna og nettverket du bygde deg der, eller karakterne som ingen gidder å titte på, fordi de heller vil vite hva du gjør i nåværende jobb.

At noen bruker lenger tid enn normert er ingen skandale. Vi har det ikke travelt i livet. Å komme først frem er ikke målet, selv om det er hva man lærer på VGS. Fullfører du ikke høyere utdanning på normert tid så er du en taper, er holdningen VGS innprenter deg med. Livet er for de fleste mer komplisert enn som så.

 

[Larson]

Kan kanskje få et intervju via nettverk uten at jeg selv har sett eksempler på det, men derfra til jobb er er bra stykke i et felt med mange kandidater. Det jeg har sett så blir alt tatt fra søknader og har man dårlige karakterer havner man automatisk i «nei» - haugen. Om alt var nettverk så er det jo ingen vits i å lyse ut stillingen i første omgang. Det tar veldig mye interne ressurser å forholde seg til hundrevis av søkere, hvorav er titalls skal på intervju og av de igjen skal noen på andre gangs intervju og av de igjen skal noen få kanskje på tredje og fjerde runde. Ingen gjør dette for å liksom ha hatt en fair prosess.

Tro det eller ei - men høyt profilerte arbeidsplasser tar faktisk ansettelser svært seriøst. Det tar lang tid å lære opp noen og siden vi er i Norge er det ikke helt kulturen å sparke noen.

BINGO! 6 av 10 stillinger lyses ikke ut!

 

[weld77]

At noe står på sidene er ikke det samme som at det er sant. Får man hundrevis eller tusenvis av søknader må man grovsortere. Å ha drevet med andre ring er et pluss, ikke et substitutt. Det hjelper ikke om resultatene på studiene er begredelige. Karakterer er en indikator på evnen til å ta til seg lærdom, som er hva man faktisk må drive med. Om det viktige var å drive med alt mulig annet kunne man jo bare droppet å studere i utgangspunktet. Du skjønner vel dissonansen i «må ha mastergrad» og «utenomfaglige aktiviteter vil bli vektlagt»? Enhver rekrutterer vet at Gud og hvermann klarer å få en mastergrad om de vil - følgelig er det ingen kvalifikasjon i seg selv. Det er er krav om å ha bevist en viss faglig dyktighet.

 

[Larson]

At noe står på sidene er ikke det samme som at det er sant. Får man hundrevis eller tusenvis av søknader må man grovsortere. Å ha drevet med andre ring er et pluss, ikke et substitutt. Det hjelper ikke om resultatene på studiene er begredelige. Karakterer er en indikator på evnen til å ta til seg lærdom, som er hva man faktisk må drive med. Om det viktige var å drive med alt mulig annet kunne man jo bare droppet å studere i utgangspunktet. Du skjønner vel dissonansen i «må ha mastergrad» og «utenomfaglige aktiviteter vil bli vektlagt»? Enhver rekrutterer vet at Gud og hvermann klarer å få en mastergrad om de vil - følgelig er det ingen kvalifikasjon i seg selv. Det er er krav om å ha bevist en viss faglig dyktighet.

Ja, statoil grovsorterer. De skriver på sidene sine at de må ha B i snitt. Det er rimelig bra, ikke sant? Men har du bare B i snitt uten å ha gjort noe annet, så når du fortsatt ikke opp.


En fullført mastergrad er ingen kvalifikasjon i seg selv? Det var det med sølvskje i munnviken.

 

[weld77]

Igjen, å bestå en master er ikke vanskelig. Har man klart en bachelor klarer man også en master. Jeg har vanskelig for å se at en dårlig master gir noe konkurransefortrinn. Er krav om mastergrad er implisitt også er krav om gode karakterer.

 

[Proffen]

"Jordbørplukkerne og renholdsarbeiderne tjener så rævva at få nordmenn ønsker å ta jobben" sier du, Larson.

NETTOPP! Det er gjerne mer lukrativt å nave......(men den diskusjonen trodde og håpet jeg at vi var ferdig med!)

mvh
Proffen

Skivebom igjen. Det er ikke lukrativt å gå på nav. Spør dem hvilken karriere de får av å gå der. Eller spør weld om hva han synes når han skal ansette. Hull på CV-en eller jordbærplukking om sommeren. Hvilken kandidat blir kalt inn? NAV-penger får du kun om du har aktivitetsplan og den må du følge opp. NAV-penger er tidsbegrenset.

NAV er ei krykke for å hjelpe folk gjennom en tøff tid. De færreste ønsker å hoppe rundt på krykker resten av livet.

Det er intet mindre enn skremmende hvor naiv du fremstår, Larson!

mvh
PRoffen

 

[Larson]

"Jordbørplukkerne og renholdsarbeiderne tjener så rævva at få nordmenn ønsker å ta jobben" sier du, Larson.

NETTOPP! Det er gjerne mer lukrativt å nave......(men den diskusjonen trodde og håpet jeg at vi var ferdig med!)

mvh
Proffen

Skivebom igjen. Det er ikke lukrativt å gå på nav. Spør dem hvilken karriere de får av å gå der. Eller spør weld om hva han synes når han skal ansette. Hull på CV-en eller jordbærplukking om sommeren. Hvilken kandidat blir kalt inn? NAV-penger får du kun om du har aktivitetsplan og den må du følge opp. NAV-penger er tidsbegrenset.

NAV er ei krykke for å hjelpe folk gjennom en tøff tid. De færreste ønsker å hoppe rundt på krykker resten av livet.

Det er intet mindre enn skremmende hvor naiv du fremstår, Larson!

mvh
PRoffen

Beklager å si det, men du fremstår som kunnskapsløs om hva NAV handler om, hvilke krav som stilles og hvilke rettigheter man har (og ikke har).

Du kjenner til noen personer som har skrytt på seg at de vil heller på NAV enn å jobbe. Du tar dems ord for god fisk og tror at dette er hva NAV handler om. Og du kaller andre for naive?

 

[Gjestemedlem]

du fremstår som

Du er klar over at dette alene forklarer hvorfor du aldri helt har lagt fra deg misnøyen med dem som så på karakteren 4 som et aller minste multiplum for noe annet enn kassen på Rimi, en vaskejobb eller som konsulent for den lokale kommunen i byggesaker.

Litt selvrefleksjon etterlyses. Terger egentlig ikke, bare ser en forknytt ensporethet som ikke er på vei til noe ønskelig.

Eller tl;dr

hva mener Du med 'fremstår' som noen mer enn .. 'hææh?'