Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Dr Dong]

Ah, rettigheter og plikter. Er dette symptomatisk?

«At ytterdørene låses når timen starter er ikke holdbart. Skoleledelsen tar fra oss retten til læring, sier elevrådslederen ved Hellerud videregående skole.»

http://www.dagbladet.no/a/20611138/

Men nå er vel både skole og universitet på vei til å definere seg som en serviceinstitusjon…

 

[otare]

Så den der for en stund tilbake. Ganske utrolig. Hva med de elevene som faktisk gjør sin plikt og møter opp til rett tid (flertallet)? Har ikke de rett til å få en full skoledag, eller skal man bare akseptere at noen få som kommer for sent skal frata dem viktig skoletid? Elever som kommer slengende inn i klasserommet 5 min etter at timen har startetskaper uro og ødelegger minst 10 min av en skoletime - altså over 20% av timen.
Jeg blir provosert av slike utsagn.

 

[Slubbert]

Kan ikke si at jeg har noe tro på spanskerørskolen, men det er jo symptomatisk for Norge at man dyrker middelmådigheten. Målet er at flest mulig skal bli middelmådige og det er lite fokus på eller incentivering til å prestere. Det er bare i idretten at det er lov å vinne her til lands, fordi at noen vinner også betyr at noen taper. En mer konkurranseorientert skole hadde garantert vært mer motiverende, det er en banal menneskelig egenskap at man ikke yter uten å få noe igjen for det.

Å belønne gode prestasjoner hadde vært noe å kikke på, disiplinfokuset er imo en blindvei, det skaper bare folk som adlyder ordrer og ikke stiller spørmål.

 

[nb]

Pappa er pensjonert gymnaslærer, han gikk av for 10 år siden eller deromkring. Han praktiserte følgende prinsipper:
- dersom du har mer enn 15% fravær uten gyldig grunn får du ikke standpunktkarakter. Og nei, at det har gått mye tid på å sitte i russestyret hjelper dessverre ikke
- den som kommer til klasserommet senere enn pappa får "komme for sent - merknad". Jeg husker ikke om han låste døren innimellom, men ville ikke overraske meg. Logikken var enkel, lærerommet lå i maksimal avstand fra klasserommene, så det var ingen grunn til at noen skulle komme senere etter at det ringte inn.
- om eleven har møtt til timene og oppført seg noenlunde ordentlig, får vedkommende ståkarakter uansett hva de faglige prestasjonene måtte tilsi. Klarer man ikke å stå i norsk på gymnaset er verken vedkommende eller samfunnet tjent med at vedkommende skal kaste bort et helt år på å ta et fag på ny.
- jevn sjekking av at folk faktisk gjør det de skal, enkelt gjennomført ved å spørre andre enn de som rekker opp hånden.

Var neppe den mest populære læreren på skolen, men elevene hans gjorde i alle fall leksene og fant fort ut at det var en dårlig ide å stille uforberedt til timene (det var dog ok om man på forhånd sa at man ikke var forberedt av en eller annen grunn). Listen over folk som har sagt til meg i ettertid at de ikke synest det var så morsomt der og da, så innser de i alle fall i ettertid at de faktisk lærte noe i timene hans, og det må jo være hovedpoenget.

Hans godt bevarte hemmlighet var at var på den snille siden i karaktersettingen sin.

 

[ArtDeco]

Jeg synes lærerne og skolen generelt er dyktige til å gi ungene faglig og sosial kompetanse. Vi har fire unger som alle gjør det godt på skolen, til tross for ADHD/Lett autisme og andre utfordringer.
De 3 eldste har gode karakterer, den yngste ligger godt an.
Skolen er langt fra perfekt, ikke lærerne heller, men jeg er imponert over hva de får ut av det materialet de får inn. Og ikke minst de foreldrene de må forholde seg til.
Foreldrene flest har ikke peiling på hva som er best for ungene. Unger fores med smågodt, video, Internett og spill hele uka, og skal de på trening må de kjøres. Foreldrene tar i liten grad konflikter med ungene, og de gidder ikke engang følge opp lekser, men overlater det til leksehjelpen.
I vår 2. klasse er det en unge som ikke går på leksehjelp.
Når elevene etterhvert gjør det dårligere på skolen klager foreldrene på gjerne på lærerne.
Det er gått så langt at ethvert tenkelig problem med unger i skolealder har blitt skolens ansvar.
Det er det selvfølgelig ikke. Det er foreldrenes.


Man burde diskutere dårlig kvalitet på norske foreldre.

 

[vredensgnag]

Kan ikke si at jeg har noe tro på spanskerørskolen, men det er jo symptomatisk for Norge at man dyrker middelmådigheten. Målet er at flest mulig skal bli middelmådige og det er lite fokus på eller incentivering til å prestere. Det er bare i idretten at det er lov å vinne her til lands, fordi at noen vinner også betyr at noen taper. En mer konkurranseorientert skole hadde garantert vært mer motiverende, det er en banal menneskelig egenskap at man ikke yter uten å få noe igjen for det.

Å belønne gode prestasjoner hadde vært noe å kikke på, disiplinfokuset er imo en blindvei, det skaper bare folk som adlyder ordrer og ikke stiller spørmål.

Ingen vil ha preussisk disiplinskole med spanskrør. Så her overdriver du.

Men å kultivere respekt for læring, og hvilket ansvar som ligger i oppgaven, for både lærer og elev, er ikke så dumt. Dagens klasserom er et ambulerende skrålereir med høy distraksjonsfaktor og utstrakt samvirke på tvers av fag. Hvordan man måler progresjon eller innlæring der må forbli et mysterium.
Vi bor tross alt i et land der siste års videregående er en stor festforberedelse, og der festen er lagt i eksamensperioden.

Disse skal slippes løs på samfunnet en dag, og det burde gi grunn til ettertanke. Når selv Accenture ikke klarer å få et enkelt innleveringssystem via data til å fungere, og når det påstås at bestillerne ikke har filla peiling på hva de har for behov - kan vi sikkert utlede et og annet om hvor mye er på vei derav.

Så noen ganger kan det være nyttig å ha noen helt klare retningslinjer å holde seg til, og forventninger å oppfylle, uten at det skal komme kommentarer om "disiplin og spanskrør" av den grunn.

Vi har nok tråder her inne der folk bejubler idiotien som rettesnor i livet, så man kan forestille seg hvordan det egentlig forholder seg - "let's be careful out there."

 

[BT]

Mitt inntrykk er at det er alt for enkelt på grunnskolen. I alle fall fikk størstegutten min sjokk da han begynte på videregående. Han var ikke vant til å ta et tak. Men jeg vet ikke om det er generelt eller om det er speielt for ungdomsskolen han gikk på.

 

[vredensgnag]

[No message]

 

[bambadoo]

;D ;D

 

[emotikon]

Mitt inntrykk er at det er alt for enkelt på grunnskolen. I alle fall fikk størstegutten min sjokk da han begynte på videregående. Han var ikke vant til å ta et tak. Men jeg vet ikke om det er generelt eller om det er speielt for ungdomsskolen han gikk på.

En forklaring kan også være at poden din var så oppegående og fulgte så godt med i grunnskoleårene at han slapp å anstrenge seg - for så å MÅTTE gjøre mer "beviselige" gjøremål på videregående. Har sett en del eksempel på dette opp gjennom årene. Hadde også ei slik i hus. Og hun forklarte det omtrent på denne måten.
Men ja, min mening og erfaring er at for veldig mange er noen av årene i grunnskolen, tidtrøyte.

 

[Slubbert]

Når selv Accenture ikke klarer å få et enkelt innleveringssystem via data til å fungere, og når det påstås at bestillerne ikke har filla peiling på hva de har for behov - kan vi sikkert utlede et og annet om hvor mye er på vei derav.

Kinesiske ingeniører jobber dobbelt så mye og er dobbelt så gode i matte som norske, men er de mer produktive? Min erfaring er nei, fordi de ikke har lært selvstendig tenking, de har ikke lært å være kreative, tenke "out of the box" eller å stille kritiske spørsmål. Hvis en overordnet sier noe så er det riktig, uansett, hierarkiet er beinhardt.

Å adlyde autoriteter er en sterkt overvurdert egenskap.

 

[nb]

De fleste møter en eller annen vegg en eller annen gang. Der jeg studerte var det temmelig vanskelig å komme inn, så godt som alle som gikk der hadde over 5 i snitt fra videregående. Likevel var det mange som fikk alvorlige problemer da første mattekurs traff de - dette til tross for at det ble innført svært lite konseptuelt nytt, rekker var eneste tema i kurset som ikke var behandlet i 3MN som det het den gangen.

Jeg var for øvrig stud. ass (les: hjelpelærer på gruppeundervisning) i matematikk mens jeg studerte - dette var på Gløshaugen, så det var folk som faktisk skulle studere realfag. Matematikkunnskapene til en del i gruppen min var sjokkerende dårlige - de kom fra en av linjene hvor det var rimelig enkelt å komme inn, men hvordan noen av den gjengen skulle fullføre fem års studier hvor det tross alt forekommer en del tall er for meg et mysterium.

 

[vredensgnag]

Når selv Accenture ikke klarer å få et enkelt innleveringssystem via data til å fungere, og når det påstås at bestillerne ikke har filla peiling på hva de har for behov - kan vi sikkert utlede et og annet om hvor mye er på vei derav.

Kinesiske ingeniører jobber dobbelt så mye og er dobbelt så gode i matte som norske, men er de mer produktive? Min erfaring er nei, fordi de ikke har lært selvstendig tenking, de har ikke lært å være kreative, tenke "out of the box" eller å stille kritiske spørsmål. Hvis en overordnet sier noe så er det riktig, uansett, hierarkiet er beinhardt.

Å adlyde autoriteter er en sterkt overvurdert egenskap.

Du setter vognen foran hesten, Slubbert. Selvstendig tenking er uten verdi om den anvendes på sludder, og i tillegg fremfører du en påstand om kinesere som er en myte.

Har man et godt fundament (vognen) så har man også et bedre grunnlag for å føre den dit man vil (hesten), eller for den saks skyld en dag innse at man bør finne på noe som kombinerer hest og vogn, uten å trenge gress. (Selv om jeg nå registrerer at vi er begynt å mate biler med biodrivstoff...)

Elevene kan ha så sterk vilje at de spinner, om de ikke har nødvendige forkunnskaper (som evne til kritisk tenking) står de fast. De kommer ut av skolen med enorme forventninger og minimale forkunnskaper sammenlignet med dem de skal konkurrere mot, og som du kan se på forsiden av Aftenposten online akkurat nå, så gidder de ikke å vente på fruktene av sin ikke-eksisterende innsats.

Nå husker jeg ikke prosentandelen, men tror det var seks av ti elever som skulle "bli kjendis" da de ble spurt om yrkesmål i en norsk undersøkelse. Mulig andelen jeg husker er feil, men resultatet var lattervekkende.

Vi lever i en tid da man kan bli Altinn-Kenneth på en dag, så hvem vet?

 

[BT]

Mitt inntrykk er at det er alt for enkelt på grunnskolen. I alle fall fikk størstegutten min sjokk da han begynte på videregående. Han var ikke vant til å ta et tak. Men jeg vet ikke om det er generelt eller om det er speielt for ungdomsskolen han gikk på.

En forklaring kan også være at poden din var så oppegående og fulgte så godt med i grunnskoleårene at han slapp å anstrenge seg - for så å MÅTTE gjøre mer "beviselige" gjøremål på videregående. Har sett en del eksempel på dette opp gjennom årene. Hadde også ei slik i hus. Og hun forklarte det omtrent på denne måten.
Men ja, min mening og erfaring er at for veldig mange er noen av årene i grunnskolen, tidtrøyte.

Ja, det er akkurat dette som er problemet. Det bør være en jevn økning, ikke et sjokk. Det er da de ramler av.

 

[Slubbert]

Du setter vognen foran hesten, Slubbert. Selvstendig tenking er uten verdi om den anvendes på sludder, og i tillegg fremfører du en påstand om kinesere som er en myte.

Det er en personlig erfaring, om det er en myte vet jeg ikke.

Elevene kan ha så sterk vilje at de spinner, om de ikke har nødvendige forkunnskaper (som evne til kritisk tenking) står de fast.

Åpenbart, og jeg mener som sagt at mer incentivering og konkurranse, dvs. belønning av prestasjoner, ville økt læringsgevinsten betraktelig. Mine minner fra egen utdanning er at motivasjon er alfa og omega, hvis du er motivert og liker det du driver med lærer du masse og gjør masse, hvis du ikke er motivert handler det bare om å slippe unna så mye som mulig.

Men om du bare blir en drone har det vel egentlig ikke så mye å si hva du har lært.

Nå husker jeg ikke prosentandelen, men tror det var seks av ti elever som skulle "bli kjendis" da de ble spurt om yrkesmål i en norsk undersøkelse. Mulig andelen jeg husker er feil, men resultatet var lattervekkende.

Synes ikke det er så fryktelig bekymringsverdig, ei heller russefeiringa som du nevner over, og som mange bruker for å eksemplifisere "samfunnets forfall". Jeg synes ikke denne romantiseringen av den staute og trauste arbeideren som bygger landet stein for stein er så mye å trakte etter, av de menneskene som har krysset min vei har de med en litt opprørsk og/eller eksperimentell bakgrunn ofte vært langt mer interessante mennesker enn streberne og de tradisjonelle flinkisene. Ja det er teit at russefeiringa er i eksamensperioden, men la nå ungdommen slå seg løs med litt hedensk synd. Den som aldri har gjort dumme ting har stort sett ikke lært så mye heller. Det er mer et problem at ungdom hele tiden skal passes på og dulles med, en tjueåring som flytter hjemmefra vet ofte knapt hvordan man skrur på en støvsuger.

 

[vredensgnag]

Muligens er det fysikkundervisningen man burde prioritere:

 

[Haavard]

Men skyld nå ikke alt på skolen da.

Håvard

 

[otare]

Nå husker jeg ikke prosentandelen, men tror det var seks av ti elever som skulle "bli kjendis" da de ble spurt om yrkesmål i en norsk undersøkelse. Mulig andelen jeg husker er feil, men resultatet var lattervekkende.

Vi lever i en tid da man kan bli Altinn-Kenneth på en dag, så hvem vet?

Jeg husker et utsagn fra filmen Jernkvinnen om Maggie Thatcher:

"When I was young we were talking about what we could do. Today it is all about who we can be."

Et godt sitat synes jeg. Ungdom er mer opptatt av å bli noen enn å gjøre noe. Og verktøyene våre bygger opp under dette. Facebook, Twitter, blogger osv.. dreier seg jo nettopp om å bli synlige. Ikke fordi man har gjort noe viktig eller er flink til noe, men bare å bli kjent. Norske ungdommer skal bli sjefer når de kommer ut i arbeidslivet, de skal ikke gjøre noe for å komme dit. (for å sette ting litt på spissen)

 

[Dr Dong]

Det har skjedd noe når jobb blir selvrealisering (ut fra et eller annet uendelig indre) og ikke en nødvendighet. Vi lever i tider hvor uttryksbehovet nesten er blitt uendelig. Virkeligheten er selvfølgelig nådeløs over tid.

Norsk skole er uansett mangefasettert, og det er neppe enkle løsninger ut over å gravlegge en del pedagogikk. Eller som jeg sier til meg selv i lystige stunder; pedagogikken har rævpult fagligheten.

 

[otare]

Og jeg husker enda hvordan en lærerkamerat av meg ble hengt ut i den lokale avisen:
En elev hadde fått en dårlig karakter på en prøve og sa til læreren at han var en dårlig lærer som ikke klarte å lære ham noe. Hvorpå min venn var "frekk nok" til å si at det var ikke hans jobb å lære eleven noe, men å legge forholdene til rette slik at elevene kunne lære det selv.(altså å si at pedagogikk er ikke å overføre noe fra et sted til et annet sted, men at eleven må gjøre en innsats selv - noe som man vel stort sett er enig i er en fornuftig strategi). Hvorpå eleven gikk til lokalavisen som så hengte ut læreren på første side.

Tenk å være så frekk å ymte frampå om at læring var noe elevene måtte jobbe med selv og ikke bare skulle sitte på rompa og få alt gratis.

 

[Audiophile-Arve]

Og jeg husker enda hvordan en lærerkamerat av meg ble hengt ut i den lokale avisen:
En elev hadde fått en dårlig karakter på en prøve og sa til læreren at han var en dårlig lærer som ikke klarte å lære ham noe. Hvorpå min venn var "frekk nok" til å si at det var ikke hans jobb å lære eleven noe, men å legge forholdene til rette slik at elevene kunne lære det selv.(altså å si at pedagogikk er ikke å overføre noe fra et sted til et annet sted, men at eleven må gjøre en innsats selv - noe som man vel stort sett er enig i er en fornuftig strategi). Hvorpå eleven gikk til lokalavisen som så hengte ut læreren på første side.

Tenk å være så frekk å ymte frampå om at læring var noe elevene måtte jobbe med selv og ikke bare skulle sitte på rompa og få alt gratis.

Ei stygg forteljing. Men det er nok ganske vanleg at læraren si oppgåve vert mistolka. Kunnskap er ikkje eit pulver som vi kan lesse inn i elev-skoltar. I så fall ville utdanningsinstusjonane vere tankstasjonar. Men det må prosessar til, og desse prosessane er hardt arbeide - for elevane. Læraren kan leie hesten til brønnen, men ikkje tvinge han til å drikke. Læringsprosessane er svært innvikla, og må ha motivasjon av eitt eller anna slag for å fungere. Finnest ikkje motivasjonen, skjer ikkje læringa. Læring er også eit sosialt fenomen, som må skje i ei sosial setting. Store pedagogar har synt nettopp dette, og den viktigaste var nok Lev Vygotskij. All læring kan ikkje gå føre seg når som helst. Det er synt av ein annan stor pedagog: Jean Piaget, som definerer dei ulike utviklingsstadia til mennesket, korleis vi kan lære ulike ting på dei respektive, og utgreier korleis vi utviklar oss. Det same gjer Maria Montessori, som uavhengig av Piaget kjem fram til liknande. Eg har særleg mykje respekt for henne, sidan ho faktisk utvikla undervisningsmetodar som fungerte svært godt (er i bruk i Montessoriskular og -barnehagar, og noko av det beste vi har hatt, ved sida av tradisjonell, norsk skule med aldersblanding. Aasmund Olavsson Vinje har ein del spennande utsegner om det tradisjonelle norske skuleslaget, som slett ikkje var så primitivt som visse ser ut til å tru. Vi har mellom anna gjort nokre spede forsøk med "elektronisk omgangsskule" som skulle vore utvikla vidare som ei motvekt til at samfunnet framandgjer eleven. Såg i dag på Dagsrevyen eksperiment med undervisning pr mobiltelefon på ein yrkesskule. Slikt må det arbeidast meir med. Men definitivt ikkje brukast ukritisk.

Det er viktig å sjå elevindividet, men i ein sosial setting, der kjenslene har alt å seie for læringsresultatet. Slikt er krevjande....

 

[J T]

Hva blir dette?

9 - 5 + 5 x 0 + 3 = ?

JT

 

[Viking]

7

 

[Zomby_Woof]

3

 

[Audiophile-Arve]

Det vart seint i går, ser eg.
Men det skal vel ikkje rettast endå? Hugs at multiplikasjon er sterkaste bindinga. Så fyrst må du multiplisere. Så gjer du unna addisjon og subtraksjon.
Berre eitt av svara er rett. Matematikk er eit fag der det er vanskelegare med ingen-tapar-metoden....

 

[J T]

Ha ha, to forskjellige svar her også ja.. "krangler" med maange på facebook nå.. jeg mener svaret er 7 siden multiplikasjon skal prioriteres før addisjon og subtraksjon: 9 - 5 + 5 x 0 + 3 = 9-5+(5 x 0)+3 = 4+0+3 = 7

Beklager digresjonen, men det handler jo på en måte om skole... :

JT

 

[Audiophile-Arve]

Ha ha, to forskjellige svar her også ja.. "krangler" med maange på facebook nå.. jeg mener svaret er 7 siden multiplikasjon skal prioriteres før addisjon og subtraksjon: 9 - 5 + 5 x 0 + 3 = 9-5+(5 x 0)+3 = 4+0+3 = 7

Beklager digresjonen, men det handler jo på en måte om skole... :

JT

Du har heilt rett svar på reknestykket.
Elles syner "krangelen" din kor dårlege sosiale media er når det gjeld å skaffe kunnskap. Det er ikkje berre kabeldebattar på nettet som kan vere forvirrande for skikkeleg folk....

 

[J T]

Puuh.. takk for støtten

Rart det der, er jo forsåvidt et enkelt stykke.. uansett hvor sikker man er blir man usikker med mange "mot seg", altså som er uenige.

; men nå slår jeg meg til ro med det. Ha en fin dag og lykke til med rettinger, eller var det fjelltur.. ;D

P.s skal også rette + skrive konferansekommentarer i to fag.. blir å sitte solen

JT

Ha ha, to forskjellige svar her også ja.. "krangler" med maange på facebook nå.. jeg mener svaret er 7 siden multiplikasjon skal prioriteres før addisjon og subtraksjon: 9 - 5 + 5 x 0 + 3 = 9-5+(5 x 0)+3 = 4+0+3 = 7

Beklager digresjonen, men det handler jo på en måte om skole... :

JT

Du har heilt rett svar på reknestykket.
Elles syner "krangelen" din kor dårlege sosiale media er når det gjeld å skaffe kunnskap. Det er ikkje berre kabeldebattar på nettet som kan vere forvirrande for skikkeleg folk....

 

[Audiophile-Arve]

Meir mattemoro:
http://www.framtida.no/articles/fra-matteskrekk-til-mattemeistring#.T2x0Y9XLtI0
Og så har vi denne, då:
http://www.framtida.no/articles/lararstudenter-pa-u-landsniva-i-matte

 

[Viking]

Ha ha, to forskjellige svar her også ja.. "krangler" med maange på facebook nå.. jeg mener svaret er 7 siden multiplikasjon skal prioriteres før addisjon og subtraksjon: 9 - 5 + 5 x 0 + 3 = 9-5+(5 x 0)+3 = 4+0+3 = 7

Beklager digresjonen, men det handler jo på en måte om skole... :

JT

That`s correct I helga skal jeg rette naturfagprøver og engelsktentamen til 10. trinn

 

[JENO]

Ha ha, to forskjellige svar her også ja.. "krangler" med maange på facebook nå.. jeg mener svaret er 7 siden multiplikasjon skal prioriteres før addisjon og subtraksjon: 9 - 5 + 5 x 0 + 3 = 9-5+(5 x 0)+3 = 4+0+3 = 7

Beklager digresjonen, men det handler jo på en måte om skole... :

JT

That`s correct I helga skal jeg rette naturfagprøver og engelsktentamen til 10. trinn

Dette er pensum for 12-åringer. "Priorotet". Har nettopp jobbet med det på 7. trinn.

 

[vredensgnag]

Så lenge ungene oppgraderer kalkulatoren går dette helt fint. Her kan man velge mellom 288 eller 2 som resultat.

 

[Anonym]

Så lenge ungene oppgraderer kalkulatoren går dette helt fint.

Alle som har regnet med komplekse tall kjenner til fordelen av å ha en avansert kalkulator.

Forøvrig er det programmer som Mathematica og Maple som er tingen når det gjelder matte, hvorfor man skal knotte ned alt mulig med penn, papir og kanskje en kjip kalkulator er for meg et mysterium.

 

[Audiophile-Arve]

Når det gjeld kalkulator-matte, er eg ikkje oppdatert, så då får eg sende inn kona, som har ferske studiepoeng i fleng....

 

[vredensgnag]

New York Review of Books tar for seg et problem som opptar meg meget - den generelle og voksende uvitenheten i vår samtid, om viktige faktorer som påvirker vår livskvalitet.

De ser på dette som Uvitenhetens tidsalder, og anser utviklingen som villet:
http://www.nybooks.com/blogs/nyrblog/2012/mar/20/age-of-ignorance/

If this lack of knowledge is the result of the years of dumbing down of high school curriculum and of families that don’t talk to their children about the past, there’s another more pernicious kind of ignorance we confront today. It is the product of years of ideological and political polarization and the deliberate effort by the most fanatical and intolerant parties in that conflict to manufacture more ignorance by lying about many aspects of our history and even our recent past. I recall being stunned some years back when I read that a majority of Americans told pollsters that Saddam Hussein was behind September 11 terrorist attacks. It struck me as a propaganda feat unsurpassed by the worst authoritarian regimes of the past—many of which had to resort to labor camps and firing squads to force their people to believe some untruth, without comparable success.

 

[Audiophile-Arve]

Trur du har funne tak i noko av det verste i vår tid, Vrede. Og denne kunnskapsløysa, og verre; den manglande respekten for kunnskap, trur eg på litt sikt vil føre oss inn i ei av dei større katastrofene vi kan tenkje oss. Den einaste måten å bu seg på, er å satse knallhardt på opplæring av neste generasjon.....
(kanskje eg skal etterutdanne meg til dommedagsprofet?)

 

[vredensgnag]

Trur du har funne tak i noko av det verste i vår tid, Vrede. Og denne kunnskapsløysa, og verre; den manglande respekten for kunnskap, trur eg på litt sikt vil føre oss inn i ei av dei større katastrofene vi kan tenkje oss. Den einaste måten å bu seg på, er å satse knallhardt på opplæring av neste generasjon.....
(kanskje eg skal etterutdanne meg til dommedagsprofet?)

Vi behøver ikke være dommedagsprofeter, men det er trist at fakta med letthet kan skyves til side i samfunnsdebatten, og at folk ikke har den minste tvil i sin sjel om at det er berettiget å lyve for saken. Det er et gigantisk problem, fordi det betyr at vi mister holdepunktene som må være der for at demokratiet skal være reelt.

 

[Audiophile-Arve]

Trur du har funne tak i noko av det verste i vår tid, Vrede. Og denne kunnskapsløysa, og verre; den manglande respekten for kunnskap, trur eg på litt sikt vil føre oss inn i ei av dei større katastrofene vi kan tenkje oss. Den einaste måten å bu seg på, er å satse knallhardt på opplæring av neste generasjon.....
(kanskje eg skal etterutdanne meg til dommedagsprofet?)

Vi behøver ikke være dommedagsprofeter, men det er trist at fakta med letthet kan skyves til side i samfunnsdebatten, og at folk ikke har den minste tvil i sin sjel om at det er berettiget å lyve for saken. Det er et gigantisk problem, fordi det betyr at vi mister holdepunktene som må være der for at demokratiet skal være reelt.

Det er dette som er essensen i postmodernismen - alt er like bra - både det som har kvalitet og det som er utan, både sanning og fjas, både fakta og fantasi. Alle og alt har same verdi, og vert dermed verdilaust.

 

[Gjestemedlem]

Trur du har funne tak i noko av det verste i vår tid, Vrede. Og denne kunnskapsløysa, og verre; den manglande respekten for kunnskap, trur eg på litt sikt vil føre oss inn i ei av dei større katastrofene vi kan tenkje oss. Den einaste måten å bu seg på, er å satse knallhardt på opplæring av neste generasjon.....
(kanskje eg skal etterutdanne meg til dommedagsprofet?)

Her må jeg si meg enig. Kanskje noe av det viktigste skolen kan formidle utover ren fagkunnskap er evnen til å identifisere og kategorisk avvise propaganda, religion, reklame, snåseri, overtro og ideen om at bare mange nok er overbevist så må noe være riktig.

Klarer man å skape et sinn som har gode verktøy for å takle slike angre på dem, så er vi på god veil til å utvikle sunne tenkende individer.

Religion, lydighet og arbeidsevne er alt som kreves av den oppvoksende generasjon av de konservative. Da får deres overordnede nyttige ressurser de kan forbruke.

Når det kommer til disiplin i skolen er det vel en variant av dette som bør fremheves. Selvdisiplin. Dette bør være tilstrekkelig for ro og orden i en undervisningssituasjon, men krever ikke underdanighet og selvutslettende autoritetsdyrkelse.

Det som virkelig trekker resultatene i skolen sammen er at undervisningsgrupene utelukket er basert på alderstrinn og ikke på ferdigheter og evner. Det skaper en trist middelmådighet når både de evneveike, sosiale tilfeller og de geniale skal gå gjennom samme pensum, på samme tid. Skolen behøver en separasjon på så tidlig nivå som mulig der man får undervisning ut i fra behov og ferdighet og ikke for at sosialistisk likhetstyranni der middelmådighet er kongen på haugen. Man ødelegger skolgangen for de flinke og kaster bort årevis av deres tid, gjør dem umotivert og skusler bort ressurser for landet. Samtidig stjeler man fra gjennomsnittelevenes tid ved å bruke unødvendig mye av deres ressurser og tid på de evneveike og dem som er så sosialt utilpass at de burde vært på institusjon og ikke i en vanlig skole.

Jeg håper inderlig at vi får en kraftig fremvekst av private skoler med et mer menneskelig syn på elevene, som behandler dem som individer og tilrettelegger deres undervisning på et personlig plan og ikke fra en kommunistisk lærebok i tvingen likhetsideologi.

 

[Audiophile-Arve]

Trur du har funne tak i noko av det verste i vår tid, Vrede. Og denne kunnskapsløysa, og verre; den manglande respekten for kunnskap, trur eg på litt sikt vil føre oss inn i ei av dei større katastrofene vi kan tenkje oss. Den einaste måten å bu seg på, er å satse knallhardt på opplæring av neste generasjon.....
(kanskje eg skal etterutdanne meg til dommedagsprofet?)

Her må jeg si meg enig. Kanskje noe av det viktigste skolen kan formidle utover ren fagkunnskap er evnen til å identifisere og kategorisk avvise propaganda, religion, reklame, snåseri, overtro og ideen om at bare mange nok er overbevist så må noe være riktig.

Klarer man å skape et sinn som har gode verktøy for å takle slike angre på dem, så er vi på god veil til å utvikle sunne tenkende individer.

Religion, lydighet og arbeidsevne er alt som kreves av den oppvoksende generasjon av de konservative. Da får deres overordnede nyttige ressurser de kan forbruke.

Når det kommer til disiplin i skolen er det vel en variant av dette som bør fremheves. Selvdisiplin. Dette bør være tilstrekkelig for ro og orden i en undervisningssituasjon, men krever ikke underdanighet og selvutslettende autoritetsdyrkelse.

Det som virkelig trekker resultatene i skolen sammen er at undervisningsgrupene utelukket er basert på alderstrinn og ikke på ferdigheter og evner. Det skaper en trist middelmådighet når både de evneveike, sosiale tilfeller og de geniale skal gå gjennom samme pensum, på samme tid. Skolen behøver en separasjon på så tidlig nivå som mulig der man får undervisning ut i fra behov og ferdighet og ikke for at sosialistisk likhetstyranni der middelmådighet er kongen på haugen. Man ødelegger skolgangen for de flinke og kaster bort årevis av deres tid, gjør dem umotivert og skusler bort ressurser for landet. Samtidig stjeler man fra gjennomsnittelevenes tid ved å bruke unødvendig mye av deres ressurser og tid på de evneveike og dem som er så sosialt utilpass at de burde vært på institusjon og ikke i en vanlig skole.

Jeg håper inderlig at vi får en kraftig fremvekst av private skoler med et mer menneskelig syn på elevene, som behandler dem som individer og tilrettelegger deres undervisning på et personlig plan og ikke fra en kommunistisk lærebok i tvingen likhetsideologi.

Vel Deffe, du har ein eigen sans for diplomatiske formuleringar.....så sjølv om du har veldig mange gode poeng, trur eg du har nokre relativt hysteriske løysingar. Heile skuleverket må oppjusterast, det er ikkje nok å lage fleire privatskular, og auke talet på dei som går der frå 4 til 5 %.
Det er også lagt opp til differensiert undervisning i dag. Berre praktiske omsyn (for mange elevar pr klasse) hindrar oss i å innfri individuell oppfylging.