Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Haavard]

Klart det finnes lærere som er mobbere, men jeg tror de er i større mindretall i det yrket i forhold til de fleste andre. Når jeg leser denne tråden er jeg litt glad for at jeg bruker penger på privatskole, men det er nok ikke så ille som det kan fremstå ifølge enkelte debattanter. Alle lærerne jeg hadde (ok, det var noen få unntak) på skolen var flinke pedagoger og gode mennesker, og flere av dem er fortsatt i yrket. Eventuelle middelmådige resultater i enkelte fag skyldtes utelukkende en trassig og lat baluba. Men overlegen intelligens redder selv latsabber som meg... ;D

Av ren nysgjerrighet, hvilken privatskole bruker du?

Håvard

 

[Cyber]

Jeg tror endel debattanter i denne tråden burde tie hvis de ikke har tenkt å få litt reell kunnskap om ståa i skolen.

Dere snakker om ting som er så fjernt fra gjennomførbart at det blir absurd å lese.

Og man snakker om å oppdatere seg faglig rundt om, ta kurs osv... På min forrige arbeidsplass var det satt av 450 kroner per lærer, per år til kurs og faglig oppdatering. Det skulle også dekke vikarer tiden man var borte, trenger jeg å sette opp regnestykket?

Da jeg begynte som lærer var det også uhyre viktig at alle lærere var OPPDATERT PÅ IKT!!!
Ingen penger var avsatt til dette, ingen kurs eller veiledning, men de forventet at de over 50 som snaut hadde tatt i en PC bare sugde dette til seg fra omgivelsene - i tillegg til en hverdag der man fra før av har 200% med arbeid på ei 100% stilling. Og ja, det er etter man har tatt med avspasering osv... er med i beregningen.

 

[belia]

Jeg tror endel debattanter i denne tråden burde tie hvis de ikke har tenkt å få litt reell kunnskap om ståa i skolen.

Dere snakker om ting som er så fjernt fra gjennomførbart at det blir absurd å lese.

Ser i farten ikke helt hva du sikter til.

Og man snakker om å oppdatere seg faglig rundt om, ta kurs osv... På min forrige arbeidsplass var det satt av 450 kroner per lærer, per år til kurs og faglig oppdatering. Det skulle også dekke vikarer tiden man var borte, trenger jeg å sette opp regnestykket?

Helt enig. Det du viser til er bortkastet. Ditt eksempel viser ikke at det satses.

 

[baluba]

Klart det finnes lærere som er mobbere, men jeg tror de er i større mindretall i det yrket i forhold til de fleste andre. Når jeg leser denne tråden er jeg litt glad for at jeg bruker penger på privatskole, men det er nok ikke så ille som det kan fremstå ifølge enkelte debattanter. Alle lærerne jeg hadde (ok, det var noen få unntak) på skolen var flinke pedagoger og gode mennesker, og flere av dem er fortsatt i yrket. Eventuelle middelmådige resultater i enkelte fag skyldtes utelukkende en trassig og lat baluba. Men overlegen intelligens redder selv latsabber som meg... ;D

Av ren nysgjerrighet, hvilken privatskole bruker du?

Håvard

Bergens beste grunnskole, St. Paul.
Fra venner har jeg hørt om lærere i det offentlige skoleverket som har sendt sine barn til den skolen. Trond Viggo sendte vel også alle sine barn dit da han bodde på Sydneshaugen. Og han har vel peiling på barn og læreprosesser, tipper jeg. Det krever endel planlegging å få barnet inn. Er det ikke katolikk (som utgjør ca halvparten av elevene) så er det vanskeligere, men søkes det tidlig nok så går det normalt bra. Litt spesielt på den skolen er at foreldrene vurderes av rektor før de godkjenner søknaden. Det forteller at utenom de tilfellene der de ut av sosial bevissthet tar inn barn som sliter i den tradisjonelle skolene for å gi dem en ny sjanse. Som nesten uten unntak ender godt, faktisk. Men i utgangspunktet virker det som om skolen ønsker å sile barn basert på hvor akademisk ressurssterke foreldrene er, når de ikke er katolikker. Det kan nok også ha en viss betydning for de gode resultatene skolen har, men hvem bryr seg om det når resultatet er som det er.

Alle foreldre på den skolen tilbringer faktisk mye mer tid på å besøke skolen enn noen annen skole jeg har opplevd, noe som gjør at vi kan følge godt med barnas trivsel i skolegården osv. Og en ting kan jeg garantere, og det er at det er en skole som er mer eller mindre kjemisk fri for mobbing.

 

[belia]

@Slubbert; Her tror jeg du er inne på noe viktig.
Lærere er nok i for liten grad vant til å bli satt krav til. På den annen side er lærere vant til å få stadig flere arbeidsoppgaver som skal løses innen arbeidstidsrammen, og bli satt til arbeidsoppgaver de ikke kan så godt.

*Tårene triller* ;D

Mulig jeg skal presisere dette litt. Det blir selvfølgelig satt svært mange krav til lærere, det vet jeg, jeg er en av de. Mye av de krav vi får er til dels urimelige, og mye kommer utenfra. Når jeg skrev dette hadde jeg fag og ped i tankene. Vi har litt for lite fagfokus (synes jeg), mange krav som ikke har noe med fag eller ped å gjøre bør skrelles vekk, og man bør sitte igjen med krav som feks går på å oppdatere seg faglig og pedagogisk. Og alt dette selvfølgelig innenfor skikkelige rammer dette koster tid og penger. Der er vi ikke helt enda.

@cybervision_; Triller tårene fortsatt? ;D

 

[Proffen]

Jeg tror endel debattanter i denne tråden burde tie hvis de ikke har tenkt å få litt reell kunnskap om ståa i skolen.

Dere snakker om ting som er så fjernt fra gjennomførbart at det blir absurd å lese.

Ser i farten ikke helt hva du sikter til.

....Belia, du kan nok puste lettet ut. Tror IKKE du var en av de han mente... ;D

mvh
Proffen

 

[Proffen]

En av de virkelig store fortrinnene til St.Paul (og kanskje også Danielsen), som driver skole i Bergen, er at de er relativt tydelige på hvor de vil. Her er nok den kristne tilnærmingen essensiell ifht hvordan skolen drives, hvilke mål som settes, og som i sin tur også påvirker resultatet. I alle fall hvis en sammenlikner med mange av Bergens øvrige skoler, som gjerne hiver seg med på "alt"; noen ganger fordi det tilfører skolen noen kroner, andre ganger fordi ledelsen ved skoler ønsker å skape en enda mer imponerende CV...

Ved min skole har vi de siste årene blitt VELDIG mye mer målrettet i alt vi gjør. Vi SKAL ha mål, både for store og små. Kriteriene for måloppnåelse er/blir neste utfordring, samt hvem/hvordan måloppnåelsen skal vurderes som god eller ei...

JEG liker målrettingen, og for elevenes del har det ført til "nye"/annerledes måter å tenke og arbeide på. Når en vet hvorfor en skal gjøre noe, vil det nødvendigvis måtte påvirke veien mot målet; dvs arbeidsmåter og læringsprosesser.
Tidligere gjorde elevene gjerne det de skulle, uten helt å vite hvorfor. Da blir produktet gjerne mindre interessant og relevant....

mvh
Proffen

 

[belia]

En av de virkelig store fortrinnene til St.Paul (og kanskje også Danielsen), som driver skole i Bergen, er at de er relativt tydelige på hvor de vil. Her er nok den kristne tilnærmingen essensiell ifht hvordan skolen drives, hvilke mål som settes, og som i sin tur også påvirker resultatet. I alle fall hvis en sammenlikner med mange av Bergens øvrige skoler, som gjerne hiver seg med på "alt"; noen ganger fordi det tilfører skolen noen kroner, andre ganger fordi ledelsen ved skoler ønsker å skape en enda mer imponerende CV...

Ved min skole har vi de siste årene blitt VELDIG mye mer målrettet i alt vi gjør. Vi SKAL ha mål, både for store og små. Kriteriene for måloppnåelse er/blir neste utfordring, samt hvem/hvordan måloppnåelsen skal vurderes som god eller ei...

JEG liker målrettingen, og for elevenes del har det ført til "nye"/annerledes måter å tenke og arbeide på. Når en vet hvorfor en skal gjøre noe, vil det nødvendigvis måtte påvirke veien mot målet; dvs arbeidsmåter og læringsprosesser.
Tidligere gjorde elevene gjerne det de skulle, uten helt å vite hvorfor. Da blir produktet gjerne mindre interessant og relevant....

mvh
Proffen

Veldig bra!
Dere er på rett vei!

 

[Haavard]

Høres ut til å være bra skoler dette, men det er jo fint at man kan sile hvem som skal gå der da.
Lever i en litt annen virkelighet her på landet, selv om vi har fått en oppblomstring av Imsosorryskoler.

Proffen, godt skrevet.

Håvard

 

[Proffen]

Takk, takk, Haavard! ;D
Snakker bare rett fra levra, jeg.

Har både sagt og skrevet det før; anbefaler folk å lese boken "Skolen som forsvann" av Jon Hustad. Synes det er en rasende god aktualitetsbeskrivelse av bakgrunnen for og tilstanden i norsk skole i dag. Forfatteren sparker her både til høyre og venstre, som seg hør og bør.

Personlig synes jeg vi godt kan produsere et sykkelstativ til her på bjerget - nemlig av mannen bak forrige læreplan: Gudmund Hernes... DEN mannens arbeid har jeg lite eller ingenting til overs for.

Tror også at neste bok jeg skal til med, er en av Inge Eidsvåg bøker (må bare finne ut tittelen først)

mvh
Proffen

 

[bambadoo]

http://www.aftenposten.no/nyheter/i...d-i-mattekunnskaper-6790547.html#.T2r6zxHOV8F

 

[Cyber]

Ja, det er vel ikke annet å forvente når man ser på rekrutteringen til lærerskolen. Staten satser ikke på skolen og da frister det ikke dyktige ungdommer å velge et liv i skolen med papirhauger og lavere lønn når man kan få jobber med dobbel lønn og frynsegoder i det private.

 

[Cyber]

@Slubbert; Her tror jeg du er inne på noe viktig.
Lærere er nok i for liten grad vant til å bli satt krav til. På den annen side er lærere vant til å få stadig flere arbeidsoppgaver som skal løses innen arbeidstidsrammen, og bli satt til arbeidsoppgaver de ikke kan så godt.

*Tårene triller* ;D

Mulig jeg skal presisere dette litt. Det blir selvfølgelig satt svært mange krav til lærere, det vet jeg, jeg er en av de. Mye av de krav vi får er til dels urimelige, og mye kommer utenfra. Når jeg skrev dette hadde jeg fag og ped i tankene. Vi har litt for lite fagfokus (synes jeg), mange krav som ikke har noe med fag eller ped å gjøre bør skrelles vekk, og man bør sitte igjen med krav som feks går på å oppdatere seg faglig og pedagogisk. Og alt dette selvfølgelig innenfor skikkelige rammer dette koster tid og penger. Der er vi ikke helt enda.

@cybervision_; Triller tårene fortsatt? ;D

Beklager sent svar, men nå er vi enige. Jeg mener det må skrelles bort alt dette ekstra dillet vi skal hele tiden. Jeg savner det å ha ro til å jobbe i fagene med kontinuitet over lengre tid - at ikke timer forsvinner i øst og vest til alt mulig. Jeg savner også å få undervise mer i mine "sterke fag" og heller slippe (og la elevene slippe) å undervise (bli undervist) i fag man ikke selv synes man er dyktig i.

 

[Audiophile-Arve]

Av ren nysgjerrighet, hvilken privatskole bruker du?

Håvard

1. Bergens beste grunnskole, St. Paul.
Fra venner har jeg hørt om lærere i det offentlige skoleverket som har sendt sine barn til den skolen. Trond Viggo sendte vel også alle sine barn dit da han bodde på Sydneshaugen. Og han har vel peiling på barn og læreprosesser, tipper jeg. Det krever endel planlegging å få barnet inn.

2. Er det ikke katolikk (som utgjør ca halvparten av elevene) så er det vanskeligere, men søkes det tidlig nok så går det normalt bra. Litt spesielt på den skolen er at foreldrene vurderes av rektor før de godkjenner søknaden. Det forteller at utenom de tilfellene der de ut av sosial bevissthet tar inn barn som sliter i den tradisjonelle skolene for å gi dem en ny sjanse. Som nesten uten unntak ender godt, faktisk. Men i utgangspunktet virker det som om skolen ønsker å sile barn basert på hvor akademisk ressurssterke foreldrene er, når de ikke er katolikker. Det kan nok også ha en viss betydning for de gode resultatene skolen har, men hvem bryr seg om det når resultatet er som det er.

3. Alle foreldre på den skolen tilbringer faktisk mye mer tid på å besøke skolen enn noen annen skole jeg har opplevd, noe som gjør at vi kan følge godt med barnas trivsel i skolegården osv. Og en ting kan jeg garantere, og det er at det er en skole som er mer eller mindre kjemisk fri for mobbing.

1. Bergen? :'( Skuleverket i vestlandshovudstaden er vel kjent som om lag like påkosta som i austlandshovudstaden...som er like ille som Stavanger, (ref inneklima og anna skulesatsing på eit minimumsnivå)

2. Det er nok ikkje alternativ religion som fører til dei gode resultatat på St. Paul. Har ikkje studert denne skulen spesielt, men privatskular har eit automatisk fortrinn gjennom det at foreldra aktivt vel eit alternativ til borna sine. Då har foreldra i utgangspunktet engasjert seg i ungane. Born frå slike heimar, har større sosial kapital enn gjennomsnittet.

3. Forskning (så vel som praktiske erfaringar) syner at foreldra er dei viktigaste personane for borna sine skuleresultat. Eit spennande døme er amerikansk heimeundervisning, der elevar som vert undervist av sine foreldre faktisk har høgre gjennomsnittsresultat enn både offentlege og dyre privatskular. Link til typisk amerikansk ideolog rundt dette: http://learninfreedom.org/ (ta ikkje alt for god fisk, men mannen har mange svært gode poeng, og faktisk mange gode resultat å syne til)

4. Mobbing er eit kjempeproblem når det oppstår. Men problemet er ikkje fullt så utbreidd som ein kan få inntrykk av i media. Det er fleire program mot dette, men det aller beste er sjølvsagt at foreldra møtest og pratest på ein skikkeleg måte.

Involvering i skulen til borna dine er det smartaste du kan gjere med tanke på deira utdanning.

 

[VilhelmW]

Ja, det er vel ikke annet å forvente når man ser på rekrutteringen til lærerskolen. Staten satser ikke på skolen og da frister det ikke dyktige ungdommer å velge et liv i skolen med papirhauger og lavere lønn når man kan få jobber med dobbel lønn og frynsegoder i det private.

...og trippel usikkerhet ang. framtida til arbeidsplassen sin - se på REC-ansatte i en liten kommune som Meløy. 800 arbeidsplasser og millioner i støtte fra kommune, fylkeskommune og SND er vekk, nesten over natta.

Det er ikke alle som passer i læreryrket, og det er heller ikke alle som passer i den såkalte private sektor. Mange takler ikke usikkerheta, antall reisedøgn, aldri å være kvitt jobben - og frynsegoder nå for tida, hva er det??? Tror man skal være bra langt opp i sjefs-skiktet før frynsegodene begynner å vise seg.

Jeg skal ikke påstå at alt er såre vel innen læreryrket, og jobben som lærer er sikkert både krevende og viktig. Men jeg tør våge å påstå at det er på høg tid at lærerne kvitter seg med ønskedrømmen om igjen å få samme status som leger og geistlige. Den epoken er nok forbi - selv om legene ikke heilt har innsett det enda....

 

[Audiophile-Arve]

@Slubbert; Her tror jeg du er inne på noe viktig.
Lærere er nok i for liten grad vant til å bli satt krav til. På den annen side er lærere vant til å få stadig flere arbeidsoppgaver som skal løses innen arbeidstidsrammen, og bli satt til arbeidsoppgaver de ikke kan så godt.

*Tårene triller* ;D

Mulig jeg skal presisere dette litt. Det blir selvfølgelig satt svært mange krav til lærere, det vet jeg, jeg er en av de. Mye av de krav vi får er til dels urimelige, og mye kommer utenfra. Når jeg skrev dette hadde jeg fag og ped i tankene. Vi har litt for lite fagfokus (synes jeg), mange krav som ikke har noe med fag eller ped å gjøre bør skrelles vekk, og man bør sitte igjen med krav som feks går på å oppdatere seg faglig og pedagogisk. Og alt dette selvfølgelig innenfor skikkelige rammer dette koster tid og penger. Der er vi ikke helt enda.

@cybervision_; Triller tårene fortsatt? ;D

Beklager sent svar, men nå er vi enige. Jeg mener det må skrelles bort alt dette ekstra dillet vi skal hele tiden. Jeg savner det å ha ro til å jobbe i fagene med kontinuitet over lengre tid - at ikke timer forsvinner i øst og vest til alt mulig. Jeg savner også å få undervise mer i mine "sterke fag" og heller slippe (og la elevene slippe) å undervise (bli undervist) i fag man ikke selv synes man er dyktig i.

No har eg undervist i alle fag (og nesten alle årstrinn), sjølv om eg er langt frå oppdatert.
Det interessante er at læringsprosessane går betre når visse ting vert trigga, uansett kva kompetanse eg har/ ikkje har hatt....
Nokre fag der eg manglar fullstendig fomalkompetanse, har gått veldig bra. Og dei eg verkeleg har tatt utdanning (med nokolunde gode karakterar for eigen del), kan vere riktig så trasige. Dette kan henge saman med faktorar som:
- Elevane sitt sjølvbilde.
- Klassesamansetning (viktigast av alt. Ting som klassestorleik, aldersblanding, personlege relasjonar mellom elev-elev, elev-lærar og foreldre-lærar)
- Tidsbruk.
- Typen tilbakemelding eleven får. (i klasser på 30 elevar får ikkje alle like god tilbakemelding. Uansett kor grundige skjema læraren har pønska ut)

 

[Audiophile-Arve]

Ja, det er vel ikke annet å forvente når man ser på rekrutteringen til lærerskolen. Staten satser ikke på skolen og da frister det ikke dyktige ungdommer å velge et liv i skolen med papirhauger og lavere lønn når man kan få jobber med dobbel lønn og frynsegoder i det private.

...og trippel usikkerhet ang. framtida til arbeidsplassen sin - se på REC-ansatte i en liten kommune som Meløy. 800 arbeidsplasser og millioner i støtte fra kommune, fylkeskommune og SND er vekk, nesten over natta.

Det er ikke alle som passer i læreryrket, og det er heller ikke alle som passer i den såkalte private sektor. Mange takler ikke usikkerheta, antall reisedøgn, aldri å være kvitt jobben - og frynsegoder nå for tida, hva er det??? Tror man skal være bra langt opp i sjefs-skiktet før frynsegodene begynner å vise seg.

Jeg skal ikke påstå at alt er såre vel innen læreryrket, og jobben som lærer er sikkert både krevende og viktig. Men jeg tør våge å påstå at det er på høg tid at lærerne kvitter seg med ønskedrømmen om igjen å få samme status som leger og geistlige. Den epoken er nok forbi - selv om legene ikke heilt har innsett det enda....

1. Status er no ein ting. Men dei to elementa som førte til rekruttering i gamle dagar, er eit problem: Løna er ikkje i samsvar med lengda på utdanninga. Du skal vere førskulelærar for å tene dårlegare enn ein lærar. Eller i det minste helsearbeidar...
2. Lærarferie var noko storveges då eg starta i jobben. du jobba berre i 38 veker. Men så fekk vi ei veke med ekstra planlegging og fagleg oppgradering, som ikkje alltid har vore like føremålstenleg. No har denne 39. veka vorte forlenga med 1 dag i år, og snart vil arbeidsgjevar ha ei heil veke...

 

[ch]

Etter 3 barn gjennom grunnskolen er svaret på åpnings spørsmålet;
ja.
Dessverre.

 

[Cyber]

Ja, det er vel ikke annet å forvente når man ser på rekrutteringen til lærerskolen. Staten satser ikke på skolen og da frister det ikke dyktige ungdommer å velge et liv i skolen med papirhauger og lavere lønn når man kan få jobber med dobbel lønn og frynsegoder i det private.

...og trippel usikkerhet ang. framtida til arbeidsplassen sin - se på REC-ansatte i en liten kommune som Meløy. 800 arbeidsplasser og millioner i støtte fra kommune, fylkeskommune og SND er vekk, nesten over natta.

Det er ikke alle som passer i læreryrket, og det er heller ikke alle som passer i den såkalte private sektor. Mange takler ikke usikkerheta, antall reisedøgn, aldri å være kvitt jobben - og frynsegoder nå for tida, hva er det??? Tror man skal være bra langt opp i sjefs-skiktet før frynsegodene begynner å vise seg.

Jeg skal ikke påstå at alt er såre vel innen læreryrket, og jobben som lærer er sikkert både krevende og viktig. Men jeg tør våge å påstå at det er på høg tid at lærerne kvitter seg med ønskedrømmen om igjen å få samme status som leger og geistlige. Den epoken er nok forbi - selv om legene ikke heilt har innsett det enda....

Der er vi nok helt enige, men det er mye man kan jobbe med i privat sektor som ikke krever reisedøgn og usikkerhet i den grad du skisserer og allikvel være godt betalt. Håndverkere f.eks. av alle typer.

Jeg sier ikke at jeg forventer en slik statusøkning, men poenget mitt er at når lønna er såpass lav at nær alle yrker som krever utdanning utover ungdomskolen kan matche den og overgå den hvis man regner inn normal avlønning (ink overtid, div ordninger) I dag tenker unge mye på lønn når karriere skal velges og da er poenget at et yrke med relativt lav lønn ikke frister, spesielt ikke når man må ha 7-8 år på skolebenken etter ungdomskolen. I dag er det dessverre slik at man i Norge ikke klarer å fylle lærerkvotene på studielinjene og velger man læreryrket er det litt "siste utvei" for mange som bare akkurat har nok karakterer til å klare minstekravet.

Går man til Finland som vi jo ser opp til skolemessig i mange kretser er situasjonen en helt annen. Kun 10% av de som søker lærerutdanning i Finland kommer inn. Lønna er klart høyere om man sammenligner i forhold til kjøpeevne og priser. I Finland har lærere høy status og staten har også gjort det slik at nær sagt alle har tatt en mastergrad.

Ønsker man, som Høyre sier, å rekruttere de skarpeste hodene til å jobbe i skolen må man gjøre noe som frister dem til å velge den veien.

Jeg synes selv jeg har et flott yrke som er krevende og givende, men man må allikevel ha lov til å sette fingeren på det man ikke synes er godt nok.

 

[Cyber]

@Slubbert; Her tror jeg du er inne på noe viktig.
Lærere er nok i for liten grad vant til å bli satt krav til. På den annen side er lærere vant til å få stadig flere arbeidsoppgaver som skal løses innen arbeidstidsrammen, og bli satt til arbeidsoppgaver de ikke kan så godt.

*Tårene triller* ;D

Mulig jeg skal presisere dette litt. Det blir selvfølgelig satt svært mange krav til lærere, det vet jeg, jeg er en av de. Mye av de krav vi får er til dels urimelige, og mye kommer utenfra. Når jeg skrev dette hadde jeg fag og ped i tankene. Vi har litt for lite fagfokus (synes jeg), mange krav som ikke har noe med fag eller ped å gjøre bør skrelles vekk, og man bør sitte igjen med krav som feks går på å oppdatere seg faglig og pedagogisk. Og alt dette selvfølgelig innenfor skikkelige rammer dette koster tid og penger. Der er vi ikke helt enda.

@cybervision_; Triller tårene fortsatt? ;D

Beklager sent svar, men nå er vi enige. Jeg mener det må skrelles bort alt dette ekstra dillet vi skal hele tiden. Jeg savner det å ha ro til å jobbe i fagene med kontinuitet over lengre tid - at ikke timer forsvinner i øst og vest til alt mulig. Jeg savner også å få undervise mer i mine "sterke fag" og heller slippe (og la elevene slippe) å undervise (bli undervist) i fag man ikke selv synes man er dyktig i.

No har eg undervist i alle fag (og nesten alle årstrinn), sjølv om eg er langt frå oppdatert.
Det interessante er at læringsprosessane går betre når visse ting vert trigga, uansett kva kompetanse eg har/ ikkje har hatt....
Nokre fag der eg manglar fullstendig fomalkompetanse, har gått veldig bra. Og dei eg verkeleg har tatt utdanning (med nokolunde gode karakterar for eigen del), kan vere riktig så trasige. Dette kan henge saman med faktorar som:
- Elevane sitt sjølvbilde.
- Klassesamansetning (viktigast av alt. Ting som klassestorleik, aldersblanding, personlege relasjonar mellom elev-elev, elev-lærar og foreldre-lærar)
- Tidsbruk.
- Typen tilbakemelding eleven får. (i klasser på 30 elevar får ikkje alle like god tilbakemelding. Uansett kor grundige skjema læraren har pønska ut)

Helt enig, Arve og man klarer da å få ting til, men jeg tror f.eks. at en utdannet lærer i Kunst og Håndverk lærer elevene å strikke og sy bedre enn meg som er så svak med nål og tråd at jeg ble som elev i barneskolen mistenkt for å sabotere eget arbeid og truet med tur til rektors kontor. Det er ihvertfall min mening og erfaring.

 

[Gjestemedlem]

Hvis man bare øker lærerlønen får man stort sett akkurat de samme middelmådige lærerne, bare at man må betale dem mer. Det er heller ikke noe poeng i å sette kravene så høyt for å bli lærer at det blir mangel på dem, og elevene blir undervist av ufaglærte vikarer i stedet grunnet lærermangel.

Men hvis man hadde hatt ett avlønningssystem som tok hensyn til nye læreres kvalifikasjoner og karakterer fra lærerskolen kunne man fått en mer positiv utvikling. F.eks. 100.000 mer i grunnlønn for dem som uteksamineres med toppkarakterer kunne vært interessant.

Men slike virkemidler som faktisk kunne virket vil nok fagforeningene sette seg kraftig i mot. Her skal det være lik lønn for svimete døgenikter som knapt har bestått fagene og geniale pedagoger med ekstrem fagkompetanse, ... men eneste godtatte forskjell er ansiennitet og stillingskode.

 

[Cyber]

Det kan godt være at du har rett i det, men jeg tror det vil skape en positiv endring mtp kvaliteten på dem som søker ved økt lønn, men når man har KS til å styre sjappa går det bare en vei. Man skal heller ikke se bort fra motivasjonsfaktoren det faktisk er å bli verdsatt i et yrke også og jeg vet om mange dyktige lærere som har sluttet i yrket pga økt lønn i andre sektorer. For mange av de eldste kollegaene mine gjelder det ofte opp mot 60-70% av de som de gikk sammen med på lærerskolen.

 

[Audiophile-Arve]

1. Hvis man bare øker lærerlønen får man stort sett akkurat de samme middelmådige lærerne, bare at man må betale dem mer. Det er heller ikke noe poeng i å sette kravene så høyt for å bli lærer at det blir mangel på dem, og elevene blir undervist av ufaglærte vikarer i stedet grunnet lærermangel.

2. Men hvis man hadde hatt ett avlønningssystem som tok hensyn til nye læreres kvalifikasjoner og karakterer fra lærerskolen kunne man fått en mer positiv utvikling. F.eks. 100.000 mer i grunnlønn for dem som uteksamineres med toppkarakterer kunne vært interessant.

3. Men slike virkemidler som faktisk kunne virket vil nok fagforeningene sette seg kraftig i mot.

4. Her skal det være lik lønn for svimete døgenikter som knapt har bestått fagene og geniale pedagoger med ekstrem fagkompetanse,

5... men eneste godtatte forskjell er ansiennitet og stillingskode.

1. Og dersom du ikkje aukar lærarløna vil kanskje endå fleire av dei nyutdanna forsvinne ut av jobben. Den gledelege utviklinga der berre 25% sluttar etter eit halvår i jobben kan ein sjå i dette propagandaskrivet som har vinkla det positivt: //www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Grunnskole/Fag-og-utdanning/Nyutdannet/Trives-som-nyutdannede-larere/

2. Det er ikkje alltid fagbroilarar som gjer seg best fortent til løna... Og ei auke på 28% i høve vanlege lærarar, vil vere noko drygt.

3. Ja.

4. Nåja. Dei geniale pedagogane har sjeldan ekstrem fagkompetanse.... så er det dette med lærarkulturen. Eit egalitært system. Dersom nokon får høgre løn enn meg, er det vel naturleg at initiativet, ansvaret, rettinga, drittfaga og -klassane overlatast til vedkomande. Så kan eg pusle med mitt, i den grad jobben vert verdsett. Ein kan alltid spe på løna med nokre artiklar i hifipressa...
Droppa nettopp ei leiande stilling til fordel for kortare reisetid, mindre ansvar, kortare arbeidstid, og tapte 5000 kr på årsbasis. Det kan eg leve med.

5. Stillingkode?

 

[JENO]

Hvis man bare øker lærerlønen får man stort sett akkurat de samme middelmådige lærerne, bare at man må betale dem mer. Det er heller ikke noe poeng i å sette kravene så høyt for å bli lærer at det blir mangel på dem, og elevene blir undervist av ufaglærte vikarer i stedet grunnet lærermangel.

Men hvis man hadde hatt ett avlønningssystem som tok hensyn til nye læreres kvalifikasjoner og karakterer fra lærerskolen kunne man fått en mer positiv utvikling. F.eks. 100.000 mer i grunnlønn for dem som uteksamineres med toppkarakterer kunne vært interessant.

Men slike virkemidler som faktisk kunne virket vil nok fagforeningene sette seg kraftig i mot. Her skal det være lik lønn for svimete døgenikter som knapt har bestått fagene og geniale pedagoger med ekstrem fagkompetanse, ... men eneste godtatte forskjell er ansiennitet og stillingskode.

I nesten alle utlysningstekster om ledig lærerjobb står det at det legges vekt på personlig egnethet. Å være lærer er uendelig mer enn toppkarakterer og faglig kompetanse. Faglig kompetanse er selvfølgelig ingen ulempe, men hjelper sørgelig lite om ikke resten er på plass. Noen argumenterer også for å lønne lærere etter oppnådde resultater, men her er det også mange fallgruber som kan slå skeivt ut. Jeg er ingen fanatisk tilhenger av likhet, men jeg har vansker med å se en fornuftig måte å difrensiere lønn på. Noen arbeidsplasser gjør jo dette også allerede gjennom personlige avtaler, så det eksisterer allerede.

 

[Haavard]

Spør du meg, som er lærer, spesialpedagog, sosiapedagog og rådgiver, så er det ikke lønna som er det største problemet i skolen.

Håvard

 

[Audiophile-Arve]

Spør du meg, som er lærer, spesialpedagog, sosiapedagog og rådgiver, så er det ikke lønna som er det største problemet i skolen.

Håvard

Nei, rådgjevarar motiverast lite av løna. Dei er vel helst altruskiske menneske som tek på seg noko slikt for dei skarve godene jobben har......
Etter mitt syn er det største problemet i skulen utanfor skulen....

 

[Dr Dong]

Mener du at den begredelige interessen elevene viser for realfag er rent eksternt forårsaket? Jeg tviler.

 

[Audiophile-Arve]

Mener du at den begredelige interessen elevene viser for realfag er rent eksternt forårsaket? Jeg tviler.

"klart du ikkje er flink i matematikk, lille venn. Det er så vanskeleg. Eg var heller ikkje flink i matematikk, så det er ikkje å vente at du......."

 

[Dr Dong]

Ja, hva lærere får seg til å si!

 

[Audiophile-Arve]

"Vi kan ta ein sydentur i mars. Det er så guffent då. Og så er det så billege flybillettar. Eg har nokre dagar som skal avspaserast. Så spør vi ungane dine og ungane mine fri ein fjorten dagars tid. Om det ikkje er tentamen, då..."

 

[Cyber]

Ja, hva lærere får seg til å si!

Det er faktisk ganske spot-on det arve kommer med. Selv i min korte karriere har jeg hørt slikt mange ganger.

 

[Haavard]

"Me skal til syden, billettane er bestillt. Går det greit sjølv om det er muntleg eksamen"

 

[otare]

Jeg har en følelse av at elever og foreldre er veldig opptat av elevenes rettigheter og ikke fullt så opptatt av elevenes plikter.

 

[bambadoo]

"Me samle opp alle planleggingsdagene og tar alle lærarane me til syden ei veke. Kjekkare det så får elevar og forelder gjør som dei vil. "

 

[JORFIN]

Jeg har en følelse av at elever og foreldre er veldig opptat av elevenes rettigheter og ikke fullt så opptatt av elevenes plikter.

Ikke så rart det, i det en setter fokuset på rettigheter fjerner man samtidig fokuset fra seg selv, og det en kanskje skulle ha gjort.

 

[vredensgnag]

Finnene får det til. Følgelig er det altså mulig i en kultur som slekter på vår.

Hva mangler?

De betaler ikke lærerne formuer, men de rekrutterer lærere fra over gjennomsnittet og ønsker at disse skal ha høyere utdanning.
Undervisningen er ikke sentralstyrt - av 25 undervisningsenheter i løpet av en uke, er det rom for lokaltilpasning i 4/5.
Lærernes prestasjoner, og elevenes tilfredshet med disse, måles. Men i likhet med Sør-Korea, et annet land som skårer høyt i internasjonale sammenligninger, så anses finske lærere som "nasjonsbyggere." Det hjelper nok på motivasjonen.

Det man har, og som er viktig, er fortløpende karaktersetting og oppfølging. Og det sentrale undervisningssystemets ressurser settes inn for å løfte elever som sliter. Disse får ekstraressurser, mens resten av klassen holdes på utviklingslinjen for satt pensumplan.

Her er en vesensforskjell fra Norge, der de beste elevene overlates til seg selv, og klassen holdes igjen, for at alle skal føle de henger med. I Norge må klassens lærere arbeide med ettersleperne mens klassen "venter", mens de i Finland får kyndig hjelp og innsats fra eksterne ressurser til å identifisere disse elevenes behov eller kunnskapslommer, mens klassen fortsetter i henhold til læreplanen.

Og så er det disiplin i finske skoler. Glemte den. Elevene må reise seg opp når læreren kommer inn i klassen.
I Finland gjør de nemlig noe så aparte som å tro at utdanning er en viktig gjerning, som bør behandles med respekt. Utdanning er mao ikke en "feel-good" øvelse som har som mål at alle skal henge med.

Bare 6 OECD-land skåret dårligere enn Norge i realfag i 2006 PISA, mens Finland skåret best av alle land.
I PISA-undersøkinga frå 2006 skårar elevar frå Finland høgast av alle landa i naturfag. Noreg kjem dårlegast ut av dei nordiske landa, og berre seks OECD-land skårar svakare. Tek ein utgangspunkt i dei nivåa som er fastsette i PISA-analysen, kan ein kalle elevar som presterer på dei tre høgste nivåa (nivå 4-6) for "fagleg sterke elevar". Blant dei finske elevane er 53 prosent "fagleg sterke", mot berre 23 prosent for dei norske elevane.

 

[Haavard]

"Me samle opp alle planleggingsdagene og tar alle lærarane me til syden ei veke. Kjekkare det så får elevar og forelder gjør som dei vil. "

Her gjør elevene og foreldrene som di vil disse dagene. Planleggingsdagene ligger utenfor skoleåret til elevene.

Håvard

 

[bambadoo]

Jobber selv offentlig og har mye med skule og lærere å gjøre. Makan te klagekor. De er de høyest betalte i kommunen (bortsett fra toppledelesen). De gangene jeg er på skulene (det er 9 stk i kommunen) og de har de lange kaffepausene er det mye klaging ja.

Skal vi ta en tur kl. 1500 blir de sure for da er de gått hjem etc...
Kan fortsette.
Den eneste gruppen som fortsatt har planleggingsdager. (barnehager har vel også noe) Vi tenkte å stenge rådhuset en 5-6 dager i året for planlegging.
Ble det en endring nå mon tro? Skulle det bli 6 planleggingsdager?...

Mange gjør en glimrende jobb riktignok.

Det jeg legger merke til er forskjell i holdning og slikt når det gjelder generasjoner. Det er veldig stor forskjell.
Den nye generasjonen er ivrige, hyggelige og "vil noe"... Slik er det faktisk også med den "eldste generasjonen". De på 60+.. Veldig hyggelige, ivrige og ønsker å lære..

Men - de rundt ~50... Der skjer det mye klaging, syting og bare opptatt av egne rettigheter etc. Mulig de er gått lei av alle nye reformer som blir tredd nedover hodet.. De kan jo omtrent ikke åpne en vindu selv. Til det må vaktmester komme..
Er nok en "digital utfordring" som også forstyrrer den ellers gode mestringsfølelsen. Å ikke mestre de nye undervisningsformene og faktisk undervise i det er nok rimelig frustrerende tror jeg.

PS: Dette er selvsagt en super generalisering med min erfaring fra 2 Norske Vestlandskommuner. Tilsammen omlag 20000 unnbyggere.

 

[Cyber]

Finnene får det til. Følgelig er det altså mulig i en kultur som slekter på vår.

Hva mangler?

De betaler ikke lærerne formuer, men de rekrutterer lærere fra over gjennomsnittet og ønsker at disse skal ha høyere utdanning.
Undervisningen er ikke sentralstyrt - av 25 undervisningsenheter i løpet av en uke, er det rom for lokaltilpasning i 4/5.
Lærernes prestasjoner, og elevenes tilfredshet med disse, måles. Men i likhet med Sør-Korea, et annet land som skårer høyt i internasjonale sammenligninger, så anses finske lærere som "nasjonsbyggere." Det hjelper nok på motivasjonen.

Det man har, og som er viktig, er fortløpende karaktersetting og oppfølging. Og det sentrale undervisningssystemets ressurser settes inn for å løfte elever som sliter. Disse får ekstraressurser, mens resten av klassen holdes på utviklingslinjen for satt pensumplan.

Her er en vesensforskjell fra Norge, der de beste elevene overlates til seg selv, og klassen holdes igjen, for at alle skal føle de henger med. I Norge må klassens lærere arbeide med ettersleperne mens klassen "venter", mens de i Finland får kyndig hjelp og innsats fra eksterne ressurser til å identifisere disse elevenes behov eller kunnskapslommer, mens klassen fortsetter i henhold til læreplanen.

Og så er det disiplin i finske skoler. Glemte den. Elevene må reise seg opp når læreren kommer inn i klassen.
I Finland gjør de nemlig noe så aparte som å tro at utdanning er en viktig gjerning, som bør behandles med respekt. Utdanning er mao ikke en "feel-good" øvelse som har som mål at alle skal henge med.

Bare 6 OECD-land skåret dårligere enn Norge i realfag i 2006 PISA, mens Finland skåret best av alle land.
I PISA-undersøkinga frå 2006 skårar elevar frå Finland høgast av alle landa i naturfag. Noreg kjem dårlegast ut av dei nordiske landa, og berre seks OECD-land skårar svakare. Tek ein utgangspunkt i dei nivåa som er fastsette i PISA-analysen, kan ein kalle elevar som presterer på dei tre høgste nivåa (nivå 4-6) for "fagleg sterke elevar". Blant dei finske elevane er 53 prosent "fagleg sterke", mot berre 23 prosent for dei norske elevane.

Finnene har endel høyere lønn og jeg forventer ikke en formue, men synes en begynnerlønn på 450 000 som adjunkt med opprykk ikke er for mye å forvente.

I Finland har de den "fordelen" med en relativt stram økonomi og de har hatt nokså faste opplæringsplaner nesten siden krigen. Lite rot og stadige skiftninger i planene.

I Finland har de en ekstra lærer som følger hvert trinn og tar hele tiden ut elever som sliter i forskjellige fag, får dem "up-to-speed" og inn i klassen igjen. Dette også hvis noen er borte noen dager, da får de gjennomgått det klassen har hatt mens de var borte.

 

[otare]

Farlig å begynne å sammenligne lønn. En stipendiat ved et universitet har vel en begynnerlønn på rundt 350 000. En nyansatt førsteamanauensis ved et universitet (som altså da vil ha mastergrad, dr. grad samt en del år med forskning bak seg - altså minimum 9 år universitetsutdanning + noen år som forsker) har en begynnerlønn rundt 450 000.
Så en begynnerlønn for adjunkt med opprykk på 450 000 vil være utrolig godt betalt i forhold til en del andre, relativt sammenlignbare (en nytilsatt førsteamanuensis vil ha mye undervisning) yrkesgrupper.