Jeg forstår hvorfor du mener at BB har en alternativ agenda for sitt ønske om avgang, men det er ikke slik han fremstiller det. At han har flere grunner til det ønsket er helt sikkert, men her har han kun gitt uttrykk for at justisministeren bør gå på grunn av skandalen i etterretningen. Men jeg vil tro at problemet i etterretningen stikker dypere og går lenger tilbake i tid til at justisministeren kan stilles for ansvarlig. Jeg synes at i mange tilfeller får ledere for mye ansvar og press til å gå. I mange tilfeller dreier det seg om noe de ikke har hatt noen mulighet til å påvirke.
Men så har vi da engang en slik kultur som vi har, og det er en kultur som nødvendigvis må eksistere. Ledere må ta ansvar og ta konsekvensen av det. Jeg er faktisk tvilende om at justisministeren kunne ha påvirket dette resultatet, og politisk valgte ledere bør ikke nødvendigvis gå på grunn av taktiske feil i systemet som ligger under deres formelle ansvar. Det er heller ikke sunt for regjeringer at statsråder må gå i alle mulige saker. I denne saken tror jeg heller ansvaret bør plasseres litt lenger nede, for noen må ta ansvar og vurdere sin stilling. Det er ingen tvil om at vi neppe vinner noe som samfunn å fjerne den politisk valgte ansvarlige rent faglig. Vi blir ikke tryggere av å fjerne en statsråd som tross alt ikke er etterretningspesialist, og neppe har noen anledning til å overstyre våre hemmelige tjenester i detalj. Uten en relativt uavhengig etterretningstjeneste ville kanskje Treholt aldri vært tatt? Noen av de som stolte på ham ville hatt anledning til å stoppe prosessen fordi de ikke trodde på riktigheten i misstanken.
Derfor bør det kanskje i denne sammenheng være slik at vi bør se på hvilken faglig effekt vi vil få av et skifte, og da får vi holde politisk uenighet og eventuelle antipatier/sympatier utenfor. Å hevde at regjeringen har en uansvarlig justispolitikk er ikke grunnlag, for den politikken er valgt av folket. Er det sannsynlig at en rødgrønn minister ville har stått bak et ensidig fokus på muslimsk terror, på klar bekostning av overvåkingen av politiske grupperinger på ytre høyrekant. Det er samme tabbe som ble gjort på slutten av syttitallet, og på den tiden var det i alle fall garantert at justisministeren ikke hadde noe han skulle ha sagt overfor POT. Samme situasjon har vi nok i dag. Hadde Storberget blitt fortalt at "vi konsentrerer oss om å holde øye med kriminelle personer i det norsk-pakistanske miljøet, og så erklærer vi høyreekstremistene som ufarlige eller ikke-eksisterende" av PST, så tror jeg ikke han hadde svart at det er greit.
Det finnes ingen regel om at høyeste sjef må gå hver gang det er noe som går feil i organisasjonen. Slik er det ikke i næringslivet, slik er det ikke i organisasjonslivet, og slik er det ikke i politikken. Det prinsippet bør vel kun anvendes når den det angår kunne hatt noen som helst innflydelse, eventuelt burde ha oppdaget faren på forhånd. Utover det er det et skjønnsspørsmål, basert på behovet for hoderulling og fraværet av andre hoder å rulle. Det er nemlig i seg selv ikke noe poeng å la hoder rulle for rullingens skyld.
Og ikke la dette handle om BB. Han mener helt sikkert det han skrev tidligere, nemlig å forholde seg til saken om ansvar for blunderen til PST. Han øvrige meninger om innvandring og politiske holdninger bør ikke ha noen relevans før de temaene er oppe til diskusjon. Og det er en helt annen diskusjon, selv om den ikke ville vært OT i denne tråden.