Akkurat der er jeg sånn at jeg ikke unnviker de harde kalde fakta. Er det sånn at et rådyrt produkt er mye bedre enn det jeg selv har, eller noen gang får råd til, så luller jeg meg ikke selv inn i en falsk sannhet om at «det egentlig ikke er så bra» fordi den er mer behagelig for sinnet mitt (og økonomien). Det har rett og slett ingen hensikt. En løgn vil alltid innhente deg, før eller siden.
Samtidig har jeg en stor tilfredsstillelse der hvor jeg er i dag, i livet generelt, men også mht stereo og lyd. Men signalkilden har jeg alltid ment er den viktigste komponenten i kjeden. Det som går tapt i utgangspunktet, kan aldri gjenskapes.
Jeg tror faktisk både LeeS og vi andre hadde blitt ganske forbløffet over lydkvaliteten hadde vi satt dCS stacken mitt på stuegulvet og koblet den til en enkel Naim integrert stereoforsterker og et par 2-veis høyttalere til 5000,-.
Nøkkelordet her er ikke mengden av lyd, store volumiøse lydbilder, men det å komme inn i det innerste av musikken, inn i budskapet og sjela i musikken om du vil, ved f eks å lytte til norsk visepop fra 70-tallet, eller noe Edith Piaf fra 50-tallet. Og akkurat her ligger mine prioriteringer