Det er ingen reformasjon, sånn som kristendommen har hatt:Reformasjon av Islam er nok den minst gjennomførbare metoden av de du nevnte.Jeg ser at jeg er mere enig med Totte, enn med Cruiser og Deph, som nok er litt ekstremistiske i hver sin ende.
Men det er noen store problemer med de fleste løsninger. Ingen av løsningen på noen av sidene er gode nok, fordi:
- vi har allerede mange potentielle terrorister i våre land
- vi kan ikke stoppe flykningstrømmen
- vi har ikke mulighet til å sende tilbake
- internett og reising gir altfor mange muligheter til å påvirkes
Så, med mindre vi stenger alle moskeer, indoktrinerer alle barn med muslimsk bakgrunn, forbyr islam som religion, stenger internett for alle muslimer, forbyr all reising til muslimske land og stenger grensene, så vil problemet forsette å florere.
Den eneste måten, slik ting ser ut i dag, som dette kan løse seg på, er at det kommer en reformasjon av islam! Og den må komme innenfra. Med STOOORT påtrykk fra oss. Eller? Er det eneste måten, om vi ser bort fra alle de andre ikke gjennomførbare metodene?
Dessuten finnes det allerede en "reformert" utgave av "Islam".
https://en.wikipedia.org/wiki/Ahmadiyya
"al-Aḥmadiyyah; Urdu: احمدیہ مسلم جماعت) is an Islamic religious movement founded"
Det må mye mere til. Men om det er noe som kan skje, det er jeg nok desverre mere usikker på ja. Alt tyder på at muslimer, og da selv de som har vært i vesten en stund og de liberale muslimene (selv om det virker som liberal i muslimsk kontekst ikke er helt det samme som det jeg mener det er) ikke er villige til å gjøre endringer. Når undersøkelser viser at 20-25% av alle muslimer i Frankrike og England støtter eller er enige i fundamentet i slike aksjoner som dette, så er det grunnleggende et stort problem vi har å gjøre med her.
Men alle er ikke enige i dette:
https://www.theguardian.com/comment...rmation-extremism-muslim-martin-luther-europe
Don’t get me wrong. Reforms are of course needed across the crisis-ridden Muslim-majority world: political, socio-economic and, yes, religious too. Muslims need to rediscover their own heritage of pluralism, tolerance and mutual respect – embodied in, say, the Prophet’s letter to the monks of St Catherine’s monastery, or the “convivencia” (or co-existence) of medieval Muslim Spain.
What they don’t need are lazy calls for an Islamic reformation from non-Muslims and ex-Muslims, the repetition of which merely illustrates how shallow and simplistic, how ahistorical and even anti-historical, some of the west’s leading commentators are on this issue. It is much easier for them, it seems, to reduce the complex debate over violent extremism to a series of cliches, slogans and soundbites, rather than examining root causes or historical trends; easier still to champion the most extreme and bigoted critics of Islam while ignoring the voices of mainstream Muslim scholars, academics and activists.
Det kan tenkes at en reformasjon, som vi kjenner det, ikke er mulig eller ønskelig, men at det må noe helt annet til. Men hva?