Det er lenge siden jeg skreiv dette, i sin tid da debatten raste for fult, men poster det likevel. Aftenposten brukte forøvrig dette på sin førsteside i deres nettutgave.
Jeg har ikke deltatt så mye i debatten i det siste, men kan godt hive meg inn her da jeg ser det er mange skjevt fremstilte misoppfatninger her uten noe som helst rot i virkeligheten og hentet fra kommersiell livsstilsindustri sin villedende forklaringsmodul som ikke krever noen form for dokumentasjon. denne er dog helt skjevt fremstilt og det tar jeg gjerne debatten på etter å ha postet disse innleggene i forkant.
Ikke tatt med del tre, for jeg kommer uansett til å hive meg inn i denne debatten og utdype det hele ytterligere.
Fedon Lindberg del I - Glykemisk Index
Glykemisk indeks
Glykemisk Indeks er et mål på hvor stor eller liten effekt matvarene har på blodsukkeret. Matvarer som gir rask blodsukkerstigning, får en høy GI. I motsatt fall så får matvarer som ikke sender blodsukkeret i været en lav GI. Av de energi-givende næringstoffene så er det bare karbohydrater som påvirker blodsukkeret slik, proteiner og fett har derfor ingen glykemisk index - de har heller den egenskapen at dersom man spiser dem sammen med karbohydrater, ja da senker protein og fett måltides glykemiske index. Derfor snakkes det ofte om et måltids totale glykemiske index (TGI), ved sammensatte måltider kan selv matvaner med høy GI bli ufarliggjort etter nevnte teorier, da GIen som dere skjønner totalt sett vil senkes slik at blodsukkeret ikke stiger så raskt som om man hadde inntatt matvaren med høy GI alene.
Hvorfor tilstrebe et stabilt blodsukker?
Poenget med å bruke GI som utgangspunkt for matvarevalget, er for å tilstrebe et mest mulig stabilt blodsukker gjennom dagen. Dette har vist seg nyttig for de som har diabetes, men det er ingen kjent helseeffekt i å holde blodsukkeret mest mulig stabilt for friske personer.
Tilhengerne av GI hevder at insulinresistens (et tidlig tegn på diabetes 2) er årsak til vår tids overvektsproblem. Det er riktig at overvekt og insulinresistens ofte forekommer sammen, spørsmålet er imidlertid hva som er årsak til hva? Er det insulinresistens som fører til overvekt eller omvendt? Det er godt kjent at overvekt særlig rundt magen - kan forårsake insulinresistens, og at denne forbedres ved vektnedgang og mosjon. Det er imidlertid ikke noen automatikk i at man blir overvektig på grunn av insulinresistens.
Hvordan får matvarene sin glykemiske indeks?
Matvarene får sin glykemiske indeks ut i fra hvordan den påvirker blodsukkerstigningen to timer etter et måltid hos noen forsøkspersoner. De må spise så mye av testmatvaren at de får i seg 50 gram karbohydrater fra denne. Det betyr ulike mengder mat, avhengig av hvor mye karbohydrater matvaren inneholder. På denne måten tester man alltid samme mengde karbohydrater, men ikke samme mengde mat. Druesukker brukes vanligvis som referanseverdi og får GI = 100.
Glykemisk indeks i praksis
Målemetoden for glykemisk indeks, gjør at indeksen er vanskelig å omsette i praktiske råd. Et eksempel er at kokte gulrøtter har høyere glykemisk indeks enn sukker, men for å få i seg like mye karbohydrater fra de to matvarene må du spise 800 gram gulrøtter mot bare 50 gram sukker.
Glykemisk indeks for en matvare er heller ikke en konstant faktor, fordi den jo er basert på forsøkspersonenes respons på matvaren. For eksempel varierer GI for glukose fra 85 til 111, og for helmelk fra 11 40. GI vil i tillegg variere i forhold til hvor moden en frukt er, samt hvor mye man koker pastaen eller hvor tykke pastabåndene er.
Det hele blir ytterligere komplisert når man skal bruke GI i sammensatte måltider, som jeg sa fordi GI for karbohydratene i en matvare påvirkes av næringsstoffene i de andre matvarene. Proteinrik mat senker måltidets GI, det samme gjelder for fett. Har man litt sitron eller eddik i maten så vil det også bidra til å senke måltidets totale GI.
En annen ulempe er at GI ikke sier noe annet om matvarens ernæringsmessige egenskaper som for eksempel innhold av umettet fett, vitaminer, mineraler og kostfiber. Følger man den glykemiske indeksen helt slavisk, kan man lett få et usunt kosthold totalt sett.
Fedon Lindberg påstår
Fedon Lindberg, som er den fremste forsvarer av GI kostholdet, går hardt ut mot poteten samt brødet. Begge matvarene regnes som å være matvarer med høy GI, og bør derfor i følge han unngås. Lindbergs påstand er at det er mat med høy GI som er skyld i den økte forekomsten av overvekt.
Ernæringsmyndighetene sier derimot at brød samt poteter ikke er noen problem. De fokuserer i større grad på et økende sukkerforbruk samt nedgang i fysisk aktivitet som årsaker til at vi har lagt på oss betraktelig de siste tiårene.
Hvem skal man tro? Fedon Lindberg eller ernæringsmyndighetene?
Ser man på potetforbruket samt korn/brødforbruket, ja så er begge deler redusert til det halve. Vi spiste en gang mer enn dobbelt så mye kornprodukter, samt dobbelt så mye poteter som vi gjør i dag - men vi var likevel slanke den gangen - til tross for dette doble forbruket av poteter samt kornprodukter/brød.
Da er det rett å spørre: "Er det Fedon Lindberg sier rett, at det er karbohydratene - og da i stor grad også brød og potet - som gjør oss fet?" Svaret er at slik er det nødvendigvis ikke, og fremstillingen hans der han angriper brødet samt poteten er høyst vill-ledende.
La oss se litt nærmere på dette med poteten som eksempel
Vi nordmenn spiste for noen år tilbake (husker ikke eksakt årstall, men 2-3 år siden) 45 kilo poteter i gjennomsnitt. Dette forbruket har økt noen kilo siden den gang, noe jeg mener er svært positivt.
100 gram poteter inneholder 16,4 gram karbohydrater. Ser man da på inntaket vi hadde, som var 45 kilo, ja så utgjør det totale gjennomsnittsinntaket av karbohydrater fra poteter det aktuelle året 7,38 kilo karbohydrater.
7,38 kilo karbohydrater fra poteter er ikke mye, ikke om vi sammenligner dette inntaket med fjordåres sukkerforbruk som var på 45 kilo pr person i gjennomsnitt.
Da sukker inneholder 100% karbohydrater så får vi på ett år i oss 45 kilo karbohydrater fra sukker, mot 7,38 kilo karbohydrater fra poteter.
Ser man på et annet faktum, nemlig det at poteten som oftest inntas i lag med andre matvaner - matvaner som er med på å senke måltidets totale glykemiske index - og dermed er med på ufarliggjøre karbohydratenes innvirkning på blodsukkerstigningen (de få karbohydratene fra potetene i ett middagsmåltid der man kanskje bare spiser 120-150 gram poteter - vell 20 gram karbohydrater), ja så skjønner man at poteten ikke er noe å rope "Ulv-Ulv!!" - for.
Sukker derimot, er en matvane som ofte inntas alene og da i større mengder. Se for deg alle dem som benker seg foran TV med en god innleid film, med brusen og smågodtet ved sin side. Dette er en rakett for blodsukkeret, kan si det får et realt spark da man i liten grad ved et slikt måltid spiser næringsstoffer som senker GI'en. Sukker er derimot en mye større fiende, og fokuset må rettes hit (noe forøvrig alle er enige om - dette forbruket MÅ ned).
Det er snakk om vell 45 kilo karbohydrater av denne farlige sort (sukker), mot 7,38 kilo karbohydrater fra de ufarlige potetene.
Så har man brød/korn-inntaket da. I 1890 spiste vi 230 kilo korn, i 2001 derimot, spiste vi bare 86 kilo korn. Tross høyere brødforbruk så var vi slankere da. Dette stemmer også i liten grad med hva Lindberg uttaler.
Henviser til heftet "utviklingen i norsk kosthold" som kilde for tall om matinntaket. Bestill kortversjonen av denne på statens råd for ernæring, eller skriv til dem og spør om dere kan få den opprinnelige versjonen. Samt se følgende link om brødforbruket.
http://www.aftenposten.no/forbruker/helse/article.jhtml?articleID=476473
Sett i perspektiv
Ser man historisk på det (siste 150 år), ja så spiste man før ikke bare mer kalorier enn hva man gjør nå - noe som jo er naturlig da man var vesentlig mer aktiv da enn nå. Dette krevde jo sin energi!!
Brødet stod mye mer sentralt i kostholdet, samt potetene. Likevel var vi slanke da, i motsetning til hva vi er i dagens samfunn.
Dette har sine grunner, og neste gang jeg skriver så skal jeg belyse dette samt flere av Lindbergs argumenter mer gjennomgående enn hva jeg noen gang har gjort.
Da skal vi ta for oss en del av det Lindberg vinkler fullstendig skjevt, samt grunner han nedtoner som årsak til dagens overvektsepedemi - der han fremhever sine teorier om at matvaner med høy glykemisk index er roten til alt ondt, og der drar med seg matvaner han kunne spart seg å advare mot.
Dere skal få mange argumenter for hvorfor Lindberg er omstridt i alle fall, og hvorfor hans teorier er lite etterprøvbare da han nedtoner fakta.
Fedon Lindberg del II - Skjeve fremstillinger
Fedon Lindberg samt andre tilhengere av lavkarbohydratkurer driver kommersiell slankeindustri heller enn folkeopplysning basert på reele fakta. Her må man se de økonomiske motivene i rådene som blir gitt - enn ting er sikkert, og det er at lavkarbohydrattilhengerene ikke hadde tjent like fett dersom de skulle solgt de samme rådene som ernæringsmyndighetene gir gratis, samt sagt det samme som rådene man mottar ved sykehusene (avd. for klinisk ernæring) verden over. Slike råd selger ikke mange bøker, eller mange blader (som noen selger), samt slankeklinikkene på langt nær hadde fått like mange pasienter som de nå har.
Lindberg og hans likesinnede er dermed avhengig av å finne andre løsninger enn de vell etablerte, da disse igjen blir omstridt (noe som ikke er rart da disse ikke holder faglig mål) ja så får disse karene masse oppmerksomhet i media - noe som igjen fører til større inntjening for dem. Og tro meg, de er flinke til å løpe til media med kontroversielle uttalelser.
La oss nå belyse noen av dem
Som vi så i innlegg "Fedon Lindberg Del 1" så fokuserer Lindberg på at årsaken til dagens overvektsproblem i størst grad skyldes at vi spiser mat med høy glykemisk index. Å gå over til mat med lavere GI, samt kutte en del ned på karbohydratinntaket (bl.a. brød og poteter) er det som skal til for å bringe enn ned i vekt - mener han.
Er dette fakta da? La oss nå se litt på dette!!
Sukkerforbruket er greit nok, der er jeg enig med han - dette forbruket bør reduseres betraktelig. Selv mener jeg derimot noe annet enn hva Lindberg selv mener om årsakene til dagens overvektsproblem. Dette skyldes i stor grad passivitet (vi er mye mindre aktiv nå enn vi var før), samt at sukkerforbruket som har vært økende skal ta en del av skylden for dagens overvektsproblem. At Lindberg derimot advarer mot poteter, brød samt visse frukter og ris m.m. - ja det er direkte horribelt.
Ut fra flere lands utvikling, så kan enn se at overvektsproblemet har steget i takt med at man har:
1: Økt sukkerforbruket
2: Redusert aktivitetsnivået (vi blir mindre og mindre fysisk aktiv)
Da sukkerforbruket samt reduksjonen i fysisk aktivitet ikke har skjedd samtidig i alle land/kulturer, ja så kan man se at disse to parametere reelt stemmer. For i land der de fra ett tiår til et annet blir mer passive, ja da legger de på seg i løpet av det tiåret - samt formen blir dårligere. Det samme skjer dersom sukkerforbruket i et land øker, overvektsproblemet har da blitt større. I land der begge deler har gått i negativ retning, ja der er disse problemene størst (med USA som skrekkeksempel).
At disse to parametere ikke kan overprøves, ja det er et reelt faktum. Og at manglende fysisk aktivitet har aller mest å si, det kan man lese av land der de har blitt vesentlig tyngre grunnet nettopp passivitet - land der sukkerforbruket enda ikke har eksplodert like kraftig som mange andre steder.
Akkurat det er det fine med forskjellige kulturer - der levesettet er forskjellig. Man kan lære en god del om kosthold av disse forskjellene, sjekke om teoriene er etterprøvbare (reelle i samfunnet). F.eks. så kan man finne de samme følges-sykdommene av høyt saltinntak i alle land som har høyt saltinntak, og de samme helsegevinstene av lavt saltinntak i land eller kulturer der saltinntaket er lavt. Slik kan de fleste teorier sammenlignes i det virkelige liv, for å se om de reelt stemmer også utenfor labratoriene og forskningsgrupper.
Lindberg på sin side er IKKE villig til å fremheve manglende fysisk aktivitet som årsak til dagens overvektsproblem. Han nevner det ja, men prøver å nedtone det, og er heller villig til å fokusere på glykemisk index (det å spise - som han mener - i tråd med vår arv).
Men er det det at vi spiser lite karbohydrater (GI-rett) som får oss til å gå ned i vekt ved å følge hans prinsipper? Denne påstanden vil jeg samt fagmiljøet svare et samstemt nei på, la meg forklare hvorfor.
Hele Lindbergs teori baserer seg som jeg sa på skjeve fremstillinger, samt direkte løgner og fortiing m.m. Lindberg viser folket hva han vil vise dem, uavhengig om det er på faglig grunnlag eller ei.
Det er ikke fordi man spiser lite karbohydrater samt GI-rett som fører til at man går ned i vekt ved å spise etter Lindbergs teorier slik han vil ha det til. Grunnen til det er en helt annen, nemlig det faktum at Lindbergs teorier er en godt kamuflert lavkalorikur. I enkelhet er ikke rådene til Lindberg noe annet enn en helt vanlig slankekur - bare en usunn slankekur - man spiser rett og slett mindre kalorier enn man forbruker.
Det skal ikke mer enn grunnleggende kunnskap om ernæringslære til for å avsløre denne samt flere av Lindbergs løgner samt skjevt fremstilte og vill-ledende teorier.
Lindberg har regelrett erstattet energirike matvaner med mindre energirike matvaner. Totalt sett vil det for de aller fleste representere en betydelig reduksjon i kalori-inntaket det å spise etter Lindbergs råd. Korn og kornprodukter kan sees på som relativt kaloririke matvaner (husk på at mel og havregryn har rundt 80% av energiinnholdet i sukker sett i samme mengde - ikke alle tenker på det). Skal presentere noen eksempler for dere her nå:
Kaloriinnhold pr 100 gram:
- Frukt&grønt -
10 Agurk
13 Reddik
20 Tomat
21 Blomkål
30 Rødkål
32 Vannmelon
32 Kålrot
34 Gulrot
35 Fersken
36 Rød paprika
39 Jordbær
40 Appelsin
46 Eple
47 Pære
51 Kiwi
74 Poteter
- Kjøtt&fisk -
100 Oksefilet
115 Svin indrefilet
115 Kylling uten skinn
130 Kokt skinke
179 Hamburger
75 Torsk
109 Tunfisk i vann
163 Laks (fet fisk)
- Kornprodukter -
338 Hvetemel
343 Ris
365 Havregryn
- Søtsaker -
400 Sukker
550 Melkesjokolade
Som dere ser så er hvetemel, ris og havregryn - kort fortalt kornprodukter (herav spagetti som er laget av hvetemel) svært kaloririkt sammenlignet med kjøtt og grønnsaker i samme mengde - matvaner Lindberg sier at vi skal spise mer av.
Lindberg har med sine råd anbefalt oss å spise mindre av de kaloririke matvanene, og erstatter forbruket av disse med å si at vi skal spise mer av de kalorifattige matvanene (kjøtt samt frukt og grønt). Slik sett så synker vårt totale energiforbruk betraktelig - da brød spesielt er en stor del av mange nordmenns kosthold (også overvektige).
At han gir rom for å spise nøtter samt bruke fløte, ja det oppveier på ingen måte kaloriene vi sparer fra brød, ris samt kornproduktene. Dette til tross så reduseres kalori-inntaket i vesentlig grad. Dette er enkel matte med relativt enkle basiskunnskaper om ernæring... Alle burde se at Lindberg sine teorier om at glykemisk index er det vesentlige er usant... Uavhengig av sammensetningen (fett/karbohydrater/proteiner) ja så ville man i stor grad tatt av ved en tilsvarende reduksjon i kalori-inntaket som det Lindberg sitt kosthold representerer. Glykemisk index og den teorien Lindberg i det store og hele forklarer sitt kosthold med, ja det blir da av underordnet betydning og han retter fullstendig feil fokus - og er ikke villig til å vise sannheten bak egne kostholdsråd.
Men her er mer grums
Lavkarbohydrat-tilhengerene pleier å vise til at vi genetisk ikke er skapt for å spise vegetabilsk, vi skal i større grad spise animalsk. Kjøtt samt fisk er det vi er skapt for å spise (mener dem)... Ja vell?
Dette argumenterer dem for ved å vise oss forskjellen på en sau kontra en hund. De viser oss at vi i større grad ligner kjøtt-spiseren hunden, enn hva vi ligner plantespiseren sauen.
Henviser med plansjen presentert i bladet Mat & Helse (steinalderdietten) som referanse der denne fremstillingen-sammenligningen blir presentert. Det er vanlig at de som argumenterer for disse kostanbefallingene bruker denne fremstillingen.
Men en slik sammenligning er lite relevant! Selvfølgelig kan den brukes for å vise at vi nok ligner kjøttspiseren hunden mer enn plantespiseren sauen, men for all del - fremstillingen blir så skjev at den presenterer et fullstendig gal bilde av oss mennesker. Blir en direkte løgn for å fremme egne teorier å fremstille noe slikt, da en sau er det siste man kan sammenligne oss mennesker med. Men de vill jo lure, samt selge, da tyr de til slike vill-ledende fremstillinger.
Sannheten er en annen. Om man ser på fordøyelsessystemet vårt (hele prosessen fra maten kommer inn, til den kommer ut igjen) - ja så ligner vi mest på plantespisende dyr. Ikke sauen som de vil vill-lede oss med, men se heller mot apene, grisen samt mus m.fl. dyr. Disse er høyst relevant å sammenligne oss med i motsetning til sauen. Ja, i realiteten så ligner vi mest på plante-spisere i helhet, da ett av kjennetegnene på dette er våre flate tenner (rene kjøtt-spisere har av praktiske årsaker som regel skarpe tenner) - men det er ikke bare tennene som er likt - tarmsystemet og alt.
Forøvrig så er et ideelt kosthold sammensatt - vi bør spise variert (også fisk og kjøtt), men vi bør ikke luke bort sunne matvaner som mange av de vegetabilske matvanene (kornprodukter rikt på fiber m.m.) som steinalderfolket gjerne vil ha oss til.
Jeg har her fremstilt noen av de skjeve forklaringene deres, samt satt fokus på Fedon Lindberg og hans meninger - mer kommer - og det er uendelig mange flere ting som faglig sett ikke ligner grisen - eller, skal jeg kanskje si sauen?
