RoDa skrev:
topline skrev:
Kan ta med meg i samme slengen.
Ikke like imponerende riktignok men ned 8 kilo siste året, som har vært et svært inaktivt år uten trening. Aldri hatt så lav fettprosent som nå ( vel svært lenge siden hvertfall..)
Har ikke møtt deg så mange ganger, men det har aldri slått meg at du trenger noe som helst vekt/fett-reduksjon.
![Wink ;) ;)]()
Sier ikke at det ikke funker, men har ikke helt tro på at det er varig eller spesielt godt for kroppen.
Det høres mest ut som den norske spesialmetoden skippertak. 8)
Mvh
Rolf
Den norske metoden "skippertak"? Fordelene ved lavkarbo er i ferd med å gå opp for folk verden over.
Ikke så mange sider tilbake linket jeg til to store artikler i NYTimes, den seneste utkom for noen uker siden. I disse ble lavkarbo gjennomgått, inklusive legemiddelindustriens motstand mot metoden. Du bør lese ihvertfall hele den seneste artikkelen. Den andre er linket til i denne.
http://www.nytimes.com/2011/04/17/magazine/mag-17Sugar-t.html
Hvorvidt noen har behov får å kikke på kroppsomfanget kan man vurdere her:
Vi snakker om muligheten for tre feilslutninger:
1. At en kalori er en kalori, men at en sukkerkalori i tillegg er en "tom" kalori.
2. At man for å holde vekten eller gå ned i vekt må kontrollere fettinntaket, mens sukkerinntaket ikke er like viktig.
3. At sukker er sukker, uten å skjelne mellom fruktose og glukose.
Vitenskapen avanserer, og i dag vet vi mer. Men fordi legemiddelindustrien har styrt seg inn på å "kurere" feilslutningens konsekvenser, er det motstand mot den åpenbare konklusjonen: at man har tatt feil, og at løsningen er en kostholdsjustering og ikke medisinering.
Kostholdsjusteringen er av ikke-intuitiv art: du kan spise animalsk fett med god samvittighet; du bør ligge unna de fleste margarintyper; du må redusere ditt sukkerforbruk.
Som artikkelen i NYTimes påpeker er den amerikanske fedmeeksplosjonen perfekt synkronisert med innføringen på 60-tallet av nye kostholdsråd der man sa det motsatte.
I tillegg kom industrimatens høytid, der man hurtig oppdaget at folk har sukkermani, og utnyttet denne ved å helle sukker i bearbeodede matprodukter. Mat uten sukker i ble ikke foretrukket sammenlignet med mat med sukker i - "den smakte ikke like godt." Skulle man få solgt sin bearbeidede mat måtte den inneholde sukker.
I dag er det sukker overalt og i alt. Müsli, som i utgangspunktet har godt med sukker, får tilsatt sukker i form av tørkede bær og frukt, for at det skal smake enda søtere; en vanlig kiosk er en sukkeroase; og supermarkedet er et sukkerparadis.
Samtidig med den anbefalte omleggingen av kostholdet til fettmagert, helst med margarin og gjerne med sukker... kom det å sitte stille.
Lenger utdanningstid for ungdommer; overgang til skrivemaskin og senere datamaskin. Kroppsarbeid ble erstattet med andre maskiner, folk flest fikk tilgang til biler, heis ble montert der det før var trapper. Fedmeeksplosjonen var resultatet.
Så viser det seg, som du kan se i NYTimes-artikkelen, at man ikke har forstått en kritisk sammenheng. Når kroppen mottar fett i maten, reagerer den på én måte i forhold til hva den utløser av enzymer og begår av lagringsberedskap; når kroppen ikke mottar fett, men i stedet får sukker, reagerer den på en annen måte. Og insulinproduksjonen, som er kritisk i dette, kommer i usynk.
Dette vet jeg fordi det skjedde meg. Jeg gikk i to år og lurte på hvorfor jeg periodisk fikk smerter i knærne, vondt spesielt i stortåleddet og stive armer. Trodde jeg ikke hadde trent eller tøyd nok. Men i tillegg fikk jeg også periodiske tilfeller der øynene kunne gå fra å se skarpt en dag til å se dårlig neste dag.
Det kan være symptomer på mangt, men også på Diabetes 2, ble jeg fortalt av min lege. Men jeg liker ikke å ta medisiner, så jeg vurderte alternativer.
Jeg sluttet å spise hvitt brød, gikk over til mørkt rugbrød. Jeg spiser nesten ikke pasta. Til slutt ble jeg kvitt min lyst på potetgull. Croissanter, farvel ... sukk.
Jeg har omorganisert hva jeg spiser av frukt. Poenget var å få ned sukkerkonsumet.
Jeg spiser kylling, fisk, kjøtt. Er ikke helt fanatisk når det gjelder kornprodukter som couscous, durum-hvete og annet - men det er slutt på alt med fint hvetemel. Jeg satser på rett type ris, og annet ved siden av enn poteter.
Jeg har sjelden brukt annet enn smør - men jeg spiser nok mer bacon enn før, og nyter min salami al tartufa fra Italia med meget god samvittighet i disse dagene.
Jeg drikker også vin og tar meg et glass Nøgne Ø Porter, jeg er ikke i fengsel.
Likevel. Vekten har gått ned med 15 kg. Har ikke hatt antydning til leddsmerter eller synssvømming siden jeg la om. Jeg er blitt sprekere (15 kg er en tung sekk) og det har hunden fordel av.
Sukker i de mengder vi får det i oss, om vi ikke passer på, er giftig. Det er også hva de spør om i tittelen på den artikken i NYTimes:
http://www.nytimes.com/2011/04/17/magazine/mag-17Sugar-t.html