ØivindJ skrev:
Interesant artikkel på forsking.no til en forandring;
http://www.forskning.no/artikler/2009/januar/207538
,om reduksjon av karbohydrater og økning av treningsintensiteten.
Prøver å lage en kort versjon...:
Årsak virkning, eller
Energiinntak og energiforbruk blir dessverre ofte omtalt som om de var uavhengige faktorer.
Energiinntak og energiforbruk er ikke uavhengige faktorer. De er i aller høyeste grad avhengige av hverandre. Den feilaktige antakelsen om et ikke-avhengig forhold mellom energiinntak og energiforbruk ligger i stor grad til grunn for dagens anbefalinger om fysisk aktivitet.
Karbohydrater
Karbohydrater stimulerer kroppen til å skille ut insulin langt mer enn fett og proteiner gjør. Insulin er den viktigste stimulus til lagring av energi i fettvev. Karbohydrater forårsaker dermed en langt større fettlagring enn fett, og spesielt om du har vært litt uheldig med genene du fikk fra dine foreldre.
Karbohydrater kan faktisk stimulere så mye til fettlagring, at resten av kroppen sulter. Enkeltceller kan sulte fordi energien heller blir lagret enn å bli send til de cellene som trenger den.
Mindre kalorier?
Denne typen slanking gjør oss tynn på kort sikt, men ikke på lang sikt. Faktisk er det vanligste resultatet i studier på slike dietter, at vi går opp i vekt på lang sikt. En restriksjon i kalorier kan ganske enkelt ikke anbefales som en livsstilsendring hos overvektige, fordi vi med stor sikkerhet vet at dette ikke virker på lang sikt. Kalorirestriksjon har ingen støtte i vitenskapen.
Hva med trening?
Når et menneske går ned i vekt som følge av økt aktivitetsnivå, konkluderes det oftest med at vektnedgangen er en følge av den ekstra energien forbrukt under selve aktiviteten. Denne konklusjonen er med stor sannsynlighet feil.
Forklaringen er at treningen fører til en bedret karbohydrat-toleranse, og økt insulinfølsomhet.
Insulinfølsomheten og glukoseopptaket blir mer påvirket av intensiteten på aktiviteten enn energien forbrukt. Trening rettet mot behandling av overvekt bør derfor ha fokus på høy intensitet og ikke antall kalorier forbrent. Trening som bedrer glukoseopptak og insulinfølsomhet gjør at vi får lavere insulinnivåer.
Hva gjør at vi legger på oss?
Dagens anbefalte kosthold er bygd opp rundt karbohydratrike matvarer som brød, pasta, frukt, grønnsaker og ris. Et kosthold basert på karbohydrater er ikke å foretrekke for folk flest og i hvert fall ikke for overvektige. Insulin er kjent som et antilipolytisk hormon; det hindrer fettforbrenning.
Slanking på en lavkaloridiett med et høyt inntak av karbohydrater er en dårlig strategi for å gå ned i vekt. Et godt eksempel på dette er overvektige Zucker-rotter. Disse kan, i likhet med mennesker, gå ned i vekt med kalorirestriksjon. Men de går ikke ned i fettprosent.
I studier der overvektige mennesker blir satt på lavkarbohydratdietter minsker de automatisk energiinntaket sitt, selv om de kan spise så mye de vil. I tillegg rapporteres det om at deltakere på disse diettene føler seg mer opplagt og har mer energi.
:
