Egen tråd for Hodetelefonoppsett?
Bakgrunn & preferanser
Jeg liker lyden så naturlig som mulig, og at jeg kan lytte til musikk i flere timer. Hva betyr så det? Jo, det betyr at man kan se bort fra ordet "naturlig", fordi alle her på forumet har en mening om hva som er naturlig. Enkelte vil påstå at "naturlig" er at musikken / vokal / instrumenter gjengis natutro. Og en slik påstand er selvsagt riktig. Ulempen er åpenbar. Få av oss har hørt en artist / instrumenter live. Og, med live mener jeg uten å få lyden gjengitt via et høyttaleranlegg på en konsert, men rett og slett f.eks. gitar og vokal direkte. Hadde for en stund siden folk her hjemme for å først og fremst ha en sosial samling, men også for å preike / lytte til stereoanlegg. "Hm. Vokalisten fra Minor Majority høres yngre ut på ditt anlegg, enn hjemme hos meg". Så er syretesten da; hvordan høres så vokal en til Pål Angelskår egentlig ut i virkeligheten? Uten at man har hørt den direkte, og ikke gjengitt via et høyttaleranlegg, er det umulig å vite - annet enn å gjette. Så, vi gjetta. Jeg mente at mitt anlegg / rom var nøytralt, mens den andre gjesten mente hans anlegg / rom var nøytralt. Hvilket rom / anlegg som gjenga albumet Reasons to Hang Around (2006) best er en helt annen skål. Og, der er vi ved saken kjerne: Glem ordet "nøytralt", men fokuser på subjektiv opplevelse / lydgjengivelsen et anlegg (eller i denne sammenheng head-fi) kan gi. Jeg ser derfor bort fra ordet "nøytralt" i min vurdering nedenfor, og fokuserer mer på de relative forskjellene.
HifiMAN HE-500 vs. Audeze LCD-2
La meg først ta utgangspunkt i en relativt godt beskrevet hodetelefon mange har hørt, selv om alle de som har hørt denne ikke har spilt samme musikk, har ikke samme musikksmak og har ikke benyttet samme kilde / forsterker. Det finnes på tross av dette et konsenus - AKG K701 (K702) her sin helt bestemte lydsignatur. Imidlertid varierer inntrykkene fra "K701 har naturlig bass", "K701 har unaturlig lite bass", "K701 presenterer kvinnevokal svært godt", "K701 låter pågående / tynt", osv. Men, dette vet du alt om allerede, så jeg skal ikke dvele mer med K701. Poenget er at enkelte vil påstå at "HE-500 låter trettende / fatiguing" og enkelte vil påstå at "LCD-2 låter trettende / fatiguing". Ser man på LCD-3, som nettopp er lansert, så er tilbakemeldingene i samme leia. "LCD-3 is too revealing / fatiguing", "LCD-3 is the most transparent headphone I've heard". Siste skudd på stammen er at flere brukere har demontert metallgrillen på LCD-3 og lagt på et tynt lag papir under grillen, og lyden er tunet litt "mørkere". Noen sier at LCD-3 ligner mye på LCD-2 rev. 2 og spesielt etter "papirmoden". Andre reagerer på dette, og hevder at LCD-3s sin styrke er at den hodetelefonen nettopp klarer å differensiere såpass godt på ulike innspillinger og kvalitet på samme. Jeg vet ikke, men har en følelse av at LCD-3 ikke blir den store hit´n. Først og fremst fordi den koster det dobbelte av LCD-2 rev. 2, og dernest at "diminishing returns" nærmest har manifestert seg for enkelte via LCD-3. Nå er det få, om noen, hodetelefoner som anerkjente brukere på head-fi.org "gidder bry seg med" å sammenligne med Stax sitt flaggskip til 34.000 norske kroner, men LCD-3 er en av dem. Det betyr ikke at LCD-3 kan tolkes til å låte likt Stax SR-009, men at transparentheten er i nærheten. Dvs., utifra det jeg leser, at SR-009 er bedre på gjengivelse av mikrodetaljer og muligens sømløshet, mens LCD-3 har en bass som er enda bedre enn LCD-2 rev. 2, som også er bedre i det domenet enn selveste SR-009. Men, før jeg sporer helt av; la meg returnere til HE-500 og LCD-2 og ditt opprinnelige spørsmål om "Hvilken oppfatter du som lydmessig minst trettende/fatiguing og ev. hvorfor?"
Mine ører. Min musikksmak. Osv. Du kjenner alt dette, så jeg vil bare si at K701 i starten fascinerte meg. Sennheiser HD800 fascinerte meg enda mer. LCD-2 rev. 1 ga meg et varmt hjerte og rev. 2 likeså. HE-500 ga meg samme forelskelsen og ønske på å høre mye musikk. K701 tok det ikke så langt tid før jeg solgte, fordi selv om den gir mye lyd for pengene så hjelper ikke det dersom lyden den gir ikke betaler seg i form av evne til å kunne lytte i timesvis hver dag til musikk. HD800 er det enkelte som har ment låter for lyst. Jeg synes ikke det. Når det er sagt så skal jeg ærlig innrømme at grunnen til at jeg likte (og fortsatt liker) HD800 fra Sennheiser er at den gir mer bass og dermed "tuner" ned lydsignaturen litt i forhold til K701.
HD800 overlevde (relativt) lenge hos meg, og etter at LCD-2 rev. 1 kom i hus, så ble det åpenbart at K701 og HD800 var likere enn HD800 var LCD-2. HD800 fulgte samme vei som K701 - bruktmarkedet. Hvorfor det? Ikke fordi noen av dem var dårlige. Tverit i mot, men grunnen var kjernesvaret på spørsmålet ditt. Kunne jeg høre mange timer på K701 uten lyttetretthet selv med DAC og forsterkere som omtales som "lite pågående"? Nei. Kunne HD800 derimot gi meg mer? Ja. Kunne LCD-2 rev. 1 gi meg enda mer? Definitivt.
Flere anerkjente brukere på head-fi.org omtaler LCD-2 rev. 2 og HE-500 som ganske like. Jeg kan si meg enig i det DERSOM man har et referansepunkt til K701 og HD800. Innbyrdes er forskjellene mellom HE-500 og LCD-2 (rev. 2) ganske markante, om enn på enkelte parametre like (i forhold til de omtalte AKG og Sennheiser).
Jeg føler nå fristelsen til å omtale ulikhetene (bass, vokal, diskant, lydscene, sammenheng, naturlighet, drivbarhet, gode vs. dårlige innspillinger, opplevlese av engasjement / gjengivelse på høyt vs. lavt volum, komfort, etc) i detaljer med utgangspunkt i visse "demosanger / -genre". Det skal jeg ikke gjøre, men henviser til Hjemmekinos førstkommende nummer som kommer 30.11. Et lite utvalg av musikk finnes her: http://loevhagen.blogspot.com/search/label/Musikk
Svar på spørsmålet (aka "tl;dr")
Ingen av dem gir lydmessig trettende/fatiguing, fordi de begge er tunet frekvensmessig såpass komfortabelt at det å høre timesvis på dem ikke er noe problem. Snarere en svært positiv opplevelse på veldig mye variert musikk og kvalitet på innspillinger. PostScript: Jeg vil anta at siden du er opptatt av fatiguing ikke prioriterer klassisk / symfonimusikk som majoriteten av de timene du skal bruke til head-fi. Er min antagelse feil; velg HE-500, som forenklet sagt er tunet "lysere" enn LCD-2.
Håper dette var til noe hjelp. Ha ei god lydhelg. Takk for at du / dere leste dette.
Bildegalleri
(Foto: Loevhagen)
Ser at forskjellen mellom disse er noe du er relativt opptatt av, så jeg kan gi deg noen ord om dette.ardilla skrev:
Bakgrunn & preferanser
Jeg liker lyden så naturlig som mulig, og at jeg kan lytte til musikk i flere timer. Hva betyr så det? Jo, det betyr at man kan se bort fra ordet "naturlig", fordi alle her på forumet har en mening om hva som er naturlig. Enkelte vil påstå at "naturlig" er at musikken / vokal / instrumenter gjengis natutro. Og en slik påstand er selvsagt riktig. Ulempen er åpenbar. Få av oss har hørt en artist / instrumenter live. Og, med live mener jeg uten å få lyden gjengitt via et høyttaleranlegg på en konsert, men rett og slett f.eks. gitar og vokal direkte. Hadde for en stund siden folk her hjemme for å først og fremst ha en sosial samling, men også for å preike / lytte til stereoanlegg. "Hm. Vokalisten fra Minor Majority høres yngre ut på ditt anlegg, enn hjemme hos meg". Så er syretesten da; hvordan høres så vokal en til Pål Angelskår egentlig ut i virkeligheten? Uten at man har hørt den direkte, og ikke gjengitt via et høyttaleranlegg, er det umulig å vite - annet enn å gjette. Så, vi gjetta. Jeg mente at mitt anlegg / rom var nøytralt, mens den andre gjesten mente hans anlegg / rom var nøytralt. Hvilket rom / anlegg som gjenga albumet Reasons to Hang Around (2006) best er en helt annen skål. Og, der er vi ved saken kjerne: Glem ordet "nøytralt", men fokuser på subjektiv opplevelse / lydgjengivelsen et anlegg (eller i denne sammenheng head-fi) kan gi. Jeg ser derfor bort fra ordet "nøytralt" i min vurdering nedenfor, og fokuserer mer på de relative forskjellene.
HifiMAN HE-500 vs. Audeze LCD-2
La meg først ta utgangspunkt i en relativt godt beskrevet hodetelefon mange har hørt, selv om alle de som har hørt denne ikke har spilt samme musikk, har ikke samme musikksmak og har ikke benyttet samme kilde / forsterker. Det finnes på tross av dette et konsenus - AKG K701 (K702) her sin helt bestemte lydsignatur. Imidlertid varierer inntrykkene fra "K701 har naturlig bass", "K701 har unaturlig lite bass", "K701 presenterer kvinnevokal svært godt", "K701 låter pågående / tynt", osv. Men, dette vet du alt om allerede, så jeg skal ikke dvele mer med K701. Poenget er at enkelte vil påstå at "HE-500 låter trettende / fatiguing" og enkelte vil påstå at "LCD-2 låter trettende / fatiguing". Ser man på LCD-3, som nettopp er lansert, så er tilbakemeldingene i samme leia. "LCD-3 is too revealing / fatiguing", "LCD-3 is the most transparent headphone I've heard". Siste skudd på stammen er at flere brukere har demontert metallgrillen på LCD-3 og lagt på et tynt lag papir under grillen, og lyden er tunet litt "mørkere". Noen sier at LCD-3 ligner mye på LCD-2 rev. 2 og spesielt etter "papirmoden". Andre reagerer på dette, og hevder at LCD-3s sin styrke er at den hodetelefonen nettopp klarer å differensiere såpass godt på ulike innspillinger og kvalitet på samme. Jeg vet ikke, men har en følelse av at LCD-3 ikke blir den store hit´n. Først og fremst fordi den koster det dobbelte av LCD-2 rev. 2, og dernest at "diminishing returns" nærmest har manifestert seg for enkelte via LCD-3. Nå er det få, om noen, hodetelefoner som anerkjente brukere på head-fi.org "gidder bry seg med" å sammenligne med Stax sitt flaggskip til 34.000 norske kroner, men LCD-3 er en av dem. Det betyr ikke at LCD-3 kan tolkes til å låte likt Stax SR-009, men at transparentheten er i nærheten. Dvs., utifra det jeg leser, at SR-009 er bedre på gjengivelse av mikrodetaljer og muligens sømløshet, mens LCD-3 har en bass som er enda bedre enn LCD-2 rev. 2, som også er bedre i det domenet enn selveste SR-009. Men, før jeg sporer helt av; la meg returnere til HE-500 og LCD-2 og ditt opprinnelige spørsmål om "Hvilken oppfatter du som lydmessig minst trettende/fatiguing og ev. hvorfor?"
Mine ører. Min musikksmak. Osv. Du kjenner alt dette, så jeg vil bare si at K701 i starten fascinerte meg. Sennheiser HD800 fascinerte meg enda mer. LCD-2 rev. 1 ga meg et varmt hjerte og rev. 2 likeså. HE-500 ga meg samme forelskelsen og ønske på å høre mye musikk. K701 tok det ikke så langt tid før jeg solgte, fordi selv om den gir mye lyd for pengene så hjelper ikke det dersom lyden den gir ikke betaler seg i form av evne til å kunne lytte i timesvis hver dag til musikk. HD800 er det enkelte som har ment låter for lyst. Jeg synes ikke det. Når det er sagt så skal jeg ærlig innrømme at grunnen til at jeg likte (og fortsatt liker) HD800 fra Sennheiser er at den gir mer bass og dermed "tuner" ned lydsignaturen litt i forhold til K701.
HD800 overlevde (relativt) lenge hos meg, og etter at LCD-2 rev. 1 kom i hus, så ble det åpenbart at K701 og HD800 var likere enn HD800 var LCD-2. HD800 fulgte samme vei som K701 - bruktmarkedet. Hvorfor det? Ikke fordi noen av dem var dårlige. Tverit i mot, men grunnen var kjernesvaret på spørsmålet ditt. Kunne jeg høre mange timer på K701 uten lyttetretthet selv med DAC og forsterkere som omtales som "lite pågående"? Nei. Kunne HD800 derimot gi meg mer? Ja. Kunne LCD-2 rev. 1 gi meg enda mer? Definitivt.
Flere anerkjente brukere på head-fi.org omtaler LCD-2 rev. 2 og HE-500 som ganske like. Jeg kan si meg enig i det DERSOM man har et referansepunkt til K701 og HD800. Innbyrdes er forskjellene mellom HE-500 og LCD-2 (rev. 2) ganske markante, om enn på enkelte parametre like (i forhold til de omtalte AKG og Sennheiser).
Jeg føler nå fristelsen til å omtale ulikhetene (bass, vokal, diskant, lydscene, sammenheng, naturlighet, drivbarhet, gode vs. dårlige innspillinger, opplevlese av engasjement / gjengivelse på høyt vs. lavt volum, komfort, etc) i detaljer med utgangspunkt i visse "demosanger / -genre". Det skal jeg ikke gjøre, men henviser til Hjemmekinos førstkommende nummer som kommer 30.11. Et lite utvalg av musikk finnes her: http://loevhagen.blogspot.com/search/label/Musikk
Svar på spørsmålet (aka "tl;dr")
Ingen av dem gir lydmessig trettende/fatiguing, fordi de begge er tunet frekvensmessig såpass komfortabelt at det å høre timesvis på dem ikke er noe problem. Snarere en svært positiv opplevelse på veldig mye variert musikk og kvalitet på innspillinger. PostScript: Jeg vil anta at siden du er opptatt av fatiguing ikke prioriterer klassisk / symfonimusikk som majoriteten av de timene du skal bruke til head-fi. Er min antagelse feil; velg HE-500, som forenklet sagt er tunet "lysere" enn LCD-2.
Håper dette var til noe hjelp. Ha ei god lydhelg. Takk for at du / dere leste dette.
Bildegalleri
(Foto: Loevhagen)
