Jeg viser vel til i mitt innlegg, som eneste som har hørt HE-10P, at de spiller svært bra, og er i de fleste aspektene f.eks. en god del bedre enn HE-1000. Bedre oppløsning, bedre bass, og like homogene, men noe mer fokusert på mellomtone og stemmer slik at en blir dratt inn i musikken uten å fokusere på ekstremiteter.
Mistenker at HE-10P bruker mye av den samme innmaten som Susvara, men er selvfølgelig lukket, så de låter nok på en annen måte. Men hey, leser en tester rundt om så er det de som ikke er helt i skyene over de heller.....
Heldigvis er vi alle forskjellige, og har forskjellige preferanser, og den dagen jeg går å kjøper hifi komponenter basert på testkurver har helvete fryst igjen...
Driver å funderer på få meg en god DAC i hodetelefon anlegget da Eversolo er grei den, men high-end er den langt fra, så da blir det mye søking rundt på nettet og da dukker det opp litt av hvert
.
Har alltid lest mye tester av utstyr, og nå har det gått veldig mye i hodetelefoner og ditto forsterkere og i forbindelse med dette har jeg sette en merkelig trend. Da jeg drev med "standard" utstyr var det ofte en rød tråd i testene som gav en rettesnor til lydsignaturen og kvaliteten til utstyr når en hadde leste en del tester. Når det gjelder hodetelefoner er det en annen skål. Det spriker i alle retninger, og jeg blir ikke klok på noe. Det går fra ren slakt til euforia på samme produktene.
Så til saken. Det er jo noen innlegg med lite flatterende beskrivelser av Hifiman HE-R10P i denne tråden
, og som en lykkelig eier av et par HE-R10P skjønner jeg ingen ting. De har vel brukstid på 60-70 timer nå og blir bare bedre og bedre, og Hifiman antyder minst 150t før det er innspillt.
Så i min søken etter DAC tester kom jeg over en test av Hifiman HE-R10P i Stereophile, og det var en herremann som av alle ting hadde hørt orginalen Sony MDR-R10, og her er noen sitater fra artikkelen uten at dette er en fasit, men samsvarer med mine opplevelser :
"I remember one Sunday long ago, at a VFW lodge on Long Island, when a Japanese youth let me try his Sony MDR-R10, which cost $2500 in 1989 and now sells for as much as $10,000 used. I knew in 10 seconds that this was the best headphone I'd ever experienced. Midrange tone color was perfect. The MDR-R10 made every recording I sampled sound exactly the way I thought it
should sound.
That's pretty close to how I felt when I first tried HiFiMan's HE-R10P planar-magnetic headphone, which, not coincidently, looks very much like the legendary MDR-R10.
When I first tried the HE-R10P, my brain knew instantly that this headphone was excavating something more, some subtle type of extra information I usually don't experience with headphones. This extra information gave me the same feeling of harmonic completeness I noticed with the Sony MDR-R10. HiFiMan's R10P produced a crisp, Kodacolored soundscape that was uncannily similar to what I experienced with the Sony.
The HE-R10P's high-rez, full-color detail also reminded me of HiFiMan's $6k
Susvara open-back planar-magnetic. But, compared to the low-sensitivity (60 ohms, 83dB/mW) Susvara, the considerably higher sensitivity R10P (30 ohms, 100dB/mW) came across as higher-intensity color-wise and possibly better organized space- and musical-structure-wise. This made for an interesting comparison, because closed-back headphones play quieter (and usually darker and clearer) than open backs, which sound more open but let hazy street noise in. To me, HiFiMan's HE-R10P sounded like I imagine a closed-back Susvara would sound: deeper, denser, quieter, and clearer than its open-back counterpart."
Gramophone Dreams #75: dCS Bartók APEX; HiFiMan Audivina, HE-R10P, HE1000 V2 headphones Page 2 | Stereophile.com
Som nevnt tidligere så kan det virke som å lese tester av hodetelefoner på nettet er like nyttig som å pisse i motvind