Diskuter plater fra "Minutten anbefaler jazzplater".
Chet på Steeplechase er noe eget, og jeg er enig med Minutten i at instrumentalplatene er spesielt gode. Men jeg har ingen forslag til perioden 55-65, i og med at det er innspillingene som er over 10 år yngre jeg liker best. Min favoritt fra Køben er utvilsomt No Problem (med komponist Duke Jordan på piano, NHØP på bass og Fearrington på trommer). Jeg har flere også innspillinger fra samme periode, også med vokal. Men samlingen befinner seg pt i Bergen, og jeg er på langhelg til Karmøy.
Jeg leser med tristhet at Arne Bendiksen er død, og da er det naturlig å nevne at han gav meg et eks av hans favoritt Chet Baker, Live in Tokyo, etter at vi hadde jobbet sammen noen mnd. Han traff spot on mtp smak, for min smak kjente han ganske godt etterhvert.
Når det gjelder materialet fra 55-65 så er kun samleplater av typen Chet Baker Sings/Plays jeg har, og kan derfor ikke uttale meg om originalutgivelser fra det tidsrommet.
Jeg er enig med Vidar at det er rart at ikke disse danske utgivelsene er bedre kjent/oftere nevnt. Det virker nesten som om de ikke er skikkelig halal blant puristene. Kanskje de representerer hans tidligere "kommersielle" bossa-periode, som av noen betegnes som easy listening. Men det er det definitivt ikke, og gjennom dem får vi bli kjent med andre sider av Baker. Et liv med opiater som følgesvenn trenger ikke være totalt trøstesløs, og det er uvant munterhet å spore i endel av kuttene på No Problem. Den bør ha appell langt utenfor Chets svorne skare.
Nydelige komposisjoner av Jordan, og fantastisk komp av Fearrington og Ørstedt Pedersen. Et must have i mine ører, men merk dere at platen er instrumental.
Min store åpenbaring skjedde på Sjaluppen Kro på Hotell Maritim i Hgsd i 1984. Jeg vet at flere av HFS medlemmer var tilstede. Dr.Evil satt jeg ved siden av, og mener at flere andre (hei Hausken) var tilstede også. Haugaland HIFI-klubb var i alle fall tradisjonen tro godt representert. Det var enkelt og greit stort å sitte fem meter fra mannen og nyte de sarte tonene. Såvidt jeg husker hadde han med seg Terje Venaas og Egil Kapstad på den turneen. Noen flere som husker den konserten? Det er den eneste konserten som rager høyere enn Miles Davis i Grieghallen 1988 for min del. Kanskje Townes Van Zandts konsert på Garage i '91 kommer opp mtp opplevelse av storhet.
