Følger tråden religiøst, Minutten, men ønsker ikke å klusse til innleggene. Dette er som abonnement på et stjerneblad om noe som ligger mitt hjerte nært, skrevet av en sann entusiast. Tracker som regel det du skriver om vha Qobuz, og oppdager mye nytt og fint.
Så du mener vi andre bedriver tukling med tråden?
Overhodet ikke, men flere i tråden er langt mer innsiktsfulle i Jazz enn hva jeg er, og jeg noterer flittig, snarere enn å støve til.
Om bånd er bedre enn LP?
Det avhenger av hvordan båndet er blitt behandlet. Også LPer varierer i gjengivelse, alt etter hva som er gjort under remastering, etc.
Når det gjelder Brubeck i Carnegie Hall er dette en innspilling jeg kjenner godt. Har den på mono LP første pressing og i stereo, samt CD-utgaver.
Båndet lot meg få bedre tak i Eugene Wrights spill, det er flere detaljer i Morellos spill (skinn, cymbal-shimmer, osv). Åpningen av båndet har tydeligvis vært spilt mer enn resten, virker det som.
B-siden er utrolig god, og hadde en del detaljer jeg ikke har hørt før.
Bånd kan ha sus, og det kan sjenere enkelte. Standard var å skru ned ut-nivå fra båndspiller til suset forsvant, og så kjøre opp forsterkeren. Graden sus varierer også, utover 60-tallet forsvant mye.
Men dette er også interessant - for når man skulle gjøre senere utgivelser for LP filtrerte man gjerne vekk suset, og så forsvant mange av de crispe detaljene i opptaket samtidig ...
Det er trommeskinndetaljer og cymbalshimmer på dette båndet jeg aldri har hørt før, og Eugene Wrights bass har rikere spenn - uten at jeg skal påstå det er "one note bass" jeg har hørt i andre versjoner.
Dette varierer. Trodde jeg hadde skutt gullfuglen da jeg fikk i hus Leontyne Price som synger arier - men det båndet var blitt dårlig behandlet. Har ikke lyttet gjennom hele, men åpningen skurret.
Forleden kjøpte jeg denne LPen, en gjenutgivelse. Der har jeg det opprinnelige 2-sporsbåndet fra utgivelsesåret (altså ikke 4-spors som er det vanlige. 2-spors avspilles kun én vei, og har ingen B-side.) De første stereobåndene var 2-spors, og ble gjerne kopiert i 1:1 hastighet. Men dette var dyre bånd dengang, og det var ikke stort nok marked for det.
Båndet er klart bedre enn gjenutgivelsen.