Skjønner ikke helt hva du mener [ftp]jane[/ftp]. "-" er det kondensatorens katode og anode ?(kan vi kalle det for det selv om disse kondensatorene ikke er retningsbestemte). Begge kan vel ikke ha 0Ohm til kanne, så du mener at om en av terminalene på kondensatoren har det så er det den som skal til jord, om kannen forbindes til jord.
DIY Mullard 5-20 røreffekt
- Trådstarter andreas
- Startdato
Jeg tekte nok mest på elektrolytter da jeg skrev dette. Der er ofte polen merket "-" i elektrisk forbindelse til kanne. Jeg pleier i slike tilfeller å unngå fysisk kontakt mellom kanne og jord. Ikke fordi det er farlig, men for å ha kontroll over hvor det går jordstrømmer.
De fleste tilfellene av PiO-kondensatorer (i kanne) jeg har vært borti, har selve kondensatoren ikke vært i elektrisk forbindelse med beholderen rundt. Bruker jeg en slik som koblingskondensator pleier jeg å jorde kanna -- en måte å kapsle kondensatoren inn i et jordet bur på.
Et ohmmeter vil avsløre om selve kondensatoren har forbindelse med kanna eller ikke.
Jan E Veiset
De fleste tilfellene av PiO-kondensatorer (i kanne) jeg har vært borti, har selve kondensatoren ikke vært i elektrisk forbindelse med beholderen rundt. Bruker jeg en slik som koblingskondensator pleier jeg å jorde kanna -- en måte å kapsle kondensatoren inn i et jordet bur på.
Et ohmmeter vil avsløre om selve kondensatoren har forbindelse med kanna eller ikke.
Jan E Veiset
Finner ingen forbindelse mellom kondensatorens terminaler og kannen rundt. Så da kan jeg anta at en jordstrøm i kannen ikke vil forårsake brum. For problemløsning i etterkant bør jeg vel kanskje innrette meg slik at jeg kan isolere kondensatorens kanne fra jord, om brum oppstår og jeg trenger å eliminere bort mulige brumkilder.
Ellers er sidepaneler ferdige pålimt kobberplater, og jeg har begynt sliping av topplaten med stadig finere smergelpapir. Den skal bli ganske blank før jeg gir meg. Måtte også utvide hull der EF86 og ecc83 skal stå ettersom det var vanskelig å sentrere novalsoklene 100%, så det ble litt ekstrarbeid. Det gjelder å finne de rette marginene når man driver med finsnekring. Til forbindelse mlm OPT og utgangsterminaler har jeg valgt 2,5 kvmm rund kobbertråd. I zappulse prosjektet ga denne tykkelsen bedre lyd enn tynnere tråd, basert på egene og svært subjektiv lytting. Pga plass må jeg begynne med å montere høytalerterminaler med fastloddet ledning før glødetrafoen settes inn.
Ellers er sidepaneler ferdige pålimt kobberplater, og jeg har begynt sliping av topplaten med stadig finere smergelpapir. Den skal bli ganske blank før jeg gir meg. Måtte også utvide hull der EF86 og ecc83 skal stå ettersom det var vanskelig å sentrere novalsoklene 100%, så det ble litt ekstrarbeid. Det gjelder å finne de rette marginene når man driver med finsnekring. Til forbindelse mlm OPT og utgangsterminaler har jeg valgt 2,5 kvmm rund kobbertråd. I zappulse prosjektet ga denne tykkelsen bedre lyd enn tynnere tråd, basert på egene og svært subjektiv lytting. Pga plass må jeg begynne med å montere høytalerterminaler med fastloddet ledning før glødetrafoen settes inn.
Med hensyn til disse kondensatorene: En måling med ohm meter er ikke noen sikker metode. Helst burde du målt med et kapasitansmeter for å sjekk kapasiteten mellom tilkoblingene og kanna. Men er det egentlig noe problem? Plasten rundt kondensatorene vil være isolasjon god nok mot chassis.
Det som er bekymringen min er om noen (les:barna) som berører kannen og chassis (jord) samtidig ville kunne få støt. Kannen er nemlig ikke helt tildekket fra produsenten.
Løsningen kunne da være å jorde kannen til chassis for å holde dem på samme potensiale, altså fjerne plasten.
Det ville være en svært lite arbeidkrevende løsning.
Den andre muligheten er å tildekke kannen fullstendig. Det ville kreve endel mer arbeidinnsats for å få et OK utseende - lakking, ny plast eller en ny boks over kondensatoren.
Etter en lang prat med Motron der vi også gikk inn på kondensator-produsentens hjemmesider (Det er en film in oil kondensator dette), så kom vi til at jording av kannen er den sikreste løsningen. Jordforbindelse av kannen vil eliminiere støtfare, også ved feil på kondensatoren.
Da sparer jeg også arbeidet med evt lakkering, og kan istedet ta plasten bort og polere kondensatoren blank. Kan jo bli fint det.
Løsningen kunne da være å jorde kannen til chassis for å holde dem på samme potensiale, altså fjerne plasten.
Det ville være en svært lite arbeidkrevende løsning.
Den andre muligheten er å tildekke kannen fullstendig. Det ville kreve endel mer arbeidinnsats for å få et OK utseende - lakking, ny plast eller en ny boks over kondensatoren.
Etter en lang prat med Motron der vi også gikk inn på kondensator-produsentens hjemmesider (Det er en film in oil kondensator dette), så kom vi til at jording av kannen er den sikreste løsningen. Jordforbindelse av kannen vil eliminiere støtfare, også ved feil på kondensatoren.
Da sparer jeg også arbeidet med evt lakkering, og kan istedet ta plasten bort og polere kondensatoren blank. Kan jo bli fint det.
I går tok jeg av plasten på disse ganske store kondensatorene (52x115mm) og det var en skuffelse å finne at alu - kannen var bulkete og stygg. Begge kondensatorene må ha fått ganske hardhendt behandling ettersom det var mange små hakk og bulker som ikke var synlige når plasten lå utenpå. Jeg tror ikke det er så alvorlig at det går utover funksjon, men skuffende likevel når de skal være synlige. Skriver dette litt som en kommentar til produktet også, selv om det er umulig å vite hvem eller hva som har forårsaket skadene. Jeg mener det er god grunn til å anta at det har skjedd før plasten ble lagt på da denne ikke hadde merker overhodet. Jeg fikk i alt 16 kondensatorer fra diyhifisupply.com, og de 14 andre hadde ikke antydning til slike kosmetiske feil.
Og nei, linolje vil ikke hjelpe på bulkene eller andre problemstillinger
Og nei, linolje vil ikke hjelpe på bulkene eller andre problemstillinger
En ny loddespiss av litt kraftigere type er på vei i posten fra Motron. Den skal gjøre jobben med tilkobling mlm OPT og utgangsterminaler. Nå har jeg kun to høytalerkontakter per kanal tilgjengelig så jeg må første omgang velge hvilke tappinger som skal tilkobles.
Forsterkeren er jo bygget til mine høytalere ProAc 1sc. John Atkins i stereophile måler følsomheten til 84,4 dB og sier videre:
Its plot of impedance magnitude and frequency against frequency (fig.1) reveals it to be a relatively easy load for an amplifier to drive, which explains why Wes Phillips found it worked well with the single-ended Cary amplifier. However, its impedance does vary widely, meaning that amplifiers with high source impedances will change their frequency responses to a subjectively significant extent.
[ftp]http://stereophile.com/standloudspeakers/386/index4.html[/ftp]
Hvordan vurderer jeg om 4, 8 eller 16 Ohms tapping (som mine trafoer har) passer best i match mlm forsterker og høytaler, når impedanskurven er så humpete.
Ringte Lyric HiFi som er importør av ProAc og spurte hva slags erfaring de hadde, og fikk svar at jeg skulle bruke 8 Ohms tapping (uten videre forklaring av teknisk art).
Forsterkeren er jo bygget til mine høytalere ProAc 1sc. John Atkins i stereophile måler følsomheten til 84,4 dB og sier videre:
Its plot of impedance magnitude and frequency against frequency (fig.1) reveals it to be a relatively easy load for an amplifier to drive, which explains why Wes Phillips found it worked well with the single-ended Cary amplifier. However, its impedance does vary widely, meaning that amplifiers with high source impedances will change their frequency responses to a subjectively significant extent.
[ftp]http://stereophile.com/standloudspeakers/386/index4.html[/ftp]
Hvordan vurderer jeg om 4, 8 eller 16 Ohms tapping (som mine trafoer har) passer best i match mlm forsterker og høytaler, når impedanskurven er så humpete.
Ringte Lyric HiFi som er importør av ProAc og spurte hva slags erfaring de hadde, og fikk svar at jeg skulle bruke 8 Ohms tapping (uten videre forklaring av teknisk art).
Jeg ville ha valgt 4 ohms uttaket. Jeg kjenner ikke impedanskarakteristikken til høyttalerene dine, men av erfaring er det normalt best å bruke et uttak som ligger under oppgitt høyttalerimpedans hvis du har det tilgjengelig.
Tipper at "jane" her på forumet har en formelsamling som kan underbygge dette.
Lekre utgangstrafoer forresten!
Tipper at "jane" her på forumet har en formelsamling som kan underbygge dette.
Lekre utgangstrafoer forresten!
Takk for det, men er de så "hard to get"? Trodde H. skulle starte direktesalg fra denne siden: [ftp]http://www.tube-amps.net/[/ftp] selv om forhandlersiden ikke er oppe å går akkurat nå. Kan jeg spørre hvilken pris du har på HW-40-05?Lekre utgangstrafoer forresten!
Jeg tror ikke det finnes noen enkle formler som forteller hele sannheten om dette. Forsterkeren har en god del global NFB som sikrer lav utgangsimpedans uansett om høyttalerne kobles til 4 eller 8 ohms utgangen. 4 ohms utgangen vil greie å levere noe mer strøm men det går på bekostning av total utgangseffekt.
En rørforsterker er konstruert for at utgangsrørene skal se en gitt anodelast (det er oppgitt i databladet for ulike konfigureringer av røret og verdiene stemmer god overens med hva kommersielle aktører har brukt gjennom årenes løp), så det blir et spørsmål om impedansmatching: Brukes 4 ohms tappingen til en 8 ohms last vil du doble reflektert last for rørene, brukes 16 ohms tappingen vil du halvere reflektert last. Problemet er selvfølgelig når lasten endrer karakter som funksjon av frekvensen, da må du nesten velge det som ligger nærmest som utgangspunkt og evt korrigere (endre tapping) på bakgrunn av lytting. Jeg vil anta at 16 ohms tappingen er uaktuell når høyttalerimpedansen kryper ned til ~6 ohm som den gjør i dette tilfellet (det vil bety en reflektert last på under 2kohm som vil gi økt bidrag av 3 harmoniske, blant annet. Utgangsrørene vil begynne og slite med å oppføre seg lineare.)
Mullard oppga en gang i tiden 3.5k som fornuftig anodelast ved 400V fixed bias 43%UL. Selv om du kjører med høyere anodespenning som burde tilsi en noe høyere anodelast vil jeg tro 8 ohms tappingen er et godt utgangspunkt. (Hvis trafoen din har Raa=5k vil primærsiden reflektere ~3.8k ved 6 ohms last og 8 ohms tapping)
Jan E Veiset
En rørforsterker er konstruert for at utgangsrørene skal se en gitt anodelast (det er oppgitt i databladet for ulike konfigureringer av røret og verdiene stemmer god overens med hva kommersielle aktører har brukt gjennom årenes løp), så det blir et spørsmål om impedansmatching: Brukes 4 ohms tappingen til en 8 ohms last vil du doble reflektert last for rørene, brukes 16 ohms tappingen vil du halvere reflektert last. Problemet er selvfølgelig når lasten endrer karakter som funksjon av frekvensen, da må du nesten velge det som ligger nærmest som utgangspunkt og evt korrigere (endre tapping) på bakgrunn av lytting. Jeg vil anta at 16 ohms tappingen er uaktuell når høyttalerimpedansen kryper ned til ~6 ohm som den gjør i dette tilfellet (det vil bety en reflektert last på under 2kohm som vil gi økt bidrag av 3 harmoniske, blant annet. Utgangsrørene vil begynne og slite med å oppføre seg lineare.)
Mullard oppga en gang i tiden 3.5k som fornuftig anodelast ved 400V fixed bias 43%UL. Selv om du kjører med høyere anodespenning som burde tilsi en noe høyere anodelast vil jeg tro 8 ohms tappingen er et godt utgangspunkt. (Hvis trafoen din har Raa=5k vil primærsiden reflektere ~3.8k ved 6 ohms last og 8 ohms tapping)
Jan E Veiset
Du bør enten ha tre tilkoblinger: Common/jord, 4 ohm og 8 ohm. Eller mulighet til relativt enkelt å koble om fra 4 ohm til 8 ohm. Dette må du forsøke selv. Ingen kan si sikkert hva som er best i dette tilfellet. Om ikke noen har forsøkt med nettopp disse høyttalerne og denne forsterkeren. Det vil aldri bli veldig galt. Jeg benytter 8 ohm på min. Har ikke forsøkt 4 ohm.
At du ikke fikk noen teknisk begrunnelse er vel ikke så merkelig.
Nei, hifibutikker er vel ikke kjent for å være best på akkurat tekniske forklaringer!
Mine trafoer er 5k på primærsiden, og B+ blir opp mot 460V, tror jeg. Siden både dere som har peiling og lyric anbefaler 8 Ohm er det vel ingen grunn til ikke å starte med det.
En veksling mlm tappinger kan kanskje gjøres med en vippebryter eller sette inn en ekstra høytalerterminal. Begge deler er mulig å innføre i etterkant, da det er plass i kabinettet i dette området. En ekstra terminal virker intuitivt som en bedre løsning, synes jeg.
Mine trafoer er 5k på primærsiden, og B+ blir opp mot 460V, tror jeg. Siden både dere som har peiling og lyric anbefaler 8 Ohm er det vel ingen grunn til ikke å starte med det.
En veksling mlm tappinger kan kanskje gjøres med en vippebryter eller sette inn en ekstra høytalerterminal. Begge deler er mulig å innføre i etterkant, da det er plass i kabinettet i dette området. En ekstra terminal virker intuitivt som en bedre løsning, synes jeg.
Hadde nok også gjort det hvis jag hadde tenkt meg om. Ikke for sent, men nå spiller den og står ganske fast der den er. Kanskje ved neste vedlikehold?
Med mer enn en utgang er forsterkeren mer fleksibel dersom du ønsker å forsøke med andre høyttalere. Jeg husker ikke hvilken tap jeg tok feed back fra. Hvilken benytter du?
Prisen på Hashimoto-jern er noen kroner billigere i Norge enn ved å kjøpe det fra Isao i firmat du refererer til ovenfor. Leveringstiden er normalt noe kortere også. Trafoer fra JAMES koster omlag 30% mindre enn Hashimoto, og er et flott alternativ dersom du ikke skal ta den helt ut slik du har gjort. Begge typer ble vist på messa i Horten.
På mine OPT kan jeg måle 123 Ohm over anodetappene
(P1 - P2), og 61 Ohm på hver side av sentertapp (B). Nå har jeg ikke så mange data på disse trafoene ettersom et medfølgende datablad er på japansk! Databladet oppgir 122 Ohm "primary resitance". Fra senter (B) til tapp (SG), som er tapp til skjermgitter for UL konfigurasjon, måler jeg 21 Ohm. Er dette da det samme som en 33% UL tapp?
Jeg har sett omtalt 33, 47 (43?) og 67 % tappinger for UL. Forskjellen er vel hvor i viklingene tappen er, men hva har det å si for utgangstrinnet?
(P1 - P2), og 61 Ohm på hver side av sentertapp (B). Nå har jeg ikke så mange data på disse trafoene ettersom et medfølgende datablad er på japansk! Databladet oppgir 122 Ohm "primary resitance". Fra senter (B) til tapp (SG), som er tapp til skjermgitter for UL konfigurasjon, måler jeg 21 Ohm. Er dette da det samme som en 33% UL tapp?
Jeg har sett omtalt 33, 47 (43?) og 67 % tappinger for UL. Forskjellen er vel hvor i viklingene tappen er, men hva har det å si for utgangstrinnet?
UL tappen går til skjermgitter (g2) i form av feed back. Ca 43% er vanlig for EL34 og lignende. Du blir nok ikke spesielt klok av å måle med ohm meter. Det er omsetningsforholdet som oppgis her. Pussig at du ikke finner data for dette.
I boka til Morgan Jones sier han at i UL vil 20% (omsetningsforhold?) gi maksimal effekt, mens 43% vil gi minimal forvrengning, og videre at høykvalitets trafoer vanligvis har tapping ved 43%. Jeg kan jo prøve med en mail til Hasimoto for oppklaring - om da ikke noen norske forhandlere vet mer om dette.
Hvis trafoene dine er beregnet brukt sammen med El34, 6550, KT88 eller andre rør med tilsvarende karakteristikk, ser jeg ingen grunn til at de skulle vare tappet ved noe annet enn rundt 40%. ~40% er det punktet som gir kombinasjonen høyest effekt, minst distorsjon og lavest utgangsimpedans for denne typen rør.
Uansett er det vel ikke mye du kan gjøre hvis trafoene ikke har ~40% tapping, hvis du da ikke har lyst til å vikle dem om eller bytte de inn..
Jan E Veiset
Flott, takk. Da var det oppklart. Denne informasjonen er kanskje gitt i den japanske teksten/ datablad som fulgte med trafoene, man det er nå engang vanskelig å lese.
Har et spørsmål til: På bildet over ser man tapp nr 10 merket "E". En tegning i det omtalte databledet viser trafoen med "E" koblet til en stiplet linje rundt hele trafoen, og så med kobling til jord. Kan dette være en "electrostatic screen"?
For de som måtte synes det er interessant: her er målinger av Dtot, Zout og Pout for et par KT88 som funksjon av UL-tapping.
Som antydet i grafen er 100% UL det samme som triodemodus og 0% UL lik ren pentodedrift.
Jan E Veiset
Som antydet i grafen er 100% UL det samme som triodemodus og 0% UL lik ren pentodedrift.
Jan E Veiset
Dtot er forvrenging, Pout er effekt og Zout utgangsimpedans: Da kan jo ikke det MJ sier om UL tapping på side 264 i "valve amplifiers" second edition gjelde generelt, siden det er tydelig at 20% tapping ikke gir høyere effekt ut.
Nå er ikke poweret koblet opp så jeg får ikke målt B+, det er vel den som gir anodespennigen. I går fikk jeg frontplaten ferdig, ikveld lakkeres power kondensatorene i "phantom black" - en lakk fra en mercury outenbordsmotor vi har på hytta, samt at jeg tenkte å prøve meg på å lodde fast et par komponenter på sokkelen i inngangstrinnet. Kan bli sent i kveld...
Hva er pinne 2 og 7 koblet til i et EF86 rør. Her er link til pinout: [ftp]http://tdsl.duncanamps.com/show.php?des=EF86[/ftp]
Hva er pinne 2 og 7 koblet til i et EF86 rør. Her er link til pinout: [ftp]http://tdsl.duncanamps.com/show.php?des=EF86[/ftp]
De ser skjerm, og kan (bør) kobles til jord.
Iflg. side 7 her: http://tdsl.duncanamps.com/sheets/ef86/ef86_01.pdf
SveinB.
Fasesplitters (ecc83) sokkel med koblingskondensatorer til utgangsrør og trimpot for ac-balanse. Det er anoderesistorene som stikker ut her. Tenkte det var greit at de fikk litt luft rundt seg. Må bare legge til at jeg storkoser meg med dette prosjektet nå for tiden
Man taper vel noen volt over viklingene i OPtrafoen, slik at om jeg f.eks får B+ på 460V, så blir anodespenningen litt lavere. Kan man si at primær resistans i trafoen jeg har kjøpt (122 Ohm) vil bestemme et slikt spenningsfall?
Om jeg nå forutsetter 460V B+, får jeg ved 60mA bias-strøm et spenningsfall over trafo-viklingene på 7 volt, og anodetap i EL34 på (450V*60mA) 27watt, evt 18W ved 40mA biasstrøm.
Er anodestrøm = biasstrøm i et EL34 rør som er UL koblet, eller går det gitterstrøm av betydning for regnestykket over, slik at likningene blir annerledes?
Hvis du måler bias-strømmen over katodemotstandene vil dette være anodestrøm pluss skjermgitterstrøm, Ik = Ia + Ig2.
Ig2 er i en normalt arbeidspunkt for EL34 rundt 15% av Ia.
Hvis du ikke har boken "Mullard, Tube circuits for audio amplifiers" anbefaler jeg den. Den beskriver den originale Mullard 5-20 i detalj.
Jan E Veiset
Takk, den må jeg nok skaffe meg.
Etter det jeg leser av andres erfaringer med 360 volts psu-trafo er 460V b+ litt optimisktisk, men i psud får jeg et slikt resultat bl.a fordi oppgitt Rdc i choken fra sowter er så lav som 42 Ohm.
Med byggingen går det sakte, men fremover. Oppdaget en feilboring der nettbryteren sitter, så løsningen nå ble litt dyr og krøkkete med en bryter og et rele fra elfa.
Kommer nok tilbake med endel spørsmål om jording, men jeg må få lest meg litt opp først.
I andre byggeprosjekter jeg har holdt på med har jeg blitt rådet til ikke å koble forsterkere til (norsk) nettjord, pga støy på nettet= støy i forsterkeren. Hører også at dere andre som bygger rørforsterkere (og har langt mer erfaring enn meg) ikke kobler til nettjord. Nå bor jeg i et bygg fra 2004 der alle kontakter er jordet og det går egen jordkabel rundt bygget. Spørsmålet er om jeg kan prøve meg frem med tilkobling til nettjord i forsterkeren?
Morgan Jones`s bok beskriver en "sikkerhetsjord" der psu er koblet til en chassisbolt ved nettinngangen koblet til nettjord, som en sikkerhet mot elektriske feil i forsterkeren. Han sier dette er obligatorisk.
I Byriths byggebeskrivelse sier han at eneste chassis tilkobling for jord skal være ved inngangsterminalene (signal), som et endepunkt i jordingen som starter ved psu kondensatorer. Om jeg legger inn et slikt "sikkerhetsjord" pkt da kan det, ettersom jeg forstår, oppstå en jordsløyfe som kan gi problemer (om inngangsterminaler også er tilkoblet chassis).
Er det et alternativ å kun ha tilkobling til chassis og derigjen nettjord ved nettinngangen, eller blir dette "å sette vogna foran hesten" i forhold til jordstrøm?
Morgan Jones`s bok beskriver en "sikkerhetsjord" der psu er koblet til en chassisbolt ved nettinngangen koblet til nettjord, som en sikkerhet mot elektriske feil i forsterkeren. Han sier dette er obligatorisk.
I Byriths byggebeskrivelse sier han at eneste chassis tilkobling for jord skal være ved inngangsterminalene (signal), som et endepunkt i jordingen som starter ved psu kondensatorer. Om jeg legger inn et slikt "sikkerhetsjord" pkt da kan det, ettersom jeg forstår, oppstå en jordsløyfe som kan gi problemer (om inngangsterminaler også er tilkoblet chassis).
Er det et alternativ å kun ha tilkobling til chassis og derigjen nettjord ved nettinngangen, eller blir dette "å sette vogna foran hesten" i forhold til jordstrøm?
[ftp]http://www.lundahl.se/pdfs/claus_byrith/cb_seamp.jpg[/ftp]
I et annet skjema jorder Byrith psu kondensatorenes 0V til chassis og avkobler inngangsterminaler til chassis med 0,1uF.
Vil det være et alternativ om jeg ønsker "sikkerhetsjord"?
I et annet skjema jorder Byrith psu kondensatorenes 0V til chassis og avkobler inngangsterminaler til chassis med 0,1uF.
Vil det være et alternativ om jeg ønsker "sikkerhetsjord"?
- Ble medlem
- 28.02.2003
- Innlegg
- 148
- Antall liker
- 0
Brukar å kople kun minus på psu kondensatoren til shassis. Pass på at denne koplinga er god. Inngangsjord koplar eg til stjernejord. Du bør kopla nettjord til shassis pga sikkerheit. Hvis du får problem med brum/støy kan du forsøka å kople frå nettjord (brytar) og testa utan.
En slik løsningen vil være den mest praktiske i min layout, med litt lite plass i kabinettet. Får bare håpe at støyen holder seg borte.
Er det mulig å lage en forsterker hvor man kobler pluss- siden av psu kondensator til chassis?