Dynamikktråden

[slowmotion]

Det er morsomt med hifi - alle har hver sin definisjon av hva dynamikk er ....

 

[lark]

Det er morsomt med hifi - alle har hver sin definisjon av hva dynamikk er ....

Hvilke innspillinger er det som setter anleggets dynamiske egenskaper på prøve? Store nivåendringer over lang tid, eller raske og store nivåendringer?

 

[Asbjørn]

Det er morsomt med hifi - alle har hver sin definisjon av hva dynamikk er ....

Nei, hvis du leser nøyere vil du se at det skrives om "dynamikk" - et teknisk begrep - og "dynamisk lyd" - et subjektivt begrep. Jeg er helt enig i at korrekt oppførsel i tid er viktig for at lyden skal høres "dynamisk" ut, dvs at transienter gjengis korrekt i både tid og amplitude. Da får et smell på skarptrommen riktig smell. Ingen motsigelser der, så vidt jeg kan se.

Hvilke innspillinger er det som setter anleggets dynamiske egenskaper på prøve? Store nivåendringer over lang tid, eller raske og store nivåendringer?

Det er et godt spørsmål!

En mekanisme er at motoren i et høyttalerelement endrer parametre når det varmes opp. Dermed vil store nivåendringer over lang tid delvis motvirkes av at spolen varmes opp av den økende effekten, effektiviteten synker, og nivået på siste runde av "Bolero" blir kanskje 2-3 dB lavere i rommet enn hva innspillingen skulle tilsi. Følsomheten kan være både 4 og 5 dB lavere etter 5 minutter ved full effekt enn om den har spilt 10 dB lavere. Det er denne effekten som kalles dynamisk kompresjon i en høyttaler. Strømforsyningen i forsterkeren vil være en annen begrensning. Den greier alltids å gi fra seg en kort puls fra lagret energi i kondensatorene, men for å trøkke til over litt tid, må hele strømforsyningen, dvs trafo, kondensatorer, kabler og hele sulamitten, være riktig dimensjonert - og det betyr gjerne kraftig overdimensjonert i forhold til hva man vanligvis ser. Evnen til å gjengi en stor nivåendring med noen sekunders varighet blir en test på alt dette.

Den korte pulsen fra et kantslag på en skarptromme eller lignende stiller et helt annet sett krav. Frekvensgangen må være flat over hele det hørbare frekvensområdet, hvis ikke vil ikke transienten gjengis korrekt. Fronten på høyttaleren må være utformet slik at diffraksjonen derfra er under kontroll, resonanser i elementet og høyttalerkassen kan ikke være for store, og tidlige refleksjoner i lytterommet bør være på et rimelig lavt nivå. Da burde det være en rimelig sjanse for å gjengi en slik rask og stor nivåendring rimelig riktig.

Går det an å svare "ja takk, begge deler"?

 

[lark]

Går det an å svare "ja takk, begge deler"?

Etter min oppfatning er anleggets evne til å reagere lynkjapt på raske nivåendringer noe av det som virkelig skiller et godt anlegg fra et mindre godt

 

[vredensgnag]

Det er morsomt med hifi - alle har hver sin definisjon av hva dynamikk er ....

Nja - innen audiofili er det vel snart ikke ett eneste uttrykk som betyr det man mener det skal bety -- men det er ikke det samme som at dynamikk ikke er meget presist definert innen audioteknikk.

At noen står og preiker ivei om at "dette spiller jaggu dynamisk" - når det er høyt vedkommende mener, er vel ikke definisjonens feil... ;D

Ellers leser jeg hver gang dynamitttråden når denne dukker opp.

Dynamikk i en hvilken som helst sammenheng, er forholdet mellom to valører, målt vha en etablert standard, og der denne standarden beskriver forholdsverdier nøyaktig.

Verdiene 87dB og 90dB står i et dynamisk forhold til hverandre, selv om avstanden dem imellom ikke er stor. Den ene har mer energi enn den andre.
Tilsvarende står 35dB og 109dB i et dynamisk forhold til hverandre, men her snakker vi om en energiforskjell som er ekstremt stor, sammenlignet med det foregående eksemplet.

Mennesket kan høre alt fra tassingen av en mus i et rom, til eksplosjoner som kicker opp i 140dB. Relasjonen mellom disse lydene er som 1:1000.000.000 -- det er et dynamisk forhold.

Raske kabler og presise digitale avlesninger er denslags som HaiFai liker å pese med, men det betyr ikke stort - akkurat som forvirrede oppfatninger av hva dynamikk er hjelper like lite. Ikke å undres over at musikkbransjen har sluppet unna med komprimeringsreset sitt, når folk som angivelig skulle være ekstremt kvalitetsbevisste på musikken de spiller er ute av stand til å være enige om grunnleggende begreper.

 

[lark]

Skal øret oppfatte dynamiske kontraster, så må det vel være på raske og store nivåendringer. På f.eks. Ravels Bolero der nivåendringen bygges opp over lang tid er det vanskelig å legge merke til dynamikken.

 

[Valentino]

Nei, det er det ikke.
Anlegget mitt spiller 103dBA på full pupp. Peakene til skarpen, bassene og celli (om jeg husker riktig er det disse instrumentene som starter karavanen, spiller den skjelden) ligger nede på ca. 50dBA til å begynne med på dette Boleroopptaket da. Det er en merkbar forskjell.
Samtidig, oppi alt bråket på slutten, er det allikevel transparent nok til at man hører mikrodynamikken. RMS/Peak blir jo aldri lavere enn 15dB. Som et godt popopptak, altså.

Edit: Takk, vg, der tok du deg av det andre viktige poenget:

 

[vredensgnag]

Skal øret oppfatte dynamiske kontraster, så må det vel være på raske og store nivåendringer. På f.eks. Ravels Bolero der nivåendringen bygges opp over lang tid er det vanskelig å legge merke til dynamikken.

På notearket så er det jo mengder av raske overganger, og markante sådanne, langt ute i stykket?

 

[lark]

Spilte trompet i skolekorps på slutten av 1960-tallet. men noter er likevel ikke min sterke side. ;D ;D

Innlegget mitt burde vel vært skrevet slik:
Skal øret oppfatte dynamiske kontraster, så må det vel HELST være på raske og store nivåendringer. På f.eks. Ravels Bolero der nivåendringen bygges opp over lang tid er det vanskeligERE å legge merke til dynamikken.

 

[trex]

En liten påminnelse i debatten:

Ser at noen har klassisk musikk som referanse. Andre pop/rock. Dette er 2 forskjellige verdener mht lydproduksjon/miksing, og derav (bl.a.) dynamikk.

I klassisk musikk er dynamikken skrevet inn i partituret. Hvis Beethoven anførte en rolig fiolinsolo, etterfulgt av et "tutti" orkesterbrøl, ja, da oppstår det en voldsom dynamikk som både må og skal gjenskapes på innspillingen og etterfølgende CD. I motsatt fall tukler man med hele verket.

På "rock" er dette helt annerledes, fordi nivåene til instrumentene *ikke nødvendigvis* har noe naturlig innbyrdes lydstyrkeforhold. (Prøv å syng en sang side om side med en trommeslager som dæljer løs på kit'et...). Tilsvarende finnes det ikke noe "riktig" nivå på en el-gitar. Her må det altså "smakes til". Cassandra Wilson sin slepende vokal på Rendezvous ligger helt framme i miksen. Andre band "begraver" vokalen på et lavere nivå.

Tenk på et typisk rockeband med bass, gitar, trommer, orgel og vokal. Hvert instrument er innspilt med høy kvalitet: Skikkelige mikrofoner og 24/192kHz digital oppløsning. Altså en 5-spors råmiks. (strengt tatt blir trommer multi-mik'et). Hører man på ett spor (instrument) om gangen så vil det låte og måle med rekordhøy dynamikk og crestfaktor. Men i sluttmiksen må nivåene til de 5 sporene harmoniseres. En annen ting er mange rockelåter er komponert veldig "tette" og repeterende. Disse vil score dårlig på en crestfaktor måling, uten at det dermed er brukt for mye komprimering i masteringen.

Så til poenget: Hvis det er høy kvalitet i innspillingen av hvert spor, høy kvalitet i miksingen, så kan sluttresultatet gjenre oppfattes som "dynamisk" og "troverdig" selv om crestfaktoren ikke er all verden. Sagt på en annen måte: Kjør original utgaven av Private Investigations gjennom en 150kbs/MP3 konvertering. Den vil fremdeles måle like fint mht crestfaktor, men den vil låte dødt og kjedelig.

EDIT: Dette i motsetning til post-produksjon komprimering som er gjort i etterkant "på toppen av alt annet". Slik komprimering gjør selvsagt bare skade. Her er det forøvrig også store kvalitetsforskjeller på anvendt pro-utstyr. Noen apparater komprimerer mer skånsomt enn andre.

Helt korrekt! Og for å gjøre det hele enda mer komplisert, er det fort 30-60 spor som hver for seg ikke bare må komprimeres for å få totalbildet bra, men de blir gainet opp og ned, enten ved automasjon eller bruk av fader. Man grupperer f eks trommer og kanskje komprimerer igjen.
Det er omtrent umulig å få en pop/rock-miks bra uten bruk av gainjusteringer og komprimering. Og det finnes et enormt utvalg av kompressorer som gjør hver sin ting, i tillegg til software.

I dag er både trommer, gitar, piano og bass, i tillegg til keyboards og strykere/blås, samplet, man spiller samples på et keyboard og hvis man ikke er pinlig nøye med anslag og programmering, blir dette mye flatere enn "the real thing", og ikke nødvendigvis komprimert ihjel. Kanskje heller programmert i hjel.

Man kan vei ikke bare se på en waveform og avskrive musikken, noe musikk låter helt fint tungt komprimert, annen musikk f.eks. klassisk, blir ofte ikke komprimert i det hele tatt. Det kan umulig spille noen rolle hva et meter viser hvis man liker musikken.

Bortsett fra det, så er jeg enig i at mye musikk i dag er offer for "the loudness war", men masteringteknikere må betale lånene sine de også, så de gjør det så høyt som arbeidsgiveren ønsker.

 

[Valentino]

Her er andantesatsen fra Haydns "Paukeslagssymfoni", nr. 94, i Antal Doratis legendariske innspilling. 30 sekunder pianissimo, og så:


dB-skala.


Lineær skala.

Pang! Det paukeslaget kommer ut av intet. I engelskspråklige land kalles symfonien Surprise.

 

[lark]

Jeg vil tro at det paukeslaget skiller ganske bra mellom gode og ikke fullt så gode anlegg ;D

 

[roffe]

Nesten riktig; først når nivåendringene settes i forhold til tid kan vi kalle endringene dynamikk. Dynamikk er ikke primært hvor store men snarere hvor hurtige nivåendringer.

Det er helt klart også en viktig faktor, men det hjelper ikke at den er rask hvis den er liten (hmm... hvor har jeg hørt det før?)

Mvh
roffe (treg og stor)

 

[R.S.]

Dynamikk i en hvilken som helst sammenheng, er forholdet mellom to valører, målt vha en etablert standard, og der denne standarden beskriver forholdsverdier nøyaktig.

Som sagt; dette gir ingen mening om ikke også tidsaspektet inkluderes.



Mvh. RS

 

[Valentino]

Jo, det gjør det.

 

[R.S.]

Jo, det gjør det.

Virkelig? Du kaller altså nivåendringer "dynamikk" ;D


Mvh. RS

 

[Valentino]

Tullball. Det hadde (som vanlig) hjulpet om du ikke hadde oppført deg som om alle andre var idioter.

Her er en definisjon: variation and contrast in force or intensity (as in music)

 

[R.S.]

Tullball.

God bedring :-*



Mvh. RS

 

[Valentino]

I like måte. Se forøvrig addendum over.

 

[lark]

Føler at det er behov for et nytt begrep her.
Evnen til å takle raske nivåforandringer = "dynamisk respons" Gir det mening?

 

[mteinum]

Her fra stereophiles ordbok:

dynamic
Giving an impression of wide dynamic range; punchy. This is related to system speed as well as to volume contrast.

dynamic range

• Pertaining to a signal: the ratio between the loudest and the quietest passages.
• Pertaining to a component: the ratio between its no-signal noise and the loudest peak it will pass without distortion.

speed
The apparent rapidity with which a reproducing system responds to steep wavefronts and overall musical pace. See "fast," "slow."

http://www.stereophile.com/reference/50/index3.html

 

[Asbjørn]

Skal man være pirkete, er det minst to begreper vi friskt blander sammen i denne diskusjonen:

dynamics - i musikk betyr det nivå, som mezzoforte eller pianissimo, uten noen tidsdimensjon. Tidsrelaterte begreper som sforzando eller crescendo står under overskriften "Changes in dynamics" i Wikipedia. I fysikk betyr derimot dynamics endringer over tid i et system, altså med en tidsdimensjon. Sånn sett kan sikkert en fysiker hevde at terminologien i musikk er feil, men det bidrar altså ikke spesielt mye til å bringe diskusjonen videre.

dynamic range - største forskjell mellom sterkt og svakt som kan gjengis, uten noen tidsdimensjon. Det er stort sett det begrepet vi diskuterer i denne tråden under det litt upresise ordet "dynamikk". "Dynamisk spenn" er kanskje en bedre oversettelse.

(EDIT: mteinum kom meg i forkjøpet her. Gode definisjoner. Adjektivet "dynamic" eller "dynamisk" som mteinum nevner er inntrykket av "dynamisk lyd" igjen, altså med en tidsdimensjon.)

 

[vredensgnag]

Dynamikk i en hvilken som helst sammenheng, er forholdet mellom to valører, målt vha en etablert standard, og der denne standarden beskriver forholdsverdier nøyaktig.

Som sagt; dette gir ingen mening om ikke også tidsaspektet inkluderes.



Mvh. RS

Nå tar du feil. Men som nevnt av andre skyldes dette at man blander sammen begreper. Contrast Ratio på en flatskjerm gjengis faktisk i dB av teknikere, og de henviser til dynamikken fra referansesort. Det er helt uavhengig av noen tidsfaktor.

Tilsvarende med lyd. Et anlegg eller et instrument, kan ha et dynamisk spenn (dynamic range) som går fra laveste rene bunnlyd på ønsket nivå, til høyeste rene topplyd, på ønsket nivå. Også helt uavhengig av tid. Men det avgjørende er forholdet mellom målevariablene man vurderer. Du har ingen dynamikk om du kun har én måleverdi - dynamikk oppstår kun når man relaterer to eller flere måleverdier til hverandre, og det er spennet mellom disse som avgjør størrelsen på forholdet.

Når man så ønsker å vurdere hvorvidt anleggets komponenter er i stand til å gjengi overganger mellom partier med stor forskjell i dynamikk, så er man inne på det Stereophile refererer til som speed, og som også kalles dynamic transition speed eller response - og her spiller tiden en rolle.

Ser man på Stereophiles definisjon av dynamic - så ser man at alle faktorene er med:

dynamic
Giving an impression of wide dynamic range - SPENNET; punchy - SLAGKRAFTIG. This is related to system speed (DYNAMIC TRANSITION RESPONSE) as well as to volume contrast (DYNAMIKK).

Om vi ønsker å være presise, ville vi sagt at et anlegg er slagkraftig, fordi det er i stand til presise overganger med naturtro hurtighet over et bredt dynamisk spenn.

 

[Espen R]

Går det an å svare "ja takk, begge deler"?

Etter min oppfatning er anleggets evne til å reagere lynkjapt på raske nivåendringer noe av det som virkelig skiller et godt anlegg fra et mindre godt

På papiret spiller ikke en klasse A forsterker mer dynamisk enn en typisk klasse A/B forsterker, men mange opplever at klasse A forsterkere spiller mer dynamisk enn ditto klasse A/B.

Det er mange faktorer som spiller inn i måten vi opplever dynamikken i en innspilling som avspilles.

 

[vredensgnag]

Går det an å svare "ja takk, begge deler"?

Etter min oppfatning er anleggets evne til å reagere lynkjapt på raske nivåendringer noe av det som virkelig skiller et godt anlegg fra et mindre godt

På papiret spiller ikke en klasse A forsterker mer dynamisk enn en typisk klasse A/B forsterker, men mange opplever at klasse A forsterkere spiller mer dynamisk enn ditto klasse A/B.

Det er mange faktorer som spiller inn i måten vi opplever dynamikken i en innspilling som avspilles.

Min teori omkring dette er at Klasse-A innfører en forvrengning som er med og maskerer rominduserte akustikkproblemer.

 

[Espen R]

Går det an å svare "ja takk, begge deler"?

Etter min oppfatning er anleggets evne til å reagere lynkjapt på raske nivåendringer noe av det som virkelig skiller et godt anlegg fra et mindre godt

På papiret spiller ikke en klasse A forsterker mer dynamisk enn en typisk klasse A/B forsterker, men mange opplever at klasse A forsterkere spiller mer dynamisk enn ditto klasse A/B.

Det er mange faktorer som spiller inn i måten vi opplever dynamikken i en innspilling som avspilles.

Min teori omkring dette er at Klasse-A innfører en forvrengning som er med og maskerer rominduserte akustikkproblemer.

Jeg tror ikke du har mange med deg i denne teorien.

 

[Asbjørn]

Apropos dynamikk i musikalsk forstand, så snublet jeg nettopp over denne tabellen:

dynamic level dB SPL
fffffff 115
ffffff 110
fffff 105
ffff 100
fff 90
ff 80
f 75
mf 70
mp 65
p 60
pp 55
ppp 50
pppp 45
ppppp 40
pppppp 35
ppppppp 30
v +5

http://music-cog.ohio-state.edu/Humdrum/guide28.html

Den siste raden er en musikalsk aksent som viser at en tone skal vektlegges. Da skvetter den opp 5 dB. Jeg har sett andre oppstillinger som setter pp = 50 dB SPL og fff = 100 dB SPL, men hovedpoenget er omtrent det samme: "Normal" akustisk musikk har RMS rundt 65-70 dB, med makrodynamikk +/- 30 dB mellom ulike partier av musikken fra ppp til fff. I tillegg trengs 12-20 dB headroom for mikrodynamikk (crest factor), sånt som anslag av instrumenter og lignende innenfor samme parti av musikken. Dette er ikke veldig forenlig med dagens produksjonsteknikk, og sprenger glatt kapabiliteten for et 16-bits format. Det trengs noe slikt som 24-bits innspillinger med RMS rundt -60 dB for å gjengi hele dette dynamikkspennet, og det vil også være litt krevende for høyttalerne.

 

[R.S.]

Dynamikk i en hvilken som helst sammenheng, er forholdet mellom to valører, målt vha en etablert standard, og der denne standarden beskriver forholdsverdier nøyaktig.

Som sagt; dette gir ingen mening om ikke også tidsaspektet inkluderes.



Mvh. RS

Nå tar du feil.

Nope.


Mvh. RS

 

[Valentino]

Tidsaspektet kan godt være med. Men ikke nødvendigvis.

 

[vredensgnag]

Går det an å svare "ja takk, begge deler"?

Etter min oppfatning er anleggets evne til å reagere lynkjapt på raske nivåendringer noe av det som virkelig skiller et godt anlegg fra et mindre godt

På papiret spiller ikke en klasse A forsterker mer dynamisk enn en typisk klasse A/B forsterker, men mange opplever at klasse A forsterkere spiller mer dynamisk enn ditto klasse A/B.

Det er mange faktorer som spiller inn i måten vi opplever dynamikken i en innspilling som avspilles.

Min teori omkring dette er at Klasse-A innfører en forvrengning som er med og maskerer rominduserte akustikkproblemer.

Jeg tror ikke du har mange med deg i denne teorien.

Opplysning behøver ikke ha masse- foran seg.

 

[vredensgnag]

Apropos dynamikk i musikalsk forstand, så snublet jeg nettopp over denne tabellen:

dynamic level dB SPL
fffffff 115
ffffff 110
fffff 105
ffff 100
fff 90
ff 80
f 75
mf 70
mp 65
p 60
pp 55
ppp 50
pppp 45
ppppp 40
pppppp 35
ppppppp 30
v +5

http://music-cog.ohio-state.edu/Humdrum/guide28.html

Som R.Solhaug muligens vil kunne innse, er denne oppstillingen fullstendig fri for referanse til et tidsdomene. Man må gjerne operere med egne definisjoner på hva dynamikk er for noe, men det blir lettere meningsløst dersom diskusjonen skal ha noe for seg.

Dette er en grei oversikt, som i tillegg sier litt om den utfordringen en dirigent og et orkester står overfor når de skal styre disse mulighetene. Kjøpte som nevnt tidligere i tråden Boulez/Mahler 3 - og er dypt, dypt imponert over den stålkontrollen på dynamikken som Boulez utviser her.

Samtidig viser oversikten hvor til kort et hjemmeanlegg kommer, i forhold til det å skulle være i en orkestersal. En god illustrasjon, om jeg får lov å gjenta meg selv, er dette sporet Monochrome, fra Kodo trommeslagerne.
Spiller man dette på et "vanlig" stilt anlegg, så hører man ingen ting til å begynne med. Så man må skru opp, for det er lyd der fra starten av. Dermed kommer man uten unntak til et punkt der lyden enten overstyrer anlegget, fordi det ikke mestrer det som kommer -- eller også får man en lydopplevelse, på de få anlegg som klarer dette spennet fra pppp - ffff, der man stormer frem for å skru ned, for å skåne hørselen.

Men i konsertsalen så hører man alt fra første spede ppppp-anslag -- til den fulle utslagingen (!), uten antydning til at det hverken er for svakt eller forvrengt ...

 

[R.S.]

Diskuterer vi instrumentenes dynamikk eller reprodusert dynamikk ved avspilling?

- ellers; argumentasjon i retning av at tidsaspektet er uvesentlig klarer jeg ikke å ta på alvor, sorry.



Mvh. RS

 

[Asbjørn]

Vi diskuterer dynamikk i største almenhet, det vil si det dynamiske spennet som finnes i musikk av ulike typer, i hvilken grad dette gjengis korrekt på ulike innspillinger (som var larks utgangspunkt da han startet tråden) og de tekniske utfordringene det skaper å gjengi dynamikken korrekt i lytterommet.

Hvis et anlegg ikke er i stand til å gi en troverdig gjengivelse av pppp til ffff pluss troverdig mikrodynamikk på toppen, så er det (IMHO) minst en like stor svakhet som at det ikke kan gjengi 20 - 20000 Hz. Den største svakheten i lydreproduksjon i heimen er (fortsatt IMHO) manglende evne til å gjengi de dynamiske kontrastene som er i håndspilt musikk. Hvis CDen er komprimert så til den milde grad at det bare er 8-9 dB å gå på fra mf til hele greia klipper, så er det ikke mye musikk der, nei. Jfr tabellen litt lenger oppe. Min erfaring er at man lett kompenserer ved å skru opp volumet for høyt, med de problemene det skaper.

Så er selvsagt også tidsforløpet viktig, men hvis innspilling og anlegg i utgangspunktet ikke er i stand til å gjengi noenlunde riktige dynamiske nivåer, så hjelper det fint lite om systemet kommer raskt opp til det nivået hvor det slipper opp for damp. I beste fall blir det en detaljert skalamodell av musikken.

Det er også en observasjon at PA-lyd prioriterer dynamikk og lav forvrengning, men aksepterer frekvensavvik og annen farging av lyden som får en hifi-entusiast til å steile. Derimot har mye av hifi-verdenen prioritert flat frekvensgang så høyt at mesteparten av dynamikken har forsvunnet, ikke bare fra opptakene, men også fra avspillingskjeden. Og da blir det kjedelig å høre på "musikk". I mitt eget anlegg er det en håndfull 6,5"-ere som leverer varene helt ned til 100 Hz. Klart de elementene har store dynamiske begrensninger i mellombassen og grunntoneområdet, selv om jeg kan få det til å spille med så flat frekvensgang som bare mulig. Og hva jeg har tenkt å gjøre med det er beskrevet i en av signaturtrådene.

 

[lark]

Knakende godt innlegg. Spesiellt siste avsnitt. Hva betyr det egentlig om et Steinway låter presis som originalen eller at en Fender låter presis som en Fender så lenge det svinger og høyrefoten er umulig å holde i ro? Er vi blitt flisespikkere hele gjengen? I mitt anlegg er det en håndfull 6,5 tommere som leverer varene helt ned til 38 hz
Men svinger som pokker gjør det likevel ;D ;D

Når det gjelder farging av lyden, så kan jeg ikke huske å ha hørt to anlegg som gjengir f.eks. Kari Bremnes sin stemme presis likt. Men what the f**k ;D

 

[Valentino]

Det er ikke så lenge siden jeg satt på første rad og hørte Andsnes spille på Steinway. Ganske likt hjemme, faktisk.

 

[Bx]

Dynamikk...

På NTH hadde vi et fag som het dynamikk og fluidmekanikk. Det husker nok asbjbo også. Dynamikk handler om bevegelse. Og bevegelse handler om posisjonsendringer over tid.

Ut av en høyttaler: Forflytning av luft .. når det behøves .. så mye som det behøves. Men heller ikke mere. Mao båndbredde, linearitet og en ren impulsrespons.

Musikk er komplekse greier. Hvis alle instrumentene i et orkester slåss om oppmerksomheten er det ikke sikkert at DR scoren blir all verden. Selv om opptaket av hvert instrument er så dynamisk som bare det. Motsatt; Et musikkstykke med mye stillhet og eksplosjoner scorer sikkert bra på testen selv om de eksplosive elementene er komprimert til det ugjenkjennelige. Det burde være greit å bli enig om hva DR er i teorien, men det er vanskelig å operasjonalisere det i praksis, noe de ulike DR-målingene har vist i denne tråden. Tidshorisonten man velger for målingen er kritisk. Men til tross for disse teoretiske innvendingene så er det helt sikkert en korrelasjon mellom lydkvalitet og DR.

Jeg har TV-en koplet til stereoen. Når jeg slår på TV-lyden i stereoanlegget er det som det forsvinner et vakuum, eller bomullsdotter fra øregangene. Vel og merke når lydkvaliteten er vesentlig bedre enn den fæle komprimeringen som vi alle hater. Det har med dynamikk å gjøre. Varene som når fram til trommehinnene er mere ekte.

Skal i operaen i morgen. Forhåpentligvis er 2.oppsetningen av Carmen litt bedre enn det vredensgnag har rapportert fra 1.oppsetningen. Åkke som så tror jeg det blir en bra opplevelse totalt sett. Hvis det jeg har lest om akustikken stemmer (mye romklang) så kommer ikke DR til å være all verden. Men så lenge det ikke er kødda med lyden så kommer det til å låte bra uansett. Til syvende og sist så handler det om å ta vare på integriteten i tonene som klinger ut av instrumenter og sangere.

 

[Asbjørn]

Dynamikk...

På NTH hadde vi et fag som het dynamikk og fluidmekanikk. Det husker nok asbjbo også. Dynamikk handler om bevegelse. Og bevegelse handler om posisjonsendringer over tid.

Jovisst. Innledende kapittel i læreboken (Irgens) starter med ordene:

Ordet dynamikk har rot i det greske ordet dunamis som betyr kraft. Dermed skulle dynamikk være "læren om krefter". I den moderne betydning er dynamikk læren om legemers bevegelse og krefter som årsak til denne bevegelse.

Og da er det underforstått at alt dette utvikler seg langs en eller annen tidsakse. En høyttalermembran og tilhørende luftmengde som du nevner er et godt eksempel. Det leder oss til å se på motorstyrke (B x L) vs bevegelig masse (Mms) for elementet, dempningskoeffisienter, fossefallsdiagrammer, frekvenskurver, osv. Til slutt ender man opp med å se på Fourier-transformen mellom tids- og frekvensdomenet og konkludere med at en høyttaler med flat frekvensgang fra 20 - 20000 Hz burde fikse dette ganske bra.

Men musikere flest har ikke tatt det kurset. Det kan tenkes at det musikalske begrepet "dynamikk" har en separat utviklingslinje fra det greske ordet for kraft, sånn at det betyr noe slikt som "musikkens kraft". At det til slutt har endt opp likt med ingeniørbegrepet for tidsvariante systemer kan være et sammentreff, eller en ondsinnet konspirasjon for å forvirre sånne som oss.

Derfor mener jeg fortsatt at første punkt må være å få med korrekte lydnivåer på innspillingen, andre punkt å kunne gjengi disse nivåene korrekt i rommet, og tredje punkt å kunne følge nivåendringene korrekt i tid uten etterslep og overheng. Hvis det første punktet ikke oppfylles, så er det ikke mye hjelp i resten.

Uansett, lyden i operaen er bra, den. Fra øverste balkong hører man fint at en person på scenen trekker pusten. Det er en genial reflektor/diffusor i taket som nok er viktigste bidrag til dette, sammen med dyktig akustisk design og materialvalg på alle andre overflater. Derimot er ikke første rad på øverste balkong noe sted for personer med snev av høydeskrekk. Kanten er lav og det er langt ned. Neste gang skal jeg sitte litt lavere, tror jeg.

 

[vredensgnag]

@Bx - ingen grunn til å tro kvelden blir bortkastet, og jeg hørte før premieren at hun du skal lytte til i rollen som Carmen har gjort et godt inntrykk.
Musikken satt som en spiker - veldig godt arbeid ved orkester og dirigent. Det var Kosmos innsats som dessverre trakk ned. Men det var slett ikke en bortkastet kveld!

===

Ærlig talt - folk klarer vel å skille fluid dynamics fra dynamikk i audio? Væskedynamikk behandler hvordan krefter flytter seg i væsker og gasser. Aero- og hydrodynamikk kan vi sikkert diskutere, men det vil muligens holde lenge å nøye seg med klassiske definisjoner av dynamikk slik det forstås innen audio.

Mye tull her.

 

[BanjoArrne]

Jeg måtte naturligvis sjekke sporet "Kansas City Monarch" fra Ronnie Earl & The Broadcasters "Still River"
(Audioquest Records AQ-CD1018)

Og resultatet bekrefter det jeg hører ;D Denne plata anbefales forresten på det aller varmeste!!!

Den plata har jeg.Og den er virkelig helt suveren.Spor 3 er riktignok et av de rolige men også en av mine favoritter på plata.Den saxen er spessiellt rå.For et nærvær!
Helt klart en dynamikkbombe av en plate!

Artig tråd forresten.Har undret en del over hvorfor mange nyere CD`er mange ganger så kjedelige å høre på(virker litt flate og livløse).Men her ligger nok noe av svaret.De mangler skikkelig dynamikk og klare kontraster mellom vært enkelt instrument,trommeslag osv.Dynamikken er jo musikkens energi og uten energi dør musikken.... :-\

Jacques Loussier-Plays Bach er også en skikkelig dynamisk plate i høy grad.Jeg stiftet nettopp et meget positivt bekjentskap med denne trioen da jeg fikk en kopi av den her om dagen.På spor 9 "Concerto in D minor: Allegro" er det en trommesolo som starter på 8:40...Bang!Poff!Pisj!Jeg klarte neste ikke sitte stille da soloen startet,og utbrøt plutselig der jeg satt for meg selv i stua:"DETTE er Trommer!!".Klarte ikke sitte stille engang.Føtter og armer var i full sving.Sjelden eller aldri har jeg hørt et slagverk så livlig og engasjerende gjengitt på CD!

Spor 8 "Gavotte in D Major" er en av mine favoritter,som er skikkelig funky og tøff.Resten av plata er forresten meget bra.Anbefales på det kraftigste!

Artig om noen kunne måle noe fra den plata som f.eks trommesoloen,om de har den tilgjengelig da.

Jacques Loussier står høyt på prioriteringslista mi i allefall.Og jeg er ikke noen typisk jazz-fan heller.Men det er bare det at dette er så fordømt engasjerende og musikalsk.Løp og kjøp!

Leve dynamikken!

 

[Bx]

@Bx - ingen grunn til å tro kvelden blir bortkastet, og jeg hørte før premieren at hun du skal lytte til i rollen som Carmen har gjort et godt inntrykk.

Kvelden var ikke bortkastet. Litt ujevnt her og der, men de fleste sangerne gjorde bra fra seg og jeg ble revet med.