Dette har jo utviklet seg til å bli en usedvanlig spennende tråd. Jeg bobler over av ting jeg har lyst til å skrive og kjenner at det fort ender opp i 100 altfor lange innlegg, så jeg får ta kortversjonen av alt sammen her:
1989, jo det er lenge siden. Da var jeg selv 14 år, tegnet høyttalere i alle skoletimer, bygde høyttalere for harde livet (hadde holdt på siden 1984) og var generelt veldig ivrig, selv om tilgangen på kompetanse var noe begrenset. Jeg kjøpte meg både Loudspeaker Design Cookbook og Master Handbook of Acoustics, samt programmet LSP-CAD ganske kort tid etter, det betydde enormt mye for min egen utvikling, men det sier seg selv at jeg ikke var i nærheten av Gelenec i tenårene.
Bør ikke elektronikken være utenfor høyttalerne?
Det kommer litt an på hvordan elektronikken er konstruert, og hvordan høyttalerne er konstruert. Vibrasjoner er jo et høyst håndterbart problem. Bryston har et par frontmonterte basser med relativt mye masse. Det medfører en del vibrasjoner der selve kabinettet flytter seg fysisk frem og tilbake. Det kan man ikke dempe seg bort fra. Lettere membraner, tyngre kabinetter eller kansellerende systemer løser dette. Så kan man jo se for seg at man sliter med vibrasjoner i form av lydtrykk fra kabinettveggene. Det kan jo være et tema, men vi snakker neppe om så dårlig bygde høyttalere her på hifisentralen at det egentlig er noe å diskutere. Og gjør vi først det, så er det uinteressant om de er aktive eller passive. Til slutt har vi selve lydtrykket. Det kan jo være et tema, men hvorfor er lydtrykket rett bak høyttaleren et større problem enn lydtrykket rett ved siden av høyttaleren? Det gir i hvertfall ikke mening.
Bør man kunne tweake elektronikken?
Da bør man kanskje heller spørre seg hvor god en aktiv høyttaler i utgangspunktet er? Jeg solgte ADAM i noen år. De hadde både aktive, semiaktive og passive modeller av samme høyttalere. Det gikk minst 20 aktive pr passiv, og det skyldtes kort og godt at de aktive var så mye bedre. Det hører med til historien at dette var tildels gammeldags elektronikk. Alt lar seg selvsagt forbedre, men hva er det man skal forbedre? I utgangspunktet er det største forbedringspotensialet alltid i integreringen mellom høyttaler og rom. Når man kobler forsterkere direkte til driverne, og man har tilpasset de til hverandre, man har i tillegg tilpasset softwaren for å optimalisere elektronikken maksimalt til driverne... Da er noe av det siste man bør gjøre å bytte ut en forsterker.
Eller bør den være inni?
Om forsterkere plasseres inni høyttaleren kan man benytte kortere høyttalerkabler. Plasserer man i tillegg forforsterker, DAC og preamp inni høyttaleren forsvinner også signalkablene. Da sparer man jo fort en kvart million, eller mer! Spøk til side, det er selvsagt en fordel å ha absolutt alt med i beregningen når man skal kalibrere en høyttaler. Faktisk gir dette mulighet for å kalibrere bort eksemplaravvik på drivere, ved at man nivåkorrigerer hvert eneste eksemplar av høyttaleren.
Hva med rom og tweaking?
For det første er det god grunn til å tenke akustikkprodukter når det klør som mest i visakortet. Videre, om man ønsker å endre på lyden ut av høyttalerne, er det liten tvil om at dette gjøres best i den digitale signalveien, om man har mulighet. Denne muligheten har man på alle aktive og passive høyttalere med mindre man streamer til en streamer montert i høyttaleren, eller med mindre man mater høyttaleren analogt.
Hva med "den perfekte høyttaler"?
Vel, de fleste har for lengst forstått at den verken finnes eller kan lages. Men at man kommer bra mye nærmere med aktiv drift enn med passiv drift er temmelig sikkert, selv om det også finnes aktive varianter som ikke byr på noe som helst sammenliknet med tilsvarende passiv variant.
Men en høyttaler handler om mye annet enn aktiv vs passiv. Spesielt spredning osv som mange har vært inne på. I tillegg skal man ha på plass detaljer, presisjon, perspektiv osv i "den søte enden av skalaen" og man skal ha på plass råskap, slam, dynamikk og størrelse i den "tøffe enden av skalaen". For å få til dette må man ha en del gode gamle kvaliteter på plass, men så må man begynne å tenke på eksakt hva høyttaleren er laget for.
Mange har sikkert fått med seg tråden min om hvordan CTA2034-målingene passer til min egen høyttaler, og hvorfor ting er som det er:
https://www.hifisentralen.no/forume.../97129-kardioide-mellomtone-og-spinorama.html
Må tilpasses bruksområdet
Poenget jeg vil frem til er at denne høyttaleren ikke er perfekt, men den er perfeksjonert til en bestemt oppgave, nemlig å være en så universell formidler som overhodet mulig når den plasseres i et ganske ordinært rom. Den har en rekke tiltak som skal gjøre at det i utgangspunktet ganske ordinære rommet ikke føles så ordinært, og at man ikke drukner i karaktertrekk som man egentlig skulle ha fikset med diverse madrasser plassert rundt i stua.
Det er ikke slik at jeg mener disse tiltakene vil gjøre høyttaleren dårligere om den plasseres i et akustisk optimalisert rom, men om man endrer forutsetningene kan det hende man allikevel velger å forenkle noe, man velger kanskje å lukke mellomtonekammeret og får noen få dB mer kapasitet i mellomtonen, man velger å ofre estetikken litt og la den gå hele veien opp til taket fordi man allikevel befinner seg i et dedikert lytterom. Man forventer at rommet har jevnere bassrespons og velger derfor en annen plassering av bassene...
Med andre ord, det finnes på ingen måte én sannhet, med mindre man stiller bare ett spørsmål.
