Beklager, «grådige svin» må ikke tas bokstavelig. Det var ikke så vondt ment, som det var sagt. Noe som fremgår av hele avsnittet, når man leser forbi den første setningen.
Men jeg fastholder at elektro/rør bransjene har organisert seg slik at materiellet blir veldig kostbart for sluttbruker. Hver gang jeg har brukt elektriker i huset, til å legge opp stikkontakter og lyspunkter, så følges sammer mønster:
Han kommer med tom bil, tar en befaring, blir borte par timer for å hente materiell hos sin faste leverandør, før han vender tilbake og gjør jobben. Så kommer spesifisert regning med timer, bilgodtgjørelse + medgått materiell med prosentpåslag.
Med bakgrunn fra egne innkjøp/kalkyler, er jeg nysgjerrig på hvordan andre driver sin business, så jeg undrer meg på hvorfor han ikke har materiellet med seg i bilen? Det er jo mye det samme materiellet (hvite installasjonskabel, stikkontkontakter, festemidler, o.l.) som brukes på hver jobb. Da kunne han kjøpe inn slikt i bulk, og spart seg kjøringen i tillegg.
Men så viser det seg at han er «gift» med grossisten sin. De har utviklet en software som forenkler elektrikerens hverdag, med tilbudsskrivning, fakturering og regnskap. Til gjengjeld «må» elektrikeren handle alle varene på samme sted. Dette med lavere enhetspris blir nedprioritert, fordi påslaget i prosent utgjør høyere krone-fortjeneste, dess dyrere varen er i innkjøp. Hele systemet er altså rigget for å motvirke priskonkurranse på materiellet. Samme mønster med rørleggere.
I motsetning til feks snekker/maler, hvor konkurransen i byggevarebransjen bidrar til rimeligere varer, og hvor sluttbruker har innsikt i markedet og kan være med å bestemme valg av kvalitet/prisnivå på feks maling og terrassebord.
