De har jo noen år på baken alle disse.
808 var vel relativt kostbar ny. Litt mer usikker på G.08.
De jeg er kjent med er jo 508.20 og .24, men @Cash 63 har vel G.08 mener jeg å huske.
Sony SCD-XA5400 ES for avspilling av CD og SACD går for å være en meget godt digitalis avspiller.
De ble ikke produsert i et stort volum, og kostet 15 frognertiere som ny.
De som var heldige å få kloa i et eksemplar tviholder gjerne på dem. De kommer sjelden for salg, og pga etterspørselen holder de seg høyt i pris.
Gitt hva den kan, så var nyprisen slettes ikke ublu. Den står seg nok godt mot mang en fordums storhet i mellomvektsklassen.
Spilleren er i "mint condition" ser det ut for, og er i følge eier brukt under 100 timer.
Jeg er således ikke forbauset om han ønsker et bud godt over 10 frognertiere, hvilket den etter alle solemerker sannsynligvis er verdt.
Man bør ikke glemme hvem som sto i bresjen for utviklingen av digitale ølbrikke avtastere.
Hilsen dreven Sony bruker
Lykke til med jakten!
PS! Men har du ikke særlig mange SACDer, så er den kanskje ikke så aktuell.
Jeg har en Sony SCD-XA5400 ES som spiller i anlegget. Er verd mye for meg, men at den er verdt 25k som jeg så den annonsert på finn tidligere i år syns jeg er å ta i… (vet ikke om han fikk solgt til den prisen)
Så var første forsøk på plass i hylla. En Pioneer PD-S901. Må innrømme at jeg ikke har store forventninger om at denne blir lenge. Jeg var litt trigger-happy, men hadde bare såå lyst til å prøve et gammelt sikleobjekt fra ungdommen.
Til prisen spiller den råflott. Men den når (selvsagt) ikke opp mot Wadia. Den spiller stramt, rytmisk og kjapt. Tydelig diskant, godt med bass, om enn en anelse uryddig, men savner litt mer imellom disse to. Et utrolig fint driv i musikken, men lite magi. Ikke rart til den prisen, kanskje, og det er litt urettferdig å sammenlikne mot de spillerne/drivverkene jeg har hatt innom tidligere.
Men jeg bare digger den skuffen!
Og på lørdag er kanskje neste forsøk på plass, allerede…
I dag tok @veleik og jeg turen til Hifi-Guiden på Hamar. En smått fantastisk opplevelse i seg selv, som jeg skal skrive mer om senere. Smått fantastisk var det også å kommer hjem og lytte til resultatet av turen - en Opera Audio Consonance Reference CD2.2 Linear MK2. Navnet skjemmer ingen…
CD-spilleren har en Philips TDA 1543 dac uten oversampling og filtre, i tillegg til rør på utgangen. Omtale på nettet sier at denne trenger 100 timer før den låter bra. Det må jeg si at jeg gleder meg til når det låter som det gjør allerede: lovende, for å si det forsiktig.
Det er Groundhog day på Hifisentralen, en ny dag truer.
Jeg har full forståelse for store høvdings prioriteringer, men må si at jeg ble litt lei meg da jeg såvidt var innom tråden tidligere i dag, og så at masse fine innlegg fra folk som @VB, @LESSisdox@ og @BeetleBug, blant andre, hadde blitt slettet. På den andre siden fikk vi tilbake den korte Pioneer-affæren
Var heller ikke så lite lei for at en del av mine siste innlegg var borte. Jeg hadde brukt en del tid på noen av dem. Større var gleden da jeg kom hjem fra jobb og så at den gamle versjonen av tråden min lå åpen på iPaden
Jeg gjenoppretter derfor, helt manuelt, mine innlegg fra backup under. Setter stor pris på om dere som la inn innlegg i går legger dem inn igjen!
CD120, som du har, @BeetleBug, regnes vel for å være forløperen til denne. Og i mellomtiden fantes Orfeo, som også har veldig liknende oppbygning.
Navnet på skjønnheten er intet mindre enn Opera Audio Consonance Reference CD2.2 Linear MK2. Mange har nok sett disse med sølvfront og trepaneler som topp. MK2 er første som også leveres i sort og toppen er av metall, tung metall, viste det seg. Toppen er, på alle disse, buet for å forhindre resonanser. Jeg mistenker at dette er både første og foreløpig eneste i sort i Norge, men glemte å spørre.
Det var @bluesbreaker som satte meg på tanken. Jeg har også tidligere bare registrert merket og utseendet, uten å bry meg mer med det, bortsett fra at jeg alltid har likt designet. Han sendte meg en PM og fortalte om sin tidligere Orfeo, som var uten oversampling og filtre. Jeg er jo ikke ukjent med denne filosofien og ble umiddelbart interessert. Hadde tidligere vært i kontakt med Hifi-Guiden om andre CD-spillere, uten å tenke over Consonance-modellene. Når jeg gikk tilbake til annonsen, viste det seg at de hadde både Orfeo og Reference CD2.2 Linear på lager og i går fikk jeg altså tatt begge i øyensyn på Hamar.
Litt tørre fakta. Spilleren kommer i to utgaver som er rimelig like, men de har to vidt ulike filosofier. Den som bare heter Reference CD2.2 har oversampling og filtre. Den som heter Reference CD2.2 Linear følger med noen unntak CD Redbook-standarden. DAC-Chip i Linear er Philips TDA 1543, 16 bit, og den er helt uten anti-aliasing filtre. Samplingfrekvens er som standard 44,1kHz, men kan settes opp til 88,2kHz eller 176,4kHz (nytt i MK2). Den har også noe høyere spenningsnivå ut enn redbook-standarden. @Horny: Utgangstrinnet er rørbasert, med et 6H30-rør. Nytt i MK2, i tillegg til finish, er ny superklokke og digitale innganger. Jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å bruke det siste, men jeg skal selvsagt teste hvordan streamer låter gjennom denne dagen, også.
Jeg fikk et par timer med den i går. Den er jo langtfra innspilt, innspillingen har knapt begynt, og det er førsteinntrykk, bare så det er sagt. Men foreløpig liker jeg den ekstremt godt! Ja, ekstremt godt, faktisk. Analogklingende, varm, men også svært kjapp, engasjerende og med masse luft og innsyn. Jeg får komme tilbake med mer inntrykk etter hvert, men foreløpig er jeg lett forelsket.
Dette meldte jeg til @veleik da jeg satt og hørte i går:
Jeg måtte jo ta en titt på innsiden, også. Jeg nevnte tidligere at lokket er tungt. Såpass tungt er det, at jeg trodde det satt fast i noe da jeg prøvde å løfte det av. Viste seg altså etter hvert at det bare var mye tyngre enn jeg forventet. Slik ser det ut under dette lokket, og ja, jeg glemte å ta ut CD’en
Ser du oppfordrer til å gjenopplive innlegg som ble borte i løpet av helga. PASS.
Jeg husker jo ikke hva jeg skrev her, men kan ikke tenke meg at det var så viktig annet enn at vi kan gå VIDERE uten.
Fint at du la inn bildene på nytt her.
Jeg nevnte tidligere at lokket er tungt. Såpass tungt er det, at jeg trodde det satt fast i noe da jeg prøvde å løfte det av. Viste seg altså etter hvert at det bare var mye tyngre enn jeg forventet.
Var på besøk hos selveste @_RoDa_ i går. Limer inn det jeg skrev i tråden hans:
Det var jeg som var den heldige utvalgte for besøk hos RoDa i går. Dette hadde jeg gledet meg til. Jeg opplever at vi begge søker noe av det samme, lydmessig, og vi er begge svært nysgjerrige på forbedringer. Sånne besøk pleier å være ekstra interessante. Så også i går.
Jeg synes alltid det er fascinerende å komme inn i et lytterom som man har sett utallige bilder av uten å ha vært der - det er alltid annerledes enn man tror. Jeg har trodd at rommet er en kjellerstue eller liknende, men sannheten er at det er en hel halvpart av en stuen i huset. RoDa er en heldig mann.
Førsteinntrykk: her var det mulig å kose seg. Ekstremt deilig lyttestol og estetiske omgivelser som ga en god opplevelse allerede før musikken startet.
RoDa har høyttalere med designfilosofi helt ulik mine. Det merkes. De første låtene som ble spilt, ble for min del brukt til å analysere lyden. Den opplevdes svært nøytral, med elementer veldig godt plassert i lydbildet. Samtidig savnet jeg noe mer varme og mykhet, uten at jeg helt klarte å sette ord på hva det var. Dette er høyttalere som i utgangspunktet er mer «kantete» i lyduttrykket enn mine. Etter mer lytting oppdaget jeg noe mystisk: lydene som var plassert i en av høyttalerne, eller panorert helt ut på begge sider, opplevdes plassert høyere i det horisontale planet enn lyder helt i midten. Vokal, bass- og skarptromme og andre midtsentrerte elementer hørtes ut som at det kom i fra forsterkeren på benken, altså en god del lavere enn høyttalerne, hvor resten av lyden kom fra. Da sub ble skrudd av, forandret det seg ganske betydelig; også midstentrerte elementer var i plan med høyttalerne og lyden fløt mye, mye bedre og mer naturlig mellom dem. Etter en del testing med å skru ned både delefrekvens og volum, flyttet RoDa til slutt subben noe mer ut i rommet, slik at den havnet på linje med høyttalerne. Og der satt lydbildet! Vi var vel begge enige om at det var en solid forbedring.
Vi brukte mye tid på å lytte til digital kilde i starten - Eversolo streamer til BorderPatrol dac. Lydbildet satt mye bedre etter justeringene, men jeg syntes fremdeles det var i overkant kantete, detaljfokusert og savnet litt mer morofaktor. Så startet RoDa Regaen…
Jeg tror faktisk at det er første gang jeg hører Rega platespiller. Og det var en opplevelse! Med positivt fortegn. Her var det fart og spenning, liv og røre, på en veldig positivt måte. Jeg er jo svært opptatt av rytmikk, og der leverer, i hvert fall denne Regaen, i bøtter og spann! Det var utrolig gøy å høre på. Såpass gøy at jeg fikk litt å tenke på angående fremtidig spiller på benken min. Jeg sa vel likevel i går at til tross for ekstremt kjappe transienter, mye rytmikk og driv, savnet jeg litt større dynamikk og forskjeller fra lave til høye transienter. Det ble litt flatt. Muligens på grunn av MM-pickup, men mer sannsynlig på grunn av et siste triks RoDa hadde i ermet. RoDa er en luring.
Cayin-forsterken hans minner på mange måter om Primalunaen jeg hadde, som startet mitt forhold til rør. Den bruker mange av de samme designelementene, både i krets og boks. Det min Primaluna hadde, som også denne har, er muligheten for å kjøre kretsen i enten ultralinær eller triode modus. Det hadde jeg helt glemt. Ikke RoDa. Det viste seg at han, helt bevisst, hadde valgt å starte showet med forsterkeren i UL-modus. Som et lite krydder, da jeg hadde begynt å gi signaler om å bevege meg ut døra, skrudde han over på triode. Resultat: jeg ble lenger enn jeg hadde tenkt, og ville aller helst ha hørt all musikken om igjen.
For dette gjorde musikken levende for meg! Plutselig fløt alt så mye bedre, på en måte som er litt vanskelig å beskrive. Enkelt sagt forsvant fokus på detaljer og musikken ble det viktige. Isolert sett, rent hifi-teoretisk, forsvinner noe av pin-pointingen. Elementene er mindre separerte og vanskeligere å plassere. Bassen blir noe mindre fast, resten av lydbildet mindre definert. Alt flyter mer sammen. Men er det ikke det som er musikk? Det er det i hvert fall for meg. Jeg er lei av å søke lyder. Jeg vil ha musikk som gjør meg engasjert og glad. Stadig oftere har det gjort at jeg har tatt valg som tidligere var ulogiske. Jeg har fjernet remedier som «rensker» opp i lydbildet fordi livet og engasjementet forsvinner i detaljene. Da RoDa skrudde over til triodedrift fjernet han et sånt remedier. Så får vi se om UL-/triodevelgeren får stå i fred, det er heldigvis ikke opp til meg å bestemme
Prolog
Jeg forlot et anlegg med en lydsignatur som lignet mer på den jeg er vant med og foretrekker enn det jeg hørte da jeg kom. Dette var ikke et mål. Mine preferanser er ikke nødvendigvis de samme som Rolf Inges. Samtidig er det utrolig givende å jobbe sammen mot et mål det virker som at vi begge har: lyd som engasjerer.
Jeg minnet meg selv på to ting etter besøket:
1. Fasekontroll kan aldri kompenseres for på annet vis
2. Musikk skal være kos, ikke analyse
Som RoDa sa: hobbyen vår handler om å få god nok lyd til å nyte musikken.
Og som en liten bonus for egen del: Rega må sjekkes mer ut.
Om jeg er aldri så glad i digitallyden i oppsettet mitt nå, kommer jeg ikke helt bort fra tanken på å ha et «godt nok» vinyloppsett til å kunne nyte de forholdsvis få LP’ene jeg har. Og besøket hos @_RoDa_, med lytting på Rega P7, vekket opp interessen for Rega igjen, etter å egentlig ha slått det fra meg. Men det var noe liv, fart og moro som jeg likte veldig godt. Så da en ny P3 50th Anniversary edition dukket opp på finn.no, slo jeg til. Umiddelbart var det tre nedturer:
1. Valnøtt-finish matchet dårlig hos meg
2. Tonearmkabel var for kort (derav plasseringen)
3. Verst av alt: den spilte bare i venstre kanal, til tross for iherdig feilsøking
Kort oppsummert; den ble sendt i retur.
Så dukket plutselig muligheten for en P6 Planar opp og jeg slo til. Den spiller i begge kanaler - en god start. Og etter lett ombygging av racket, er tonearmkabel akkurat lang nok. Det er heller ingen tvil om at den sklir greit inn, estetisk.
Hvor godt den sklir inn lydmessig, er jeg foreløpig litt mer usikker på. Skal jobbe litt mer med justeringer og bruke mer tid med den, så får vi se…