Dårlig musikkår, som noen mener? Nei, efter min mening et suverent år. Her er det bare å velge og vrake. Problemet er å fange opp dem som holder på å snike seg forbi garnet. Året er ikke slutt, men vi er ved slutten.
Nedenstående skiller ikke mellom norsk og annen musikk, det er det kun tullinger som gjør. Så Jenny Hval er ikke med her.
Det hadde nok vært best med én tråd hvor det beste fra hver og en av oss var samlet. Men, i.o.m. at dette er rotet til, så tar jeg det her:
Kriteriene er som før, i denne rekkefølgen:
Originalitet, melodi, tekst og fremførelse:
1. Elizabeth Cook - Exodus of Venus
Her kunne det blitt tullecountry, men så serverer hun jaggu meg feit musikk med en feeling det er lenge siden jeg har hørt. Elegante og presise musikere. Og en produsent som fikk henne på rett spor. Fremførelsen er på topp. Likeså stemmen og innlevelsen. Får nesten lyst til å sende en melding og be henne på rakfisk og akevitt.
2. Lori McKenna - The Rifle and the Bird
Fin skive når kona er på jakt med bikkja og jeg slumrer. I klasse med
Cook. McKenna har også fjernet seg fra Nashville-soundet. Flotte musikere disse damene. Fremtiden er lys. Hun synger fantastisk og tekstene kan man ikke lukke ørene til. Jeg gleder meg til neste.
3. Ethan Fogus - Southbound
Første kuttet er veldig country, men så drar det seg til. Og, det noe jævlig. Kan minne om
Green on Red-folkene. En fryd å høre på. Tekstene flyr vegg-i-mellom, så her er det bare å guffe på. Og ta seg en kald juleøl med mye alkohol.
4. Will Wood- Magpie Brain & Other Stories
Denne fyren fra
Kiwiland har aldri utgitt noe dårlig. Det gjør sjelden dyktige musikere (jfr. Beatles), eller andre, som eksempelvis forfattere (jfr. Ibsen). Det rocker ikke, men han serverer noen meget bra melodier og tekster som burde sitte klistret i enhver åpen sjel. Litt i Delaney Davidson-land og kanskje der Leonard Cohen befinner seg nå. På noen kutt. Flott utgivelse. Her er det bare å drømme seg bort. Kanskje en klassiker.
5. Miranda Lambert
Dobbelt album? Vel, hun fikser det. Som Cook og McKenna så sniker hun seg unna Nashville. Faen som jeg liker disse musikerne. Trekk deg enda mer unna, Miranda.
6. Chris Altman
Tredje utgivelse, såvidt jeg vet. Country slik det skal låte. Bra originalt. Flotte musikere. Suveren stemme.
7. The Men
Rock slik det skal være. That´s it! Fuck, dette er bra!
8. Paul Cauthen
Her er også originaliteten til stede. Gospel? Niks, dette er kanskje litt Guy Clark i stemmen. Og litt i musikken. Suverent spilt. Topp steel. Pluss at han gir jernet her og der.
9. Dex Romweber
Han utgir aldri noe dårlig. Fyren er jo lett skrullete. Driter i andre og det blir det et godt måltid av. Varierer stilen så man bare må ta en slurk til. Guff på. Allerede på første kutt vet man at dette går bra. Og så går det bare bedre og bedre. Synger nesten som en Sinatra eller Elvis.
10. David Bromberg
Folk dauer, men denne fyren lever. Her leverer han et av sine beste album. Blues, han gir mye av seg selv. Sist jeg hørte skikkelig på Bromberg var
Reckless Abandon. Han er tilbake. Den forrige var også bra. Håper han står på.
-----------
Tar nye 10 om en stund. Og kanske de 10 verste.