Freeriders? Hva hendte med å handle med hverandre på like fot? Uten dette behovet for å kontrollere den andre? Vi betaler altså svært mye for å komme i inngrep med en organisasjon som oppfører seg som en autoritær bølle overfor naboland, vennligsinnede sådanne. Mens man er ute av stand til å ta et oppgjør med autoritære krefter i egne rekker. Hva er tanken rundt et EU der ulikhetsøkningen, fattigdommen og konkurranserslitasjen, kort sagt vekten av de såkalte frihetene sørger for at totalitære ultraradikale vinnere fram i Tyskland, Frankrike osv i tillegg til Ungarn, Italia, Serbia og hva pokker de heter alle sammen? Er det et EU, en såkalt moralens høyborg, vi virkelig vil inn i? Vi kommer til å bli spist med hud og hår naive rikinger som vi er. Og vi importerer selvfølgelig mer enn høye strømpriser. Klasseskille, håpløshet, utenforskap. Limløsere alt i hop. Da skal du få se hvor ultranasjonale og autoritære vi kan være her i landet også. Vel bekomme.
|
Politikk, religion og samfunn Er det på tide med Norsk EU-medlemsskap?
- Trådstarter bambi
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 11.810
- Antall liker
- 11.975
Norge er dog ikke freeriders, det er en lite korrekt påstand:
Jeg klarer ikke ta stilling til om jeg er for eller i mot, det er såpass mange motstridende argumenter her, at jeg er veldig usikker på hva jeg ville stemt i dag.
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.889
- Antall liker
- 6.925
Det er Norge som oppfører seg som bøllen i klassen, eller den grådige, nyrike charterturisen som @Terje-A treffende beskrev i #154. Den norske staten formelig vasser i penger som den tjener på energikrisen og krigen i Ukraina, men er allikevel av de aller dårligste til å gi støtte eller å bidra i spleiselaget som kreves for å forsvare vår sivilisasjon. Og også av de aller dårligste til å gjøre noe for å bevege seg vekk fra en fossiløkonomi som truer med å gjøre jorden ubeboelig for mennesker innen få generasjoner. Hver dråpe under Nordsjøen skal opp.
Ellers mener jeg at det vil være en veldig dårlig idé med en folkeavstemming om norsk EU-medlemskap nå. Alt-right og kulturkonservative antiglobalister og antidemokrater har stor medvind verden over, og disse kreftene vil få et formidabelt løft i Norge hvis EU-medlemskap kommer på agendaen i dagens politiske klima. Så det man heller bør vente på, er at Trump etterlater et USA i kaos og ruiner slik at det blir åpenbart for hele verden hva uinnskrenket korrupsjon og oligarkvelde gjør med et samfunn. Og at det da vil komme en motreaksjon hvor det igjen er fred og internasjonalt samarbeid som er i vinden.Sist redigert:
Du maler fanden på veggen, nær sagt som vanlig.
direktiv – Store norske leksikon
Direktiv betyr retningslinje(r), veiledning, forskrift, instruks som angir hvilket oppdrag som skal løses og i hovedtrekk hvordan det skal gjøres. Militært brukes direktiv i stedet for ordre når forholdene er uklare eller kan ventes å endre seg under løsning av oppdraget.snl.no
Vis oss heller medianinntekten. Det er et mer relevant tall. Og ha i bakhodet at krona ikke er verdt så mye om dagen.Den norske staten har syltet ned grassat mye (olje)penger på bok, men det er også en seiglivet mye at nordmenn er så veldig mye mer velstående enn folk i landene rundt oss.
List of countries by average wage - Wikipedia
en.m.wikipedia.org
Vis vedlegget 1093151
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.889
- Antall liker
- 6.925
Det er en myte at det er mye mindre ulikhet i Norge enn alle andre steder i Europa. Både EU og Norge trenger å ta grep for å redusere ulikheten, eller i det minste økningen i ulikhet, men høyrevinden og altright-bølgen har mye mer sammensatte årsaker enn som så. Fremmedkulturell innvandring er også en åpenbar stor faktor hvor både Norge og Europa har feilberegnet mye. Men det ser ikke ut til å være et problem at det ikke finnes manøvreringsrom for å utforme nasjonal politikk på disse områdene innenfor EU-systemet. Flere (langvarige) medlemsland har både mindre ulikhet og mindre problemer med innvandring enn det Norge har.
Jeg sier ikke at det er lurt, men vil poengtere at folkeavstemming verken er påkrevd eller noe man trenger å hensynta resultatet av. Grunnloven nevner ikke engang folkeavstemming. Ja, jeg er klar over hva man har for vane å gjøre.
Det er et solid politisk flertall på stortinget i dag for EU-medlemsskap (95-74), selv med et uvanlig sterkt SP. En tøff mindretallsregjering kan i teorien søke Norge inn i EU i morgen og få gyldig vedtak med mindre EU-medlemsskapet innebærer Grunnlovsendring, noe det neppe gjør.
Klima, krig og energi er 3 gode grunner til at EU-medlemsskap bør være på agendaen, mener jeg.Britene angrer i stadig større grad på at de forlot unionen.
Number of Britons who think Brexit was right decision hits new low - YouGov poll
On the five-year anniversary of Britain’s EU exit, new YouGov polling lays bare damning public sentiment on the decisionwww.independent.co.uk
Må bare sitere meg selv når det kommer til økonomien, og det nærmer seg jo også valg i Tyskland og jeg tipper valget vil svi for en del av moralposørene
Europeisk økonomi fortsatt bak USA og Kina
Den økonomiske veksten i eurosonen var uendret i de tre siste månedene av 2024, viser offisielle tall fra Eurostat torsdag. Det er et dårligere resultat enn anslått. På forhånd var det ventet en vekst i eurosonen på 0,1 prosent etter at veksten i tredje kvartal var på 0,3 prosent. De to store...
www.nrk.no
For min del er det enda et argument for hvorfor Europa må samle seg mer, ikke mindre. Valget i Tyskland kan lett medføre en knallsterk ytre høyre, det er historieløst og skummelt. Men kanskje et drømmescenario for nasjonalpopulistene blant oss. Fusjoner FrP og SP til NP så har vi dem stort sett samlet.
Skrot hele EØS-avtalen, la oss få kjenne hvordan det virkelig er å være utenfor. Mulig det er raskeste vei til fullt medlemskap. Naive nordmenn skjønner virkelig ikke hvor avhengige vi er av EU, og vil trolig ikke skjønne det heller før noen statuerer et par tydelig eksempler. Som å hindre oss i deltakelse i det indre marked. Bedrifter som Hydro, Yara og Norwegian vil høyst sannsynlig flagge ut. Men pyttsan, hva gjør vel det?
Folket er forøvrig helt i utakt med stortingspolitikerne, bare 30% ville stemt ja om det hadde vært folkeavstemming i august -24. På samme tidspunkt er minst 56% av stortinget for medlemskap. Vet ikke folk hva de stemmer på, eller anser man ikke EU-saken som aktuell fordi ingen av de store partiene fronter EU-medlemsskap nå? Eller har folket skjønt noe politikerne ikke har skjønt, eller kanskje er det motsatt; at de som setter seg inn i saker og ting skjønner mer enn de som ønsker seg tilbake til en annen tid, da alt var så mye bedre?Å kalle betenkeligheter rundt det å forlate norsk sjølråderett antidemokratisk er feil. Tvert i mot. Demokrati er å velge politikere selv som tar avgjørelser på våre vegne. Jo nærmere velgerne disse politikerne sitter jo bedre. Mangel på demokratisk kontroll i EU og svært stor avstand til folk er jo nettopp noe av de viktigste ankepunktene som anføres mot medlemskap. Norge har ikke spesielt sterk tradisjon for å underlegge seg et fjernt embedsverk,men å kalle dette antidemokratisk nasjonalpopulisme sier veldig mye om avsenderen, først og fremst.
Forslaget om å melde oss inn uten å spørre folk eller uten i det hele tatt å diskutere innmelding i den offentlige debatten sier jo også veldig mye om EU og EU-tilhengerne her. Antidemokratisk og klar for å knuse egg så det holder.Sist redigert:Ser man bort fra betydningen oljen har for den norske velferdsstaten, har vi fint lite å fare med.
Den dagen vi ikke har oljen å lene oss på, vil vi trolig langt på vei bli et c-lag i Europa, og dette vil ytterligere forsterkes ved et EU-medlemsskap.
Ser ellers at der er noen som kanskje ikke helt evner å se at der er en vesentlig forskjell på rollen til og betydningen av NATO og EU. Vi er fortsatt med i NATO, og det vil nok ikke endre seg, med mindre the idiot of USA føkker det hele til ved å trekke USA ut derfra og.
mvh
Proffen
Oppriktig nysgjerrig på hvilke vennligsinnede naboland det er det du har i tankene som du mener EU oppfører seg som en autoritær bølle mot?
Ellers er vel ideen om en verden der alle land, små og store, handler på like fot nettopp det, en fin idé.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.224
- Antall liker
- 14.781
Valget står mellom Norge, Svetis, Bosnia Herzegovina, Albania, Makedonina, Kosovo, Serbia, Tyrika, Ukraina, Hviterussland, Russland og Moldova om jeg ikke ser helt feil på kartet. Eventuelt UK om man sikter til noe som har skjedd i nyere tid.
Siden jeg antar innsikten er såder når det kommer til de finere detaljene i EUs forhold til nasjonene på Balkan, Ukraina og Moldova så må det vel da være Norge det siktes til, formoder man?
Og da kan man jo, som du sier, vente i spenning på hva det siktes til.Du glemte Island. Det siktes vel til EØSavtalen som altså ikke bare omhandler mellomnasjonale forhold mellom EU og Norge/EØSlandene, men også har sterk innvirkning på innenlandske norske forhold også. Det er unødvendig og skulle aldri vært gått med på. EØS-avtalen er asymmetrisk i balansen mellom partene og mens EU har en sterkt regulerende innvirkning på norske forhold er det knapt målbart andre veien. Vi betaler milliarder for veldig lite, eller egentlig for å slippe til med vår eksport. Siden vi stort sett eksporterer råvarer som EU er interessert i å kjøpe uansett er det vel mer å betrakte som avlat til EU for at vi var så frekke å si nei.
Det hadde vært mulig å etablere frihandelsavtaler i stedet for EØS-avtalen den gang. Ikke nå, det er gått for lang tid. Men en spesielt bra avtale er det ikke, pga den invasive effekten den har på norske forhold.
Og med det avslutter jeg mitt bidrag i tråden, så dere trenger ikke vente i spenning på meg. Har annet å gjøre enn å forsvare meg mot merkelapper som ikke er reelle.
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.889
- Antall liker
- 6.925
EU er jo litt bøllete mot Russland om dagen, da. Dog langt fra nok.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.224
- Antall liker
- 14.781
Så Norge altså, som forvemtet.
Om det først skal pirkes kan du legge til Montenegro og trekke fra Kosovo som først vil ha grense til EU hvis og om førstnevnte, som riktig nok ligger best an i løypen, fulgt av Albania, faktisk blir EU medlem.
Apropos dette med likeverdig handel mellom nasjoner så har jeg jo et litt annet perspektiv på akkurat det, også hva gjelder landbruksinteresser, EU og nasjonale særinteresser.
Litauen kan tjene som et godt eksempel. Da de som et lite land og en relativt fattig ex-sovjetisk republikk, men med en lang og til tider særdeles ærerik europeisk historie (til og med anerkjent av Putin eksplisitt i hans vulgærhistoriske manifest fra 2021) forhandlet om EU medlemskap, måtte de gi avkall på to sentrale og for dem fortsatt smertefulle punkter.
Avvikle det store kjernekraftverket i Ignalina (under tysk press, og som dermed gjorde dem fullstendig avhengig av det samme Kreml for energiforsyning som hadde ulovlig annektert dem mot slutten av WWII).
Det andre var å frasi seg retten til EU CAP. Med stort sett samme grøderike svartjord som i Ukraina, så har Litauens landsbygd og potensiale for å bidra til vår felles europeiske matproduksjon og selvforsyning lagt brakk til våre dager. Ta en kjøretur fra Warszawa (som var for stort til å akseptere tilsvarende betingelser) til Vilnius og se ved selvsyn. Var dette et resultat av EU som i Kommisjonen og embedsverket? Nei. Det var et resultat av nasjonal lobbyvirksomhet for å beskytte vestlige bondeinteresser, inklusive de franske, naturligvis.
Om noe har EU vært en historisk suksess hva gjelder å være en skyteskive for alle mulige saker nasjonale myndigheter har vært enige i, men ikke vært i stand til å selge inn til egen befolkning og velgere. For ikke å snakke om hvordan Orban og PiS (til de ble tuppet ut) fant politisk rom som EUs største netto-mottakere av nettopp EU midler til å konfrontere de underliggende verdier EU ble tuftet på.
Om noe burde jo dette berolige ideologiske EU-motstandere om at «det er langt fra Fraflyttingsvær og Indre Enfold til Oslo, men enda lengre til Brussels». For saken er nemlig den at i spørsmålet om manglende demokratisk legitimitet i EU så vil de fleste som forstår hvordan EU sine institusjoner er satt opp og fungerer se at svakhetene i systemet ikke primært kommer fra noen grå masse av overbetalte eurokrater, men snarere fra nasjonale lobbyinteresser.
Så når Nei til EU poserer moralsk på vegne av «solidaritet» med Europas bønder, så kjenner jeg det knyter seg ørlite litt i halsen i det jeg skyller ned en brødskive med makrell i tomat med Farris.
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.889
- Antall liker
- 6.925
Forøvrig en litt interessant ting jeg ikke tenkte på da jeg fant tallene; men Norge er blant de aller likeste i lønn, men allikevel bare midt på treet eller endog litt under når det kommer til likhet i "wealth" som vel betyr formuenhet. Så det tyder jo unektelig på at det norske skattesystemet faktisk er mindre omfordelende enn i veldig mange andre europeiske land.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.224
- Antall liker
- 14.781
Om man skal tro Sylvi Listhaug (noe man neppe skal) så vil heller ikke frp godes fjerde energipakke. Så da får det blir Høyre ap og evt Venstre om man skal beholde den eller SP og FrP som tar en Noxit.- Ble medlem
- 06.04.2019
- Innlegg
- 7.661
- Antall liker
- 11.884
Aslak om saken...
Aslak Sira Myhre: Nei, vi må ikke bli medlem av EU – ikke denne gangen heller
Aslak Sira Myhre: Nei, vi må ikke bli medlem av EU – ikke denne gangen hellerwww.aftenbladet.no
Av alle de uforutsette konsekvensene av presidentvalget i USA, må revitaliseringen av den norske ja til EU-bevegelsen være en av de mest overraskende. Er det noe som kjennetegner Europabevegelsen i Norge, er det at den er den nærmeste vi kommer Hillary Clinton og Joe Bidens versjon av Det demokratiske partiet i USA, altså partiet med det største forklaringsproblemet i vestlig politikk i dag. Like fullt ser det ut som tanken om et snarlig norsk EU-medlemskap har stått opp fra de døde som følge av presidentvalget i USA.
En rekke politiske kommentatorer og aktører i sosiale medier sier det samme. Vi har ikke lenger råd til å stå utenfor EU. Krigen i Ukraina, de sikkerhetspolitiske truslene fra Russland, Trumps uforutsigbare USA og Kinas vekst, alt peker mot det samme: Vi trenger å knytte oss tettere til resten av Europa for å være trygge. Oppå denne sikkerhetspolitiske og anti-amerikanske retorikken et gammelt refreng med økonomiske skremsler: Vi er på vei inn i en handelskrig, vi er «collateral damage» om vi ikke melder oss inn i EU umiddelbart, tollmurene vil sende oss ut av den økonomiske saga.
I VG, den ledende avisa for EU-propaganda i Norge, blir Sp og Trygve Slagsvold Vedum nå idiotforklart hver dag fordi partiet er så frekt at det våger å gå imot EUs energipolitikk. Det er et ensidig kjør så massivt at det faktisk er overraskende at redaktørene ikke sjøl ser at det er i ferd med å bli ensidige til det parodiske. De ivrigste debattantene ser ut til helt på alvor å mene at det å kritisere vindkraft, EU eller EØS avtalen er å gå Putins ærend. Og den retoriske veien fra Putin til Hitler er som kjent kort. Kampen om EU-medlemskap skal ikke lenger handle om argumenter, det er det godes kamp mot det onde vi skal ta del i.
Argumentene
De som nå kaster seg over kravet om en ny EU-debatt, har med noen få unntak én ting til felles, og det er at de nye hendelsene i verdenspolitikken og Europa de siste årene ikke har fått dem til å skifte standpunkt til norsk EU-medlemskap. De har vært for EU helt uavhengig av Putin, Trump og klima. Aftenpostens politiske redaktør, Kjetil B. Alstadheim, er unntaket, han var en aktiv EU-motstander i 1994. Hanne Skartveit, kommentator og tidligere politisk redaktør i VG, kan neppe skryte av det samme.
Sjøl har jeg heller ikke skifta standpunkt, jeg var imot i 1994 og er det fortsatt. Men det er ikke fritt for at de siste åras hendelser har gjort at jeg har tenkt gjennom standpunktet mitt på ny. Ikke minst de siste ukene, hvor det har gått ei bølge av EU-resignasjon blant venner og kjente. Det er ikke det at folk har blitt mer positive til EU, det er mer det at kjennes som det ikke er mulig å stå imot så lenger. Norske politikeres enorme vilje til å følge alle politiske vink fra EU som det var Guds bud, gjør ikke resignasjonen mindre.
Så ja, jeg har tenkt, og siden jeg i motsetning til VG altså har vært EU-motstander, så veit jeg også hva som eventuelt må revurderes. Og for å ta det siste først: Det er argumenter jeg og mange andre brukte i 1994 som ikke har holdt vann. Påstanden om at EU kom til å forbli en rikmannsklubb og ikke ville ta imot fattige østeuropeiske land som medlemmer, viste seg åpenbart ikke å stemme. Tvert imot, i den grad EU-medlemskap har vært positivt for noen de siste tretti åra, må det være for infrastruktur og utvikling i de fattigste medlemsstatene.
EUs kommende imperialistiske felleshær, eller ødeleggende klima- og miljøpolitikk, har heller ikke framstått helt som vi påsto i 1994. Men når sant skal sies, ingen av disse tinga var kjernen i min EU-motstand, ikke da og ikke nå.
Folkestyre og elitene
Kort fortalt gjorde to ting meg til motstander av norsk EU-medlemskap i 1994:
Det ene er folkestyre. EUs kombinasjon av byråkrati, traktatfestet markedsliberalisme og avstanden i kultur, språk, størrelse og erfaring mellom medlemslandene vil aldri kunne erstatte det norske demokratiet, men har alle muligheter for på undergrave det.
Det andre argumentet mitt er knytta til klasse. Den offisielle begrunnelsen for at EUs fire friheter er «grunnlovsfesta», er at det skal sikre Europas konkurransekraft. I den grad det gjør det, er det på bekostning av arbeidsfolk. Regningen for den europeiske integrasjonen og for utjevningen mellom de fattigste og de rikeste landa betales av de som har jobber i industri, service, varehandel og andre helt vanlige jobber.
Det andre er knytta til klasse. Den offisielle begrunnelsen for at EUs fire friheter er «grunnlovsfesta», er at det skal sikre Europas konkurransekraft. I den grad det gjør det, er det på bekostning av arbeidsfolk. Regningen for den europeiske integrasjonen og for utjevningen mellom de fattigste og de rikeste landa betales av de som har jobber i industri, service, varehandel og andre helt vanlige jobber.
Dette var mine argumenter i 1994, og er det noe tida etterpå har vist, er det at de stemte. Siden 1994 har Storbritannia forlatt EU, nettopp på grunn av kombinasjonen av sosial dumping, økende forskjeller og avstanden til både politiske beslutninger og de som fattet den. I Tyskland og Frankrike har ekstreme høyrepartier vokst seg til seriøse aktører på samme grunnlag. I Ungarn, Polen og Slovakia har de til dels fått makta. Denne utviklinga er et resultat av EU, og EUs svar er ennå med mer av det samme, stadig tettere integrasjon og stadig større avstand mellom de styrende og de styrte, økonomisk, kulturelt og sosialt.
Det er den samme politikken som har skapt MAGA-bevegelsen i USA. Et norsk EU-medlemskap er ikke en løsning på denne utviklinga, det vil tvert om forsterke problemene. Og sjøl om det kjennes besnærende å bruke anledning til å si at vi ikke lenger har et valg, at vi nå må følge VGs kommentatorer i marsj til Brussel, så undergraver den type retorikk folkestyret og fellesskapet i Norge mer enn Putin og Trump klarer til sammen.
Vi må ikke i et demokrati. Vi velger. Og folk i Norge har, to ganger, valgt å si nei til EU, på tross av elitenes ja. Blir det satt på spissen, er det beste for folkestyre og fellesskap er at vi sier nei en tredje gang.Jeg har respekt for Aslak Sira Myre til tross for at vi ikke er helt enige alltid. I motsetning til f.eks. Vedum er han dønn ærlig, mens vår tidligere finansminister er en lettvint populist som helt uten videre sender ut løgnaktige påstander, da han vet at få velgere følger nok med til egentlig å kunne arrestere ham.
Det jeg synes er rart i det Aslak skriver er dette med klima/miljø. Norge, sammen med alle andre oljeproduserende land, er de største sinkene i verden hva gjelder klimapolitikk. EU ligger milevis foran, og har ingen planer om en fremtid som er avhengig av norsk olje og gass.
Det andre er å vise til Brexit og årsakene til at britene forlot unionen. Han forteller ikke at britene i stadig større grad angrer på den beslutningen, og hva som er grunnene til det. Etter 5 år ser britene at de tross alt hadde det bedre i EU enn utenfor.
«Etterslepet på implementeringen av EU-regelverk i Norge er spesielt prekært på energiområdet, fordi det påvirker konkurranseevnen til norske aktører og reduserer tiden Norge får til å oppnå de oppjusterte målsettingene, mener Leiren.»
EUs klimaregelverk vedtatt: Hva nå for Norge?
Vi lansere en ny rapport om EUs grønne giv "EUs klimaregelverk vedtatt: Hva nå for Norge?
cicero.oslo.no
Det andre er EØS-avtalen, som vi er langt mer avhengige av enn mange nekter å innse. Vi tar den i tillegg som en selvfølge og forsyner oss av den som om den skulle være en meny på en restaurant med veldig mange retter. Krefter i EU ønsker å stramme inn og gjøre det vanskeligere for land som står utenfor å oppnå særavtaler. Hva om EU setter hardt mot hardt og kansellerer avtalen fordi vi bevisst trenerer og nekter å implementere det vi har lovet?
Norge eksporterer så og si alt vi produserer og vi importerer stort sett alt vi forbruker. 2/3 av all eksport er til EU-land. EØS-avtalen gjør vare-og tjenestesalg veldig «smooth». Uten EØS-avtalen er det all grunn til å tro at dette blir veldig tungvint, bare se til Storbritannia. SP har nå vist at de ikke bare er imot EU-medlemsskap, men motarbeider også EØS-avtalen. FrP er på omtrent samme linje. Muligens er det dermed mindretallsregjeringer som kan få fart på implementeringen, det er tross alt et betydelig politisk flertall på stortinget som ser at Norge bør knyttes seg mer til EU og ikke motsatt.
Det handler ikke om moral for min del, mer at jeg ikke har tro på at landet jeg bor i klarer seg så godt alene som en del andre virker å tro. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…