Det hadde vært interessant å høre opptaket som ble gjort i det bildet Lyngen la ut der mikrofonen var 10 cm fra trombone munningen, over.
Da kunne en vurdert om det var et godt valg av lydteknikerne eller ikke.
Der er forskjell på innspillinger, noen er mer velykket enn andre.
Siden det er, som Lyngen korrekt påpeker, en prosess med mange variable kan vi som brukere kanskje best betrakte innspillings, miksing og mastering som en "black box" prosess hvor vi kun kan evaluere dette med å sjekke "output", altså resultatet i form det ferdige produktet.
Så hva er realistisk å kunne sjekke, hva kan vi som brukere av innspillingene bruke som en uavhengig referanse for vurdere om "black box" prosessen har vært vellykket eller ikke?
Jeg har i mange år gått på kammerkonserter (fra 1 til 6-8 utøvere, akustisk uforsterket musikk) og på en god del av dem har jeg sittet på rad 1-5 i Stavanger Domkirke rett foran podiet (lytte avstand er da typisk fra 1-1.5 m opp til 3-4 meter).
Dette gir meg ganske mye direktelyd - vegger og tak er relativt langt vekke - så dette mener jeg gir meg en ganske realistisk oppfatning av hvordan disse intrumentene (inkludert den mennesklige stemme) lyder nært på med hensyn på klang og dynamikk.
En til fire, fem utøvere er også et antall som man på en måte kan få plass til mellom et par høyttalere med et realistisk stereoperspektiv.
Jeg har også vært abonnent på Stavanger symfoni orkester sine konserter i flere år, men jeg har aldri hørt et stereoanlegg som har vært i nærheten av å gi en realistisk gjenivelse av det jeg hører midt på rad 6-8 i Valen salen, så jeg ser ikke noe stort poeng i å bruke store orkesterverk som referanse...
I den gamle salen (med den dårlige akustikken) satt jeg noen år midt på rad 1. Da fikk jeg i hvert fall solister rett i trynet med masse direktelyd.....
Her er en link til en av de små nisje produsentene av klassisk musikk som jeg oppfatter gir meg en naturtro gjengivelse av akustiske instrumenter;
https://www.audite.de/en/page/recording.html
Her skriver de litt om hva de gjør teknisk. Om monitorering skriver de;
"
Loudspeakers and headphones are the recording engineer's daily working tools and form the basis of the evaluation of his work. We achieve surround and stereo mixings with a set-up made by the Dynaudio firm(5xDynaudio Air + Air Basel). Moreover, we work with B&W Matrix 801 and loudspeakers by the ATC firm. The headphones we use are Stax (Lambda Pro) and Sennheiser (HD 580). "
Her et par innspillinger som jeg synes er bra som et eksempel.
Denne sjekket jeg nettopp også via hodetelefoner. Klangen til instrumentene var nokså lik, så rommet mitt overprinter ikke i ødeleggende grad direktelyden fra høyttalerne og det som er på innspillingen.
Romfølelsen og totalopplevelsen er bedre via høyttalerne så det foretrekkes.
Dette er av innspiilingene med best lyd som jeg har. Punktum.
(litt sær musikk kanskje...)
Og der finnes andre produsenter med tilsvarende innstillling til lyd og tilsvarende vellykkede innspillinger innenfor klassisk sjangeren.
Jeg lagt ut en del på "Klassisk; hva hører du på nå?"
Siden jeg er tilhenger av "the absolute sound" filosofien forstår jeg at jeg nå har et ganske avvikende syn i forhold til flertallet på HFS.
Det driter jeg stort sett i så lenge det lyder så bra som det gjør hjemme hos meg.
Og selv om jeg nå har passert 60 og flere her mener jeg derfor er diskvalifisert fra å meninger om lyd, så har jeg stort sett hatt denne oppfatningen og preferansen helt siden jeg første gang hørte Quad 63 midt på '80 tallet (da hadde jeg ikke passert 30 enda).
Noen komponenter gjengir akustiske intrumenter mer realistisk enn andre. Sånn er det bare.