Håkon_Rognlien
Hi-Fi freak
Har forresten kommet på at jeg har beskrevet akkurat disse utfordringene ved en del anledninger, Lyngen. Det forventes selvsagt ikke at folk har lest mine artikler, samt husker hva man har lest i alle år, men jeg kom i det minste på det selv, etter en stunds modning...Jeg tror fortsatt etter mange års diskusjoner med Håkon at utfordringen ligger i å forstå at lyden mikrofonene fanger opp ikke er identisk med lyden man ofte hører som tilskuer på akustiske konserterter. Den beste øvelsen for dette er å stå ved dirigenten eller der hovedmikrofonene er satt opp for så å sette seg på en publikumsplass og høre hva det gjør med lyden. Jeg har hatt disse muligheter mange ganger på jobb så alltid vært klar over dette. Lyden mikrofonene hører er langt mer direkte. Det gjør lyden lysere og ikke fult så behagelig.
Jeg har beskrevet dette med studiolyd som "en annen idrett" enn levende musikk, der studio ofte benytter tett mic'ing, som skaper et helt annet frekvensbilde, med mer fokus oppover, ettersom den normale dempingseffekten i luft for de minst energirike frekvenser (de øvre, kortbølgede) ikke inntrer på såpass kort avstand. Jeg har f.eks. beskrevet det som å "lytte med lupe", og at det nødvendigvis vil gi en annen totalopplevelse. Pluss en masse mer opp gjennom årene.
Så jeg kan i det minste si at jo, jeg har adressert temaet ved noen anledninger.
Når det gjelder en del klassiske innspillinger benyttes ofte et annet mikrofonoppsett, (mer romlyd), så i en del slike tilfeller kan det låte mer naturlig enn ved tett mikrofonering. Det hender ellers også, innimellom, så dette er ikke et helt homogent bilde.