Når folk er hjemme hos LMC, Sluket, Emo ++ - så beskrives ofte opplevelsen med hakeslipp og store glis.
Jeg vet ikke hvor mange du har hatt på besøk, men fikk ikke inntrykk av at Makkintosken fikk et slikt inntrykk.
Det er mulig jeg tar feil, men hvis det er slik at ditt Genelec oppsett ikke vekker entusiasme hos hifinerdene - hva tror du årsaken til det er?
Jeg har aldri opplevd hakeslepp ved å høre reprodusert lyd. Ei heller lyd i virkeligheten (vel, ikke helt. Jeg hørte en gang løvehannen i Kristiansand Dyrepark gi lyd fra seg da vi var de aller første til å slippe inn i parken i lavsesong. Det var en uventet og helt spesiell lyd. Likeledes med tigrene i Berlin Zoo som brølte til hverandre fra hver sin kant i det store huset for «katter». Disse helt uventede lydene husker jeg lenge etterpå).
Hvis man får hakeslepp, kan det skyldes andre ting enn lyden; vi kjenner fenomenet fra mange andre områder, som når folk møter kjente personer eller er på vekkelsesmøte. Er det ikke rart at reprodusert lyd gir hakeslepp, mens lyd i det virkelige liv fordøyes uten de samme følelser?
Det slår meg at ingen (?) beskriver samme eufori når de lytter til hodetelefoner, til tross for at hodetelefoner er godt egnet til å lytte etter små detaljer, dvs. komme så tett inn på kildematerialet som mulig. Jeg har heller aldri møtt noen audiofile som er interessert i å lytte mest til direktelyden selv om man naturligvis kommer nærmere kilden ved å redusere andelen reflektert lyd.
Folk har uhyre vanskelig for å skille rom fra høyttaler, bokser og utseende fra selve lyden. Mange er åpne på dette, at utseende teller, men jeg har sjelden møtt noen som frikopler seg fra utseende og bedømmer lyden på dens egne premisser. Det er vanskelig å innse at en høyttaler på 20 kg kan være en større ingeniørteknisk bragd enn en høyttaler på 200 kg.
Det ene Genelec-oppsettet mitt er knøttlite i forhold til mange oppsett; det er to høyttalere à 30 kg og en subwoofer på 150 kg. Jo større baffel og boks, og jo mer membran, desto større potensial for lav fordreining, høy andel direktelyd osv. Mine små bokser blir små i forhold til en del oppsett. Rommet er også mye mindre enn folk er vant med fra «kjente» oppsett, og dårlig symmetri hemmer «matematikken» i stereobildet. Jeg er for øvrig enig med dem som sier at vi i stor grad kan høre gjennom rommet, i alle fall hvis man klarer å nullstille seg.
Selv om jeg ikke får hakeslepp av lyd - med unntak av uventede løve- og tigerbrøl på si 110dB - hører jeg nok forskjell mellom gode og dårlige oppsett. Jeg har hørt noen gode oppsett hvor lyden var veldig bra. Ofte dreier det seg for meg om bass, timing og detaljer. Høy andel direktelyd er en god ting i mine ører, men det å integrere direktelyden med reflektert lyd er også en kunst.
Det som er litt dumt med lyd som hobby er om man gjør den om til noe magisk. God lyd er tilgjengelig for de fleste, trenger ikke koste all verden, og da er det dumt om troen på magi står i veien for en jordnær tilnærming til reprodusert lyd.
