ErosLoveking skrev:
Gago skrev:
hva slags høyttalere er det du har tenkt å kjøpe deg nå, eros?
lekkert manley-utstyr, btw.
er på let. kommer tilbake til det om litt. skal bare legge ut et par bilder til først.
Som sagt så er jeg på let. Har aldri lagt skjul på at jeg er en liten sucker for Tannoy.
Ikke fordi at det er en produsent som er kjent for å spille "hifikorrekt" , men mest for at de i sin stadige utvikling holder fast ved gamle konstruksjonsprinsipper (som f.eks også Klipsch) Mulig det er idiotisk å tenke sånn, men nå hører jeg nå engang mest på musikk fra "den gang da". Sikkert en stupid fix ide jeg har, men hvorfor ikke benytte seg av utstyr som ligner det musikken ble produsert på og for tenker jeg da. Har aldri vært opptatt av såkalte målekorrekte parametre, det er tross alt jeg og ikke andre som skal leve med utstyret og lyden. For meg er elementer som dynamikk, smack, driv og ikke minst fravær av lyttetretthet jxxx viktig. Den lille erfaring jeg har, tilsier at musikalitet nødvendigvis ikke er det samme som snor-rette måleresultater.
Har så vidt i en ellers relativt travel hverdag, prøvd å sjekke ut litt i høst. Hortenmessa, mest for å få en ide om andre merker. Harbeth f.eks virket som en særdeles spennende produsent, jeg gjerne skulle lånt mer øre til. Ellers har jeg vært en tur innom Stereofil (super service!!) og hatt en 2-timers sesjon med de nye Tannoy Definition DC-10T.
Må si forventningene var tilnærmet enorme på forhånd. Har jo fått svært god mottakelse, og spm. er om dette et høytalere jeg vil leve med i flere år. Er ikke typen til på bytte i hytt og pine, er for opptatt med min jakt på skiver. På forhånd har jeg en runde med Glenair 15 som er en høytaler med skyhøy fun-factor, men noe romslig i størrelsen. (Oi! var reaksjonen til den bedre halvdel når hun så de første gang :
)
En annen hot kandidat er Tannoy Prestige Kensington. Førsteinntrykket (hos Stereofil) var litt so so. Har en mistanke om at de ikke var skikkelig innspilt (knapt to uker gamle den gang) Føltes litt vel servile i stilen i forhold til Glenair 15. Elsker jo oldschool-looken da.
Tilbake til DC-10T som er den første høytaleren jeg har brukt litt tid på i høst. Skal gjennom en serie gjennomlyttinger før jeg gjør et endelig valg. Det er snakk om litt kronasjer, som jeg fint kunne brukt på skiver istedenfor, så jeg tar meg tid. Vi trøndere er kjent for å være trege i avtrekket, og jeg lever gjerne opp til den myten i denne sammenheng.
Har med meg en god kompis på seansene, mest fordi vi har sammenfallende musikksmak, og ikke minst for å ha en uhøytidlig evaluering over par pils etterpå. ;D
Førsteinntrykket av DC-10T var bra, veldig bra faktisk. Har lagt opp til en broket samling av testskiver. Ingen typiske hifi-imponatorplater, men det jeg vil kalle "bruksmusikk". Gidder ikke bruke tida mi med noe som høres bra ut, bare for å høres bra ut. Ikke derfor jeg driver på med hobbien her. Har derfor med et utvalg med musikk der noe er akkustisk, vokalbassert, plain rock, elektrisk r'n'r blandet med akustiske instrumenter (f.eks rockabilly), heavy, garagepunk osv. Poenget er at det må være tilnærmet "altetende", og spille krappy innspillinger innimellom uten at jeg går lei.
Må si jeg nesten kunne kjøpt DC-10T uhørt, for de ser særdeles lekre ut. Spiller vannvittig bra gjør de også. Ikke problem med å få fot. Forførende ekte gitarlyd, lekker vokalpresentasjon, herlig åpen, bred og dynamisk, i det hele tatt en utrolig forførende høytaler. Det som får meg til å stoppe, og som jeg vil sjekke med flere skiver, er bassen, da spesielt basstrommelyden. Spilte et par låter fra Monster Magnet - "Powertrip", og ble noe betenkt. Alt av trommer ble bare muddy og forferdelig uengasjerende. Påstår ikke at plata er av det smarteste å teste med, men også et par andre skiver med fullt trøkk og der det skjer mye, føltes som at det fallt sammen i bunn. hmmmmm. :-\
