Interessant det der med CD kvaliteten på 80-tallet, Espen R. Når det gjelder klassisk så var det mye dårlig på den tiden, det er sant.Jeg grøsser når jeg tenker på den nifse strykerklangen på de digitale Karajan-platene. Det kunne høres som når døra står på gløtt inn til et mekanisk verksted der 20 mann filer på en jernplate. Men det fantes selskaper som ga ut gode plater helt fra den tidligste digitale barndom. Denon i særdeleshet. Alt de kom med var bra eller også særdelse bra. Jeg tror det må ha stått entusiaster bak klassisk-avdelingen demses. Inbal sine Mahler symfonier ble tatt opp slik audiofile vil ha det, visstnok for en stor del med bare to mikrofoner. Resultatet er et særdeles vellykket perspektiv, og en type lyd man kan lytte til i timer av ganger. Jeg sitter og leser på teksten til 5.symfoni: Det er brukt 2 stykker B&K 4006 mikrofoner "til nesten hele greia", som det står. (Antagelig støttemikrofoner til stortromma, eller noe sånt). Digert orkester, men det går an. Forøvrig var Peter Willemoes var leid inn som lydtekniker ved den anledningen, han er jo velkjent fra mange legendariske Erato-opptak i LP alderen.
Det er vilje og entusiasme det står på, og hvordan utstyret brukes, heller enn selve de tekniske begrensningene, er min konklusjon (også). No