Well well, jeg spurte ikke for å være ekkel, om jeg sanser noe av det i svaret ditt. Tvert i mot, under respekt av at svært så mange har uttrykt du besitter noe av det beste av gromlyd, hvor dette med punktlighet i øvre mellomtone interesserer meg med utgangspunkt i «hva når flere drivere benyttes?» herav også i line array konfigurasjoner.Jo, masse, dårlig punktlighetIngen problematikk øverst i frekvensområdet disse spiller, i form av «lobinger & sånt» og mindre punktformelighet?Ja jeg tenkte det måtte være et greit kompromiss, Selvfølgelig buet så alle elementene er i nøyaktig samme avstand til lytteposisjonen. Og brukt fra 500 hz og opp et stykke.(3500hz)For å være helt sikker, for min egen del, du bruker fire 6’’ kun for å by på nok kapasitet?
Spennende! Ser frem til fortsettelsen hvor du har identifisert om det er lydkort eller testobjekt.Og ennå har jeg ikke fått luket ut om det er måleingens lydkort som reagerer... eller testobjektet.
Så min anbefaling er å drite i målinger og unngå slike nervøse sammenbrudd bare for en billigdac. Tenk om jeg hadde kjøpt en som skulle gi -125 og bare fikk -123, krise!!
He he, mener du har kommet med det spørsmålet noen ganger før. Fortsett å stol på de som har meninger om dette, de som kan hele teorien. Du har fått nok tilbud om å prøve og finne ut av dette selv. Og hva jeg sier er vel egentlig ganske likegyldig, jeg er verken musiker, eller eier av hornoppsett, ikke har jeg spesielt fintfølende hørsel, hører ikke forskjell på kabler og den slags, og tillegg skriver jeg dårlig med mye feil - hvor troverdig kan en bli tatt da.Well well, jeg spurte ikke for å være ekkel, om jeg sanser noe av det i svaret ditt. Tvert i mot, under respekt av at svært så mange har uttrykt du besitter noe av det beste av gromlyd, hvor dette med punktlighet i øvre mellomtone interesserer meg med utgangspunkt i «hva når flere drivere benyttes?» herav også i line array konfigurasjoner.Jo, masse, dårlig punktlighetIngen problematikk øverst i frekvensområdet disse spiller, i form av «lobinger & sånt» og mindre punktformelighet?
In over 30 years of designing loudspeakers, I have found the following measurements taken as a group provide the strongest predictor of loudspeaker preference available to us today. These measurements are:
• On-axis frequency response
• Impulse response
• Cumulative spectral decay
• Polar response
• Step response
• Impedance
• Efficiency/Sensitivity
• Distortion
• Dynamics
I have measured hundreds of loudspeakers for sensitivity. In my tests values have ranged from 84 to 91dB. All other things being equal, the higher the sensitivity the better. Unfortunately, all other things are rarely equal. Speakers with the smoothest frequency response are often not the most sensitive.
Summary
We have seen that the single best predictor of loudspeaker listener preference is frequency response. There are four elements to frequency response: on-axis response, listening window response, early reflection response and, finally, power response. The last two require that you also examine polar response. Resonances are the principle causes of objectionable sound. Strong resonances are often obvious in the frequency response plots. However, the CSD and PCSD provide us with more detail and often reveal delayed resonances not obvious in the frequency response alone.
Turning to the time domain, the step response gives us qualitative information on driver polarity, time dispersion, and driver integration. Phase response is not a strong indicator of speaker quality, but we can glean more detailed information on speaker time dispersion from the excess group delay plot.
Impedance data can be used to detect cabinet vibrations and internal resonances such as standing waves. We can also judge how difficult it will be for an amplifier to drive a particular loudspeaker. Very low impedance magnitude values coupled with large phase angles produce large current demands that may be beyond the capability of an amplifier.
Unless distortion levels are very high, harmonic and IM distortions are not strong predictors of listener preference, but they are useful in assessing driver quality and can explain why speakers sound bad when played at high volume levels. The dynamic capability of a loudspeaker is a very strong predictor of its ability to produce lifelike sound. Finally, the measurements discussed here are not only useful in evaluating existing designs, but they can also be used by loudspeaker engineers as design goals.
There is one caveat in all these results. The discussions here have been limited to conventional, forward-firing dynamic loudspeaker systems. Large panel loudspeakers and line arrays present vastly different measurement challenges. In the home listening environment, you will invariably be in the near field of these speaker types. Response will vary widely with listener position in height and distance to the speaker. Defining a single response axis that characterizes one of these speakers is difficult. Also, polar response will differ substantially from conventional speakers.
Til Oks og BBSpennende! Ser frem til fortsettelsen hvor du har identifisert om det er lydkort eller testobjekt.Og ennå har jeg ikke fått luket ut om det er måleingens lydkort som reagerer... eller testobjektet.
Så min anbefaling er å drite i målinger og unngå slike nervøse sammenbrudd bare for en billigdac. Tenk om jeg hadde kjøpt en som skulle gi -125 og bare fikk -123, krise!!
-BB-
Bytt til Vinyl, så er hele diskusjonen over.Problemet med virkeligheter er at når målinger forteller at virkeligheten er dårlig så låter det pussig nok plutselig dårlig også og man får en uggen klump i magen over pengene man har kastet bort. I går målte jeg streamer dacen min via TIDAL og dacen målte sånn passelig -96db grums og noen rustne spiker . Dæven da låt det ille. Problemet viste jeg å være knyttet til selve testsignalet fra TIDAL, som ikke er rent. Med nytt signal forsvant grumset og THD og støy forbedret seg til -104db på 3harmoniske som høyeste. Og ennå har jeg ikke fått luket ut om det er måleingens lydkort som reagerer... eller testobjektet. Med de nye målingene forsvant klumpen i magen og det låt fint igjen.
Så min anbefaling er å drite i målinger og unngå slike nervøse sammenbrudd bare for en billigdac. Tenk om jeg hadde kjøpt en som skulle gi -125 og bare fikk -123, krise!!
Da hadde jeg måttet trøste meg med at MP3 låter helt greit og at ørene ikke klarer å høre forskjell på 0.01 og 0.001% forvregning uansett , for ikke å snakke om 0.0001%
Moralen er at målinger bør gjøres før kjøp , ikke etter. Er du fornøyd med anlegget så for gudsskyld ikke mål, det kan torpedere eiergleden, om man er uheldig
skal vi dra analog platespiller inn idetta så blir det en lang trådJeg solgte min platespiller fordi jeg slet med de tingene.
Enig. ikke mer vinyl her.skal vi dra analog platespiller inn idetta så blir det en lang trådJeg solgte min platespiller fordi jeg slet med de tingene.
Ikke bare en setning, men hele dette innlegget gikk meg hus forbi.Den setningen gikk meg huset forbi.Jeg kaster loddet tilbake:
Det målefolket bør stille seg av spørsmål er: hvordan har det seg at en perfekt måling kan skjule innspillingens virkelige klanger og dynamikk?
Hvorfor svarer ingen på denne påstanden? Tallenes tale er klinkende klar. Dem lyver ikke. Senest i går kveld fikk jeg hørbart bevis for dette da en 40 000 kroners sak måtte se seg slått av S.M.S.L M500 i et meget kapabelt anlegg.
-BB-
Den er en coctail av misforståelser, jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne.
For det første, hvem er det som har definert at et anlegg som ikke låter skikkelig allikevel måler perfekt? Det er en person som åpenbart verken kan faget eller har det fnugg av troverdighet.
For det andre, en måling handler ikke om innspillingen, kun om utstyret som gjengir den.
For det tredje, hva er innspillingens "virkelige klanger og dynamikk"? Hvem kan slå seg på brystet og si "jeg vet hvordan denne innspillingen låter!"? Hver gang jeg hører noe som ikke "burde være mulig" pleier jeg å sette på en innspilling som åpenbart faller litt utenfor hva oppsettet tilfeldigvis later til å briljere på. Jeg hørte nylig et ganske rimelig oppsett som låt utrolig imponerende på dubstep. Det tegnet et enormt lydbilde jeg knapt trodde var mulig fra noe såpass beskjedent. Men på mer seriøse akustiske ting falt det helt gjennom. Poenget er at vi kan ikke sette sammen et anlegg som briljerer på 1/5 av platesamlingen, og hevde at det henter frem "virkelige klanger og dynamikk".
For det fjerde, hvem er "målefolket"? Jeg trodde vi var forbi stråmannsargumentasjonen snart nå.
For det femte, er det en stor overraskelse til verden at det finnes masse dyrt utstyr som overhodet ikke holder mål? Jeg mener, lokket har blitt plukket av mange dyre bokser, de stakkars menneskene som har disse produktene har forgjeves forsøkt å forsvare at de har kjøpt katta i sekken, men det lar seg ikke rokke ved at det finnes massevis av billigutstyr pakket inn i fancy bokser med enda mer fancy prislapper og eventyrfortellinger.
For det sjette, hvilke tall sin tale er klare? Skulle dyre produkter konsekvent alltid måle mye bedre enn noe billigere produkter?
For det sjuende, på hvilken måte har dette noe med korrelasjonen mellom målinger og lydkvalitet å gjøre?
...jeg tror jeg stopper der, selv om det faktisk er en del mer man kan ta tak i her
Kan vel ikke det vel?Jeg tipper dette anlegget låter ganske «virkelig».
My Unity Horn Speakers
Vis vedlegget 563616
Hint: Han har ikke brukt mye penger på kabler og kabelløftere.
10 Steps To Excellent Sound
Spredningskontrollerte høyttalere med 90x90 grader spredningsmønster. Ingen direkte refleksjoner mot lytteposisjon.Kan vel ikke det vel?
Helt nakent rom.
En måling forteller verken sannhet eller ikke sannhet. Den er verken ufullstendig eller fullstendig. Problemet med uttalelsen ligger i at målinger i prinsippet alltid er komplette datasett ut fra de gitte forutsetninger. Når man gjør en måling samler mann inn data som sier 100% hva som skjer med det gitte signalet. Når man fremstiller målingen bruker man ulike filtreringsteknikker ut fra hva man vil vise. Ønsker man mer data må man måle for det man er ute etter. Er man for eksempel interessert i intermodulasjon må man måle spesifikt for det. For de to eller flere frekvensene man bruker som stimuli, og for det aktuelle nivået, er målingen fullstendig."Målingene lyver ikke. På den annen side forteller dagens målinger heller ikke hele sannheten!"
Man kan kanskje si at det er sjelden det måles tilstrekkelig mye, og det er også sjelden man hører beskrivelser fra folk som virkelig evner å tolke målingene. Som med all forskning ligger målingens trivialitet i dokumentasjonen. En dårlig dokumentert måling er et mangelfullt vitenskaplig dokument, selv om målingen i seg selv kan være grei nok.Så er det hevdet. Min refleksjon er at målingene forteller alt for lite.
Den beste måten å måle dynamisk linearitet er vel ansett å være BL(x), BL(i) og ganske omfattende multitone målinger, men man skal ikke undervurdere verdien av gode gamle THD-målinger. Ser vi på BMS sine målinger av HD ved rundt 130dB sier de ganske mye. Om man kan sammenlikne THD ved ulike nivåer og se hvordan de utvikler seg vil man kunne tolke ganske mye ut av målingene.Et godt eksempel er og blir dynamisk linearitet. Hvordan måler man det? Det går sikkert an, men det er et omfattende prosjekt.
Den artikkelen var så basic at det var litt flaut. Det sier seg selv at dynamiske svakheter i drivere ikke kan EQ-es bort. Vi har også en del effekter i drivere som har et visst minne. De kan heller ikke korrigeres med dynamisk prosessering. I prinsippet kunne man laget en dynamisk DSP som korrigerer i flere lag, men noe slikt har jeg ikke sett vellykkede eksempler på. Det er heller ikke, så vidt jeg kjenner til, kartlagt hvor mange lag man i såfall må korrigere i. Rent prinsipielt ville det være litt som med FIR-korreksjon av refleksjoner, man får en uendelig rekke som må avbrytes på ett eller annet tidspunkt. Hvor hørbart dette er avhenger blant annet av hvor store feilene er.Jeg tillater meg å sitere fra Pat McGintys velskrevne artikkel knyttet til høyttalerkonstruksjoner og DSP sine fordeler:
90° spredning er for det første ikke nok til å unngå hørbare refleksjoner, så sant flatene ikke er veldig langt unna. For det andre holder ikke hornet den spredningen lenger ned enn ca. 750 Hz før den kollapser.Spredningskontrollerte høyttalere med 90x90 grader spredningsmønster. Ingen direkte refleksjoner mot lytteposisjon.Kan vel ikke det vel?
Helt nakent rom.
Nei, folks "hifi" erHørsel og hjernen er ikke helt udugelige allikevel.....
Sånn ren teoretisk, ville det da vært flotte greier med 2300 små elementer i en høyttaler?Man behøver ikke å tillegge øre og hjerne veldig overnaturlige egenskaper for å kunne høre forskjell på lyd gjengitt via pianoets ca 14000 cm2 membranareal eller via et par høyttalere med kanskje 275 cm2 tilsammen...